«Og jeg vil be min Far, og han skal gi dere en annen talsmann, som skal være hos dere for alltid» (Joh 14,16).
Av de tre personene i guddommen er det Den hellige ånd vi forstår minst. Det er ironisk at den som er oss nærmest, det vesen som skaper den nye fødsel i oss, bor i oss og forvandler oss, er den vi vet så lite om.
Hvorfor? For det første taler Bibelen mindre om Den hellige ånd enn om Far og Sønnen. Det er mange henvisninger til Ånden i Skriften, men de fleste er metaforiske eller symbolske. Bibelen sier mye om Åndens verk, men lite om hans natur.
En annen grunn er Den hellige ånds tjeneste. Han prøver hele tiden å få oss til å se Kristus, ikke seg selv. I frelsesplanen spiller Ånden en underordnet rolle, han tjener Far og Sønnen, selv om hans oppdrag ikke innebærer at han er noe mindre.
La oss be om hans forvandlende nærvær i vårt liv mens vi ser på hva Jesus sier om Ånden.
Disiplene var triste og redde da Jesus fortalte om sin forestående død. Hvem skulle være deres lærer, venn og rådgiver når han ble borte? Jesus kjente deres fortvilte behov og lovet å sende dem sin representant.
Hvilket navn brukte han om sin representant? Se Joh 14,16–18. Hva gjorde navnet så passende? Se også Joh 14,26.
Hjelper, rådgiver, og talsmann er ulike oversettelser av det greske paraklētos, som består av preposisjonen para, ved siden av, og adjektivet klētos, kalt. Det betyr bokstavelig talt «en som er kalt til siden av», eller «en person som er innkalt til ens hjelp». Det kan være en mellommann, en forbeder, en hjelper, en rådgiver eller en advokat.
Johannes er alene om begrepet paraklētos i Det nye testamentet. Han benyttet også ordet om Jesus (1 Joh 2,1).
Jesus hadde vært disiplenes rådgiver, hjelper og trøster. Derfor er det på sin plass at hans etterfølger får samme navn. Den hellige ånd er sendt av Far på Sønnens anmodning og i Sønnens navn (Joh 14,16; Joh 14,26). Ånden fortsetter Kristi verk på jorden.
Gjennom Den hellige ånd erfarte disiplene Jesu nærvær. «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn» (Joh 14,18), sa Jesus. Han talte ikke om å avlegge sporadiske besøk, for det ville ikke være til stor trøst for hjelpeløse «foreldreløse». Nei, han kunngjør et permanent og intimt forhold: «jeg i dere» (Joh 14,20). Dette ville bare være mulig når Den hellige ånd bodde i dem.
På grunn av sin menneskelige natur kunne ikke Jesus være overalt på samme tid. Men Den hellige ånd er allestedsnærværende (Sal 139,7). Ved Ånden ville Frelseren være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor de var.
Hvordan har du opplevd at Den hellige ånd er en realitet, selv om hans natur og hans verk i vårt liv ikke er lett å forstå?
Ellen G. White skrev at «Den hellige ånds natur er en hemmelighet. Mennesker kan ikke forklare den, for Gud har ikke åpenbart noe. … Taushet er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets forstand.» – Alfa og Omega, bind 6, side 39 [AA 52].
Likevel sier hun også at «Den hellige ånd er en person, for han vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. … Han må også være en guddommelig person, ellers kunne han ikke granske hemmelighetene som er skjult i Guds sinn.» – Evangelism, side 616, 617. Denne uttalelsen var basert på Bibelen (Rom 8,16 og 1 Kor 2,10–11). Selv om vi er begrenset av vår menneskelige natur, kan Skriften lære oss at Den hellige ånd er en person og at han er guddommelig. Det Jesus sa om Den hellige ånd, bekrefter dette.
Jesus nevnte flere av Åndens aktiviteter som innebærer personlighet. Hvem bedre enn en person til å undervise oss og minne oss om alt Kristus har sagt (Joh 14,26)? Eller vitne om Jesus (Joh 15,26), overbevise verden (Joh 16,8), veilede oss til hele sannheten, og også høre og tale (Joh 16,13)?
De nytestamentlige forfatterne gjorde det klart at Den hellige ånd har en persons grunnleggende egenskaper: vilje (1 Kor 12,11), intelligens (Apg 15,28; Rom 8,27) og følelser (Rom 15,30; Ef 4,30).
Siden Den hellige ånd er en guddommelig person, må vi overgi oss til hans vilje og veiledning. Vi ber ham bo i vårt hjerte (Rom 8,9), forvandle vårt liv (Tit 3,5) og frembringe Åndens frukt i oss (Gal 5,22–23). Alene er vi hjelpeløse, bare gjennom hans kraft i oss kan vi bli det vi har fått løfte om i Jesus.
Den hellige ånd er en gave, og som sådan kan den avvises. Hvordan kan du være sikker på at du ikke vender deg bort fra det Ånden prøver å utrette i livet ditt?
Da Jesus introduserte Den hellige ånd til disiplene, kalte han ham en «annen» talsmann (Joh 14,16). Det greske ordet Jesus brukte for «annen», er allos. Det betyr «en annen av samme slag», i motsetning til heteros, «en annen av forskjellig art eller kvalitet». Den samme likhet av natur som knytter Far og Sønn sammen, finner vi i forholdet mellom Sønnen og Den hellige ånd.
Jesus sa at Den hellige ånd skal «gjøre kjent for dere det som skal komme» (Joh 16,13). Bare et guddommelig vesen kan kunngjøre fremtiden (Jes 46,9–10).
Den hellige ånds guddom kommer også til uttrykk ved at han har inspirert Skriften, en oppgave som Jesus uttrykkelig anerkjente. Han sa at «David selv har jo sagt ved Den hellige ånd» (Mark 12,36) det som er nedtegnet i Sal 110,1.
Jesus var stadig under Den hellige ånds ledelse. Etter at han ble salvet av Ånden under sin dåp (Matt 3,16–17), ble han «drevet av Ånden» i ødemarken (Luk 4,1). Han seiret over fristeren og «i Åndens kraft vendte han tilbake til Galilea» for å fortsette sitt virke (Luk 4,14). Miraklene han utførte, ble gjort ved Den hellige ånd (Matt 12,28). Det at Guds Sønn var avhengig av Ånden, er enda en demonstrasjon av Åndens guddommelige natur, for det er vanskelig å forestille seg at Guds Sønn ville gjøre seg avhengig av noe mindre enn det guddommelige.
Ytterligere bevis for Åndens guddom ligger i hans tilknytning til Far og Sønnen i tekster som nevner de tre sammen. Jesus ga således apostlene i oppdrag å døpe de nye disiplene «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn» (Matt 28,19).
Hvordan kan versene nedenfor belyse Den hellige ånds guddom? Se Matt 12,31–32.
Sammenligningen mellom å tale mot Menneskesønnen, en synd som kan tilgis, og å tale mot Den hellige ånd, en synd som ikke kan tilgis, viser at Ånden ikke er noe vanlig vesen. Blasfemi er en synd mot Gud. Dermed kan vi si at Den hellige ånd er en av de tre personene i guddommen. Selv om mye er skrevet om «den utilgivelige synd», viser den umiddelbare sammenhengen til folk som er så herdet mot Ånden og hans rolle i frelsen at de tilskriver djevelen hans verk!
Vi har allerede nevnt Den hellige ånds rolle i Jesu liv og i inspirasjonen av Skriften. La oss nå se på hva han sa om Åndens verk for vår frelse.
Hva må Den hellige ånd gjøre for å forberede oss til å ta imot Frelseren? Se Joh 16,8.
Hvem tar medisinen sin med mindre de er syke? På samme måte kan vi ikke bli frelst uten å erkjenne at vi er syndere. Forsiktig, men sikkert overbeviser Den hellige ånd oss om at vi har syndet, er skyldige, og er under Guds dom.
Så fører Ånden oss til Kristus, vitner om ham (Joh 15,26) som er den eneste som kan redde oss. Siden Jesus er sannheten (Joh 14,6), fører Ånden oss også «til hele sannheten» når han fører oss til Jesus (Joh 16,13). Slik må det være, for Den hellige ånd er «sannhetens Ånd» (Joh 14,17).
Når synden dømmer oss, og vi vender om fra vår synd, og blir ført til Jesus og hans sannhet, står Den hellige ånd klar til å gjøre sitt største verk.
Hvorfor er det så viktig å bli født av Ånden? Se Joh 3,5–8.
De som selv har prøvd å reformere livet, vet hvor fåfengt det er. Uten guddommelig inngripen er det umulig for oss å gå fra vårt syndige liv og bli en ny skapning. Synderens gjenskapelse forutsetter en skaperkraft som bare Den hellige ånd kan gi. Vi er frelst «ved badet som gjenføder og fornyer ved Den hellige ånd» (Tit 3,5). Det Ånden gjør, er ikke en tilpasning eller forbedring av det gamle livet, men en forvandling av vår natur, han skaper et nytt liv. Resultatene av et slikt mirakel er godt synlige og er et ugjendrivelig argument i favør av evangeliet.
Den hellige ånds verk er ikke bare nødvendig i begynnelsen av vårt kristenliv, vi trenger ham hele tiden. For å fremme vår åndelige vekst, lærer han oss og minner oss om alt som Jesus lærte (Joh 14,26). Hvis han får lov, blir han hos oss for alltid som vår hjelper, talsmann og rådgiver (Joh 14,16).
Det er vanskelig å endre dårlige vaner, ikke sant? Og selv når vi vender oss fra dem, kan vi falle tilbake igjen, med mindre vi er konstant på vakt. Hva bør våre svakheter og tilbøyeligheter til å synde si oss om nødvendigheten av alltid å være overgitt til Den hellige ånd?
Det er viktig å vite hvem Den hellige ånd er. Men denne kunnskapen er meningsløs om den ikke får oss til å åpne vårt liv så vi kan bli fylt av ham. Jesus gjorde det klart at hvis vi ikke ber den himmelske gjesten bli i oss daglig, har vi en annen slags ånd som mer enn gjerne fyller tomrommet og fører til åndelig katastrofe (Matt 12,43–45). Jesus var «fylt av Den hellige ånd» (Luk 4,1). «Dag etter dag fikk han sin dåp av Den hellige ånd.» – Ord som lever (2006), side 90 [COL 139].
Hva sier Luk 11,9–13 om hvordan vi kan få Den hellige ånd? Hva sier disse versene om Fars villighet til å gi oss Den hellige ånd?
Under den siste nattverden lovte Jesus sine disipler å sende Den hellige ånd. Han la vekt på Åndens trøst og undervisning, som skulle fylle deres behov. Men etter hans oppstandelse var omstendighetene annerledes, og disiplene fikk nye utfordringer.
Hva la Jesu løfte om Den hellige ånd vekt på etter oppstandelsen? Se Apg 1,4–8.
Apg 1,5 er det eneste stedet som sier at Jesus talte om å være «døpt med Den hellige ånd». Døperen Johannes hadde kunngjort denne spesielle dåpen (Matt 3,11; Joh 1,33), men den måtte vente til Kristi himmelfart. Hva er dåpen med Ånden?
Ifølge Apg 1,8 forklarte Jesus dette med et parallelluttrykk. Dere blir «døpt med Den hellige ånd» (Apg 1,5) «når Den hellige ånd kommer over dere» (Apg 1,8). Å bli døpt er å bli totalt omsluttet av noe, vanligvis vann. Det omslutter hele personen. Dåpen med Den hellige ånd betyr å være helt under påvirkning av Ånden, helt «fylt av Ånden» (Ef 5,18). Dette er ikke noen en gang for alleerfaring, men noe som stadig må fornyes.
Hva ville du svare hvis noen spurte deg: Har du noen gang blitt fylt av Ånden, og hvorfor?
«Løftet om Ånden,» side 166ff i Veiledning for menigheten, bind 3 [8T 19–23]; «Åndens gave» i Alfa og Omega, bind 6, side 37–42 [AA 47–56].
«Til alle tider og på alle steder, i alle sorger og under alle lidelser, når utsiktene er mørke og problemene tårner seg opp, og når vi føler oss hjelpeløse og ensomme, vil talsmannen bli sendt som svar på troens bønn. Forholdene kan skille oss fra enhver jordisk venn, men ingen forhold og ingen avstand kan skille oss fra den himmelske talsmann. Hvor vi enn er, og hvor vi enn går, er han alltid ved vår side for å støtte, hjelpe og oppmuntre oss». – Alfa og Omega, bind 5, side 221 [DA 669, 670].
«Den Hellige Ånd var den største av alle gaver han kunne be sin Far om, for å styrke og glede sitt folk. Ånden skulle gis som en gjenfødende kraft, og uten den ville Kristi offer ha vært forgjeves. Det ondes makt hadde tiltatt i århundrer, og menneskenes underkastelse under dette sataniske fangenskap var forbausende. Synden kunne bare bli motstått og overvunnet ved den mektige hjelp fra den tredje person i Guddommen som ikke ville komme i begrenset styrke, men i en fylde av guddommelig kraft. Ånden setter ut i kraft det som verdens gjenløser har utrettet.» – Samme, side 223 [DA 671].
Forslag til samtale
Hva kan Den hellige ånds ydmyke og underordnede tjeneste lære oss?
I samtalen med Nikodemus sammenlignet Jesus Ånden med vinden. Hva kan vi lære av den sammenligningen?
Noen sier at bevisene for at man er «fylt av Ånden», er at man kan tale i det som ofte kalles «tunger». Hva skal man si til det?
Vi har lett for å tenke på Den hellige ånds verk som rettet mot den enkelte, og det er selvsagt riktig. Men hvordan kan vi oppleve hans nærvær i menigheten som helhet?
Andrej er fra Lutsk i Ukraina. På skolen ble han venner med adventisten Pavel. Senere studerte de sammen i Lviv, og etter avlagt eksamen, ruslet de en tur. Da ble de oppmerksom på en stor plakat: Det skulle holdes en stor flyoppvisning 27. juli 2002, bare 6 km fra Lviv. Pavel skjønte snart at den 27. var en sabbat, så han inviterte Andrej til heller å bli med i adventkirken.
Andrej hadde veldig lyst til å se flyoppvisningen, men det var noe ved det Pavel sa som fikk ham til å takke ja. Han lurte på hva som kunne være så spesielt i kirken siden Pavel heller ville dit.
De var i adventkirken hele dagen, og Andrej trivdes godt. Det de ikke visste, var at historiens største flyshowkatastrofe fant sted den dagen. Over 10 000 tilskuere så på da en Su-27 styrtet i folkemengden. 77 ble drept, derav 19 barn. 100 ble innlagt med skader i hodet, forbrenninger og benbrudd. 443 andre ble lettere skadet.
Da Andrej hørte nyheten dagen etter, skjønte han at det kunne kostet ham livet om han hadde vært der, eller han kunne ha kommet alvorlig til skade. ”Jeg ble venner med mange av de unge i adventkirken, og etter et års tid ble jeg døpt.”
Senere bestemte Andrej seg for å bli pastor og studerer nå ved Adventistsenteret i Bucha.
Tidligere har 13. sabbatsofferet hjulpet EAS med:
Et evangelisk senter, tannlege/fysioterapiklinikk og grunnskole i Kishinev i Moldova.
Evangeliske sentre i Almaty i Kasakhstan, i Vitebsk i Hviterussland, Tbilisi i Georgia og Khabarovsk i Russland.
Flerbruksbygning ved pastorseminaret i Zaokskij i Russland.
Kirkebygg i Moskva, St. Petersburg, Irkutsk, Krasnodar og Petrapavlovsk- Kamchatsky i Russland, Luhansk og Sumy i Ukraina, Brest i Hviterussland og Kishinev i Moldova.