Disipler 1. Kvartal

Disiplenes mester Forord

I begynnelsen skapte Gud en fullkommen, syndfri verden. Mennesket hadde privilegiet å hedre, tilbe og følge sin skaper. Livet burde ha fortsatt slik i all evighet.

Men Satan forførte Adam og Eva, og frastjal mennesket tilværelsens høyeste mening, hensikt og betydning. Opprøret grep om seg.

Kristi offer var vårt eneste håp. Med frelsen på Golgata får vi frihet og mening med livet. Gjennom tilgivelsen er det en vei tilbake til det som var.

Gud ber troende overalt om å bli sendebud for denne nåden, ambassadører for Guds frelse til dem som treller under Satan. De ber syndige mennesker om å følge, tilbe og prise sin skaper. Kristi eksempel på å skape disipler må bli det mønsteret vi følger som svar på misjonsbefalingen (Matt 28,19–20).

Derfor er disippeltilværelsen temaet dette kvartalet. Selv om begrepet er omfattende, skal vi se hvordan vi blir Jesu etterfølgere og bedre evangelister.

Jesus er vårt eksempel i arbeidet. Er det rimelig å anta at nøkkelen til effektiv evangelisering er å finne i populær psykologi, massemarkedsføringsteknikker og forseggjorte salgsfremmende programmer, i stedet for etterfølgelse av Kristi eksempel?

Hvordan fikk Jesus sine tilhengere? Hva kan vi lære av hans eksempel som kan gjøre oss bedre til å føre andre til ham? Hvordan kan vi oppfylle misjonsbefalingen?

Hvordan kunne Jesus nå så ulike grupper: rike og fattige, religiøse og ikke-religiøse, mektige og undertrykte? Hvordan åpnet Jesus harde hjerter, vakte håp blant utstøtte, åpnet barnets milde hjerte og krysset etniske og sosiale grenser for å vinne disipler? Hvordan trengte han gjennom rikdommens og maktens hindringer, åpnet åndelig arrogante religiøse lederes skall, eller vakte håp blant dem som kjemper med sykdom?

Dette er ikke bare spørsmål som skaper diskusjon, det er et viktig emne for dem som vil følge Jesu eksempel og lede fortapte til den gode hyrde.

Paulus utfordret de troende til å følge ham slik han fulgte Kristus. Troende i det 21. århundre må ikke legge lista lavere enn Paulus gjorde i det første århundre.

Det å følge Jesus, er noe mye mer enn å justere atferd og vaner, enda så viktig det kan være. Vi kan umulig forstå disippelens rolle fullt ut om vi ikke ønsker å følge Jesus, og dermed også ønsker å føre andre til ham.

Eller, som vi kanskje har lest: «Når et menneske kommer til Kristus, får han et sterkt ønske om å fortelle andre hvilken venn han har funnet i Jesus. Den sannhet som frelser og helliggjør, kan ikke holdes innestengt i hjertet. Dersom vi er kledd i Kristi rettferdighet og fylt med hans Ånds glede, vil vi ikke kunne tie. Hvis vi har smakt og sett at Herren er god, så har vi også noe å fortelle. . . . Vi vil lengte etter å følge i Jesu spor.» – Veien til Kristus, side 91 [SC 78, 79].

Derfor har vi valgt å studere vårt kall som disipler dette kvartalet.

Dan Solís er født i Texas i USA. Han har høyere utdannelse fra Andrews University og Reformed Theological Seminary og har vært pastor, administrator og college-professor. Sammen med sin kone Cindy, som er lærer, har han tre voksne barn.