«La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er» ().
Jesu gjenkomst er nevnt over 300 ganger i Det nye testamentet og er hjørnesteinen i vår lære. Det er viktig for vår identitet som syvendedags-adventister. Læren er uttrykt i vårt navn, og den er en viktig del av det evangeliet vi er kalt til å forkynne. Uten løftet om hans komme ville vår tro være forgjeves. Denne sannheten gir oss en følelse av å ha en forutbestemt rolle, og ligger bak vårt misjonsarbeid.
Man kunne tro at det at det har gått lenger enn ventet, ville svekke vår tro på Jesu løfte om å komme tilbake. Men så er ikke tilfelle. For mange lengter mer etter Jesu gjenkomst enn noensinne.
Denne uken skal vi se på hva Jesus sa om «vårt salige håp: at vår store Gud og frelser Kristus Jesus skal komme i herlighet» ().
Etter nattverden fortalte Jesus disiplene at han ville gå til et sted de ikke kunne gå (). Tanken på å bli skilt fra Mesteren fylt dem med sorg og frykt. Peter spurte: «Herre, hvor går du hen? … Hvorfor kan jeg ikke følge deg nå?» (). Kristus kjente deres ønsker og forsikret dem om at atskillelsen bare ble midlertidig.
Les Kristi løfter til oss i . Anvend disse ordene på deg selv. Hvorfor burde de bety så mye for deg?
På gresk står løftet: «Jeg vil komme tilbake» i presens og understreker vissheten. Det kan ordrett oversettes: «Jeg kommer igjen».
Jesus har gitt oss visshet om sitt annet komme. Han sa ikke «jeg kommer kanskje tilbake», men «jeg kommer tilbake». Hver gang han nevnte sin gjenkomst, var det noe sikkert.
Noen ganger lover vi noe vi ikke kan holde, tross våre beste intensjoner. Slik er det ikke med Kristus. Han beviste mange ganger at han er troverdig.
Gjennom David kunngjorde han: «Se, jeg kommer» (, 1930). Og det gjorde han (). Det at han kom første gang, underbygger løftet om hans annet komme.
Her i verden lovte han en fortvilet far: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.» (). Og Jairus’ datter ble frisk, selv om hun hadde vært død. Jesus kunngjorde at han ville stå opp fra graven tre dager etter sin død, og han gjorde det. Han lovet disiplene Den hellige ånd, og han sendte ham til rette tid. Hvis Herren holdt alle sine løfter den gang, kan vi være trygge på at han vil holde løftet om å komme tilbake.
Frelsesplanen kulminerer i Jesu gjenkomst. Uten hans gjenkomst ville ikke hans inkarnasjon, død og oppstandelse utrette noe for vår frelse.
Hva er en av hovedgrunnene til Jesu annet komme? Se .
Livet er ikke rettferdig. Det går ikke alltid rett for seg i vårt samfunn. Uskyldige mennesker lider, mens onde svinger seg opp. Mange får ikke det de fortjener. Men ondskap og synd skal ikke alltid lønne seg. Jesus kommer for å «gjengjelde hver og en etter hans gjerning» ().
Dermed må det skje en dom før Jesus kommer. Når han kommer, er alles skjebne avgjort. Jesus antydet denne undersøkende dommen i lignelsen om bryllupsfesten (). Det at vi blir dømt etter gjerninger, betyr ikke at vi blir frelst av våre gjerninger eller meritter. Frelsen skyldes Guds nåde og mottas ved troen på Jesus (; ), og den viser seg i våre handlinger.
Det sentrale ved løftet i er at rettferdigheten vil skje. Vi må bare vente.
Også ved Jesu gjenkomst skal de som sover i Kristus, stå opp til evig liv. Men løftet om Jesu gjenkomst og oppstandelsen til det evige liv som følger, er spesielt viktig for oss.
«Midt under jordskjelv, lynblink og tordenskrall kaller Guds Sønn de hellige døde frem. Han betrakter gravene deres, og så løfter han hendene mot himmelen og roper: ’Våkn opp, våkn opp, dere som sover, og stå opp!’ Overalt på jorden hører de døde denne røsten, og de skal leve. Jorden gir gjenlyd av fottrinnene av den veldige hærskaren fra alle nasjoner og stammer, tungemål og folk. De som var dødens fanger, er nå kledd i udødelig herlighet, og de roper: ’Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?’ . Både de rettferdige som lever, og de døde som nå er oppstått, stemmer i et jublende seiersrop.» – Alfa og Omega, bind 8, side 143 [].
I sin profetiske tale uttrykte Jesus bekymring for falsk lære om hans andre komme og advarte disiplene mot mennesker som ville komme i hans navn og si: «Jeg er Messias!» (; se også vers ). Han vil ikke at de kristne skal bli bedratt. Derfor sa han hvordan han ville komme.
Hva sier om hvordan Jesus skal komme tilbake?
Lyn kan ikke skjules eller forfalskes. Det blinker og skinner over hele himmelen slik at alle kan se det. Slik blir Jesu gjenkomst. Alle mennesker, gode som onde, også «de som har gjennomboret ham» (), skal se ham komme ().
Hvordan sier at Jesu gjenkomst blir?
Når han kommer, skal Kristus bli sett i all sin guddommelige herlighet som «kongenes konge og herrenes herre» (). Da Sønnen ble menneske, kom han alene og uten ytre prakt, han hadde «ikke et utseende vi kunne glede oss over» (). Men denne gangen kommer han med all sin storhet og prakt, omgitt av «alle englene» () «når basunen lyder» (). Da skal de døde i Kristus stå opp til udødelighet.
Hvis vi stoler på Herren når det gjelder en så utrolig hendelse som hans annet komme, hvorfor skulle vi ikke også betro ham alle sider av vårt liv?
Da Jesus sa om tempelet: «Her skal det ikke bli stein tilbake på stein, alt skal rives ned» (), ble disiplene forferdet: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» spurte de. De trodde at ødeleggelsen av tempelet ville falle sammen med historiens slutt ved Jesu gjenkomst.
Jesu svar kombinerte tegnene på begge hendelsene: Jerusalems fall i år 70 e.Kr. og hans gjenkomst, for disiplene var ikke i stand til å fatte forskjellen mellom dem.
Det er viktig å forstå disse tegnene. De ble ikke gitt for at vi skulle sette noen dato for Jesu gjenkomst, for «den dagen og timen kjenner ingen, ikke englene i himmelen og heller ikke Sønnen, bare Faderen» (). Tegnene skal heller vise historiens gang og fortelle oss at hans komme er nær. Vi bør aldri sette datoer, men vi må heller aldri ignorere den tiden vi lever i.
Les ; ; ; (se også og ). Hvilket bilde av verden tegner Jesus her? Hvordan passer det med den verden vi lever i nå?
Hovedtanken som Jesus ville disiplene skulle forstå, var at hans komme er nær. Hele den profetiske talen til apostlene ble utformet som om de skulle være i live når han kommer (se ; ).
Jesu annet komme er jo heller ikke lenger unna enn et øyeblikk etter vår død. Døden er en dyp, bevisstløs søvn. Vi lukker øynene i døden, og enten ett år eller tusen år har gått, vil det neste vi opplever, være Jesu annet komme. Så tanken om at Kristi komme er nær, og som Paulus, Peter og Jakob også trodde på, gir god mening. For hver enkelt av oss skjer hans komme aldri mer enn et øyeblikk etter at vi dør.
Hvordan gjør dette det lettere å forstå «nærheten» av Jesu annet komme?
Hvorfor er det viktig at vi alltid våker og er rede for Jesu gjenkomst? Se ; .
Grunntonen i Jesu profetiske tale er imperativen å våke, å være på vakt. Det betyr ikke å vente passivt, men å være aktivt årvåken, som huseieren som er på vakt mot tyver (). Mens vi venter og våker, har vi en oppgave, slik som den trofaste tjeneren som utfører det oppdraget hans herre har betrodd ham mens han er borte (; ).
Hvilken holdning vil være skjebnesvanger for oss som sier at vi tror på Jesu annet komme? Se ; . Hvordan kan vi unngå den holdningen? Hvorfor er det så lett å gjøre denne feilen hvis vi ikke passer oss?
Lignelsen om den onde tjeneren er tankevekkende for oss som syvendedagsadventister. Denne tjeneren representerer dem som bekjenner seg til å tro at Kristus skal komme igjen, men ikke straks. De tror at Herren er forsinket og at de ennå har tid til å leve egoistisk og nyte syndige lyster, for det blir sikkert tid nok til å forberede seg til Jesu annet komme. Men dette er en farlig tanke, for ingen vet når han kommer. Dessuten kan noen av oss bli kalt til å hvile uventet, og muligheten til å få et rett forhold til Gud, er oppbrukt. Og gjentatt synd gjør at samvittigheten svekkes og det blir vanskeligere å omvende seg. Djevelen blåser i om at vi har en teoretisk tro på Jesu annet komme, bare han kan få oss til å utsette forberedelsene.
Hvordan kan vi være rede i dag? Ved å omvende oss og bekjenne vår synd for Jesus, ved å fornye vår tro på hans død på korset for oss og ved å overgi vår vilje helt til ham. Når vi vandrer sammen med ham, kan vi ha den dype freden som følger av å være dekket av hans rettferdighets kledning.
Hvor mye tenker du på Jesu gjenkomst? Hvor mye påvirker det livet ditt? Hvordan kan vi finne den riktige balansen mellom jobben og livet i påvente av Jesu gjenkomst?
«Jesu store endetidsprofeti» i Alfa og Omega, bind 5, side 182–191 [] og «Tegn i tiden» i Alfa og Omega, bind 7, side 258–271 [].
«Snart kommer en liten sky til syne i øst, omtrent halvdelen så stor som en menneskehånd. Det er skyen som omgir Kristus, og som på avstand ser ut til å være dekket av mørke. Guds folk vet at dette er Menneskesønnens tegn. I høytidelig taushet stirrer de på den etter hvert som den nærmer seg jorden og blir lysere og mer strålende inntil den ligner en stor, hvit sky som gløder som fortærende ild. Over den er paktens regnbue. Jesus står frem som en mektig seierherre. … Himmelrommet ser ut til å være fylt av skinnende skikkelser – ’titusener på titusener, tusener på tusener’. Ingen menneskelig penn kan skildre denne scenen.» – Alfa og Omega, bind 8, side 139, 140 [].
Forslag til samtale
Hvordan kan vi unngå fanatisme og likevel tro at Jesus snart kommer igjen? Det er ikke alltid lett. For hvor mange fanatikere tror at de er fanatikere?
Tenk litt mer på tanken om at Jesu gjenkomst aldri er langt unna for en eneste av oss fordi vår død egentlig aldri er så langt unna, samme hvor lenge vi lever. Hva sier dette oss om hvor nært Jesu annet komme virkelig er for hver enkelt av oss?
Hva sier du til dem som ler av tanken om Jesu gjenkomst? Før du svarer dem, kan du jo prøve å se deg selv i deres sted og vurdere saken fra deres synsvinkel. Når du har gjort det, og forstått deres argumenter, bør du tenke gjennom hva du kan si.
Hva med tanken om at vi som et folk kan fremskynde eller utsette Jesu annet komme? Hva er argumentene for og imot?
Hva ville du gjort om på i ditt liv hvis du visste at Jesus kom i neste uke?
Leder: Dette kvartalet har vi hørt fra søsken i Ukraina og Russland. I Russland er det 46 tusen adventister. Et av prosjektene for gavene 13. sabbat, er en kirke i Kazan, hovedstaden i Tatarstan. Hør hva Igor Krasilnikov, formann for Den vestrussiske union, og pastor Gindullin fra Kazan har å si om prosjektet:
Krasilnikov: I byene er det vanskelig å finne tomter, og bygger vi utenfor, blir transport et problem.
Gindullin: I Kazan har Gud hørt vår bønn, og vi fant et perfekt sted bare 70 meter fra metroen og busstasjonen. Vi kjøpte den i fjor.
Krasilnikov: Kazan er en unik by. Kristne og muslimer bor side om side. Vi vil bygge nå, for det er ikke sikkert vi får lov senere.
Gindullin: Vi planlegger også en lekepark for barn foran kirken, som et godt tilbud til nærmiljøet.
Leder: I Ukraina planlegger man å bygge og utvide fire adventistskoler. Vi skal høre fra Elena Milnenko, rektor ved skolen i Vinnitsa, og Alexander Kobernijk, skoleleder i Lviv.
Kobernijk: Jeg var lærer, men da jeg ble adventist, slo det meg hvor viktig skolen var for barnas verdensbilde. Så fikk jeg vite at adventistene hadde et skolesystem, men bare to menighetsskoler i Ukraina. Vi fikk starte en liten skole her i Lviv, med bare tre elever, men den vokste, og nå har vi 27, og må utvide driften.
Milnenko: Skolen vår er ny, vi har 24 elever på fem klassetrinn og 15 i barnehagen. Vi holder til i kirken, og mange flere vil gjerne komme, men det er ikke plass. Så vi bygger ny skole, med flere klassetrinn. Vi har en god tomt med skog omkring, så barna kan leke ute.
Leder: Hvis verdensmenigheten skulle be om én ting for dere, hva burde det være?
Milnenko: At vi kan få mange adventistskoler i Ukraina, som vil være et misjonsprosjekt for både barn og foreldre.
Leder: Vi har bare tid til å høre om noen av prosjektene. Ikke glem de andre tiltakene dette kvartalet, som to andre skoler i Ukraina og en kirke i Minsk i Hviterussland. La oss gjøre alt vi kan for å hjelpe våre søsken i Russland og Ukraina og gi et godt offer denne 13. sabbat.
Prosjekter:
Dette kvartalet går offeret 13. sabbat til å:
bygge kirke/senter i Kazan, Tatarstan, Russland.
bygge kirke/senter i Minsk, Hviterussland.
bygge eller utvide skoler i Tsjerkasy, Lviv og Vinnitsa, Ukraina.
bygge skolekompleks i Dnepropetrovsk i Ukraina
BARNEPROSJEKT: bygge lekeplass foran kirken i Kazan
Fremtidige prosjekter:
Neste kvartal skal vi til Den interamerikanske divisjon. Blant prosjektene er: