«Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg legger min lov i deres sinn og skriver den i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk» (Jer 31,33).
Steve Jobs, grunnleggeren av Apple, døde i 2011. Han ble 56 år. Lenge før, og etter en runde med kreft, kalte Jobs døden «livets beste oppfinnelse» fordi den tvinger oss til å gjøre det beste vi kan ut av livet. Altså: Siden vår tid er så begrenset, må vi prøve å være så vellykket vi bare kan.
Men Jobs misforsto. Det som presset ham til å søke en større eierandel i denne verden, døden, eller iallfall det at den er uunngåelig, burde ha vist ham hvor nytteløst det er å sette varige røtter her, i det som alltid er et tynt jordsmonn. Jo da, Jobs oppnådde en hel del, men hva er det sammenlignet med en million år, eller evigheten?
Vi er faktisk lovet at denne verden og alt som er i den, skal ødelegges, og Gud skal skape en ny og evig verden hvor synd og død og alle følgene av brudd på Guds lov, aldri skal finnes.
Denne uken skal vi se på spørsmålet om Guds evige rike og lovens rolle i den sammenheng.
Da Gud skapte menneskene, ga han dem herredømme over alle ting. Adam skulle være verdens hersker. Men da han brøt Guds lov, forspilte han retten til jordisk suverenitet, og eierskapet gikk til erkefienden Satan. Når representanter fra de andre verdener kom frem for Gud på patriarkenes tid, var det Satan som var «delegert» fra jorden (Job 1,6).
Det som hendte under fristelsene i ørkenen, er betegnende. Satan tilbød Jesus å få styre alle jordiske riker hvis han bare ville falle ned og tilbe ham (Matt 4,8–9, se også Luk 4,5–7). Jesus var kommet for å ta tilbake verden fra Satan, men det kunne han bare gjøre ved å ofre livet. Tenk for en fristelse det må ha vært da Satan sto der og tilbød ham verden! Men hadde han gitt etter for Satan, ville han ha gått i den samme fellen som Adam. Dermed ville også han ha brutt sin Fars lov. Hadde han gjort det, ville frelsesplanen ha gått i vasken, og vi ville vært døde i våre synder.
Vi vet jo at Jesus seiret, og i hans seier har vi forsikringen og løftet om vår egen seier, som er et liv i Guds evige rike, steinen som ble revet løs fra fjellet uten at noen hånd rørte ved den og knuste alle denne verdens riker (Dan 2). Og så skal «himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid» (Dan 2,44).
Alle rikene i Dan 2 oppfylte det som ble sagt om dem, inkludert den varige spliden i Europa, symbolisert ved jern og leire i statuens tær. Hvorfor burde disse utrolige kjensgjerningene gi oss tillit til løftet om det siste riket, det som skal «bestå til evig tid»?
I mange land må de som flytter dit fra andre land, bryte båndene til sitt fødeland hvis de vil ha statsborgerskap i det nye landet. Men noen land tillater dobbelt statsborgerskap, det vil si at de kan sverge troskap til begge.
Men i den store konflikten finnes det ikke noe dobbelt statsborgerskap. Vi står på den ene eller den andre siden. Ondskapens rike har kjempet mot rettferdighetens rike i årtusener, og man kan ikke være trofast mot begge samtidig. Vi må velge hvilket rike som skal ha vår troskap.
Les1 Pet 2,11, Hebr 11,13, Ef 2,12, Kol 1,13, 5 Mos 30,19 og Matt 6,24. Hva sier disse tekstene om hvor umulig det er å holde «dobbelt statsborgerskap» i den store striden mellom Kristus og Satan? Hvilken rolle spiller det å holde loven når vi skal vise hvor vi virkelig er statsborgere? Se Åp 14,12.
Når folk har tatt en beslutning om å følge Kristus, har de også vendt ryggen til djevelens rike. Nå tilhører de et annet samfunn, vår Herre Jesu Kristi rike, og derfor adlyder de hans regler, hans lov og hans bud, ikke djevelens. Men ikke alle setter pris på deres lydighet – ikke djevelen, som er opptatt av å få dem tilbake, og ofte ikke andre mennesker heller, som har lett for å mistro dem som er «fremmede og utlendinger» blant dem. Til tross for disse hindringene har Gud et folk hvis første troskap er til ham, ikke til «denne verdens fyrste» (Joh 12,31).
Utlendinger skiller seg ofte ut ved å være annerledes. Hvordan burde vi, som «fremmede og utlendinger», også skille oss ut? Eller gjør vi det?
Det sentrale temaet i Skriften er enkelt: Gud er kjærlighet. Hans kjærlighet kommer klarest til uttrykk i hans nåde. Med sin ubegrensede makt kunne han lett ha utslettet mennesket fra jordens overflate, men i stedet valgte han å vise tålmodighet og gi alle en sjanse til å oppleve et rikt liv i hans evige rike. Og dessuten ser vi hans kjærlighet i den prisen han betalte på korset.
Guds kjærlighet er også direkte knyttet til hans rettferdighet. Kjærlighetens Gud vil ikke tvinge dem inn i et rike de har avvist etter å ha fått utallige muligheter til å velge sin egen skjebne. Når de ugudelige står for Guds trone i dommen, står de fordømt av sin egen forklaring. Ingen som står for tronen, kan med hånden på hjertet si at de ikke var klar over Guds krav. Alle har fått del i grunnprinsippene i Guds lov, enten gjennom skriftlig åpenbaring eller hans åpenbaring i naturen (Rom 1,19–20, Rom 2,12–16).
Les1 Kor 6,9–11 og Åp 22,14–15. Hvem slipper inn i Guds rike, hvem står utenfor, og hvorfor? Hvilken rolle spiller Guds lov? Legg også merke til kontrasten mellom de to gruppene!
Det fascinerende er at hvis man sammenstiller 1 Kor 6,11 med Åp 22,14, ser man et bilde av trofaste kristne som er rettferdiggjort ved tro i Herren Jesu Kristi navn. De er altså «rettferdige ved tro, uten lovgjerninger» (Rom 3,28), men likevel holder de loven.
«Det er ikke en vilkårlig bestemmelse fra Guds side som utelukker syndere fra himmelen. De blir lukket ute fordi de er uskikket til å være i det himmelske samfunn. Guds herlighet ville være som en fortærende ild for dem. De ville ønske å bli tilintetgjort for å bli skjult for hans ansikt som døde for å gjenløse dem.» – Veien til Kristus, side 16–17 [SC 18]. Hvordan kan disse ordene gjøre det lettere å forstå hvorfor noen går fortapt?
Gud skapte en fullkommen verden. Synden oppsto, og verden ble vansiret. Frelseshistorien forteller at Jesus trådte inn i menneskets historie, blant annet for at den opprinnelige fullkommenheten skulle gjenopprettes. De frelste skal leve i en fullkommen verden hvor kjærligheten er enerådende.
Vi har sett at kjærligheten bare kan eksistere i et moralsk univers, et univers med moralske vesener, og for å kunne være moralske, må de også være frie. Dermed reiser spørsmålet seg: kan det onde oppstå enda en gang?
Hvordan bidrar Dan 7,27, Joh 3,16, og Åp 21,4 til å besvare spørsmålet om hvorvidt det onde vil oppstå igjen? Hva betyr evig?
Da Gud skapte universet, var det betingelser forbundet med dets stabilitet. Dette ser man tydelig i 1 Mos 2,17, hvor Adam ble advart om at brudd på Guds uttrykte påbud ville medføre døden. Bare det at døden er nevnt, viser at det var betingelser forbundet med begrepet evig liv. Adam ville bare leve evig liv hvis han var tro mot Gud.
Men på den gjenskapte jord skal ikke døden finnes mer. Det betyr at vi skal leve evig. Dermed går de mange løftene i Skriften i oppfyllelse. Kan opprøret oppstå igjen? Det er et åpent spørsmål. Men det vil ikke skje.
LesJer 31,31–34. Hvilket prinsipp hjelper oss til å forstå hvorfor det onde ikke vil oppstå igjen?
Messias-riket skal bestå av mennesker som var lojale mot Gud gjennom hele sin religiøse erfaring. I møte med forfølgelse og personlige kamper valgte de lydighetens vei og viste at de var villige til å leve et liv i tjeneste. Gud lover å skrive sin lov i deres hjerte, slik at de vil gjøre det som er til glede for ham helt uten videre. I Kristi rike er synden overvunnet, og rettferdigheten råder grunnen.
Av alle syndens tunge følger har døden vært den mest hardnakkede. Man kan overvinne synder og stå Satan imot, men det finnes bare to (Enok, Elia) som har unnsluppet det uunngåelige – døden. «Når det gjelder døden, bor vi i en ubeskyttet by, alle sammen,» skrev en gammel filosof.
Når man tenker på de krefter som tilskrives døden, er det ikke rart at Kristus vil knuse døden rett før han oppretter sitt messianske rike på jorden.
Det er ingen tvil om at døden er forbundet med synd, noe som betyr at den også har tilknytning til Guds lov, for synd er brudd på Guds lov. Følgelig kan det ikke finnes noen synd uten loven. Synden er avhengig av loven, men loven er ikke avhengig av synden. Altså kan loven eksistere uten synd. Det gjorde den faktisk gjennom alle tider inntil Lucifer gjorde opprør i himmelen.
«Da Satan gjorde opprør mot Guds lov, kom tanken om at det eksisterte en slik lov, som noe de ikke før hadde vært opptatt av. Englene utfører sin tjeneste som barn, ikke som tjenere. Det er fullkommen harmoni mellom dem og deres skaper.» – I naturens tempel, side 110 [MB 109].
Dermed vil ikke fravær av død og synd i Guds rike forutsette fravær av lov. Akkurat som tyngdeloven er nødvendig for et harmonisk samspill mellom de fysiske elementene i universet, trenger vi Guds moralske lov for å styre det rettferdige samspillet mellom de hellige. Når Gud skriver sin lov i de frelstes hjerte, er hans eneste formål å besegle deres beslutning om å vandre på rettferdighetens vei gjennom evigheten. Derfor blir hans lov selve sjelen i hans rike. Og derfor har vi all grunn til å tro at prinsippene i Guds moralske lov vil eksistere i Guds evige rike. Forskjellen er at lovens prinsipper aldri vil bli krenket mer.
Prøv å forestille deg det fullkomne livet i himmelen: ingen ond natur, ingen djevel til å friste oss, ingen synd og ingen død. Spør deg selv: Hva er det i ditt liv og din karakter som ikke vil passe spesielt godt i et slikt miljø?
«Uten bryllupsklærne» i Ord som lever (2006), side 221–230 [COL 307–324]
«Satan hadde hevdet at det var umulig for mennesket å lyde Guds bud. Og det er sant nok at vi i egen kraft ikke makter å adlyde dem. Men Kristus kom i menneskelig skikkelse, og ved sin fullkomne lydighet beviste han at menneskelighet og guddommelighet i forening kan adlyde hvert eneste ett av lovens bud …
Kristi liv på jorden var et fullkomment uttrykk for Guds lov. Også de som gjør krav på å være Guds barn, må bli Kristus lik i karakter, og da vil de bli lydige mot Guds bud. Da vil Gud kunne betro dem å være blant dem som skal utgjøre himmelens familie. Kledd som de er i Kristi rettferdighets herlige klær, får de sin plass ved Kongens festbord. De har rett til å være med blant flokken som er blitt vasket rene i Kristi blod.» – Ord som lever (2006), side 226, 227 [COL 314, 315].
Forslag til samtale
Les Ellen Whites uttalelse i fredagens studium. Hvordan kan man se både lov og nåde åpenbart i den? Hvorfor er det viktig å forstå dem i sammenheng med hverandre? Hva skjer når vi leser dem løsrevet fra hverandre?
I innledningen til denne ukens studium nevnte vi avdøde Steve Jobs og hans påstand om at døden, vår egen død, burde motivere oss til å oppnå alt det vi kan her i livet. Det er vel noe sant i dette, men det er ikke nok i seg selv. Det løser ikke problemet med selve døden og hva døden gjør med betydningen av det livet som går forut for den. Etter Jobs død hadde forsiden på The New Yorker et bilde av St. Peter med iPad i hånden der han sjekker Steve Jobs inn ved perleporten. Visst er det søtt, men hva kan vi lære av det faktum at himmelen neppe vil huse verken iPader eller andre ting Steve Jobs har skapt?
Hvilke ting på jorden skal vare evig? Hva vil ikke overleve vår verdens endelige ødeleggelse? Hvorfor er det viktig å vite forskjellen på dem?
Leder: Sør-Asia-divisjonen omfatter Bhutan, India, Nepal og flere øyer. India har 1,4 milliarder innbyggere.
Ca. 80 prosent er hinduer, 1,4 millioner er adventister, litt over 1 prosent av befolkningen. Adventistenes skolearbeid har i 100 år vært basis for evangeliseringsarbeidet. Skolene nyter stor respekt, og mange ikke-kristne sender barna til våre skoler for å få en god utdanning. Når barna hører om Guds kjærlighet, forteller de det videre hjemme, og liv forvandles.
1. forteller: Da foreldrene sendte Alisha til en stor internatskole, visste de ikke at den ble drevet av adventistene. Alisha kunne ikke engelsk, men lærte etter hvert. Hun fant også ut at religion var viktig i skolens liv, og hun ble påvirket av vennene. Sammen med flere andre valgte hun Jesus og ble døpt i all hemmelighet.
Når jentene er hjemme i ferien, snakker de sammen om Gud og det de har lest i Bibelen på engelsk, for at ikke foreldrene skal vite hva de snakker om. Ellers kan de bli utstøtt av familien.
Alisha vet at fremtiden kan bli vanskelig fordi hun er blitt kristen, men hun vet at Gud leder, og hun takker ham for at hun og venninnene kom til en skole der de fikk lære om Jesus.
Leder: Adventistelevenes tro skinner ofte gjennom i de beslutningene de må ta, selv om de går på en adventistskole.
2. forteller: Jinci, Cibin og Remya går på skole i Sør-India. Elever som vil fortsette skolegangen etter 10. klasse, må ta offentlige eksamener. Eksamen ble lagt til en sabbat, og rektor prøvde forgjeves å få en annen dato. Elevene sa at de heller ville gå året om igjen enn å vanære Gud. Rektor gikk rettens vei og fikk medhold i at elevene kunne ta eksamen etter solnedgang.
Da de andre elevene stilte til eksamen, var Jinci, Cibin og Remya i kirken. Etter gudstjenesten gikk de til eksamenslederen og ble satt i et klasserom, slik at de ikke kunne snakke med elever som var ferdige med eksamen. Hele ettermiddagen gikk med til sang, bønn og bibellesning. De følte virkelig at Gud var nær.
Etter solnedgang tok de eksamen. De var ikke trette i det hele tatt og klarte eksamen bedre enn de andre elevene. Lokalavisen skrev om dem, og mange fikk kjennskap til sabbaten som kanskje aldri ville fått høre om Guds bud om å holde den hellig. Noen har spurt dem om hva som er så spesielt med denne dagen, og de forteller gjerne om sabbatens velsignelser.
”Foreldrene mine støttet meg, de lovte å be for meg under eksamen,” sa Remy.
Skolen planlegger en ny fløy for det offentlige programmet disse elevene følger. Da kan alle adventistelever som følger opplegget, studere på en adventistskole og ta eksamen på andre dager enn sabbaten. En del av offeret i dag skal bidra til dette byggearbeidet.
Forteller: Takket være skolene og lekevangelistene har arbeidet fantastisk fremgang i Sør-Asia. I dag kan vi hjelpe menighetene her med å nå ut til andre. Offeret i dag er med til å finansiere bygging av internater ved to skoler så flere elever kan studere der og lære om Guds kjærlighet. Det bidrar også til sju kirker i India og møtesal i Bhutan. La oss gi rikelig så flere kan få høre evangeliet for første gang.
[13. sabbats offer tas opp]
Fremtidige prosjekter
Neste kvartal skal vi til Euro-Asia-divisjonen. Prosjektene omfatter en kirke i Kasan i Tatarstan i Russland, skoler i Tsjerkasy og Lvov i Ukraina, et pedagogisk kompleks i Dnepropetrovsk i Ukraina og en videregående skole i Vinnitsa i Ukraina.
Barneprosjekt: En lekeplass ved kirken i Kazan i Russland, et misjonsprosjekt rettet mot småbarn og foreldrene deres.