«Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er Menneskesønnen herre også over sabbaten» ().
De aller fleste kirkesamfunn mener søndag er hvile- og gudstjenestedag (selv om det store flertallet av søndagsholdere ikke hviler på søndag). Helligholdelsen av søndag er så utbredt at mange tror dagen er «de kristnes sabbat».
Slik har det ikke alltid vært. De første kristne forkastet ikke alle symbolene i sin gamle religion, så som sabbaten. Den eneste Bibelen de hadde, var Det gamle testamentet. Spørsmålet om en alternativ hviledag kom ikke på bane i kristendommen før over hundre år etter Kristi himmelfart. Og det var ikke før i det fjerde århundre, med Konstantins kunngjøring, at helligholdelse av søndagen ble den dominerende kirkens politikk. Men selv etter reformasjonen har nesten hele kristenheten holdt søndag, til tross for Bibelens lære om at den sjuende dagen fortsatt er sabbat.
Selv om mange omtaler den sjuende dag som «den jødiske sabbaten», viser Bibelen at sabbaten kom mange hundre år før jødefolket. Den har røtter i selve skapelsen.
sier at da Gud hadde fullført skapelsen på seks dager, hvilte han på den sjuende og «velsignet den sjuende dagen og helliget den». Dette viser sabbatens betydning i Guds skaperverk. I tillegg til velsignelsen ble sabbaten «helliget». Med andre ord tilførte Gud dette tidsmonumentet noen av sine egne kvaliteter.
Sammenlign de to sabbatsbudene i og . Hvordan stemmer dette med teorien om at sabbaten bare er for jøder?
Den største forskjellen på de to budene er begrunnelsen for å helligholde sabbaten. 2. Mosebok viser til og understreker at Gud både «velsignet» og «helliget» sabbatsdagen. Men peker på det at Gud frigjorde Israel fra slaveriet i Egypt som begrunnelse for å holde sabbaten. På bakgrunn av denne teksten mener mange at sabbaten bare er for jødene. Men dette argumentet overser helt det faktum at teksten i 2 Mos viser til skapelsen, da Gud innstiftet sabbaten for hele menneskeheten.
Videre viser til befrielsen fra Egypt som symbol på frelsen i Kristus. Derfor er sabbaten ikke bare et symbol på skapelsen, men også på frelsen, to temaer som er forbundet i Bibelen (, , ). Jesus måtte være vår skaper for å kunne være vår gjenløser, og sabbaten er et symbol på hele hans verk.
Alle kan si at de hviler i Kristus. Hvordan hjelper helligholdelse av sabbaten deg å finne denne hvilen?
Ifølge og var Kristus direkte med i skapelsesprosessen. Disse tekstene sier at alt det skapte ble til gjennom ham. Paulus sier også at Kristus skapte «usynlige» ting (), og sabbaten er jo usynlig. Selv om Kristus var sentral i skaperprosessen, underkastet han seg sin Fars bud da han ble menneske (). Vi har sett at Jesus var motstander av visse tradisjoner og benyttet enhver anledning til å korrigere religiøs atferd som ikke var etter Guds vilje. Hvis han ønsket å avskaffe sabbatsbudet, hadde han nok av muligheter til å gjøre nettopp det.
De fleste av sabbatstekstene i Det gamle testamentet taler om sabbaten som en hviledag. Hvile har en betydning på mange moderne språk som kan få folk til å tro at sabbaten skal brukes til søvn og avslapning. Dette er naturligvis mulig, men den egentlige betydningen av ordet hvile er opphør, stopp, eller pause. Sabbaten er en tid da vi kan ta en pause fra hverdagens arbeid og være sammen med Skaperen.
På Kristi tid hadde jødene ukentlige gudstjenester på sabbaten (se ). De som bodde i Jerusalem, gikk til egne bønnegudstjenester i templet, hvor liturgien var forskjellig fra de andre ukedagene. Hos jøder i andre deler av verden ble synagogen stedet for sosialt samvær og tilbedelse. På sabbatene kunne det holdes gudstjeneste så lenge minimum ti menn var til stede (en minjan).
Hva forteller disse tekstene om sabbatshelligholdelse blant de første kristne? Hva sier det om dem som påstår at sabbaten ble endret til søndag til ære for oppstandelsen? , , , , , , .
Med deres jødiske bakgrunn var det bare naturlig at de første kristne tilba på den dagen Det gamle testamentet utpekte. Nesten tjue år etter Jesu himmelfart gikk Paulus fremdeles i en synagoge på sabbaten «som han pleide» (). Det finnes ikke bibelsk bevis for at de første kristne holdt søndag i stedet for sabbaten.
Mange som sier de holder sabbaten, forstår ikke hva det innebærer. Også i våre dager har noen stengt sabbaten inne bak en mur av stive regler og forskrifter (mens andre har gjort den til en dag som ikke skiller seg nevneverdig fra andre dager). Sabbaten skal være en glede, ikke en byrde, men den skal likevel helligholdes.
På Jesus tid hadde noen av de religiøse lederne omsluttet sabbaten med 39 andre bud. De tenkte at hvis folk holdt 39 lover, ville dagen bli helt og fullt helligholdt. Med dette velmenende lovmakeriet ble sabbaten – som skulle være en glede – et åk for mange.
Les omhyggelig. Hvorfor plukket disiplene korn? Tyder teksten på at Jesus også gjorde det? Hvilke av Bibelens lover ble brutt? Noen?
Da Jesus og disiplene gikk gjennom en mark en sabbat, plukket disiplene korn for å døyve sulten. Det var ikke deres åker, men det var likevel tillatt etter Moseloven (se ). Men fariseerne tolket det som en krenkelse av en lov som forbød pløying og innhøsting på sabbaten (se ). Jesus spiste ikke av kornet, men han forsvarte disiplenes handlemåte. Han minnet fariseerne om at selv David og hans menn hadde spist de «forbudte» skuebrødene da de var sultne.
Jesus sa at sabbaten ble til for menneskets skyld (), ikke omvendt. Med andre ord ble ikke sabbaten til for at vi skulle tilbe den, men for å gi muligheter for tilbedelse. Sabbaten var Guds gave til alle mennesker og skal gjøre oss fri, ikke være et åk. Den er en anledning til å oppleve hvile og frihet i Kristus.
Nevn noe av det du kan gjøre på sabbaten som ikke er så lett å få gjort andre dager i uken? Tenk gjennom spørsmålet og ta med svarene til gruppen på sabbaten.
Da Gud skapte verden, uttalte han at alt var «svært godt» (), fullkomment på alle måter. Men med syndens komme har skaperverket blitt skjemt av det onde, noe man ser overalt. Mennesket var skapt i Guds bilde, men ble underlagt sykdom, forfall og død. Vi sier ofte at døden er en del av livet, men den er en fornektelse av livet, ikke en del av det. Det var ikke meningen at vi skulle oppleve døden.
I lys av Guds opprinnelige plan for menneskeheten er det ikke rart at noen av Jesu mest dramatiske helbredelser fant sted på sabbaten.
Se over sabbatshelbredelsene i , , , . Hva kan disse miraklene lære oss om sabbatens sanne hensikt?
Alle sabbatshelbredelsene er spektakulære og avslører sabbatens sanne betydning. Før Jesus helbredet mannen med den visne hånden (), stilte han et spørsmål: Hva er tillatt på sabbaten? Å gjøre godt eller å gjøre ondt, å berge liv eller å ta liv?» (). Hvorfor skal man ikke lindre nød på frigjøringsdagen hvis man kan? Mirakelet med kvinnen som var krumbøyd, er et godt eksempel på sabbatens frigjørende hensikt (). Da Jesus ble kritisert for helbredelsen, sa han: «Her er en Abrahams datter som Satan har holdt bundet i hele atten år. Skulle ikke hun bli løst fra denne lenken på en sabbat?» ().
Frigjøringstemaet er også til stede i historien om helbredelsen av mannen ved Betesda-dammen som hadde vært syk i 38 år (), og i helbredelsen av den blindfødte (). Som svar på fariseernes anklage om at han brøt sabbaten med sine undere, minnet Jesus dem om at: «Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider» (). Hadde ikke Gud tillatt helbredelsen, ville den ikke ha skjedd. Gud hviler ikke når det gjelder å lindre menneskelig elendighet.
Hva bør historien om disse religiøse ledernes feil si oss om hvordan forutinntatte oppfatninger kan gjøre oss blinde for selv de mest åpenbare sannheter?
Sabbaten minner oss ikke bare om Guds skaperevne, den peker på hans løfter om gjenopprettelse. Hver gang noen ble helbredet på den dagen, understreket det løftet om evig gjenopprettelse. Sabbaten strekker seg tilbake til jordens tidligste historie og frem til menneskehetens endelige skjebne. Igjen kan man si at sabbaten peker både på skapelsen og gjenløsningen.
Gud har allerede skapt verden én gang. På grunn av synden er skaperverket blitt undergravd, men dette skal ikke vare evig. En viktig del av frelsesplanen er gjenopprettelsen – ikke bare av jorden, men av menneskene. Vi er skapt i hans bilde og skal gjenopprettes til dette bildet og bo på den nye jord. Den samme Gud som skapte jorden, et stykke arbeid vi feirer hver sjuende dag, skal gjenskape den. (Tenk på hvor viktig det må være å minnes skapelsen siden vi er befalt å gjøre det en gang i uken.)
Les tekstene nedenfor. Hva er budskapet i den enkelte som kan knyttes til sabbatens betydning?
Jes 65:17
Jes 66:22
2 Pet 3:9–13
Åp 21:1
2 Kor 5:17
Gal 6:15
Åp 21:5
Sabbaten «sier at han som skapte alle ting i himmelen og på jorden, og som holder alle ting sammen, er menighetens hode, og at det er ved hans makt vi er blitt forsont med Gud . . . Sabbaten er et tegn på Kristi makt til å gjøre oss hellige, og den er gitt til alle som Kristus helliggjør. Som et tegn på hans helliggjørende makt er sabbaten gitt til alle som gjennom Kristus blir en del av Guds Israel.» – Alfa og Omega, bind 4, side 244 [].
Hva kan du foreta deg så Guds kraft kan få helliggjøre deg? Altså: Hvilke av dine daglige valg fremmer eller hindrer skaperprosessen i deg?
«Helt siden den store konflikten i himmelen tok til, har Satan hatt til hensikt å tilintetgjøre Guds lov. Derfor var det han satte i verk sitt store opprør mot Skaperen, og selv om han ble fjernet fra himmelen, har han drevet krigen videre på jorden. Å bedra menneskene og få dem til å overtre Guds lov, har hele tiden vært hans mål. Enten han oppnår dette ved å tilsidesette hele loven eller bare ett av budene, blir resultatet det samme. Den som ‘bryter ett av budene’, viser forakt for hele loven. Hans innflytelse og eksempel bærer preg av overtredelse. ‘Han har forbrutt seg mot dem alle.’» – Alfa og Omega, bind 8, side 89 [].
Forslag til samtale
Se på det Ellen White skriver i fredagens avsnitt, som er en mer utførlig gjengivelse av henvisningen som står i innledningen til dette kvartalet. Hvordan kan sabbaten og det som har skjedd med sabbaten i kristenheten, hjelpe oss å forstå Satans angrep på Guds lov?
I disse tekstene (, , , ) anklages Jesus for å bryte sabbaten. Se gjennom 2 Mos 20,8–11 og ta stilling til riktigheten i påstanden. Hvordan svarer du dem som sier at disse versene beviser at Jesus brøt sabbaten?
Snakk om det dere svarte på det siste spørsmålet i tirsdagens studium. Altså: Nevn ting som sabbaten gir deg anledning til å gjøre som du kanskje ikke får tid til andre dager i uken?
Se på din egen erfaring med sabbaten. Er den en dag preget av frigjøring, hvile og frihet, eller er den en dag med bange anelser, trelldom og stress? Hvordan kan du lære å nyte sabbaten så den blir en fryd, slik vi lærer i dette verset: «Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag ærverdig, om du holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord» ()?
Jeg vokste opp som muslim, men levde ikke som en muslim. Jeg levde livet, men var ikke lykkelig. Jeg så på naturen og skjønte at det var en Gud, men hvem? Og det skjedde vonde ting som fikk meg til å lure på om det virkelig kunne finnes en Gud likevel. Jeg leste, men hadde ingen å snakke med som jeg kunne stole på.
Jeg prøvde å forbedre meg, legge av dårlige vaner, men klarte ikke. Jeg gikk i templer, moskeer og kirker.
Hos de kristne lærte jeg om Jesus og tok imot ham som frelser. En på jobben het Saviour, han var adventist og fortalte mye om Gud. Vi leste Bibelen sammen og snakket om troen i timevis. En dag begynte han å fortelle om sabbaten. Jeg ba ham holde seg til Bibelen, og så studerte vi sammen. Det endte med at jeg begynte å gå i kirken sammen med ham.
I 2010 ble jeg døpt og skiftet navn til Samuel. Mange spurte hvorfor jeg ble adventist, og jeg svarer at jeg har funnet sannheten og vil ikke forlate den.
Jeg fortalte en familie om min tro, og de er blitt døpt. Raj, som jeg arbeider sammen med, har også kommet til troen på grunn av det jeg har fortalt. Han tilhørte en annen menighet, og jeg klarte å få ham til å forstå sabbaten. Han skal døpes snart.
Alle i familien min er muslimer. De liker ikke det jeg har gjort, men så vet de heller ikke hvor fælt livet mitt var før og hvor godt det er nå. Jeg får bo hjemme, men de vil ikke støtte meg. Det er greit, for Gud er min støtte, min familie og mitt håp. Jeg håper at mine kjære en dag skal forstå det Gud har gjort med meg.
Over 80 prosent av inderne er hinduer, 13 prosent er muslimer, mens kristne, sikher og buddhister utgjør 1–3 prosent hver.
Hinduene har ikke trossetninger slik som de kristne. Folk oppmuntres til å finne sin egen åndelige eller moralske sannhet. Hinduene tilber ofte flere guder. De har ingen frelser.