«Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn, ja, vi er det! Verden kjenner oss ikke, fordi den ikke kjenner ham» (1 Joh 3,1).
Jesus frydet seg over å snakke om Gud som Far. Ifølge evangeliene brukte han navnet Far mer enn 130 ganger. Iblant la han til adjektiver: «himmelske Far» (Matt 6,14), «levende Far» (Joh 6,57), «hellige Far» (Joh 17,11) og «rettferdige Far» (Joh 17,25). Navnet beskriver den nære forbindelsen vi bør ha med vår Herre.
Når vi hører ordet far, tenker vi vanligvis på kjærlighet, beskyttelse, trygghet, mat og identitet for en familie. En far gir navn til familien og holder den sammen. Dette og mye mer kan vi glede oss over når vi tar imot Gud som vår himmelske Far.
Det er viktig for oss å kjenne Far. I Bibelen er det å kjenne noen å ha et personlig, nært forhold til dem. Er det ikke enda viktigere med vår himmelske Far?
Denne uken skal vi se hva Jesus sa om vår Far og om hans kjærlighet til oss. Vi skal også se på det nære forholdet mellom Faderen og Sønnen og Den hellige ånd.
LesLuk 2,1–5. Hva kan vi lære av den måten folket forholdt seg til det politiske miljøet?
Far var ikke et nytt navn for Gud. Det gamle testamentet omtaler ham iblant som vår Far (Jes 63,16; Jes 64,8; Jer 3,4; Jer 3,19; Sal 103,13). Men det var ikke det mest brukte navnet. For Israel var YHWH (sannsynligvis uttalt Jahve) Guds personlige navn, brukt over 6800 ganger i Det gamle testamentet. Jesus kom ikke for å åpenbare en annen Gud enn YHWH. Hans misjon var å komplettere den åpenbaringen Gud hadde gitt av seg selv i Det gamle testamentet. Derfor omtalte han Gud som vår himmelske Far.
Jesus har gjort det klart at Far er «i himmelen». Det er viktig å huske dette, så vi kan ha den riktige innstillingen til Gud. Vi har en Far som er opptatt av sine barns behov. Samtidig vet vi at vår omsorgsfulle Far er «i himmelen», hvor millioner av engler tilber ham fordi han er universets suverene hersker, hellig og allmektig. Siden han er vår Far, vil han at vi skal komme til ham med et barns tillit. Men det at han er i himmelen, burde minne oss om å tilbe ham med ærbødighet. Hvis vi understreker ett av disse poengene på bekostning av det andre, får vi en forvrengt forestilling om Gud, med store følger for vårt liv.
LesMatt 7,9–11. Hvordan kan en menneskelig far gjenspeile vår himmelske Far?
Ikke alle har vokst opp med en omsorgsfull far. Derfor kan det gi liten mening for dem å kalle Gud min Far. Men alle har en forestilling om hvordan en god jordisk far er. Og det kan hende vi har kjent mennesker som var et godt eksempel på en god far.
Vi vet at menneskelige fedre langt fra er fullkomne, men vi vet også at vi elsker våre barn og prøver å gi dem det beste vi kan på tross av våre feil. Tenk deg da hva vår Far i himmelen kan gjøre for oss.
Hva betyr det for deg å si Far til Gud i himmelen? Hva burde det bety for deg?
Johannes taler om Far og sier: «Ingen har noen gang sett Gud» (Joh 1,18). Siden Adam og Eva falt i synd, har synden hindret oss i å kjenne Gud. Moses ønsket å se Gud, men Herren sa: «Du kan ikke få se ansiktet mitt … for et menneske kan ikke se meg og leve» (2 Mos 33,20). Likevel bør vi søke å kjenne Gud, for det evige liv er å kjenne Far (Joh 17,3).
Hva trenger vi spesielt å vite om Gud? Se Jer 9,23–24. Hvorfor er det viktig for oss å vite dette?
I den store konflikten har Satan især angrepet Guds karakter. Han gjorde sitt ytterste for å overbevise alle om at Gud er egoistisk, streng og vilkårlig. Den beste måten å takle denne anklagen på, var å komme til denne verden og vise at den var falsk. Jesus kom for å vise oss hvordan Gud er og rette opp vrangforestillingen som mange hadde av guddommen. «Den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er» (Joh 1,18).
LesJoh 14,8–10. Legg merke til hvor lite disiplene visste om Far etter å ha vært sammen med Jesus i over tre år. Hva kan vi lære av deres mangel på forståelse?
Jesus ble forbauset over Filips spørsmål. Irettesettelsen åpenbarer hans kjærlighet til sløve disipler. Jesu svar innebar noe sånt som dette: Kjenner du meg ikke etter å ha vandret sammen med meg, hørt mine ord, sett hvordan jeg mettet folkemengdene, helbredet de syke og reiste opp de døde? Ser du ikke Far i det han gjør gjennom meg?
Disiplenes manglende evne til å kjenne Far gjennom Jesus, betydde ikke at han hadde gitt et misvisende bilde av Far. Tvert imot, Jesus var sikker på at han hadde oppfylt sin misjon og åpenbart Far tydeligere enn det noen gang var gjort. Derfor kunne han si: «Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far… Den som har sett meg, har sett Far» (Joh 14,7–9).
Jesus kom for å understreke hva Det gamle testamentet allerede hadde sagt: Fars kjærlighet til oss er uforlignelig (Jer 31,3; Sal 103,13).
«Se hvor stor kjærlighet Far har vist oss: Vi får kalles Guds barn» (1 Joh 3,1). Tenk at den allmektige, som styrer universet, skulle tillate at ubetydelige syndere på en liten klode blant milliarder av galakser kaller ham Far. Han gjør det fordi han elsker oss.
Hva er det største beviset på vår Fars kjærlighet? Se Joh 3,16–17.
Kristus ble ikke naglet til korset for å få Far til å elske menneskeheten. Jesu soningsdød var ikke midlet som fikk Far til å elske oss, det skjedde fordi han allerede hadde elsket oss, ja, før verdens grunnvoll. Og hvilket større bevis har vi, kan vi ha, om hans kjærlighet enn Jesu offer på korset?
«Det er ikke på grunn av den store forsoningen Faderen elsker oss. Han fikk i stand forsoningen fordi han elsker oss.» – Veien til Kristus, side 11 [SC 13].
Noen tror at Far helst ikke vil elske oss og at Jesus er vår mellommann som må overtale Far til å elske oss, men han sa: «Far selv elsker dere» (Joh 16,27).
LesLuk 15,11–24 og tenk på farens kjærlighet til den bortkomne sønnen. Lag en liste over bevisene sønnen hadde for sin fars kjærlighet.
Hva har den enkelte av oss felles med den fortapte sønn? På hvilke måter har du opplevd noe som minner om det han gjorde?
Det er viktig å vite at noen bryr seg om oss. Selv om noen overser oss, lærte Jesus at vår himmelske Far har omsorg for oss på alle mulige måter. Hans barmhjertighet og godhet er ikke underlagt temperamentets svingninger. Hans kjærlighet er urokkelig og uavhengig av omstendighetene.
LesMatt 6,25–34. Hvilke oppmuntrende ord finner vi her? Hvordan kan vi lære å ha mer tillit til Gud, slik han er åpenbart i disse versene?
«Ikke noe kapittel i vår erfaring er for mørkt for ham å lese, ingen forvikling er for vanskelig for ham å løse. Ingen ulykke kan ramme det minste av hans barn, ingen engstelse kan plage sinnet, ingen glede kan oppmuntre, ingen oppriktig bønn kan slippe fra leppene som vår himmelske Far ikke legger merke til, eller som ikke øyeblikkelig fanger hans interesse. ’Han leger dem som har et knust hjerte, og forbinder deres verkende sår’ (Sal 147,3). Forholdet mellom Gud og det enkelte menneske er like personlig og fullstendig som om ingen andre trengte hans omsorg, som om hans Sønn døde for bare dette ene individ.» – Veien til Kristus, side 119 [SC 100].
Og likevel går vi ikke fri for tragedier og lidelser. I versene for i dag taler Jesus om at «hver dag har nok med sin egen plage» (Matt 6,34), så alt kommer ikke til å gå smertefritt for oss. Vi må leve med det onde og dets følger. Men midt i alt dette har vi forsikringen om Fars kjærlighet til oss, en kjærlighet som vi ser klarest på korset. Derfor må vi hele tiden ha vår himmelske Fars gaver og velsignelser for øye, ellers kan vi fort bli motløse når det onde rammer oss.
Hvordan var du i stand til å se Guds kjærlighet da krisen rammet deg? Hva lærte det deg som du kan dele med andre som kanskje sliter nå og som tviler på Guds kjærlighet?
Jesus lærte og viste at guddommen utgjøres av tre personer: Far, Sønnen og Den hellige ånd. Vi kan ikke forklare denne sannheten, men vi godtar den i tro (som så mye annet), og sammen med Paulus prøver vi å «fatte Guds mysterium» (Kol 2,2). For det er mye vi ikke forstår, men ved tro, lydighet, bønn, og studium kan vi søke å lære mer og mer.
De tre personene i guddommen var aktive i de viktigste øyeblikkene i Jesu liv. Oppsummer den rollen hver av dem spilte i disse hendelsene:
Da Jesu tjeneste på jorden var nesten slutt, lovet han disiplene at han ville sende Den hellige ånd. Her ser vi igjen de tre personene som arbeider sammen. «Jeg vil be min Far,» forsikret Jesus dem, «og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid: sannhetens Ånd» (Joh 14,16–17, se også Joh 14,26).
Jesus forklarte at det er full harmoni mellom de tre som samarbeider om frelsesplanen. Som Sønnen forherliget Far og åpenbarte hans kjærlighet (Joh 17,4), slik forherliger Den hellige ånd Sønnen og åpenbarer hans nåde (og kjærlighet) til verden (Joh 16,14).
Tenk gjennom noen av de andre åpenbarte sannhetene som er vanskelige å forstå bare med tankens hjelp. Og tenk på alt i den naturlige verden som er like vanskelig å forstå. Hva burde disse mysteriene si oss om fornuftens grenser og nødvendigheten av å leve ved tro? Ta med svaret til gruppa på sabbaten.
«En personlig Gud», f.o.m. side 206 i Veiledning for menigheten, bind 3 [8T 263–278].
«For å styrke vår tiltro til Gud, lærer Kristus oss å tiltale ham med et nytt navn, et navn som er knyttet til de inderligste følelsene i et menneskehjerte. Han gir oss den forrett å kalle den uendelige Gud vår Far. Dette navnet skal vi bruke når vi taler til ham og om ham. Det blir derved et tegn på vår kjærlighet til ham og vår tillitsfullhet overfor ham. Det blir også en pant på hans dype interesse i forholdet til oss. Vi bruker det når vi ber ham om hans tjenester og velsignelser. Og da lyder det som musikk i hans ører. Han setter mye inn på at vi ikke skal mene det er respektløst [før: formastelig] å tiltale ham med et slikt navn. Derfor har han sagt det om og om igjen. Han vil at vi skal bli riktig fortrolig med denne tiltaleformen.
Gud ser på oss som sine barn. Han har frelst oss ut av en verden som ikke bryr seg om oss, og han har valgt oss ut til å være medlemmer av den kongelige familien som sønner og døtre av den himmelske Kongen. Han innbyr oss til å stole på ham med en tillit som er sterkere og dypere enn den et barn føler overfor sin jordiske far. Foreldre elsker riktignok barna sine. Men Guds kjærlighet er større, bredere og dypere enn noen menneskelig kjærlighet har mulighet for å bli. Den er umåtelig.» – Ord som lever (2006), side 92 [COL 141, 142].
«Vår himmelske Far har uttrykt sin kjærlighet til hver enkelt av oss på korset. Far elsker oss, han er full av medfølelse og barmhjertighet.» – The Signs of the Times, 30.9.1889.
Forslag til samtale
Hvordan kan du hjelpe et menneske å elske Gud og ha tillit til ham hvis det sier at det er vanskelig å elske Gud og stole på ham som en himmelsk Far på grunn av dårlige erfaringer med en jordisk far?
Vi vet at Gud elsker oss. Så hvorfor finnes det lidelse?
Gå gjennom svarene på torsdagens siste spørsmål.
Tenk på universets ufattelige størrelse. Tenk også på at Jesus, som skapte det, var den som døde for oss på korset. Hvordan klarer dere å favne denne utrolige sannheten? Hvordan kan vi lære å fryde oss, minutt for minutt, i denne utrolige åpenbaringen av Guds kjærlighet?
Anna visste at Gud hadde ledet henne til å studere biologi ved universitetet i Saratov, ved Volga. Nå lette hun etter arbeid, men uten hell. Hun ba Gud vise henne hvilke planer han hadde for henne da han fikk henne til å ta denne utdannelsen.
Og planer hadde han. En dag spurte ungdomslederen i Volga-distriket om hun var interessert i å være med på ”One Year in Mission” (OYIM), Generalkonferensens opplegg for opplæring av unge voksne til deltakelse i Mission to the Cities. ”Ja, jeg vil veldig gjerne arbeide for Gud,” svarte Anna.
Senere fikk hun vite at hun skulle representere Euro-Asia-divisjonen i OYIM-opplegget i New York City, og 24. januar 2013 var hun på plass sammen med de 13 andre unge, en fra hver divisjon. Der fikk de opplæring i velferdsarbeid, evangelisering, helseevangelisering og kommunikasjon, som de skulle få nytte av hjemme i divisjonene sine, der de skulle lære opp frivillige fra unionene.
”Det viktigste for oss var å skape vekkelse, så vi snakket med folk, ga bibelstudier og banket på dører i New York. Noen ba oss inn. Mange ville ha bibelstudier, og vi ba sammen. Noen ganger bakte jeg russiske pannekaker og ga til naboene som et symbol på Guds kjærlighet.”
Anna ble også satt til å arbeide i en menighet i et spansktalende strøk i New York. Mange der ville lære engelsk, slik at de kunne få statsborgerskap. Så Anna og noen av de andre startet gratisundervisning i engelsk som fremmedspråk i Adventkirken.
”Folk var så glade for hjelpen,” sier Anna. ”Vi begynte hver time med et bibelvers hvor vi forklarte betydningen og grammatikken. Etter timene ba vi dem med på kveldsprogrammet, hvor de kunne se hvor mye de hadde lært. Slik fikk vi mange kontakter.”
Da medlemmene i de lokale adventistmenighetene så OYIM-misjonærenes iver, begynte også de å ta mer kontakt med sine naboer.
”Det er lettere å arbeide på småsteder,” sier Anna, "men vi bør være her. Da jeg kom tilbake til Russland, så jeg på menigheten med nye øyne. Vi må arbeide annerledes, være sanne kristne. Jeg forsto hvordan vi måtte leve og arbeide.”
Neste uke får vi høre mer om Anna og hennes arbeid i Euro-Asia-divisjonen.
Mange hundre unge voksne er nå engasjert i OYIM-programmet, som gjør en effektiv innsats for å nå verdens største byer.
Det er 1889 menigheter i Euro-Asiadivisjonen og 117 tusen medlemmer.
Se også kvartalets DVD fra Adventist Mission. Du finner den på AdventistMission.org.