«Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv» ().
Jean Francois Gravelet, bedre kjent som «The Great Blondin», ble berømt da
han gikk over Niagarafallene på stram line. I september 1860 var prinsen av
Wales vitne til at Blondin krysset fossen med en hjelper på ryggen. Etter turen
vendte Blondin seg til den britiske prinsen og tilbød seg å bære også ham over
fossen. Selv om prinsen hadde hørt om mannens ferdigheter, og hadde sett dem
i aksjon, ville han likevel ikke legge sitt liv Blondins hånd.
Slik er det å høre og se heller ikke nok når det gjelder et gudsforhold. Vi kan
være overbevist om Guds eksistens, sannheten i evangeliet og Jesu gjenkomst.
Vi har kanskje også opplevd Guds kjærlighet og omsorg. Men likevel vil vi
ikke overlate oss helt i hans varetekt, noe som ville gå frem av våre gjerninger.
Det er nettopp derfor Jakob understreker betydningen av å være ordets gjørere,
ikke bare dets hørere.
Denne uken skal vi se på hva det vil si å være ordets gjører for dem som er
frelst av nåde.
Noen sa en gang dette om sin fiende: «Jeg ser ham hver dag – når jeg barberer
meg.» Det er dette Jakob vil at vi skal forstå: Vi er vår egen verste fiende.
Frelsen begynner når vi ser hvem vi egentlig er, ikke hvem vi tror vi er.
Les . Hvem er beskrevet her, og hva er hovedproblemet?
Det er ikke noe galt i å ta seg best mulig ut, men mange bruker mye tid og
penger på å forbedre utseendet. Vi må passe oss så vi ikke lurer oss selv. Jakob
sier at vi må få større innsikt i oss selv, selv om vi kanskje ikke liker det vi ser.
Les , og . Hvordan er selvbildet til de to sammenlignet
med realiteten? Hva sier deres ulike reaksjoner på Jesu ord om dem?
Den rike unge mannen trodde han hadde holdt budene. Plutselig ble han
utfordret til å følge en annen slags lydighet, en lydighet som han aldri hadde
forventet, som var mye dypere enn bare ytre overholdelse av regler og forskrifter
(se ).
Som denne unge mannen hadde også Peter et fortegnet bilde av seg selv.
Selvsikkert spådde han at selv om alle andre falt fra, ville han være trofast, om
det så skulle koste ham livet. Men ingen av dem skjønte hvilket grep synden
hadde på dem. Begge tok feil i forståelsen av sin åndelige tilstand. Men Peter
ble til slutt omvendt. Så vidt vi vet skjedde det ikke med den rike unge mannen.
Det er lett å se andres feil, men ikke våre egne. Men innerst inne er vi nok
mer klar over våre feil enn vi vedstår oss. Gransk deg selv. Hva viser det deg
om hvorfor du trenger en frelser?
Les igjen. Den greske teksten sier «å være» ordets gjørere. Hvordan
kunne budskapet ha vært annerledes om Jakob hadde sagt: «Gjøre ordet»?
Jakob kombinerer å være og å gjøre. Han skiller dem ikke, og han gjør ikke
det ene viktigere enn det andre. De er som to sider av samme sak. Vi skal være
gjørere. Videre viser den formen som det greske ordet for å være står i at det er
tale om en varig livsstil preget av lydighet, en livsstil som forventes av oss nå,
ikke en diffus gang i fremtiden.
Poenget er at vi skal bli nye mennesker i Herren, og som et resultat av det vi
blir, gjør vi det Gud sier. Dette er noe ganske annet enn bare å følge regler (som
ser ut til å ha vært problemet med den rike unge mannen, som vi så i gårdagens
avsnitt).
Les . Hva er noen av de tingene vi bør gjøre?
”Elsk deres fiender, gi til hver den som ber deg, vær barmhjertige, slik deres
Far er barmhjertig» (; ; ). Høres umulig ut, ikke sant? Og det er
umulig, på egen hånd. Slik kjærlighet er ikke naturlig for syndige mennesker.
Det er derfor Jesus fortsetter og taler om to slags trær og frukten på dem ().
Og i Gal 5 sammenligner Paulus kjødets gjerninger () med Ån
dens frukt (). Det er nesten som om vi blir verre dess mer vi fokuserer
på å gjøre. Men når vi blir ledet av Ånden, blir utfallet et annet – frukten
blir kjærlighet og lydighet.
Tenk på en gang du gjorde noe bare fordi det ble forventet av deg, eller
fordi det var en regel du måtte følge. Sammenlign det med da du gjorde noe
lignende fordi det var noe du ønsket, noe som kom naturlig fordi Kristus
bor i deg. Hvordan gjør denne forskjellen det lettere å forstå poenget med
dagens avsnitt?
Jakob lyder som et ekko av Salmene, der Guds lov kalles «fullkommen» () og åpent land (). Men legg merke til at hos Jakob kan ikke
loven frelse oss, og absolutt ikke rense oss. Den peker på Guds ideal, men kan
ikke få oss til følge idealet, ikke mer enn det å se en toppidrettsutøver i aksjon
kan sette oss i stand til å gjøre det samme. For å følge idealet trenger vi Kristi
kraft i vårt liv.
Les , og . Hva er forskjellen på loven som et dødens
instrument og som noe som viser veien til frihet og liv?
Selv Paulus bekrefter at «det er ikke de som hører lovens ord, som blir rettferdige
for Gud. Nei, de som gjør det loven sier, de skal kjennes rettferdige»
(). Som han sier, kan vi bare bli gjørere når Ånden skriver loven i vårt
hjerte. Bare når vi adlyder den av hjertet, kan loven være frihetens lov.
Så det er vi, ikke loven, som er problemet. Vi glemmer hvem vi er: syndere i
konstant behov av frelse. Uten Kristus hører vi bare lovens fordømmelse. Men
i Kristus er vi nye mennesker () som er satt fri i Jesus ().
Vi hører ham tale loven for oss, at vi skal «elske hverandre som jeg har elsket
dere» (). I Kristus opplever vi friheten til Guds sønner og døtre som
er frelst av nåde og ikke ønsker å falle tilbake i fordømmelsen og fangenskapet
fra da vi var lovbrytere. I Kristus får vi ikke bare tilgivelse for våre synder, vi
får et nytt liv, et liv hvor vi kan vise lydighet mot loven. Men vi gjør det ikke
for å bli frelst, vi gjør det i friheten som kommer av å vite at vi allerede er frelst
og ikke lenger blir fordømt av loven.
Tenk hvordan det ville være å ha den naturen vi har og skulle prøve å holde
loven godt nok til å bli frelst. Hvordan ville det gjøre loven til et redskap for
slaveri? Hvordan har Jesus frigjort oss fra slaveriet og samtidig befalt oss å
holde loven?
Les og sammenlign teksten med , og .
Hvordan vil du forklare hva sann kristendom er i lys av disse skriftstedene?
Hvis det er noe Jesus, Jakob, og Paulus understreker, så er det betydningen av
å være en nyttig kristen. Ved å elske «disse mine minste» (), ved å ta
tid til å besøke dem som er lettest å overse, ved å vise gjestfrihet, og på andre
praktiske måter, viser vi Jesu kjærlighet og blir kanaler for kjærligheten.
«Det sterkeste argument til forsvar for evangeliet er en kjærlig og elskverdig
kristen.» – Helse og livsglede, side 358 []. Og som det står videre: «Å
leve et slikt liv og å øve en slik innflytelse koster for hvert eneste steg anstrengelser,
selvoppofrelse og disiplin.» Det skjer ikke av seg selv. Hvis vår religion
bare er trosbekjennelser og benkesliting i kirken, er den bortimot ubrukelig.
Jakob beskriver «religion» eller «religiøs» i vers 26–27 med et ord som
antyder å være usedvanlig hengiven. En slik holdning har umiddelbare følger
som folk legger merke til.
Forandringen viser seg i ordvalget vårt. I stedet for å bruke hemningsløse
og harde ord og gester, vil vi bli mer vare for hvordan andre reagerer. Vi holder
tungen i tømme slik at den ikke farer av sted som et villdyr.
Jakob trekker også frem foreldreløse og enker som de som trenger mest til
kjærlighet og omsorg. Verdslig sett har det ikke noe for seg å bruke ressurser
på slike som ikke kan gi noe tilbake til samfunnet. Men fra Guds ståsted er det
nettopp behandlingen av dem som verden har avvist som viser om vi er sanne
kristne: enten ved å låne ut penger til dem som ikke kan betale tilbake, invitere
dem til middag som ikke kan gjøre det samme, eller velsigne og be for dem
som behandler oss dårlig (; ; ). Som Paulus sier det:
Vi er gjenskapt i Kristus Jesus til gode gjerninger ().
Hva bruker du av tid og krefter på å hjelpe mennesker i nød? Hva sier svaret
om hvor «nyttig» din tro egentlig er?
Hva vil det si å «ikke la seg flekke til av verden»? () Hvordan er det
mulig? Se også ; .
Noen tror at hvis de bare kunne flytte langt nok bort fra verden, ville de unngå
de fleste av sine fristelser. Noe sant er det vel i det, og vi bør unngå fristelser
mest mulig (særlig dem som er vanskeligst å motstå), men problemer og svakheter
følger gjerne med som nissen på lasset. Problemet med synden er ikke
først og fremst det som er der ute, men det som er inni oss, i hjertet. Det er der
kampen står, og den kampen må vi kjempe samme hvor vi bor.
Det er også interessant at når noen problemer blir løst, blir de som er igjen
mer synlige. For eksempel: Når vi gjør rent en del av et rom, ser vi skitten i
nærheten tydeligere. Slik også med det åndelige liv: «Jo nærmere du kommer
Jesus, desto flere mangler vil du se ved deg selv, fordi ditt syn blir klarere,
og dine ufullkommenheter trer frem i tydelig motsetning til hans fullkomne
vesen.» – Veien til Kristus, side 75 [].
Ikke les noe inn i sitatet som ikke står der. Det står ikke at jo nærmere vi
kommer Jesus, desto flere mangler får vi. Avsnittet fortsetter: «Jo mer følelsen
av vårt behov driver oss til ham og til Guds ord, desto mer vil vi forstå av hans
karakter, og desto klarere vil hans bilde stråle ut fra oss.» – Veien til Kristus,
side 75–76 [].
Ekte religion gjør at man «hungrer og tørster» etter en dypere erfaring (). Jesus brukte nok tid alene med sin Far til å kjenne hans vilje. Likevel
skydde han ikke folk. Han gikk der det var folk. Hans «mat» var å nå ut til dem
som trengte hjelp, bryte ned fordommer og dele det gode budskap om evig liv
().
Til tross for at Jesus og de første kristne hadde et kosthold og en livsstil som
var ganske forskjellig fra kulturen omkring dem, klarte de likevel å dele sin tro.
De reiste overalt, og evangeliet ble spredt over hele imperiet, også der korrupsjon
og ondskap hersket, som i Roma.
«Kjennemerker på et Guds barn» i Veien til Kristus, side 65–76 []
«Loven er Guds store moralske speil. Mennesket skal sammenligne sine ord,
sin ånd og sine handlinger med Guds ord.» – SDA Bible Commentary, bind 7,
side 935.
«I stedet for å frita mennesket for lydighet, er det troen og troen alene som
gir oss del i Kristi nåde og setter oss i stand til å vise lydighet. Slik Jesus var i
menneskelig natur, slik vil Gud at hans tilhengere skal være. I hans styrke skal
vi leve det rene og edle liv som Frelseren levde.» – Our Father Cares, side 69.
Forslag til samtale
Vi har hørt at det ville være en fordel å flytte bort (om mulig) fra verdslige
steder, men hvorfor er ikke dette noe fasitsvar på syndens og
fristelsens problemer? Hvor langt måtte man dra for å komme helt bort
fra enhver form for fristelse? Hva er den eneste løsningen på synd og
fristelse, uansett hvor vi bor?
Politiet prøvde å plassere elektronisk lytteutstyr i et kontor der de
hadde mistanke om kriminell virksomhet. Det eneste problemet var
at skarpe doberman-hunder patruljerte området. Derfor matet politiet
hundene med hamburgere hver kveld. Til å begynne med kastet de femseks
gjennom sprinklene. Ikke nok med at hundene etter hvert spiste
burgere av offiserenes hender, de slikket offiserenes hender når de var
ferdige. Da vakthundene var temmet, kunne politiet infiltrere stedet og
montere utstyret. Hva kan denne historien lære oss om hvordan vi kan
bli uoppmerksomme hvis vi ikke er forsiktige?
Tenk mer på det å være en Ordets gjører i motsetning til bare å tro
Ordet. Hva er forskjellen?
Hva sier du til dem som sier at de er løst fra loven på grunn av Kristi
nåde? Hva mener de med det, og hvordan ville du svart dem?
Det er for tidlig, tenkte moren da hun hastet av sted for å føde sitt tiende barn. Veene kom
etter fem måneders svangerskap, og da barnet ble født, sa legen: ”Du har ni barn hjemme,
frue. Dette er et uutviklet foster som ikke klarte fødselen.” Så la han fosteret i et håndkle og kastet
det i søpla.
”Hvor er barnet mitt,” spurte moren om og om igjen. Men svaret var det samme. ”Et uutviklet
foster.” Men hun var ikke sikker. Hun kikket i søpla og så at det rørte seg. Da hun løftet det opp,
pustet barnet.
Hun tok en klut, pakket inn fosteret og gikk hjem. Det pustet fremdeles.
Men politiet kom. Hun hadde stjålet sykehusets eiendom. ”Det er mitt barn!” sa hun og nektet
å utlevere fosteret. ”Hvis fosteret dør i din varetekt, kommer du i fengsel,” sa de. ”Da får jeg heller
det, da,” svarte hun.
Babyens munn var så liten at hun måtte gi den melk med en dukkeflaske. Kuvøse var ikke å
oppdrive, så hun la ham i solen hver dag. Barnet vokste.
Men en dag ble babyen syk og måtte på sykehus. Legen ble forundret over at fosteret levde.
Moren falt på kne og tigget om hjelp. Barnet trengte blodoverføring, men de hadde lite blod,
og det var ikke renset. Moren ba dem gi ham det likevel, for ellers ville han dø. De ga fosteret
blodoverføring og forsikret henne om at det ikke ville leve natten over. Moren ba. Neste morgen
levde det fremdeles. Legen var forbløffet. Noe sånt hadde han ikke sett før. Han fikk en ny idé:
”Vi kontakter Jamaica og får dem til å se hvor lenge de kan holde liv i fosteret.” Moren nektet:
”Barnet mitt er ingen prøveklut!”
Politiet ble tilkalt så den gale kvinnen ikke skulle stjele fosteret enda en gang. Men hun hadde
lagt en plan. Hun tuslet over til en annen avdeling og skapte et fryktelig spetakkel, og mens
politifolkene var opptatt, tok hun babyen og løp, med politiet etter seg. De truet henne med at hun
hadde stjålet sykehusets eiendom, men hun holdt på sitt.
Året etter måtte hun igjen ha hjelp av sykehuset. Hun traff den samme legen og de samme
sykepleierne.
Legen så på barnet og profeterte: ”Dette barnet kommer til å være en blind krøpling som toåring.
Han blir mentalt tilbakestående og vil dø som femåring.”