«Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg han har skrevet om» ().
Mange kristne er oppflasket på historier om at Jesus angivelig hadde et negativt syn på den jødiske religion, en misforståelse som har nøret opp under antisemittisme i løpet av århundrer. Jesus talte mot religiøst misbruk, men ikke mot religion som sådan. Det var jo han som grunnla den.
Evangeliets beretninger om Jesu liv og virke viser at han var omgitt av jødisk kultur fra det øyeblikk han ble født til den siste uken av sitt liv.
Som alle gode jøder holdt Jesus seg til Moseloven. Han vokste opp i et hjem med gode, jødiske foreldre og satte pris på sin rike arv, som var forankret i Guds forsyn. Han visste at Gud hadde inspirert Moses til å skrive ned lovene for å skape et folk som avspeilet hans vilje og var som et fyrtårn for nasjonene. Han holdt seg trofast til lovens bokstav. Fra omskjærelsen til besøk i tempelet til høytidene og hans holdning til skattene var Jesus tro mot et system som han visste skulle bli oppfylt av hans død og tjeneste i himmelen.
Denne uken skal vi se på flere av de lovene Jesus holdt.
Gud opprettet sin pakt med Abraham og sa at han skulle bli opphav til mange nasjoner (). Da Gud sluttet denne pakten, hadde den 99-årige mannen nettopp fått sønnen Ismael. Ennå ikke tegn til Isak, hans lovede sønn. Likevel fikk han beskjed om å omskjære seg og alle mannlige medlemmer av sin husstand og sørge for at alle sønner i hans hus fra den dag av ble omskåret på den åttende dag (). Så viktig var dette tegnet at omskjæringen fant sted selv om den åttende dagen falt på en sabbat (; ).
Dette gir oss en bedre forståelse av de første dagene i Jesu liv. Evangeliene viser at Josef og Maria ble valgt til å være Jesu foreldre, i hvert fall delvis på grunn av sin fromhet. Josef er beskrevet som en «rettskaffen» mann (), og Maria sies å ha «funnet nåde hos Gud» (). Da Jesus var åtte dager gammel, holdt foreldrene en navne- og omskjæringsseremoni slik utallige hebraiske guttebarn hadde erfart før ham.
Tenk, Guds Sønn, som nå er i menneskelig form, gjennomgår det samme ritualet som han selv hadde innstiftet mange hundre år tidligere!
Les i lys av og . Hva mer forteller disse tekstene om Josef og Maria? Hva kan vi lære av deres eksempel?
Bibelen sier at Maria var jomfru da hun ble valgt til å bli mor til Jesus (), så Jesus var barnet som «åpnet hennes morsliv». Ifølge skulle alle førstefødte blant israelittene (dyr som mennesker) innvies til Herren. Loven i sa også at kvinnen var uren i 40 dager etter at et guttebarn var født (80 for et jentebarn). Deretter skulle hun komme til presten med et offer. Som fromme jøder oppfylte Maria og Josef til punkt og prikke Moselovens krav slik at Guds Sønn hadde paktsmerket.
«Etter dette kom en av jødenes høytider, og Jesus dro opp til Jerusalem» (Joh 5,1).
Den første store festen i det jødiske året er den sju dager lange usyrede brøds høytid, som starter med påsken. Festivalen feirer israelittenes befrielse fra slaveriet i Egypt da dødsengelen gikk forbi hjemmene til dem som strøk blod på dørstolpene. Evangeliene nevner tre ganger da Jesus feiret påske (Luk 2,41–43; Joh 2,13–23; Matt 26,17–20).
Femti dager etter påske kom pinse. Selv om Bibelen ikke gir noen grunn for pinsen, mente rabbinerne at den var til minne om at Moses mottok loven. Det står ingenting i evangeliene om at Jesus feiret pinse. Men før sin himmelfart ba han disiplene om å vente i Jerusalem på dåpen i Den hellige ånd (Apg 1,4.5). Denne hendelsen fant sted på pinsedagen (Apg 2,1–4).
Den siste festen i den jødiske religiøse kalenderen var løvhyttefesten og soningsdagen (jom kippur). Soningsdagen var dagen da synden ble fjernet fra leiren, og folk var ett med Gud. Løvhyttene var til minne om den gang Israel måtte bo i telt i ødemarken.
I tillegg til festene i Moselovene har jødene to andre fester da de minnes Guds inngrep i historien. Den første er purim, som markerer at det jødiske folk ble reddet fra folkemord da Ester ba for dem hos perserkongen. Den andre er hanukka, også kjent som tempelinnvielsesfesten (Joh 10,22), til minne om makkabeernes seier over grekerne i 164 f.Kr.
Selvfølgelig er de bibelske høytidene avskaffet for lenge siden, iallfall i kristenheten. De er oppfylt i Kristus. Men man kan lære mye av å studere dem, for de forteller om Guds frelsende nåde og kraft.
Hva kan vi gjøre for alt Gud har gjort for oss, og det han ber oss om, skal stå klart for oss selv om vi ikke lenger feirer høytidene?
Det nye testamentet sier ikke stort om Jesu barndom. Men forteller om Jesus og foreldrene på besøk i Jerusalem under påskefesten. Les avsnittet og svar på spørsmålene:
Hvordan illustrerer denne historien at evangeliene er jødiske tekster og hvor viktig religionen var for alt som skjedde?
Hva har det å si at dette fant sted under påskehøytiden?
Hvor mange dager var Jesu foreldre ute av stand til å finne ham? Hva minner det deg om?
Jesus var et lydig barn, men hans svar later til å være bortimot en irettesettelse. Hvilke viktige punkter inneholder svaret? Hva lærer det oss om hva som må være viktigst for oss?
Les . Hvilken innsikt gir verset i Guds store ydmykhet for vår frelse? Hva kan dette lære oss om betydningen av å innordne seg – til rett tid og sted?
Moseloven gjelder både samfunnslivet og religiøse seremonier. Det seremonielle innebærer at templet sto sentralt i jødenes religiøse liv. I det første århundret var tempelet trolig den eneste bygningen som ga dem noen følelse av nasjonal identitet.
Tempelet i Jerusalem ble pusset opp på Jesu tid. Herodes den store hadde påbegynt det grandiose prosjektet rundt år 20 f.Kr., og det sto ikke ferdig før 66 e.Kr. Romerne innså hvor viktig troen var for mange av jødene og lot dem kreve inn skatter for å dekke kostnadene til tempelet. Hver jødisk mann over tjue år skulle betale en halv sekel i skatt, uansett økonomisk bæreevne (, ).
Les . Hva mente Jesus da han sa: «for at vi ikke skal støte dem»? Hva er prinsippet her som vi bør anvende, vi også?
Det virker som om tempeltollerne reiste landet rundt for å passe på at alle oppfylte sin forpliktelse. Peters første reaksjon på skatteoppkreverne gir inntrykk av at Jesus betalte sin skatt regelmessig (). Men som Guds Sønn var det neppe rimelig at han skulle betale skatt til vedlikehold av sin Fars hus.
«Dersom Jesus hadde betalt skatten uten å komme med innvendinger, ville han faktisk ha godkjent rabbinernes krav og ville dermed ha fornektet sin guddommelighet. Men selv om han imøtekom kravet, avviste han den påstand som lå til grunn. Måten han skaffet til veie skattepengene på, beviste hans guddommelige natur. Det gikk klart frem at han var ett med Gud, og var derfor ikke skattepliktig som en vanlig borger.» – Alfa og Omega, bind 4, side 374 [].
Likevel valgte Jesus å føye seg etter myndighetene og sa at Peter skulle hente skatten fra munnen på den første fisken han fanget. Sekelen i fiskens munn var nok til å betale skatten for både Jesus og Peter.
Jesus betalte tempelskatten enda han visste at den flotte bygningen snart ville bli ødelagt (). Hva kan dette lære oss om vår plikt til å være trofaste med tiende og offergaver, uansett omstendigheter?
Jesus var en god borger og oppfylte sine plikter som en jødisk mann, også når hans liv var i fare (se f.eks. , , , ). Jesus sa at det ikke var hans hensikt å avskaffe «loven eller profetene» ().
Hvordan skal vi så forstå og i lys av og ? Hva foregår her?
Noen av fariseerne prøvde å avsløre Jesus som lovbryter (se f.eks. ). Da de kom med kvinnen som var grepet i hor, sa de: Moses sier hun skal steines, hva sier du? Jesus svarte ikke direkte på henvendelsen. Faktisk bekrefter han Moseloven: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne» (). Han sier ikke at hun ikke skal steines, men han tvinger dem til å se sine egne lovbrudd. Selv det at kvinnen går fri, er i harmoni med Moseloven siden det ikke er noen som retter en anklagende finger mot henne, og det skal minst to vitner til for å håndheve lov og rett ().
I samtalen om skilsmisse og gjengifte later Jesus til å motsi Moseloven når han insisterer på at det opprinnelig ikke var grunnlag for skilsmisse (). Da fariseerne peker på Moses’ befaling i , setter Jesus alt i perspektiv. Moses sier ingen steder at skilsmissen skal finne sted. Men på grunn av folks egenrådighet har Moses tillatt skilsmisser (). Dermed ser vi at selv når Jesus kritiserer en av Moses’ lover, opphever han den ikke. Jesus fulgte Moselovene.
Hvordan kan vi lære å balansere rettferdighet og nåde mot dem som faller i synd i likhet med oss selv? Hvis man skal feile, noe vi som falne vesener uvegerlig vil gjøre, hvilken side er det da best å feile på, og hvorfor det?
For mer informasjon om ukens tema, les «Løvhyttefesten» i Alfa og Omega, bind 5, side 11–17 [] og «Skygget av spioner» i samme, side 18–25 [].
«Det ble forventet at jødene tre ganger om året skulle være til stede i Jerusalem ved de religiøse høytider. Innhyllet i skystøtten hadde Israels usynlige leder gitt rettledning om disse sammenkomstene. Under jødenes fangenskap kunne de religiøse festene ikke feires, men da folket fikk sitt eget land igjen, begynte de på ny å overholde disse minnehøytidene. Det var Guds hensikt at disse årlige sammenkomster skulle minne folket om ham.» – Alfa og Omega, bind 5, side 11 [].
«Det var naturlig for Jesu foreldre å betrakte ham som sitt eget barn. Han var sammen med dem hver dag, og hans liv var på mange måter likt andre barns liv, så det var vanskelig for dem å fatte at han var Guds Sønn. Derfor stod de i fare for ikke å verdsette velsignelsen ved å ha verdens gjenløser hos seg. Savnet av ham og den milde tilrettevisningen han gav uttrykk for, hadde til hensikt å vise dem hvilket hellig verv som var betrodd dem.» – Alfa og Omega, bind 4, side 61 [].
Forslag til samtale
Tenk over det faktum at Jesus innordner seg under disse lovene når han blir menneske, enda han har innstiftet dem. Hva kan dette lære oss om Guds karakter?
Prøv å sette deg inn i Josef og Marias situasjon. Er det noe rart at de ikke forstår alt dette med Jesus? Er det ikke mye ved ham som heller ikke vi forstår? Hvordan kan vi lære tro og lydighet til tross for alt vi ikke forstår?
Hva ville du ha sagt til en kristen som sier at vi skal feire høytidene? (Tips: Du kan begynne med å spørre: «Hvordan har du tenkt å holde dem når de hadde tempelet som sentrum, og det er jo for lengst ødelagt, også utøsning av blod, som har tatt slutt?»)
Da jeg var fire, tok mor livet av seg, og far dro sin vei. Bestemor sendte meg til en skole for foreldreløse da jeg var sju, og der ble jeg til etter tiende klasse.
Bestemor døde da jeg var 13, og onklene overtok, mest for at jeg skulle arbeide hos dem i feriene.
Jeg var flink på skolen og gjorde det bedre enn søskenbarna, så de ble misunnelige, og onklene sa jeg fikk greie meg selv etter tiende klasse.
Min skolevenninne, Mobina, var kristen, og en dag foreslo onkelen hennes at jeg skulle begynne på Flaiz Adventist College. Han tok meg med dit, og da rektor fikk høre hvordan det lå an for meg, sa han at han ville finne en sponsor til meg.
Jeg studerer matematikk, fysikk, data og engelsk. Da jeg kom til Flaiz, visste jeg ikke noe om adventistene. Men jeg ble med på andakter og gudstjenester og trivdes med det. Jeg fikk hjelpe til med sangen og andre innlegg. Bønneuken i år var gripende, og jeg overga meg til Jesus og ba om dåp.
De fleste som blir døpt på Flaiz, har familien til stede under dåpen, men ikke jeg. Jeg hadde vært enebarn, men nå har jeg mange søsken. Da jeg ble døpt, reiste alle jentene i internatet seg som tegn på at de var min familie. Det var stort.
I sommer dro jeg og to andre elever til to landsbymenigheter og holdt møter i fem dager på hvert sted. Jeg var glad for å hjelpe til med musikken.
Jeg er så takknemlig. Jesus åpnet en vei for meg før jeg kjente ham. Han ga meg skolegang og et sted å bo. Jeg har fått alt jeg trenger, og mer til. Jeg som ikke hadde noen, har nå en stor familie.
Jeg vil bruke de gavene Gud har gitt meg til velsignelse for andre ungdommer jeg møter, og fortelle dem om Guds kjærlighet.
Det bor 1,4 milliarder mennesker i India, og 1,4 millioner er adventister.
Skolene har hatt mye å si for Adventistsamfunnets vekst i India. Mange barn fra ikke-kristne hjem har fått sin skolegang der.
En del av offeret 13. sabbat går til nye internater.