«Salig er det mennesket som holder ut i fristelser. For når han har stått
sin prøve, skal han få livets seierskrans, som Gud har lovet dem som
elsker ham» (Jak 1,12).
Alle har opplevd det. Vi bestemmer oss for ikke å gi etter for fristelsen, men
så gjør vi det likevel. Desto mer vi konsentrerer oss om ikke å synde, desto
mer håpløst virker det iblant. Vi lurer på om vi i det hele tatt er frelst. Det er
vanskelig å forestille seg en kristen som ikke har tvilt på sin egen frelse etter å
ha falt i synd.
Heldigvis kan vi få seier over de fristelsene som så lett fanger oss. Ingen er
et håpløst tilfelle, for «himmellysenes Far» (Jak 1,17) er større enn vår tilbøyelighet
til det onde, og bare han og hans ord kan gi oss seier.
Dette er budskapet i de versene vi skal studere denne uken. Jo, fristelsene er
reelle, synden er virkelig og kampen mot selvet er svært virkelig. Men Gud er
også virkelig, og han kan mer enn gi oss seier over fristelsene som hjemsøker
oss og vil føre oss til fall.
LesJak 1,13–14. Hvorfor er det viktig at Gud ikke frister noen? Hvor kommer
fristelsen fra, og hvordan kan denne kunnskapen hjelpe oss i kampen mot
synd?
Jakob er bombesikker. Gud er ikke det ondes opphav, han er ikke engang
kilden til fristelsen. Det onde er fristelsens opphav. Ifølge dette avsnittet ligger
problemet inne i oss, og det er den viktigste grunnen til at det er så vanskelig å
stå imot.
Kampen mot synden begynner i tankene. Sannheten er at vi velger å synde.
Ingen kan tvinge oss til det (Rom 6,16–18). Syndig begjær og tilbøyeligheter
fanger stadig vår oppmerksomhet. Med vanlige jakt- og fiskeuttrykk skildrer
Jak 1,14 disse tilskyndelsene. Vårt eget begjær lokker og drar oss, og når vi gir
etter, sitter vi på kroken.
LesEf 6,17; Sal 119,11 og Luk 4,8. Hvilket tema har de felles, og hva har det
med seier over fristelse å gjøre?
Jakob skiller mellom fristelse og synd. Det er ikke synd å bli fristet innenfra.
Jesus ble også fristet. Problemet er ikke fristelsen, men vår reaksjon på den.
Det er ikke synd å ha en syndig natur, men det blir synd når vi lar den styre
våre tanker og diktere våre valg. Løftene i Guds ord lover oss at vi skal seire
hvis vi gjør krav på dem og klamrer oss til dem i tro.
Tenk på tanken om at synd alltid er vårt eget valg. (Hvordan kan vi bli dømt
for det hvis det ikke er vårt eget valg?) Hva kan vi rent praktisk gjøre som
kan hjelpe oss å unngå gale valg?
Flere greske ord i dette avsnittet beskriver hvordan synden begynner, og alle
er knyttet til det å føde. Når lysten får næring, blir synden «unnfanget», som
barnet i mors liv. «Når synden er fullt utvokst, føder den død» (Jak 1,15, forfatterens
ordrette oversettelse).
Bildet er paradoksalt. Den prosessen som skal føre til liv, fører bare til død
(se også Rom 7,10–13). Synden er en kreft som tar over og bruker verten. Dette
vet vi, for alle har lidd under synd. Vårt hjerte er ondt, og vi kan ikke forandre
det.
Les1 Mos 3,1–6. Evas opplevelse er et levende bilde på konflikten med syn-
den. Hvilke skritt førte henne til synden?
Synden har sitt opphav i mistillit til Gud. Ved hjelp av den samme metoden
som han hadde bedratt en tredjedel av englene med (Åp 12,4; Åp 12,7–9), sådde Satan
tvil om Guds karakter (1 Mos 3,1–5). Det var ikke synd å gå bort til det forbudte
treet, men å ta frukten og spise den var synd. Men gale tanker gikk forut
for den syndige handlingen (1 Mos 3,6). Hun fulgte Satans forslag.
Synden begynner alltid i tankene. Som Eva tenker vi kanskje på «fordelene»
av å gjøre galt. Så tar fantasien og følelsene over. Snart sluker vi agnet og
synder.
Vi lurer ofte på hvordan det kunne skje. Svaret er enkelt: Vi lar det skje.
Ingen presset oss til å synde.
«Vi kan motstå Satans angrep ved bønn og tro, uten å flekke til hjertet med
det urene.
Selv den sterkeste fristelse er ikke unnskyldning for synd. Uansett hvor
sterkt press vi blir utsatt for, er det vi som begår overtredelsen. Det finnes ikke
noen kraft på jorden eller i helvete som kan tvinge noen til å synde. Viljen må
gi sitt samtykke, hjertet må føye seg, ellers kan ikke begjæret seire over fornuften
eller urett overvinne rettferdighet.» – «Christian Privileges and Duties,»
Signs of the Times, 4. oktober 1883.
«La dere ikke føre vill, mine kjære søsken! All god gave og all fullkommen gave
kommer ovenfra, fra ham som er himmellysenes Far. Hos ham er det ingen
forandring eller skiftende skygger» (Jak 1,16–17).
Synden føder død, men Gud er livets kilde. Han er «himmellysenes Far» (Jak
1,17), en henvisning til skapelsen (1 Mos 1,14–18). Gud lar oss bli født til et
nytt liv, som er den største gaven vi kan få «ovenfra» (sammenlign Jak 1,17
med Joh 3,3).
I likhet med Paulus, som omtaler frelsen som et resultat av Guds nåde (Rom
3,23–24; Ef 2,8; 2 Tim 1,9), kaller Jak 1,17 frelsen en «gave». Og i neste vers
sier Jakob at frelsen, denne nye fødselen, er resultatet av Guds hensikt og vilje:
”Av sin egen vilje har han født oss ved sannhetens ord» (Jak 1,18). Det vil si
at Gud vil vi skal bli frelst. Det var hans vilje, alt før vi ble til, at vi skulle bli
frelst og få et nytt liv i ham nå og i evigheten.
Hvordan er Jakobs fremstilling sammenlignet med den beskrivelsen av
Paulus og Peter gir av den nye fødsel? Se Tit 3,5–7; 1 Pet 1,23.
Både Jesus, Paulus, Peter og Jakob forbinder frelsen med den nye fødsel. Guds
hensikt med frelsesplanen er å føre mennesker som er ødelagt av synden,
tilbake til samfunn med himmelen. Avstanden var så stor at ingenting vi kunne
gjøre, kunne ha bygget bro over avgrunnen. Bare Jesus, Guds ord i menneskelig
skikkelse, kunne føre himmelen og jorden sammen igjen. Det inspirerte ord
(2 Tim 3,16) kan puste åndelig liv i dem som er åpne for å motta gaven.
Kort sagt: Han som er «himmellysenes Far», elsker oss så høyt at han gir
oss «all god gave og all fullkommen gave» (Jak 1,17), og den beste av alle
gaver er Jesus og den nye fødsel.
Hvilke gaver har du fått «ovenfra»? Hvorfor er det så viktig å tenke på dem?
Hva skjer når vi ikke gjør det?
LesJak 1,19–20. Hvilket viktig poeng peker han på i disse versene?
Guds ord er mektig. Men det er også menneskers ord. Hvor ofte har vi ikke sagt
ting som vi skulle ønske var usagt? Men bare det å vite hvor sårende ord kan
være, gjør det ikke lettere å styre seg. På egen hånd klarer vi ikke å snu på flisa.
Det er derfor vi må høre mer på Gud og la ham arbeide i oss.
«Når alle andre stemmer er tause og vi i stillhet venter for hans ansikt, så vil
den stillhet som råder i sjelen, gjøre Guds stemme så mye tydeligere. Han byr
oss: ‘Hold opp! Kjenn at jeg er Gud.’» – Helse og livsglede, side 38–39 [MH 58].
Men når vi slutter å lytte til Gud og til hverandre, blir det problemer. Det
ender med krangel når man slutter å lytte, enten det er hjemme, på jobben eller
i kirken. Da begynner man å snakke fortere, og sinnet vokser. Syndige ord og
ukontrollert begjær (i Jak 1,14–15) fører ikke til Guds rettferdighet.
Det er derfor Jakob sammenstiller Guds rettferdighet og menneskets vrede.
Når vi tyr til det som bobler opp fra vår syndige natur, stenger vi for den
kreative kraften i Guds ord, og våre egne ufruktbare eller sårende ord kommer
i stedet. Ikke rart at Jakob sier vi skal være forsiktige med hva vi sier rett etter
at han har snakket om alt som «himmellysenes Far» gjør for oss når han gir oss
et nytt liv.
Tenk på sist du følte deg knust på grunn av det en annen sa. Dine følelser
viser hvor stor kraft det er i ord, på godt og ondt. Hvordan kan du styre dine
ord? Hvorfor er det så viktig å tenke før man taler?
LesJak 1,21. Hvilken rolle spiller «ord» i det Jakob sier?
Dette verset oppsummerer det som er sagt om tro og frelse hittil. Det er en oppfordring
om å legge bort all urenhet og ondskap. Befalingen «legg av» er brukt
sju av ni ganger i NT for å legge av de onde vanene som ikke har noen plass i et
liv hvor Kristus er Herre (Rom 13,12; Ef 4,22; Ef 4,25; Kol 3,8; Hebr 12,1; 1 Pet 2,1).
Det kan også bety å ta av klær (Apg 7,58), slik at det å ta av syndens «skitne
filler» (se Jes 64,6), kan være underforstått. Og i Jakobs brev brukes ordet
skittenhet om de fattiges «skitne klær» i kontrast til de rikes skinnende rene
klær (Jak 2,2). Som Jesus, hadde Jakob lite til overs for tendensen til å være så
opptatt av det ytre, for Gud ser mest etter hvordan det er fatt med vårt hjerte.
I den greske oversettelsen av GT er ordet skitten (ryparos) brukt bare ett
sted: Sak 3,3–4, hvor øverstepresten Josva står for det syndige Israel. Gud tar
av øversteprestens skitne klær og kler ham i en ren kappe som symboliserer
tilgivelse og renselse.
Denne scenen er svært forskjellig fra det populære bildet vi noen ganger
ser, hvor Jesus legger en ren hvit kappe utenpå synderens snuskete, skitne
klær. Hvem ville gjort det i det virkelige liv? Man tar ikke rene klær utenpå de
skitne. Hos Sakarja fjernes de skitne klærne før den rene kappen tas på. Dette
betyr ikke at vi skal være uten synd før vi kan bli kledd i Kristi rettferdighet.
Hvem kunne i så fall bli frelst? Det betyr heller ikke at vi mister frelsen hvis vi
faller i synd etter å ha tatt imot Jesus. Men det betyr at vi må overgi oss helt til
ham, dø daglig fra våre syndige vaner og la ham skape oss i sitt bilde. Da vil vi
være kledd i Kristi fullkomne rettferdighets kledning.
Les Jak 1,21 igjen. Hvor oppsatt er du på å anvende dette i livet ditt? Hva
betyr det å ta imot ordet som er «plantet» i hjertet?
Les om synd og kraft til å endre seg i «Omvendelse» i Veien til Kristus, side
23–40 [SC 23–36] og sammenfatt de viktigste punktene.
«Frelsesplanen har til hensikt å gjøre oss fullstendig fri fra Satans makt.
Kristus er alltid villig til å frigjøre et angerfullt menneske fra synd. Han kom
for å gjøre ende på djevelens gjerninger, og han har sørget for at Den Hellige
Ånd blir tildelt hvert angrende menneske for å bevare det fra å synde.» – Alfa
og Omega, bind 4, side 265 [DA 311].
«Har du tatt imot Kristus som din personlige frelser, må du glemme deg selv
og prøve å hjelpe andre. Tal om Kristi kjærlighet, og fortell andre hvor god han
er. Utfør hver gjerning du blir stilt overfor. Ha en byrde for andre i hjertet, og
gjør alt som står i din makt for å frelse menneskesjeler. Etter hvert som du tar
imot Kristi Ånd – den ånd som viser seg i uegennyttig kjærlighet og i tjeneste
for andre – vil du vokse og bære frukt. Åndens frukter vil modnes i ditt liv. Din
tro vil vokse. Din overbevisning vil bli dypere. Din kjærlighet vil bli fullkom
men. Kristi bilde vil gjenspeiles mer og mer i deg i alt som er rent, edelt og
vakkert. – Ord som lever (2006), side 41 [COL 67,68].
Forslag til samtale
Tenk mer på ordenes makt. Hvorfor har de så stor kraft? Hvordan kan
språk manipuleres? Hvor ofte er hvordan vi sier eller skriver noe, like
viktig som hva vi sier eller skriver?
Hva er den største av alle de gavene du har fått «ovenfra», og hvorfor?
Les gjennom Jak 1,12–21. Hva er hovedbudskapet? Ser du håp og løfter?
Begjær føder synd, og synd føder død. Hvorfor får vi ikke de seirene
vi burde få når så mye står på spill? Hvordan bortforklarer vi synd, og
hvorfor er dette alltid et farlig spill?
Les den siste Ellen G. White-uttalelsen ovenfor. Hvilket viktig råd inneholder
den, især for dem som har en vaklende tro?
Jeg er pastor på øya San Pedro i Belize. Den
er et populært feriested for pensjonerte
utlendinger som liker å feste. Med så mye
festing skulle man ikke tro folk var interessert
i å høre om Gud på et så sekulært sted, men
historien om Jervis og Yvonne viser at Gud er
aktiv her også.
Jervis og Yvonne kom til Belize fra
Jamaica. De var reggae-artister og rastafarier.
Musikken var livet for dem.
Jeg traff dem på Robin’s Kitchen, en restaurant
eid av adventisten ”brother Harvey”,
som lager utmerket mat. Vi kom i prat, og jeg
inviterte dem til kirken. De takket høflig nei.
En dag da jeg snakket med Yvonne, gikk hun for å hente Jervis, som var i baren og skyllet ned
sitt yndlingsbrygg, en Belikin-øl. Jeg følte Gud talte til meg, så jeg inviterte dem til kirken enda
en gang. Du kan tro jeg ble glad da Jervis sa: ”OK, pastor, dette er min siste øl. Jeg kommer i
kirken.”
Sabbats morgen troppet Yvonne og Jervis opp i kirken. De var ivrige etter å lære, så vi startet
bibelstudier. De ville også leve sunt, så de sluttet med alle skadelige stoffer og ble vegetarer. Etter
mange års samliv bestemte de seg for å gifte seg, og så begynte de å synge gospel. Nå vil de tjene
Gud med musikken. Begge to er aktive i misjonsarbeidet.
San Pedro er en vakker øy utenfor Belize-kysten.
De fleste på San Pedro er verdslige mennesker.
Det offisielle språket på øya er engelsk.
Øya har den høyeste konsentrasjonen av gjestesenger i Belize, og dykkerfasilitetene er blant de beste i landet.