Lukasevangeliet 2. Kvartal

Lukasevangeliet Forord

«Og han stod opp og kom til sin far. Men da han ennå var langt borte, så hans far ham, og han fikk inderlig medynk med ham. Han løp ham i møte, falt ham om halsen og kysset ham» (Luk 15,20).

Dette er et vers vi kjenner. Det står i en av de mest kjente og kjære historiene som noen gang er skrevet. Men vi ville nok aldri ha fått høre den om det ikke hadde vært for en legemisjonær som nedfelte denne perlen i et brev til sin venn Teofilus.

Legens navn var Lukas, og brevet er Lukasevangeliet. I tillegg til evangeliet skrev Lukas Apostlenes gjerninger. Lukas reiste sammen med Paulus og deltok i den store Jesusbevegelsen som feide over Romerriket. Gjennom sitt nære samarbeid med Paulus traff han også andre troverdige kilder som kunne gi ham kunnskap om mannen som stod bak det hele: Jesus Kristus. Ved Den hellige ånds inspirasjon skrev Lukas et tobindsverk om det man kan kalle «Den kristne menighets opprinnelse og historie.»

Første del av verket er evangeliet, som ble skrevet ned og overlevert til Teofilus før Apostlenes gjerninger ble skrevet (Apg 1,1). Mange forskere daterer Lukasevangeliet til ca. år 61–63.

Teofilus var greker, og da Lukas adresserte brevet til ham, henvendte han seg bevisst til greske og hedenske medlemmer av trosfellesskapet, men uten å se bort fra Jesu jødiske røtter. Matteus skrev først og fremst til jøder, så han understreker at Jesus er Messias. Markus skrev til romerne, og vi ser Jesus marsjere gjennom landet med nyheten om riket. Johannes var en dyp tenker, og i hans evangelium fremstår Jesus som Ordet, Skaperen, Guds Sønn. Men Lukas skriver med hedningene for øye. For dem fremstiller han Jesus, Menneskesønnen, som verdens frelser og menneskehetens venn. Frelse for alle er hovedtemaet i hans evangelium. Derfor følger han Jesu slektstavle tilbake til Adam og forbinder ham med Gud, mens Matteus’ stamtavle stopper med Abraham, som var jødenes far (se Luk 3,23–38 og Matt 1,1–17).

Lukasevangeliet er det største i NT (Det nye testamente). Noen mirakler er bare nevnt i Lukas, som det at Jesus vekket enken i Nains sønn til live (Luk 7,11–18) og helbredelsen av Malkus (Luk 22,50–51). Vi finner andre mirakler i Luk 5,4–11; Luk 13,11–17; Luk 14,1–6; Luk 17,11–19. Mange lignelser finnes bare hos Lukas: den barmhjertige samaritan (Luk 10,30–37), den rike bonden (Luk 12,16–21), sønnen som kom hjem (Luk 15,11–32), den rike mann og Lasarus (Luk 16,19–31) og fariseeren og tolleren (Luk 18,10–14). Historien om Sakkeus (Luk 19,1–10) er også Lukas alene om.

Under Den hellige ånds veiledning sier Lukas at han har gjennomgått det historiske materialet, talt med øyenvitnene (Luk 1,2) og «nøye» skrevet «det ned ... i sammenheng» så man «kan vite at det er pålitelig», det man har hørt om Jesus og evangeliet (vers 3, 4).

Da han ble spurt om han kunne anbefale en god biografi om Jesus, svarte teologen James Denney: «Har du prøvd den som Lukas skrev?»

En god idé. La oss gjøre det dette kvartalet.

Johannes M. Fowler har tjent menigheten i 53 år som pastor, lærer i teologi og filosofi, redaktør og skoleleder. Han har skrevet en rekke artikler og bøker samt to sabbatsskolehefter: Den kosmiske konflikt mellom Kristus og Satan (2002) og Efeserne (2005).

Bilde av leksehefteOriginaltittel The Book of Luke
Studieforfatter John M. Fowler
Redaktør Clifford R. Goldstein
Oversetter Egil Fredheim