«Bekjenn da syndene for hverandre og be for hverandre, så dere kan bli helbredet. Et rettferdig menneskes bønn er virksom og utretter mye» ().
Folk lar seg besnære av det mirakuløse og magiske. De blir ofte tiltrukket av
kuriositeter. Så når Jesus ble bedt om å utføre et mirakel bare som underholdning
() eller som et tegn på at han var Messias (), eller
for å tilfredsstille et behov han selv måtte ha (), sa han nei. Ånden
var i Jesu undervisning og gjorde at han utførte mirakuløse helbredelser, men
han er ikke bare en kraft som skal brukes. Vi skal være redskaper i hans hånd.
Gud skulle gjerne ha helbredet alle syke, men han er opptatt av noe mer, en
varig helbredelse.
Derfor skal vi ta for oss noen viktige spørsmål: Hvordan skal vi forstå
Jakobs uttalelser om helbredelse av de syke? Er det noen sammenheng mellom
helbredelse og tilgivelse som svar på bønn? Elia brukes som et eksempel
på bønn i en tid med utbredt frafall. Hva kan vi lære av hans bønneliv og hans
arbeid for å kalle Israel tilbake til Gud og sann tilbedelse?
Les . Hvilken kontrast tegner han? Hvordan kan
vi anvende disse formaningene?
Det er tale om to ting (lidelse, munterhet), men Jakob knytter dem sammen
med bønn og lovprisning: be når du lider, pris Gud når du er glad. De to
tingene er ikke så forskjellige, men mange bibelske lovsanger er også bønner,
og Jakob innleder brevet med å be leserne om å «se det bare som en glede»
når de møter ulike prøvelser. «For dere vet at når troen blir prøvet, skaper det
utholdenhet» (). Tid for bønn og tid for lovprisning kan flyte mer over
i hverandre enn vi ofte tror.
Ordet for «lider» i kommer av samme rot som det ordet som
tidligere er brukt om profetenes lidelser (). Det dekker både fysisk
og psykisk lidelse – «første og fremst for krigens farer og slit» (Ceslas Spicq,
Theological Lexicon of the New Testament, bind 2, side 239), men også tungt
fysisk arbeid og strev. Det brukes også i og 4,5 for å beskrive «hardt
apostolisk arbeid som ikke lar seg skremme av problemer og lidelser» – Theological
Lexicon of the New Testament, bind 2, side 240. Som troende mennesker
vender vi oss uvilkårlig til Gud når problemene kommer. Bønn er spesielt
viktig når vi møter vanskeligheter, men å synge eller spille kristen musikk
(ordet som er brukt, psalleto kan bety begge deler) har også sin plass.
«Som et ledd i gudstjenesten er det like mye tilbedelse i sang som i bønn. Ja,
mange sanger er bønn.» – Education, side 168. Mange av oss har nok opplevd
å være deprimert eller ensom, og så er sinnet blitt løftet av ordene i en salme.
Mange blant oss lider eller har behov for oppmuntring; de ville ha glede av
et besøk med bønn og sang. «Gled dere med de glade og gråt med dem som
gråter» (). Det kan også høyne vår ånd.
Salmenes bok er et skattkammer av bønner og sanger til inspirasjon, oppmuntring
og veiledning når vi ikke vet hvor hjelpen skal komme fra.
Alle vet at lidelser kan føre oss nærmere Herren og motivere oss for å be.
Men hvilke åndelige farer representerer medgang? Hvorfor er lovsang så
viktig? Hva hjelper det oss å huske?
Les . Hvilke hovedpunkter nevner Jakob når det gjelder salving av
syke?
Det at de syke ber om å bli salvet «med olje i Herrens navn» og i bønn, er
uttrykk for deres åndelige lengsel og den kollektive overbevisning om at de
ikke kan bli friske uten Guds hjelp (). Henvisningen til tilgivelse for
synd viser at Gud ikke bruker et ritual til å helbrede en som ikke ønsker åndelig
helbredelse. «Vi må gjøre det klart for dem som ønsker forbønn for å bli friske
at det er synd å bryte Guds lov, enten fysisk eller åndelig, og at de må bekjenne
og avstå fra synd for å kunne motta Guds velsignelser.» – Helse og livsglede,
side 175 [].
Når noen ber om Guds inngripen og tilkaller menighetens forstandere, tyder
det på at vedkommende er sterkt svekket av sykdommen og at tiden kanskje
også er for kort til at det kan gjøres i forbindelse på et av menighetens møter.
Jakob bruker to forskjellige greske ord om den syke: det første (astheneo i
vers 14) brukes også om Dorkas, som ble «syk og døde» (). Det andre
(kamnō i vers 15) viser som regel til pasienten, men det er også brukt om dem
som ligger for døden, og da later det til å bety en som er fysisk utslitt eller
sykner bort. Ønsket om helbredelse må være ledsaget av overgivelse til Guds
vilje (), hva den enn måtte være. Men ordene om å «redde» og «reise
[…] opp» den syke (se også «berger […] fra døden» i ) peker umiskjennelig
på oppstandelsen, som er den eneste fullstendige helbredelse, da «dette
forgjengelige er kledd i uforgjengelighet og dette dødelige er kledd i udødelighet» ().
Mange av oss kjenner til anledninger, eller har vært med på dem, da den
syke ikke ble helbredet, men døde. Så hvorfor er håpet om oppstandelsen,
som er underforstått i disse tekstene, vår eneste sikkerhet?
Helbredelse for sjelen er viktigere enn helbredelse av kroppen. Vår oppgave er
jo ikke å gjøre folk til friskere syndere, men å vise dem det evige liv i Jesus.
Det er kanskje derfor den eneste tydelige henvisningen til helbredelse i avsnittet
for denne uken, er minneverset i vers 16, som går ut over de hypotetiske
situasjonene i vers 13–15. Ordet for helbredelse i dette verset (iaomai) kan
vise til helbredelse som er mer enn å avhjelpe fysisk sykdom (se f. eks. ). Allerede i vers 15 har Jakob antydet en bredere definisjon av helbredelse
(oppstandelsen). Nå trekker han frem sammenhengen mellom sykdom og synd,
at sistnevnte er årsaken til alle våre problemer – ikke slik at all sykdom kan
spores til konkrete synder, men at sykdom og død følger av at vi er syndere.
Les (se også ; ). Hva slags helbredelse
er beskrevet i disse tekstene, og hva er grunnlaget for denne
helbredelsen?
Troen på Jesus helbreder oss for åndelig svekkelse og synd. I en viss forstand
var alle Jesu helbredelser en lignelse som skulle vise folk deres behov for
frelse. Den lamme mannen som er omtalt i , var mest opptatt av åndelig
legedom. Derfor forsikret Jesus ham om at hans synder var tilgitt. «Likevel
var det ikke så mye helbredelse for kroppen han lengtet etter. Det viktigste for
ham var å bli kvitt syndebyrden. Hvis han kunne møte Jesus og få forsikring
om tilgivelse og fred med Gud, ville han være tilfreds med å leve eller dø etter
Herrens vilje.» – Alfa og Omega, bind 4, side 223 []. Guds helbredere i
våre dager bør gjøre bruk av alle tilgjengelige medisinske midler for å helbrede
sykdom, men man må også gjøre det man kan for å helbrede hele mennesket,
ikke bare med tanke på dette livet, men også evigheten.
Helbredelse omfatter også våre relasjoner. Derfor får vi oppfordringen:
«Bekjenn da syndene for hverandre» (), altså dem vi har gjort urett
mot (; ). Har du gjort urett mot eller fornærmet andre, skal du
bekjenne det for dem. Da vil du bli velsignet av Herren, for tilståelse innebærer
at man lar selvet dø, og det er bare når vi lar selvet dø at Kristus kan vinne
skikkelse i oss.
Les . Hva kan Elia lære oss om bønn? Hva er sammenhengen med
helbredelse, tilgivelse og oppreisning?
Disse versene illustrerer løftet i slutten av : «Et rettferdig menneskes
bønn er virksom og utretter mye.» Elia var en «rettferdig» mann og ble tatt
opp til himmelen, men noe overmenneske var han ikke. Han hadde de samme
lidenskaper og følelser som vi. Det at Gud hørte hans bønn, burde oppmuntre
oss til å tro at våre bønner også blir hørt. Jakob sier at Elia «ba inderlig» om at
det ikke måtte regne (en detalj som ikke er nevnt i GT). Tilsynelatende ba han
om at måtte bli oppfylt (hentydet til i ).
På bakgrunn av denne profetien i 5 Mosebok kunne ikke Israels tilbedelse
av Baal, stormen og lynets gud, stå uimotsagt. Vi vet ikke hvor lenge Elia ba
før hans bønner ble besvart. Men de bygget på grundige studier av Guds ord
i lys av hans nåværende omstendigheter. Det kan tenkes at han siterte Moses’
profeti som en del av sin bønn, slik Daniels bønn for Jerusalem bygger på hans
studium av Jeremias profeti (se ). Våre bønner vil også bli mer
effektive når vi ser vår situasjon i lys av Guds ord.
Perioden uten regn varer tre og et halvt år (også nevnt i ) og er en
viktig prøvetid i Skriften (som den profetiske perioden på «en halv uke» eller
Jesu virksomhet i tre og et halvt år i og kristenhetens frafall i «tre og en halv tid» i og ). I slutten av denne perioden brukte
Gud Elia til å dra i gang en vekkelse og reformasjon så Israel skulle våkne og
folk skulle kjenne hvor dypt deres frafall var. Elias verk var et bilde på både
døperen Johannes’ forkynnelse for å berede veien for Kristi første komme og
det verket som Gud har betrodd sin menighet i dag, da folk skal få høre om
Jesu annet komme (se ; ).
Som menighet er vi opptatt av vekkelse og reformasjon. Men det må begynne
hos oss selv, på det personlige plan. Hvilke bestemmelser kan bare
du ta, valg som vil avgjøre den skjebnen ditt liv styrer mot?
Guds Ånd arbeidet gjennom Elia for å gjenreise forholdet mellom Israel og
Gud. Men det meste av Elias arbeid foregikk ikke på Karmelfjellet. Det var
bare begynnelsen! Han arbeidet i små landsbyer og i hjemmene og utdannet
framtidens åndelige ledere på profetskolene så hans arbeid for vekkelse og
reform kunne mangedobles.
Les . Hvordan er det som beskrives her i sammenligning med det
arbeidet som Elia, døperen Johannes og andre har gjort? se ; .
Det er lett å glemme det omsorgsfulle tålmodige arbeidet Elia utførte år etter
år. Døperen Johannes’ virksomhet fokuserte også på å føre folk tilbake til
sannheten og oppmuntret til omvendelse og dåp, én person om gangen. Jesus
beskrev sitt arbeid på lignende vis: å føre folk ut av villfarelse og tilbake til
sannheten (se ).
Den tenkte situasjonen i står i betinget form på gresk og gjør
det klart at det ikke skal tas for gitt at det foreligger et frafall, men at det er
sannsynlig. Med å forville «seg bort fra sannheten», er det ikke bare tale om
frafall fra læren, men også livsstil, for det første fører ofte til det andre. Vi
begynner å nære tvil om våre trospunkter, og dette fører til tvisynt atferd, og til
slutt regelrett frafall. Den som får en «synder til å vende om fra sine ville veier,
redder hans sjel fra døden» (, ordrett oversatt). Jakob oppsummerer
det han før har sagt i en appell til sine søsken i menigheten om å arbeide som
Elia og føre folk tilbake til Gud.
Dette arbeidet krever tålmodighet, medfølelse, mildhet og ydmykhet: «Mine
søsken, hvis en av dere blir grepet i et feiltrinn, må dere som har Ånden, hjelpe
ham til rette. Men gjør det med et ydmykt sinn og pass deg selv, så ikke du
også blir fristet» (). Elias verk er å vende hjerter til Gud og hans folk,
ikke å jage dem bort. Folk er fullt klar over sin synd og trenger ikke til at vi
påpeker den. Det de virkelig trenger, er tilgivelse, slik vi ser det i Jesus og hans
død. Det er bare mulig å frelse mennesker fra døden når man «skjuler» synder
ved å la evangeliet komme til anvendelse i vårt liv, slik at vi blir nådens redskaper
().
Tenk på en som virkelig har gjort galt og også er klar over det. Hva kan du
gjøre, hva kan du si, for å hjelpe dette mennesket tilbake til Herren?
Les «Bønn for de syke» i Helse og livsglede, side 173–180 [],«På
fast grunn» i Alfa og Omega, bind 8, side 32–42 [].
«Kristus […] ber oss å bli ett med ham i arbeidet for å frelse dem. «For intet har
dere fått det,» sier han, og «for intet skal dere gi det». Synd er det største av alle
onder, og det påhviler oss å ha medlidenhet med synderen og hjelpe ham. Det
er mange som feiler, og som føler sin skam og sin tåpelighet. De hungrer etter
et oppmuntrende ord. De ser på sine feiltrinn og det de har gjort galt, inntil de
nesten blir drevet til fortvilelse. Disse menneskene må vi ikke forsømme. […]
Tal tro og oppmuntring, og det vil være som legende balsam for dem som er
knust og såret.» – Alfa og Omega, bind 5, side 60–61 [].
Forslag til samtale
Tenk på en gang da du virkelig rotet det til og både du, andre og Herren
led skade på grunn av din synd. Hva fikk det å si for deg at du hadde
mennesker som riktignok ikke godtok dine handlinger, og som kanskje
ble forferdet over dem, men likevel prøvde å oppmuntre og hjelpe deg?
Hva husker du best, og hvordan kan disse minnene hjelpe deg å gjøre
det samme for andre som også har begått store feil?
Les nøye under bønn. Hvilke åndelige lærdommer inneholder
teksten? Hva sier dette oss om bønnens makt og hvor viktig den er for
vårt åndelige liv? Bønn både kan og bør være en privatsak, men snakk
om hva den betyr for dere, svar som dere har fått og hvordan dere har
lært å stole på Herren når bønn ikke blir besvart slik dere ønsker. Og
hva vil dere si er den største praktiske nytten av «virksom» bønn?
”Sult er forferdelig,” sier Joyce, en av
dem som kommer til Good Samaritan
Inn i Kingston, Jamaica. ”Sultne folk er sinte
folk.” Men nå har Joyce og barna hennes det
mye bedre. ”Maten her er god, vi gleder oss
alltid til å komme hit.” Foruten maten er Joy
glad for at stedet har hjulpet med datterens
skolepenger, nye sko og ransel til sønnen. ”Jeg
er så glad, virkelig velsignet.”
”Det jeg liker med vertshuset, er at det ikke
bare tilbyr mat,” sier Lloyd, ”det handler også
om å forbedre folks liv.” Lloyd var stordranker,
men har opplevd en forvandling siden
han kom til vertshuset. Han drikker ikke lenger og arbeider som vakt på vertshuset under lederen,
Vermont Murray. ”Uten Murray og søster Moore vet jeg ikke hva det skulle blitt av oss. De kan
kunsten å kommunisere med slike som oss, og når vi kan kommunisere, kan vi ha det mer fredelig
sammen.”
Nema og moren kom til vertshuset da Nema gikk på videregående skole. ”Når man kommer
inn her, kan man legge problemene bak seg, for her får man en ny start,” sier Nema. ”Det er et
sted for tilbedelse, fred og et sted man får hjelp – til skolegang, klær, bøker, alt man trenger.”
Nema studerer til sykepleier ved University of the West Indies i Kingston. ”Vertshuset har
betydd mye for min skolegang,” sier hun. ”Jeg måtte slutte på skolen på grunn av skolepengene.
Da jeg trodde jeg måtte slutte for godt, hjalp vertshuset meg i gang igjen. Stedet ble et hjem og
en familie. Før jeg kom hit, var jeg sjenert, men her kom jeg ut av skallet. Man får snakke med
mennesker, snakke med Gud og lære hva han kan gjøre for en. Jeg tror ikke jeg hadde kommet så
langt hvis det ikke hadde vært for vertshuset Good Samaritan.”
Du kan støtte vertshuset Good Samaritan ved å gi rundhåndet når offeret tas opp 13. sabbat.
I 2014 er befolkningstallet i Jamaica 2,8 millioner.
Over en million turister besøker Jamaica hvert år.
Jamaica har 8 innfødte slangearter, men ingen er giftige.
Jamaica har mange dyktige idrettsfolk, særlig i friidrett, slike som Usain Bolt, Johan Blake og Shelly-Ann Fraser-Pryce.