«Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd» ().
Det folk flest forbinder med Bergprekenen, er ”saligprisningene” (). Men Bergprekenen omfatter hele tre kapitler som er delt inn i fire deler. Saligprisningene er bare den første delen. I den andre delen sammenligner Jesus de kristne med lys og salt (). I den tredje, , gir Jesus oss et nytt og dypere syn på loven. Og så er det den siste og lengste delen, . Der gir Jesus klare retningslinjer om kristen livsstil. Hele talen avsluttes med lignelsen om de kloke og uforstandige husbyggerne (), som understreker betydningen av lydighet mot det Gud kaller oss til.
Denne uken skal vi se på den tredje delen, (som teologene kaller antitesene, tilfeller hvor det settes frem skarpe kontraster), og se hva den lærer om loven.
Les om igjen. Er det ikke interessant at Jesus understreker loven så sterkt sammen med påstanden om de skriftlærde og fariseerne, som jo la stor vekt på loven. Hva kan dette avsnittet lære oss om sann lydighet mot loven?
Jesus innleder avsnittet med en forsikring om at han ikke har kommet for å oppheve «loven eller profetene» (). Selv om det ikke er henvist til det, ser mange dette som et samlebegrep for hele Det gamle testamentet (se også , , , , , , ). Jesus angrep ikke den boken som åpenbarte hans Fars vilje, uansett hva motstanderne sa. Han skulle «oppfylle» loven og profetene, ikke avskaffe dem.
Ordet for «oppfylle» (plero) betyr bokstavelig talt å «fylle opp» eller «komplettere». Det innebærer «å fylle til randen». Det er to måter å forstå oppfylle på. Den ene er å legge vekten på Jesus som Skriftens oppfyllelse (f.eks. , ). Men nøkkelen til å forstå teksten, er den umiddelbare sammenhengen, som viser at Jesus ikke kom for å ødelegge Skriften, men for å åpenbare den.
Etter å ha klargjort sitt mål, flyttet Jesus oppmerksomheten fra Det gamle testamentet i sin alminnelighet til loven som sådan. Det er nesten som om han visste at folk en dag ville anklage ham for å avskaffe loven: Han sier at så lenge himmel og jord består, skal loven bestå, til alt «er skjedd» (Matt 5,18). Med denne uttalelsen bekrefter Jesus at loven skal bestå.
Loven er så viktig at alle de som krenker dens forskrifter, skal kalles «den minste i himmelriket». Dette er et annet uttrykk for at de ikke skal være i riket, men de som holder seg til loven, skal være i riket. Jesus er rask til å påpeke at han ikke er tilhenger av de skriftlærde og fariseernes tomme rettferdighet, men en rettferdighet som kommer fra et hjerte som elsker Gud og gjør hans vilje.
Etter å ha sagt at han støtter loven, begynte Jesus å skissere en rettferdighet som overgår de skriftlærdes og fariseernes. Først siterer han det sjette bud () og oppsummerer straffen for å bryte den ifølge Moseloven (, ).
Det sjette budet dekker ikke alle tilfeller hvor en person dreper en annen. I tilfelle uaktsomt drap kunne man flykte til en tilfluktsby og få midlertidig asyl (, ). Men den som tok livet av en annen med fullt overlegg, kommer raskt til doms. I forklaringen fokuserer ikke Jesus på selve handlingen, men på motiver og hensikter hos den som begår handlingen. Man kan ta et liv ved et uhell, men den som planlegger å ta et liv, har veid for og imot en stund. Synden fant sted før personen utførte selve ugjerningen. Mange potensielle mordere hindres bare av en mangel på anledninger.
Les . Hva likestiller Jesus med mord? Hvordan understreker dette? Hva er det egentlig Jesus taler om, og hva sier dette om hvor vidt Guds lov favner?
Selv om Bibelen ofte taler om ordenes makt, lodder Jesus større dybder her. Den eneste hensikten med harde ord og banning er ofte å fremkalle negative følelser hos offeret. Jesu tale er krystallklar. Det er ikke bare de som gjennomfører forbrytelsen som er skyldige i drap, men også de som taler harde ord til andre eller bærer på ønsker om drap. Jesus råder dem som ruger på slike tanker til å forsone seg med offeret før de kommer fram for alteret ().
Tenk på hva Jesu ord i versene for i dag innebærer. Hvordan er det med deg her? Hva kan et så høyt krav lære deg om betydningen av alltid å være iført Kristi rettferdighet?
Jesu neste eksempel er budet om utroskap. Han siterer først det sjuende budet: Du skal ikke bryte ekteskapet. I Moseloven fant utroskap sted når en gift person hadde et seksuelt forhold til en annen enn ektefellen. Loven sa klart og tydelig at begge parter som ble funnet skyldig i utroskap, skulle drepes. Som i tilfellet med det sjette bud la Jesus frem de dypere konsekvensene av dette budet.
Utroskap begynner ofte lenge før noen handling er begått. På samme måte som drap starter med tanken om å påføre en person varig skade, begynner utroskap i det øyeblikket et menneske lengter begjærlig etter et annet menneske (gift eller ugift) som det ikke er gift med.
Les . Hvor mye sterkere kunne Jesus ha beskrevet syndens fare? Les når du har sett på disse tekstene. Hvilke viktige sannheter finner du her?
Også her gir Jesus en straksløsning for de syndene som er avslørt. Løsningen er ikke å utføre synden, men å foreta en radikal selvkirurgi. I sterke vendinger råder Jesus dem som har problemet til å gjøre det som skal til hvis de vil komme inn i riket. Dette kan bety å ta en annen vei til arbeidet eller avslutte et kjært vennskap, men en evig gevinst vil langt oppveie øyeblikkets lidenskap.
Moses tillot skilsmisse selv om han visste at det ikke var en del av Guds opprinnelige plan. Etter å ha talt til gifte menn og formant dem om å styre sine lyster, oppfordrer Jesus dem til livslang ekteskapelig troskap.
«Jesus sammenligner det å overgi vår vilje til Gud med noe så drastisk som det å rive øyet ut eller hugge hånden av. Det kan ofte se ut som om det å overgi viljen til Gud gjør oss til åndelige krøplinger for resten av livet. Men Jesus sier til oss at det er bedre å bli åndelig såret og vanfør, hvis det kan hjelpe oss til å oppnå et evig liv. Det vi ser på som en ulykke, kan være døren til store velsignelser for oss.» – I naturens tempel, side 65 []. Hva innebærer dette for deg?
De to første antitesene (drap og utroskap) tar utgangspunkt i de ti bud. Antitesen om skilsmisse, og dem som følger, er hentet fra andre deler av Moseloven, blant annet den om å sverge falskt og holde sine løfter til Herren.
Les . Hvilke punkter finner vi her? Se også .
Den loven Jesus siterer, står i en del av 3 Mos som fordømmer villedende fremferd. Her er det igjen tydelig at Jesus er opptatt av hensikten. Den som gir et løfte uten tanke om å oppfylle det, har tatt et bevisst valg om å synde.
Selv om budet mot å sverge falskt, gjelder løfter som gis til andre mennesker, gjelder det andre budet løfter til Gud.
Les . Hva er sammenhengen mellom disse versene og Jesu ord i ? Se også .
I motsetning til den som er skyldig i å sverge falskt, har den som gir Gud et løfte av økonomisk natur ikke nødvendigvis tenkt å svindle. Men Jesus kjenner menneskenaturen og advarer mot løfter som man kan komme til å angre. Historien om Ananias og Safira – som lovte noe de hadde tenkt å holde, men ombestemte seg og ble gjenstand for Guds dødsdom – er et eksempel på hvordan Gud ser på denne synden. Snarere enn å gi løfter som det kanskje ikke engang står i ens makt å oppfylle, bør en kristen være så tvers igjennom hederlig at et «ja» betyr «ja» og et «nei» betyr «nei».
Tenk på en gang du har avlagt et løfte (til en person eller til Gud) som du hadde tenkt å holde, men likevel ikke holdt. Hvordan kan du lære å være mer forsiktig? Hva med løfter til deg selv som du har gått tilbake på?
Fellesnevneren her () er hevn. Dette temaet tar for seg de mange budene i Moseloven som bygger på prinsippet om å gjengjelde en forbrytelse med en tilsvarende straff, en tanke som kalles lex talionis, et latinsk begrep som betyr «loven om gjengjeldelse».
Flere steder (, , ), krevde loven at forbryteren skulle oppleve det samme som offeret. Mistet offeret øye, arm, fot, eller liv, måtte den skyldige også det. Denne «loven om gjengjeldelse» var vanlig i oldtiden. Hvorfor ikke, siden det ser ut til å representere et enkelt rettsprinsipp?
Det er viktig å forstå at prinsippet skal begrense gjengjeldelsen, det vil si å holde folk fra å kreve mer for et overtramp mot dem enn de har rettmessig krav på. Så denne loven skulle sikre at rettferdigheten ikke ble fordreid.
Jesus ord er derfor ikke nødvendigvis noe angrep på lovens krav om at man skal straffes for forbrytelser. Nei, Jesus er opptatt av vårt svar til folk som utnytter dem. I stedet for å søke hevn, bør vi ‘ta igjen’ med vennlighet, og det kan vi bare gjøre når Guds nåde er virksom i oss. Med denne appellen har Jesus gitt oss en dypere innsikt i hva det vil si å være Herrens disippel.
Den siste antitesen tar for seg holdningen om å vise kjærlighet til venner og hat til fiender. Budet om å elske sin neste, står i . Det finnes ingen klartekst som oppfordrer til hat mot fiender, til tross for .
På Jesu tid var Israel okkupert av romerne. Jødene var annenrangs borgere i sitt eget land. De følte nok at undertrykkelsen ga dem rett til å hate fienden. Jesus viste dem en bedre måte å leve på, også under lite ideelle forhold.
Les Matt 5:44.45. Hva vil Jesus ha sagt her? Hvordan kan du bruke denne undervisningen i ditt eget liv når noen har gjort deg ondt?
«Jesu programtale» i Alfa og Omega, bind 4, side 253–268 [DA ]
«Jesus tar så for seg budene enkeltvis og forklarer dybden og bredden i deres krav. I stedet for å fjerne en tøddel av deres betydning, viser han hvor vidtrekkende deres prinsipper er. Han avslører jødenes skjebnesvangre feiltagelse ved bare å vise en ytre lydighet. Han gjør det klart at Guds lov blir overtrådt ved onde tanker og et lystent øyekast. Den som gjør seg skyldig i den minste urettferdighet, synder mot loven og nedverdiger sin egen moralske natur. Et drap eksisterer først i tankelivet. Den som gir rom for hat, har begitt seg ut på drapsmannens sti, og hans offergaver er avskyelige for Gud.» – Alfa og Omega, bind 4, side 263–264 [].
Kjærligheten er det bindende prinsippet i Guds lov. I hver antitese viser Jesus til kjærlighetens prinsipp: kjærligheten holder en person fra å bære nag til sin søster, kjærligheten holder mann og kone sammen, kjærligheten utfordrer den kristne til alltid å være ærlig i sin omgang med andre og Gud, kjærligheten får oss til å reagere med godhet når en har lidt urett, og kjærligheten gir oss kraft til å behandle fienden slik han selv ønsker å bli behandlet.
Forslag til samtale
ukens avsnitt hørte vi Jesu ord: «Dere har hørt det er sagt, men jeg sier dere», og så talte han i antiteser. Legg merke til at noen av utsagnene om hva «dere har hørt», var direkte sitater fra Bibelen eller hentet fra Det gamle testamentets lære. Problemet var ikke selve tekstene, men måten folk tolket dem på. Hva kan dette lære oss, kanskje ikke om våre læresetninger, men måten vi tolker dem på? Hvordan kan vi risikere å tenke altfor overfladisk og gå glipp av den dypere meningen?
Mange går i fellen med å tolke tekster isolert fra andre tekster. En slik tekst er Matt 5,48, hvor vi blir bedt om å være fullkomne slik vår Far i himmelen er det. Tolker man teksten i sin umiddelbare sammenheng (Matt 5,43–48), ser man hvor viktig grundig bibelstudium er. Hvordan vil du svare en som sier at denne teksten lærer syndfrihet? Hva er det den egentlige lærer, og hvorfor viser dette hva det vil si å følge Jesus?
Hvordan kan tekstene vi studerte, særlig de om mord og utroskap, vise hvor galt det er å si at loven er avskaffet etter korset?
Rajendra Ram var en fattig bonde i en landsby øst i India. Han ble sint når han så folk bli undertrykt, og sammen med ni venner dannet han en gjeng som kjempet mot undertrykkelsen.
Det ble stadig mer vold, og politiet var etter dem, så de måtte gjemme seg i jungelen.
En dag Rajendra snek seg hjem til sin kone og barna, hørte han noen fremmede som holdt et møte. Neste kveld satt han på bakerste benk mens pastoren talte om Jesus. Prøvde de å gjøre landsbyfolket til slaver, slik utlendingene gjorde i gamle dager? Han forsvant ut av teltet og ble enig med karene i jungelen om at de skulle forpurre møtet neste kveld og jage de fremmede ut av landsbyen.
Neste kveld gikk han rett fram til talerstolen med gjengen sin og ropte: ”Grip dem! Vi tar dem med ut i jungelen!”
Pastoren så på Rajendra og sa: ”Bror, vi gjør ikke noe galt. Sett deg og hør etter. Liker du det ikke, kan du gjøre som du vil.”
Rajendra roet seg og satte seg.
”Jesus kom for å dø for vår synd,” sa pastoren. ”En dag om ikke lenge kommer han igjen og tar oss med til himmelen.”
Rajendra fulgte med. Han begynte å tenke på det grusomme han hadde gjort. Samvittigheten plaget ham.
Etter møtet dro han ut i jungelen, men han fikk ikke sove, så neste morgen sto han opp og gikk for å treffe pastoren.
”Jeg vil tilhøre dine folk,” sa Rajendra. ”Vil guden din ha meg?”
Pastoren smilte. ”Så klart. Han tar imot alle som vil ha tilgivelse.” De pratet og ba sammen. Guds kjærlighet grep ham, og han visste at noe var nytt.
Da han gikk, så folk forskremt på ham, og noen sjekket om pastoren var død, men han bare smilte: ”Det er den gamle Rajendra som er død. Han der er den nye.”
Rajendra gikk til bibelstudier og ble med da det skulle være dåp neste gang. Men før det ble hans tur, ble området omringet av politi, og Rajendra ble ført bort.
Han satt inne et halvt år og forstår ikke hvorfor han slapp ut så fort. Men han gikk rett til pastoren for å bli døpt, så alle skulle vite at han var et nytt menneske i Jesus Kristus.
Rajendra ble lekevangelist og arbeidet i den samme landsbyen der han før hadde spredt frykt. Gud hadde forvandlet ham.
3000 menigheter i Sør-Asia står uten ordentlig gudshus. Mange gjør narr av slike som har en Gud som ikke gir dem et sted å tilbe. Et kirkebygg gir menighetsvekst.
En del av offeret 13. sabbat går til å bygge sju kirker.