«For etter ordene dine skal du kjennes rettferdig, og etter
ordene dine skal du dømmes skyldig» ().
Det er stor kraft i ord. «Ord som blir talt i rette tid» () – ros, poesi
og fortellinger – kan forme livet på uutgrunnelig vis. Det vi sier, kan bli husket
i dager eller år. Barn suger til seg ord som svamper. Det er derfor de taler
flytende på så kort tid, uansett hvilket språk de vokser opp med. Det er også
grunnen til at det de hører om seg selv, kan foregripe suksess eller fiasko i livet.
Foreldrenes måte å kommunisere på, gjentas og forsterkes i barna, på godt og
ondt.
Det skrevne ord er også mektig, og enda mer varig. Mektigst av alt er Guds
ord. Tenk over det: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti» (), og: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg»
(). Jesus vendte disiplenes oppmerksomhet bort fra timelige velsignelser
til noe langt mer viktig: «De ordene jeg har talt til dere, er ånd og liv»
().
Ord kan lindre og berolige eller forgifte og forurense. Hvor ofte har du sagt
noe du skulle ønske kunne vært usagt?
Denne uken skal vi se at Jakob har noen viktige ord om … ord.
Lærere i menigheten og på kristne skoler har et særlig ansvar, siden de former
sinnet på barn for mange år fremover. I tillegg kommer den innflytelsen de vil
ha på mange andre utenfor deres umiddelbare omgangskrets. Jo mer kunnskap,
desto større ansvar for å bruke og formidle kunnskapen.
Ved inngangen til Tyndale House Library i Cambridge, England, henger
en plakett: «Å frykte Herren er opphav til visdom» (). Gud er alle
tings mål, ikke mennesket, og all sann utdannelse begynner og ender med
ham. Men etter som kunnskapen vokser, avtar ofte vår avhengighet av Gud.
Altfor ofte løsrives vitenskapen fra Gud. Noen teologilærere som streber etter
troverdighet, benytter også metoder som ikke levner rom for tro. Da kan troen
bli gradvis fordrevet fra sinnet, både hos lærere og elever. Men når evigheten,
ikke bare denne verden, er viktigst for lærere og elever, blir læring en verdifull
aktivitet.
Paulus forsto også dette ansvaret, for han utdannet ledere i de menighetene
han stiftet (, se også ). Han skrev at Timoteus skulle vokte
Guds folk mot uerfarne og ukloke gjetere (se ; ;
; ) og advarte om at noen «stadig får undervisning, men aldri kan lære
sannheten å kjenne» ().
Foreldre har et stort ansvar for å undervise sine barn, som igjen påvirker
andre. Ved vårt eksempel kan vi ha stor innflytelse over dem rundt oss. Så det
er viktig å søke Guds visdom, som han har lovet oss (), slik at vi kan ha
en innflytelse på andre som tjener Guds sak. For vi har innflytelse over andre,
på godt og ondt.
Tenk på dem som har påvirket deg positivt. Hva gjorde de? Hvordan påvirket
de deg? Og hvordan kan du gjøre det samme for andre?
«Alle snubler vi ofte» (). For en forfriskende innrømmelse, spesielt med
tanke på Jakobs vektlegging av oppførsel! Men det at vi ser «realitetene» i
øynene, må ikke svekke troen på Guds ideal for oss som hans representanter.
«Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand
til å holde hele kroppen i tømme» (vers 2). Den måten det er uttrykt på gresk,
innebærer at det er mulig å ikke snuble i ord. Ordenes betydning kan ikke overvurderes.
Tanker fører til ord, som igjen fører til handling. Ord forsterker også
det vi tenker. Så de påvirker ikke bare det vi gjør, men også det andre gjør.
Språket binder oss sammen.
Denne ukens avsnitt rommer flere beskrivelser av tungens makt. De tre første
understreker at noe lite kan få store følger: et bissel kan få en hest til å snu,
et ror kan styre et skip og en gnist kan sette en skog i brann.
Hvilke positive former for «ordets makt» finner vi i Skriften? Se ;
; ; ; ;
; ; .
Småbarn er lett påvirkelige, men i likhet med trær som vokser og blir stivere,
vil barn motsette seg forandring når de blir eldre. Egentlig er vi lærere, alle
sammen, enten vi er hjemme eller i kirken. Siden ordene våre har stor makt, er
det viktig at våre tanker henter næring fra Guds ord tidlig på dagen. For hva er
det som styrer våre tanker og ord: Guds Ånd eller en annen ånd? Vi må ikke
undervurdere det Guds ord kan utrette (, se også ).
Ord virker så sterkt at du med bare noen få setninger kan ødelegge et menneske,
kanskje for livet. Men positive ord kan virke oppløftende, kanskje like
lenge.
Hvor forsiktig ville du vært med dynamitt? Og hvordan bør du behandle ting
som er enda kraftigere enn dynamitt?
Les . Hva har de to bildene til felles, og hva har de med tungen å
gjøre?
Både hestens bissel og roret på et skip er småting i forhold til det de kontrollerer.
Med en liten håndbevegelse kan man forandre hestens eller skipets retning.
«Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin
store makt» (vers 5). Et ord, et blikk eller en håndbevegelse kan synes liten,
men alle tre kan gjøre en venn til en fiende eller forvandle en dårlig situasjon til
det bedre. «Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme» ().
Tenk deg en hest som galopperer i full fart og et skip som pløyer gjennom
vannet, men i feil retning. Jo fortere noe går, jo lenger kommer det fra bestemmelsesstedet.
Det beste er å stoppe og snu så snart som råd er. Det samme
gjelder våre ord. Hvis en samtale går fra vondt til verre, bør vi stoppe snarest
mulig.
Les . Hva svarte Jesus på forslaget fra disiplene? Hva ble resultatet,
og hva kan denne historien lære oss?
Disiplene hadde bibelsk grunnlag for forslaget (), men Jesus
avviste det. Irettesettelsen endret situasjonen. Dermed «dro de til en annen
landsby» (). Jesus vendte den samaritanske landsbyens avvisning til en
lærerik opplevelse for disiplene. I øyeblikkets opphisselse, når følelsene koker
og vi vil forsvare oss, kan vi huske Jesu eksempel og billedlig talt gå videre «til
en annen landsby.»
«Som vanndråpene skaper elva, slik består livet av små ting. Livet er en elv,
fredelig, rolig og trivelig, eller det er en stri elv som alltid virvler opp skitt og
lort.» – That I May Know Him, side 209.
Tenk på noen småting i livet ditt som kanskje ikke er så «små» likevel når
man tar dem i nærmere øyesyn?
Alle har opplevd det. Noe vi sa, blir blåst opp, kanskje til det ugjenkjennelige.
Som Jakob sier: «Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann!» ().
Les . Hva sier han om tungens makt, ordenes evne til å «besudle» alt
ved oss? Hvorfor bør dette verset få oss til å tenke før vi taler?
Ild kan være et symbol på renselse (; ), men det viser oftere til
ødeleggelse (se f.eks. ; ; ; ; ). Slik er det også
med uheldige ord (; ).
En stor brann kan begynne med en gnist og herje og ødelegge med utrolig
fart. Slik kan også ord ødelegge vennskap, ekteskap og omdømme. De kan
feste seg i et barnesinn og svekke barnets selvbilde og utvikling.
Synden begynte med et tilsynelatende uskyldig spørsmål (se ). Slik
begynte den også i himmelen. Lucifer «begynte […] å så tvil om de lover som
gjaldt for de himmelske vesener.» – Alfa og Omega, bind 1, side 14–15 [].
Så man kan godt si at tungen blir «satt i brann av helvete» ().
Ord som er talt, er nok borte for alltid, men vi bør gjøre alt vi kan for å minske
skaden og rette opp det vi kan. Når vi prøver å rette opp ting, blir det også
lettere ikke å gjenta den samme feilen. For eksempel: Etter at en ny åpenbaring
fra Gud, gikk profeten Natan tilbake til David for å korrigere noe han hadde
sagt (se ). Peter gråt bittert fordi han hadde fornektet Jesus, og
senere viste han at omvendelsen var ekte ().
Selv om ikke noe menneske makter å temme tungen (), blir vi bedt
om å holde den «borte fra det som er ondt, og leppene borte fra svikefull tale!»
(). Bare Guds Ånd kan hjelpe oss å holde styr på våre ord (se ).
Les . Hvorfor bør tankene i disse versene få oss til å være forsiktige
med hva vi sier? Hvordan kan vi lære å forstå våre ords makt til det
gode, eller det onde?
Les . Hvilken sannhet belyser Jakob ved hjelp av kilden, fikentreet,
og vinstokken?
Tanken på at både velsignelse og forbannelse kan komme ut av vår munn, er
urovekkende. Hva med å se filmer og TV-serier fulle av blasfemi i løpet av
uken og gå i kirken på sabbaten for å høre Guds ord? Hva med én som legger ut
om Jesus i fine ordelag og siden sprer om seg med tvilsomme vitser? Disse bildene
er foruroligende fordi de er stikk i strid med det vi vet er rett. Den samme
munn som lovpriser Gud, forteller senere en slibrig spøk? Hva er galt med den
kontrasten?
Jakob benytter kilden som bilde. Vannkvaliteten avhenger av kilden, og roten
bestemmer frukten (se ). Og hvis Guds ord bor i oss, vil det gå
klart frem av vårt liv. Når vi forstår dette, slipper vi å «bevise» vår tro. En ren
tro er selvbekreftende, akkurat som en ren vannkilde ikke trenger annet bevis
enn det vannet som strømmer fra den.
Men man kan spørre: Hvis vi tar et «øyeblikksbilde» av troende på de lave
punkter i deres erfaring (for eksempel Moses da han drepte egypteren, David
med Batseba), kan vi ikke da med rette tvile på deres bekjennelse?
Gud vil jo at vi ikke skal synde (). Men helt siden Adam og Evas tid
har han sørget for tilgivelse hvis vi synder, ut fra troen på offerlammet som var
lovet (se ). Likevel bringer synd sorg, og lydighet bringer velsignelse.
Moses gjette sauer i 40 år for å avlære det som gjorde ham til drapsmann, og
David mistet det barnet Batseba fødte og riket hans var truet resten av hans
levetid på grunn av splid i familien. Ja, vi kan få tilgivelse for våre synder, men
konsekvensene er ofte uunngåelige, og de kan være fryktelige, både for oss selv
og andre. Det er bedre å be om kraft til å seire enn å måtte be om tilgivelse etterpå,
og så be om at skaden må bli begrenset.
Les om ordenes makt i «Talentene» i Ord som lever (2006), side 231–265 [] og snakk om det som gjør inntrykk på deg i gruppen på sabbaten.
«Når vi er i selskap med slike som hengir seg til tåpelig snakk, er det vår plikt å
skifte over til et annet samtaleemne, om mulig. Med Guds nådige hjelp skal vi
ganske stille la ord falle eller et nytt emne bli innført som vil dreie samtalen i
mer positiv retning […]
Langt mer enn hittil bør vi snakke om de dyrebare opplevelsene i vår kristne
erfaring. Vi trenger til å tale om Guds barmhjertighet og miskunn, om de
uendelige dybdene i Frelserens kjærlighet. Vi bør tale ord preget av lovprisning
og takksigelse. Dersom sinnet og hjertet er fulle av kjærlighet til Gud, vil dette
komme fram i samtalene. Det vil ikke være noen vanskelig sak å gi uttrykk for
det som er ett med vårt åndelige liv. Store tanker, edle lengsler, en klar
oppfatning av sannheten, uselviske mål, trang til gudsfrykt og hellighet – alt dette vil
bli tolket i ord som åpenbarer hva skatten i hjertet er. Når Kristus slik kommer
til syne i vår tale, vil den ha kraft til å vinne sjeler for hans rike.» – Ord som
lever (2006), side 240, 241 [].
Forslag til samtale
Problemet med ordene er at de plumper ut så lett. Og ofte skjer det
nesten før vi rekker å tenke over hva vi sier. Når det nå engang er slik,
hvordan kan vi så lære å tenke oss om før vi åpner munnen?
Tenk på den makten dine ord har over deg selv. Her er et eksperiment:
Snakk så mye som mulig med andre om hva Gud har utrettet i livet ditt,
hvordan han har velsignet deg, hvordan han har båret deg gjennom
prøvelser, osv. Gjør dette et par dager før du spør deg selv: Hvordan har
dette påvirket min tro?
Hva tror du dine ord sier andre om hva som bor i ditt hjerte? Kan det
tenkes at ordene avslører mer enn du aner? Hva tror du dine ord ville
vise deg om deg selv hvis du tok opp alt du sa en dag og så spilte det av
for deg selv?
Jeg vokste opp i landsbyen Burrell Boom i Belize. Bestefar var pastor, så far vokste opp i menigheten,
men forlot den. Mor oppdro oss som adventister, og jeg ble døpt i 14-årsalderen. Vi
bodde 12 km fra kirken, men senere bygget far et hus nærmere kirken.
Far var lastebileier, men senere gikk han i kompaniskap med Belize Electric Limited. Han var
ansvarlig for å reise strømstolper. Det var tungt arbeid, og etter noen år forlangte arbeiderne mer
penger og begynte å stjele fra far.
Da begynte broren min og jeg å klatre i strømstolper for far. Det var tungt og farlig arbeid. En
dag falt jeg 12 meter ned og besvimte. Da jeg våknet, kunne jeg ikke bevege noe nedenfor hoften.
På sykehuset sa de at jeg aldri kom til å gå igjen. Jeg var 21 år. Men troen ga meg håp. Mor sto
og gråt ved sengen min, men jeg beroliget henne. Gud hjalp meg å takle krisen uten å få panikk.
Jeg trodde noe godt ville komme ut av det og at jeg ville klare meg.
De første årene etter ulykken var jeg inn og ut av sykehuset. En dag så jeg en hånddrevet sykkel
på nettet. Jeg lastet ned bildet og sparte penger til deler. Da sykkelen sto ferdig, ble også jeg
overrasket over hvor godt den fungerte. Når jeg syklet omkring, vinket folk til meg, og jeg var
glad.
En dag fikk to amerikanske par på sykkeltur øye på meg. De tok noen bilder og sa de ville
sende dem til meg. De sendte dem også til andre, og snart fikk jeg en henvendelse fra Kanal 7 på
Belize, som ville intervjue meg. Jeg fikk fortelle hele landet om mitt liv og troen min!
Jeg inngikk et samarbeid med Care Belize, en organisasjon for handikappede og deres familier.
Jeg planla en sykkeltur tvers over Belize, 150 km. En tysk virksomhet fikk høre om planene
og sponset meg med materialer til ny sykkel, siden den gamle var veldig tung. Jeg trente på den
tunge og gjennomførte selve turen på den nye aluminiumssykkelen. Det tok bare tre dager!
Siden den gang har jeg syklet mange ganger over Belize. Jeg sier: Tro ikke at folk med et
handikap ikke kan utrette noe. Med Guds hjelp kan du klare alt han vil du skal gjøre!