«Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap, de dumme forakter formaning og visdom» ().
Helt fra Edens hage har roten til den menneskelige tragedie vært gale valg. «Våre første foreldre mistet alt fordi de heller valgte å høre på bedrageren enn ham som alene har visdom. De blandet ondt med godt, og deres mentale og åndelige krefter ble lammet.» – Utdanning for livet, side 16 []. Salomos ordspråk handler om å hjelpe oss å velge riktig, å velge Guds vei, ikke forførerens. Når far og mor taler til sine barn, advarer de ikke bare mot gale valg, de oppfordrer dem også til å gjøre det som er riktig. For liv eller død avhenger av våre valg.
De tre første kapitlene i Ordspråkene illustrerer slik opplæring. Etter at forfatteren har forklart hensikten med boken: «å forstå forstandige ord» (), og oppgitt bokens motto: «Å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap» (, se ), veksler han mellom å advare oss mot å lytte til dårskap og oppfordre oss til å besvare den himmelske visdoms kall.
I knytter tittelen «Ordspråk fra Salomo, sønn av David» () ordtaket til . I Kongebøkene (som i Ordspråkene), er Salomo en sønn som søker visdom fra Gud. I tillegg til at begge omtaler Salomo som «sønn av David», har de to tekstene et felles ordforråd: «forstå», «visdom», «dom». Disse parallellene bekrefter at Salomo står bak sammensetningen av boken, og de viser at Ordspråkene er opptatt av menneskets søken etter visdom fra Gud.
Les . Hva er visdom? Hva er det å «frykte Herren»? Hva er sammenhengen mellom disse begrepene?
«Visdom» beskrives som en religiøs opplevelse. Den er knyttet til det å frykte Herren. Dette begrepet er viktig i hebraisk religion og et nøkkelbegrep i Ordspråkene. Det forekommer flere ganger og rammer inn hele boken (; ).
Å frykte Herren er ikke frykt for Guds straff. Nei, det er en erkjennelse av Guds personlige nærvær overalt og til enhver tid. Frykten for Herren hadde preget folkets reaksjon på Guds åpenbaring på Sinai (; ), akkurat som den forklarte deres iver etter å være trofaste og elske Gud som svar på hans pakt med dem ().
Kort sagt: å frykte Gud er å være trofast mot ham og å elske ham.
Ordene «å frykte Herren er begynnelsen til kunnskap» betyr at visdommen har sitt opphav i denne «frykten». Det hebraiske ordet for «begynnelse» (reshit) viser til det første ordet i skapelsesberetningen (). Visdommens første lekse går altså ut på å forstå at Gud er vår skaper, den som gir liv og ånde, og at han alltid er til stede – som kjærlighetens, rettferdighetens og frelsens Gud (; ; ).
Vi skal altså både elske Gud og frykte ham. Hvilken plass har disse to begrepene i din erfaring med Herren?
Les . Hva er forskjellen på de to formene for «utdanning» vi møter i disse versene? Hva er hovedtanken, ikke bare for foreldre, men for alle som frykter Herren?
Utdanning er fremfor alt et familieanliggende, og sann utdanning kommer først og fremst fra foreldrene. I disse versene blir denne utdanningen kalt «rettledning», ja, til og med «lov». Det hebraiske ordet for lov, tora, betyr «retning». Foreldrene skal vise barna i riktig retning. Den andre formen for «utdanning» får ikke engang et navn. Den omtales bare som synderes røst og fører galt av sted.
Og ordene «min sønn», som ikke er kjønnsbestemt, blir gjentatt mange ganger med vekt på foreldrenes veiledning. Begge foreldrene – «din far», «din mor» – er klart identifisert i entall mens den andre leiren er et anonymt flertall, «syndere».
«I sin store visdom har Gud latt familien spille den største rollen i all utdannelse. Det er i hjemmet barnet får sin første opplæring. Her begynner skolegangen, med foreldrene som lærere. Her tilegner barnet seg den kunnskap som skal lede det gjennom livet … Det er her grunnlaget blir lagt til godt eller ondt … Dersom barnet ikke får den rette oppdragelsen i hjemmet, vil Satan etter hvert overta utdannelsen.» – Det kristne hjem, side 135–136 [].
Det beste argumentet for utdanning i familien er resultatene. Dette er karakteren, som er som smykker på hodet og om halsen. I Midtøsten gikk dyrebare krager og armbånd i arv fra foreldre til barn. Men utdanning er viktigere enn materiell rikdom. Tid sammen med barna er av langt større verdi for dem enn tiden vi tilbringer på arbeidsplassen. Og omtalen av halsen og hodet, som er den enkeltes ansikt, antyder at opplæringen vil forme barnets personlighet. På tåper og synderes vei nevnes bare føttene (), som om den villfarne hadde mistet sin identitet.
Hvordan kan vi lære å motstå fristelser som kultur, samfunn, venner, kanskje til og med våre nærmeste legger i vår vei?
Les . Hvordan fremstilles visdommen her? Hva blir vi fortalt?
Synderne «ligger på lur» (; ), men visdommen roper høyt (), den roper ut midt i larmen, og «tar til orde» (). Visdommen blir personifisert, og hennes tilbud gis til den jevne mann og kvinne. Den tilbys alle midt i liv og virke. I alt ståket som omgir så mange produkter og selgere må visdommen rope høyt, ellers blir hun ikke hørt.
Les . Hva blir følgen av å avvise visdommen?
Når folk forkaster visdommen, har det ingenting å gjøre med selve visdommen og alt å gjøre med karakteren til dem som avviser henne. De beskrives som arrogante og hånlige (, se også vers 30), som om de vet bedre. De mener at visdom er for de naive og enkle. Men det er de som avviser visdommen som er enkle og naive. De er dårer som «hater kunnskap» (; ).
Avviser man visdommen, får man høste fruktene av avslaget. Når de ikke velger å frykte Herren, må de ta til takke med seg selv: De vil «bli mette av sine egne planer» (). Når vi avviser visdommen ovenfra, sitter vi ofte igjen med fabler og løgner som vi eller andre dikter opp og godtar uten videre. Slik erstatter vi Gud med avguder. Ironisk nok er de som forakter de troende og synes de er enkle og naive, ofte overtroiske på sin egen måte: De tyr til de mest flyktige og unyttige ting som til syvende og sist ikke kan tilfredsstille de mest grunnleggende behov.
Les . Hvilket løfte og håp gis i lys av det som står foran? Hvordan har dette løftet holdt stikk i ditt liv?
Les . Hva skal til for å forstå «Herrens frykt»? Hvilke valg må vi foreta?
Tre ganger innledes drøftelsen med konjunksjonen «om» og markerer stadier i ens utdanning. Første «om» innleder lyttingens passive fase. Det vil si, bare det å være mottakelig og lytte til visdomsord (). «Om» nr. 2 innleder en aktiv respons: rope og be om visdom (). «Om» nr. 3 innebærer lidenskapelig engasjement: Man leter etter visdom som «etter en skatt» ().
Les . Hva er betingelsene for å forstå rettferdighet? Hva er Guds ansvar når vi skal vinne visdom?
Legg merke til at ordene «Herren gir» i vers 6 svarer til ordene «du skal finne ut hva det er å kjenne Gud» i vers 5. Som frelsen er også visdommen en gave fra Gud. Mye av det første avsnittet skildret den menneskelige prosessen, men i dette avsnittet beskrives Guds verk: Han gir visdom, han samler opp visdom, og han vokter og bevarer de vises vei.
Les . Hva skjer når visdommen endelig har funnet et hjem i hjertet?
«Når visdom kommer inn i ditt hjerte», er det omvendelsens siste fase. Vi skal ikke bare kjenne Herren, det blir også en gledelig opplevelse for vår sjel (). Da finner vi et vern mot den onde vei (), mot å bli forført av det onde (), og vi går på rettferds stier ().
Les ; . Hva er det første skrittet på ondskapens vei, og hvor fører det?
Vi er syndere, men vi er ikke nødt til å henfalle til ondskap. De som går på feil sti, har først forlatt den rette sti. Ondskap skal altså først og fremst forstås som mangel på troskap. Synden begynner tilsynelatende uskyldig, men snart gjør synderen det onde og nyter det.
Hva burde det lære deg om deg selv hvis du liker å gjøre det onde? Eller enda verre: hvis du ikke engang synes det er galt lenger?
Å være klok i egne øyne får en til å tro at en ikke trenger Gud for å være klok. Det er en fortvilet situasjon. «Det er større håp for dåren enn for ham» (). Så visdom har med ens religiøse engasjement å gjøre. Å være klok innebærer å holde Guds bud (), å vise «godhet og troskap» () og å «stole på Herren» (). Visdom innebærer et nært forhold til Gud. Merk deg den gjentatte omtalen av hjertet (; ; ), setet for vår respons på Guds innflytelse. (Allerede nevner hjertet som stedet hvor visdom kommer inn.)
Les . Hvilken belønning gir visdommens gave?
Visdom henger sammen med liv og helse (; ; ; ). Et tankevekkende bilde er «livets tre» (), et løfte som gjentas flere ganger i boken (; ; ). Dette henspiller på Edens hage. Løftet betyr ikke at tilegnelse av visdom gir evig liv. Nei, men til en viss grad kan den livskvaliteten i livet med Gud som Adam og Eva opplevde i Edens hage, kan vi gjenvinne. Når vi lever med Gud, får vi en føling med Eden, og vi lærer å håpe på at dette tapte riket skal gjenreises (se ).
Les . Hvorfor er behovet for visdom så viktig?
Den plutselige henvisningen til skapelseshistorien virker malplassert i sammenhengen. Men visdommens anvendelse ved skapelsen understreker argumentet i vers 18, som forbinder visdom med livets tre. Hvis Gud brukte visdom til å skape himmel og jord, er ikke visdom noe trivielt. Visdommens omfang er kosmisk og sprenger grensene for vår jordiske eksistens.
Visdommen gjelder også det evige liv. Denne leksen er underforstått i henvisningen til livets tre, som minner oss om Edens hage. Dette perspektivet er også en del av det løftet som avslutter avsnittet: «De vise arver ære» ().
Les «Den skjulte skatten» i Ord som lever (2006), side 64–73 []; «A Blessing in the Home,» side 334 i Messages to Young People; «Kunnskap om fysiologi» i Utdanning for livet, side 104–106 [Ed 195–201]; SDA Bible Commentary, bind 3, side 1156.
«De unge har behov for å forstå den dype sannheten bak Bibelens uttalelse at med Gud ‘er livets kilde’ (). Ikke bare er han opphavet til alt, men han er livet i alt som lever. Det er hans liv vi mottar i solskinnet, i ren, frisk luft, i maten som bygger opp kroppen og gir oss krefter. Det er ved hans liv at vi overlever time for time, øyeblikk for øyeblikk. Bortsett fra det som er forvansket av synd, bidrar alle hans gaver til liv, helse og glede.» – Education, side 197, 198.
«Mange innbiller seg at det å leve med Gud er skadelig for helsen og gjør at man får mindre glede av livet sammen med andre. Men de som går på visdoms og hellighets vei oppdager at ‘gudsfrykt er nyttig til alt. Til den er det knyttet et løfte både for dette livet og for det som kommer.’ De nyter godt av livets sanne gleder.» – SDA Bible Commentary, bind 3, side 1156.
Forslag til samtale
Hva er forskjellen på visdom og kunnskap? Hvordan kan man ha mye kunnskap uten å ha visdom? For hvem kjenner vel ikke til meget kunnskapsrike folk som later til å mangle visdom?
Tenk over dette med «å frykte Herren.» Hvis det ikke finnes frykt i kjærligheten (), hvordan kan vi da frykte Herren og likevel elske ham? Hvordan skal man forstå spenningsfeltet mellom rettferdighet og kjærlighet i det «å frykte Herren»?
Hvorfor er det så farlig å være «kloke i egne øyne», spesielt når vi kjenner menneskehjertets beskaffenhet og vet hvor lett vi bortforklarer nesten hva det skal være av dårlig oppførsel når det passer oss? Tenk på dem som har bortforklart de største ugjerninger. Hvordan kan vi unngå å gjøre det samme?
I de harde 30-åra flyttet familien Moody til Alaska. Fru Moodys bror hadde sagt at det var godt med fisk og penger å tjene der oppe. Mor, far og fire barn pakket og reiste 400 mil nordover fra staten Washington og slo seg ned ved Lake Aleknagik. Der bygget de en liten tømmerhytte og fant seg godt til rette. Herr Moody og størstegutten førte den store fiskebåten deres ned til Bristol Bay, som er verdens største fiskeplass for laks.
Bare noen måneder etter at de hadde flyttet inn, rammet tragedien. Faren og sønnen druknet mens de var på vei oppover elva, og moren satt igjen alene med to yngre gutter og en datter.
Fru Moody samlet barna til andakt på sabbatene, sammen med onkelen og hans familie. Resten av uken arbeidet hun i fiskerinæringen sammen med sønnene Lloyd og Roland på 14 og 13 år.
Guttene ble fort voksne. De hadde mor og lillesøster å ta seg av. Skolegang ble det lite av, de ble ferdig med tenårene uten å ha fullført grunnskolen. Roland, som var 20, tente opp i klasserommet på skolen hver morgen. Der ble han kjent med den vakre, unge læreren, frøken Jackie. Da skoleåret var slutt, var de gift og bygde seg et hus ved Lake Aleknagik.
Roland and Jackie bestemte seg for å bygge en adventistskole på eiendommen, for elever fra 1. til 8. klasse. Det ble etter hvert bygd to internater, og en menighet ble stiftet på stedet.
Da skolen vokste, bestemte Roland og Jackie seg for å bygge et leirsted for elevene. De kalte stedet Camp Polaris. Roland kjøpte gamle bygninger og fløtet dem over Bristol Bay og så 20 km oppover innsjøen til leiren. 60 år senere blir de gamle bygningene fremdeles brukt av barna i Vest-Alaska.
Roland og Jackie trivdes med å drive leiren for barna og holdt på i tiår etter tiår. På årets siste leirdag reiste menigheten i Aleknagik halvannen time med båt opp til leiren og holdt fest for barna. Da Jackie døde, giftet Roland seg med Beverly, som hjalp ham å fortsette arbeidet for de unge i Vest-Alaska.
Leiren har vært et viktig holdepunkt for de unge. Mange av barna er fra hjem med mye fattigdom, alkohol og mishandling. De sier ofte at leiren er årets høydepunkt.
Arbeidet ved Camp Polaris fortsetter. Du kan få være med på denne innsatsen når 13. sabbatsofferet tas opp.
Alaska er USAs største stat, dobbelt så stor som Texas. Avstanden fra sør til nord er 225 mil. Til sammenligning er avstanden Lindesnes-Nordkapp ca. 170 mil. Staten er 434 mil fra øst til vest.
Nesten en tredjedel av Alaska ligger nord for polarsirkelen.