«Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv» ().
Da israelittene ble bitt av slanger i ørkenen, ga Gud Moses beskjed om å lage en slange av bronse og sette den på en stang, slik at den som ble bitt, kunne se på den og bli berget.
Hva slags helbredende egenskaper kan en kobberslange ha? Ingen. Men vedå se på bronsestatuen viste israelittene sin tro på Gud som sitt eneste håp om livog frelse.
Herren ville lære dem en åndelig lekse. Han forvandlet et symbol på død til et symbol på liv. Kobberslangen var et symbol på Kristus, som ble vår syndebærer for å frelse oss. Ved tro kan vi se hen til Kristus som ble løftet opp på korset og finne et middel mot den gamle slangens dødelige bitt. Ellers er vi dømt til å dø i våre synder. Guds ord uttrykker det som bør være ubehagelig nærliggende: vi mennesker er syndere som trenger nåde. Denne nåden kan vi få i Kristus Jesus.
I denne uken vil vi se på Jesu lære om de enkle, praktiske skritt på frelsens vei.
Les . Hvordan kan du vite hvilken gruppe du tilhører?
Mange er fysisk sunne og «trenger ikke noen lege». Men hvem er virkelig åndelig frisk? Det er «ingen som gjør det gode, ikke en eneste» (), ingen er rettferdig i seg selv (). Vi kan foreta oss noen moralsk gode handlinger, men vi kan ikke bli rettferdige i Guds øyne. Da han sa at han ikke hadde «kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse» (), siktet Jesus til fariseerne, som trodde de var rettferdige enda de ikke var det. Selv om de mente at de sto på god fot med Gud, var de åndelig blinde ().
Det første som skal til for å bli helbredet for synd, er å innse at vi er syndige og ute av stand til å helbrede oss selv. Men hvordan kan vi se vårt behov hvis vi er blinde? Hvordan kan vi innse at vi er syndere hvis det nettopp er våre synder som hindrer oss fra å se vår sanne tilstand?
Hvordan kan våre åndelige øyne bli åpnet slik at vi kan se vårt behov for en frelser? Se .
Den eneste øyensalven som kan hjelpe oss å se vår åndelige tilstand, er Den hellige ånd. Først må han overbevise oss om synd. Han taler til vår samvittighet for å skape syndserkjennelse og følelse av skyld, som får oss til å lengte etter en frelser. Når vi hører kallet, må vi følge det, ellers vil vi før eller senere bli så forherdet at ingenting kan nå oss. En skremmende tanke!
Hvordan kan Den hellige ånd bruke skyldfølelse til din åndelige fordel selv om skyldfølelse ofte er noe negativt?
Det er ikke nok å se sin synd, vi må vende om. Bibelsk omvendelse er tredelt: erkjennelsen av sin synd, sorg over synden og et ønske om ikke å synde mer. Hvis en av de tre erfaringene mangler, er det ingen sann omvendelse. For eksempel innrømmet Judas sin synd, men han manglet sorg over å ha forrådt Mesteren (). Han ble overveldet av anger, ikke av omvendelse. Hans tilståelse skyldtes frykt for følgene, ikke kjærlighet til Kristus.
Både døperen Johannes og Jesus begynte sin virksomhet med å forkynne: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» (; ). Da Jesus sendte de tolv ut på deres første misjonsreise, forkynte de «for folket at de skulle vende om» (). Og etter pinsedagen formante Peter folkemengden om å gjøre det samme (; ).
Hvilke sterke ord benyttet Jesus for å understreke nødvendigheten av omvendelse for å bli frelst? Hva er hans budskap? Se .
Jesus lærte at alle mennesker er syndere. Derfor oppfordret han tilhørerne: «Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de» (vers 5). Uten omvendelse er frelsen umulig, for fravær av omvendelse viser at folk ikke vil overgi seg til Gud.
Vi har fått vite: «Guds godhet driver deg til omvendelse» (). Hva vil det si? En isblokk kan brytes opp i små biter, men bitene er fremdeles is. Den samme isblokken kan plasseres ved siden av en ovn, og da smelter den til vann. Vår stolthets islag kan bare tines hvis vi blir utsatt for varmen fra Guds godhet og kjærlighet. Det er viktig å dvele mest mulig ved de bevisene vi har fått for Guds kjærlighet til oss.
«Det er ikke vi som angrer for at Gud skal elske oss, men det er han som åpenbarer for oss sin kjærlighet for at vi skal angre.» – Ord som lever (2006), side 129 [].
Hva er beviset for Guds kjærlighet? Hva har du sett og opplevd og lært som gir deg god grunn til å stole på hans godhet? Hvorfor er det så viktig alltid å dvele ved dette, spesielt i dårlige tider?
Omvendelsen går hånd i hånd med troen på Jesus som vår frelser. Jesus snakket ofte om behovet for å tro på ham for å få hans velsignelser. «Om det er mulig for meg?» svarte han. «Alt er mulig for den som tror» (). Tro er nødvendig om vi skal bli frelst. Satan vet dette, det er derfor han gjør sitt ytterste for at vi ikke skal tro ().
Hva sa Jesus om hva det vil si «å tro»? Det er mer enn en vag følelse av at noe vil skje. Det er mer enn en mental øvelse. Frelsende tro er ikke innholdsløs. Nei, tro er tro på noe: Jesus Kristus. Tro er å stole på Jesus og hans død for oss. Å tro på Jesus betyr å kjenne ham, forstå hvem han er () og ta imot ham personlig ().
Gud elsket verden så høyt at han ga oss Jesus, slik at alle som virkelig tror på ham, skal ha evig liv. Men hans død betyr ikke at alle blir frelst. Vi må være kledd i hans rettferdighet. Ved å tro på ham har vi rettferdighet, vi har frelsesvisshet og det store løftet om at han vil reise oss opp på den siste dag ().
Til en kvinne som hadde levd et liv i synd sa Jesus: «Syndene dine er tilgitt. … Din tro har frelst deg» (; ). Hvordan skal det forstås? Har vår tro reddet oss?
Når Jesus helbredet noen, sa han: «Din tro har frelst deg» (; ; ). Dermed tilskrev han ikke troen noen helbredende kraft. Troen var bare full tillit til at Jesus kunne helbrede dem. Troens kraft skyldes ikke den som tror, men den Gud vi tror på.
Hvorfor må vi være forsiktige med hvordan vi oppfatter troens betydning når det gjelder bønn, særlig bønn om helbredelse? Hvorfor er det galt å ta versene ovenfor til inntekt for at det skyldes mangel på tro hvis helbredelsen ikke kommer når vi ber?
Jesus satt foran folket og sa ting som må ha rystet dem: «Dersom ikke deres rettferdighet langt overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer dere aldri inn i himmelriket» (). Ikke mange var mer samvittighetsfulle i sin overholdelse av lovens bokstav enn fariseerne. Likevel var de ikke bra nok, for de var mer ute etter å imponere folk enn å behage Gud. Jesus advarer mot å gjøre det samme ().
Hvordan kan vi da være rettferdige for Gud? Lignelsen om bryllupsfesten gir oss holdepunkter for å finne kilden til sann rettferdighet.
Les . Hvorfor ville kongen være sikker på at alle gjestene hadde bryllupsklær til festen? Hva symboliserte plagget? Se ; .
Kongen delte ut bryllupskapper gratis. De som kom, ble invitert tilfeldig mens de var ute og reiste og neppe hadde med riktig antrekk til bryllup, og heller ikke penger til å kjøpe det. Både invitasjonen og plagget var gaver fra kongen. Det eneste kravet for å få være med på festen, var at man tok imot begge gavene.
Siden syndefallet i Edens hage har alle mennesker vært uten klær i åndelig forstand. Adam og Eva følte seg nakne og forsøkte å dekke seg til med fikenblader, riktig ubehagelig og lite effektivt (). Den beste rettferdighet menneskelig innsats kan prestere, er «som urent tøy» ().
Som i lignelsen gir Gud oss det vi trenger. Han laget klær til Adam og Eva og kledte dem (), et symbol på at hans rettferdighet dekker synderen. Herren gir også Kristi rettferdighets kledning til sin menighet, slik at den kan få en drakt «av skinnende rent lin» (), «uten den minste flekk eller rynke» (). Denne kappen «er Kristi rettferdighet, hans helt uplettede karakter. Ved tro er den blitt meddelt alle som tar imot ham som sin personlige frelser.» – Ord som lever (2006), side 224 [].
Hvorfor er det så viktig å forstå at vår frelse bare skyldes den drakten som Kristus gir oss som en gave? Hvorfor må vi alltid huske dette?
Når vi ved tro innser vårt behov, vender om, bekjenner våre synder og påberoper oss Kristi rettferdighet, blir vi hans disipler. Jesus kalte ulike personer, slike som Peter, Jakob og Johannes, til å være hans disipler. Det betydde at de måtte forlate alt for å følge ham (; ; ; ). Ja, i evangeliene ble verbet å følge nesten et synonym for «disippel».
Hvilke to ting er avgjørende for å være Jesu disippel? Se .
Noen prøver å skille troen på Jesus fra tilslutning til hans lære, som om det første er viktigere enn det siste. Men Jesus foretok ikke noe slikt skille. For ham hang de to nøye sammen. En Jesu disippel forplikter seg på hans person og hans ord. Selv om det alltid er en fare for å bli så oppslukt i doktriner og trosformer at vi mister Jesus selv av syne, må vi også være klar over faren for å tro at det eneste som betyr noe i vår vandring med Gud, er at vi tror på Jesus.
Hva koster det å være Jesu disippel? Se .
Jesus brukte verbet å hate som en hyperbol, en overdrivelse, som betyr «å elske mindre». Parallellavsnittet hos Matteus klargjør betydningen av Jesu ord: «Den som elsker far eller mor mer enn meg, er meg ikke verdig. Den som elsker sønn eller datter mer enn meg, er meg ikke verdig» (). Jesus må ha førsteplassen i vårt liv hvis vi vil være hans disipler.
Hva har det kostet deg å følge Kristus og være hans disippel? Hva sier svaret om din vandring med Herren?
«Vi kan like lite omvende oss uten at Kristi Ånd vekker samvittigheten, som vi kan få tilgitt vår synd uten Kristus» – Veien til Kristus, side 27 [].
«Når vi betrakter Guds Lam på Golgatas kors, begynner tanken å trenge inn i gjenløsningens hemmelighet, og Guds godhet leder oss til omvendelse. Da Kristus døde for syndere, åpenbarte han en kjærlighet som ingen kan fatte. Når synderen betrakter denne kjærlighet, blir hans hjerte mildnet, hans sinn blir påvirket, og det blir vakt en anger i ham.» – Samme, side 28 [].
«Det ydmyke, sønderknuste hjerte som er tynget av en oppriktig anger, vil forstå noe av Guds kjærlighet og av hva Golgata har kostet. Og likesom en sønn avlegger bekjennelse for en kjærlig far, slik vil det angrende menneske legge sine synder frem for Gud. Skriften sier: ‘Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett’ ().» – Samme, side 47 [].
Forslag til samtale
Mange prøver å drukne sin skyldfølelse med alkohol, narkotika, verdslige gleder eller et avsindig aktivitetsnivå. Hvorfor er det ingenting av dette som virkelig fungerer? Hvordan ville du hjelpe en som er i denne tilstanden å finne løsningen på skyldproblemet?
Man kan erkjenne sin synd uten å bære «frukt som svarer til omvendelsen.» Hvorfor er ikke dette sann omvendelse? Hva er slik frukt verd? Er de gode gjerningene gjort for å oppnå Guds gunst? Begrunn svaret.
Snakk sammen om at Kristi rettferdighet er gratis, men ikke billig. Vi trenger ikke å betale for den, men Jesus betalte en uendelig pris på korset. Tenk på hvor falne vi er og hvor alvorlig synden må være, siden det kostet noe så «ekstremt» som Guds Sønns liv å frelse oss fra syndens følger.
Vladimir, vokste opp alene med moren. 13 år gammel gikk han to uker uten mat så de kunne kjøpe seg bibel. Året etter ble han døpt i adventkirken, men måtte slutte på skolen han gikk på.
Etter videregående tok han opptaksprøven ved Adventistenes senter for høyere utdannelse i Bucha i Ukraina, men strøk. Troen var sterk, men han fikk seg jobb i et vaktselskap i Kirovograd. Han var dyktig og ble overflyttet til Kiev, der han senere ble en av lederne for et av de største ukrainske fruktselskapene.
Men noe manglet. Han jobbet 16 timer i døgnet og fikk tilbud om forfremmelse, men da måtte han være tilgjengelig døgnet rundt. Det var ikke verdt det, tenkte han.
Etter ti år med stor inntjening, var han ikke lykkelig. Han spurte Gud: ”Hva vil du jeg skal gjøre?” Han leste i Bibelen, og en dag kom han over dette: ”Alle dine barn skal læres opp av Herren; stor blir freden for barna dine. Ved rettferd skal du være grunnlagt, langt borte fra undertrykkelse. For du skal ikke være redd, og ødeleggelse skal ikke nå deg … Hvert våpen som er smidd mot deg, skal mislykkes. Hver tunge som taler mot deg i retten, skal du kjenne skyldig. Dette er arven Herrens tjenere får, rettferdigheten jeg gir dem, sier Herren (; ).
”Det forbløffet meg at alle Guds barn skal være opplært av ham,” sier Vladimir. Burde han gå tilbake til skolebenken? ”Gud, jeg er 27 og har ikke lyst til mer undervisning,” ba han. Men han ønsket å være en som ikke noe våpen skulle lykkes mot.
Ikke lenge etter døde moren hans. En pastor ba ham komme og være litteraturevangelist og gi bibelstudier. Vladimir trivdes så godt med det at pastoren spurte om han kunne tenke seg å studere teologi. Da husket han ordene fra : ”Alle dine barn skal læres opp av Herren.” Så Vladimir tok opptaksprøven en gang til. Han ba: ”Gud, du får bestemme om jeg skal studere her. Men vil du jeg skal det, så hjelp meg å hjelpe andre til å bli bedre kjent med deg.”
Denne gangen besto han! Nå studerer han teologi og vil bli pastor. ”Når man får et så klart svar fra Gud, har man ikke lyst til å be om noe annet. Det forandrer hele livet,” sier han.
Ukrainas senter for høyere adventistutdannelse ble grunnlagt i 1999 og ligger i en skog som en gang var en sovjetisk ungdomsleir.
Av de 140 tusen adventistene i Euro- Asia-divisjonen bor over 45 prosent i Ukraina.
Adventistsamfunnet var den første protestantiske menigheten som fikk lisens til å drive kringkasting i landet.