«Velsignelse kommer over den rettferdiges hode, men urettferdiges
munn dekker over vold» (Ordsp 10,6).
Som antydet i tittelen, tar dette avsnittet for seg de rettferdiges velsignelser. Det
hebraiske ordet zaddiq for «rettferdige» er stikkordet i våre tekster. Zedeq (også
oversatt «rettferdighet»), som ordet er avledet av, forekommer i innledningen:
«Ordspråk fra Salomo ... til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet,
rettferd [zedeq] ...». (Ordsp 1,1–3). Det Ordspråkene forteller oss, er at visdom
er rettferdighet, og «rettferd» betyr å leve etter Guds bud – å vandre i tro og
lydighet mot det Herren har kalt oss til. Rettferdighet er en gave fra Gud. Det
motsatte er dårskap og utroskap. Visdom er rettferdighet, dårskap er synd og
ondskap – og i versene vi skal studere, er kontrasten mellom dem stor.
LesOrdsp 10,1–7. Hvilke forskjellige prinsipper om livet og troen åpenbares
her?
Det fortelles om en mann i en båt som begynte å bore hull under føttene der
han satt. Da folk i båten forlangte at han skulle stoppe, sa han: «Det raker deg
ikke. Det er min plass!» Det absurde svaret er ofte den unnskyldningen synderen
bruker for å rettferdiggjøre sin oppførsel. «Det er mitt liv, det har ingenting
med deg å gjøre.» Men det vi gjør eller ikke gjør, har følger for andre, især våre
nærmeste. Alle har vel opplevd følgene av det andre har gjort, enten det var
godt eller vondt?
Sammenhengen mellom det åndelig-moralske liv og det fysisk-materielle liv
tas opp i vers 3–5. Hovedtanken er at ondskap og moralske svakheter ikke lønner
seg, og at rettferdighet alltid lønner seg, på en eller annen måte.
I vers 6 og 7 ser vi et tidlig uttrykk for det Jesus sa om at begjær er utroskap
og at hat er beslektet med mord. Det nytter heller ikke alltid å skjule vårt
hat bak våre ord. Onde tanker avsløres ofte av kroppsspråket og tonefallet. Det
beste utgangspunktet for et godt forhold til andre er: «Du skal elske din neste
som deg selv» (3 Mos 19,18, se Matt 19,19). Versene antyder også at det gode
du gjør, kan ha varig innflytelse på andre. Det er egentlig bare litt sunn fornuft:
er det ikke bedre å ha godt ord på seg enn dårlig?
Hvilken viktig beslutning skal du ta snart? Tenk over hva det kan føre til for
andre på godt og ondt.
Munnen, sammen med leppene og tungen, er det viktigste av kroppens organer
i Salomos ordspråk. I en engelsk versjon av boken forekommer ordet «munn»
50, «lepper» 41 og «tunge» 19 ganger. Bruken av dette organet til å tale med, er
et spesielt viktig tema i Ordsp 10.
Grunntanken er viktig: våre ord veier tungt, enten for godt eller ondt. Tungen
kan være den beste eller den verste gaven vi har fått. Dette tvisynet er blant
de viktigste lærdommene i Ordspråkene: Munnen gir liv, og død.
LesOrdsp 10,11–14. Hva er forskjellen på den rettferdiges tale og dårens?
Legg merke til uttrykket «kilde til liv» i vers 11. Dette er et symbol for visdommens
verdier. Det blir benyttet om Herren (Sal 36,10), han som er livets kilde.
Det samme bildet brukes i forbindelse med helligdommen, hvor vannet renner
ut (Esek 47,1–2). Jesus anvender dette bildet om Åndens gave (Joh 4,14). Så
det å sammenligne de rettferdiges munn med en «kilde til liv», er å sette den i
sammenheng med Gud selv.
«Liv» er gaven som kjennetegner denne munnen. Dette er munnens oppgave:
Den bør være en kraft for det gode, ikke det onde, en kilde til liv, ikke
død. Det som sies her, finner vi også i Jak 3,2–12.
Husk også at det var ved å tale, ved «sitt mektige ord» (Hebr 1,3) at Gud
skapte himmelen og jorden. Talen bør således bare tjene skapende formål.
Tenk hvor utrolig mektige ord er. Med dine ord kan du gi andre selvtillit,
mot og håp, eller du kan bryte dem ned og skade dem like sikkert som om
du hadde angrepet dem fysisk. Hvor forsiktig er du med tungens makt?
«Rettsinn leder de ærlige, falskhet gjør ende på svikerne» (Ordsp 11,3). Hvilke
bevis har vi for at dette stemmer? Hvilke eksempler har du sett eller hørt som
illustrerer denne sannheten? Og hva har du opplevd som gjør at du bare må
godta teksten i tro?
LesOrdsp 11. Kapitlet berører mange emner, men hva er noen av de store
velsignelsene som blir de troende til del, i motsetning til det som skjer de
ugudelige?
Tanken på fremtiden og betydningen av det som ennå ikke er sett (se 2 Kor
4,18), motiverer de rettferdige til å leve riktig. På grunn av sitt fremtidshåp
opptrer den rettferdige med ydmykhet, ærlighet og medfølelse.
De onde lever derimot bare i nuet. De er bare opptatt av det de kan se og
høste her og nå. De tenker mer på seg selv enn andre og tyr til bedrag og
brutalitet. For eksempel kan selgere som svindler sine kunder, straks høste en
belønning i form av høyere pris, men til slutt mister de kanskje kundekretsen,
og forretningen går under (Ordsp 11,3; Ordsp 11,18).
Tenk på noen av de valgene du må ta og hvordan du tar dem. Hvor sterkt
figurerer langsiktig planlegning (for evigheten) i dine valg?
LesOrdsp 12 og tenk på temaet «ord», spesielt det å fortelle sannhet eller
løgn. Hva er budskapet om ærlighet og løgn her?
Filosofen Sissela Bok har vist at løgn kan skade samfunnet. Hun skriver: «Et
samfunn hvor innbyggerne ikke kunne skille sannferdige budskaper fra villedende,
ville bryte sammen.» – Lying: Moral Choice in Public and Private Life
(New York 1978), side 19. Og Augustin, som er sitert i innledningen til Boks
bok, sa at «når respekt for sannheten er blitt brutt ned eller bare litt svekket, vil
det hefte tvil ved alt» (side xv).
Ellen White skrev: «For ham er falske lepper en styggedom. Dette sier han
om sin hellige by: ‘Men noe urent skal aldri komme inn i byen, ingen som gjør
motbydelige ting eller farer med løgn’ (Åp 21,27). Ta ikke lett på sannheten. La
den bli en del av livet. En lettsindig omgang med sannheten for å passe den inn
i våre egne egoistiske planer, ødelegger troen ... Den som lyver, selger sjelen sin
på billigsalg. Løgn kan synes å være tjenlig i en nødssituasjon. Kanskje gir den
bedre sjanser for en god handel enn ærlighet gjør. Men til slutt stoler han ikke
på noen. Han er selv en bedrager og stoler heller ikke på det andre sier.» – Livet
sammen med Gud, 23. november [ML 331].
Når vi tenker på hvor mektige ord er, må vi også tenke på løgn, for de fleste
løgner fortelles med ord. Hvem har ikke følt sviket når noen har løyet for dem?
Det er ikke vanskelig å tenke seg at et samfunn ville ende i kaos hvis løgn blir
normen, og ikke bare et avvik fra normen.
Det er også en annen sak: løgnens virkning på den som lyver. Hos noen er
løgn så innøvd at det ikke plager dem, men mange føler skyld og skam når de
lyver. Det kan de være glade for, for det betyr at de fremdeles er mottakelige
for Den hellige ånd. Men tenk deg hvor farlig det er for den som ikke engang
betenker seg på å lyve.
Vi har sett at mye av undervisningen i Ordspråkene består av kontraster
mellom to slags mennesker. «Den kloke gjør dette, dåren gjør noe annet.»
«Den gudfryktige gjør dette, den ugudelige gjør noe annet.»
Men i virkeligheten er det både visdom og dårskap i alle. Med unntak av
Jesus er alle syndere, vi «mangler Guds herlighet» (Rom 3,23). Heldigvis har
vi løftet i neste vers: vi er syndere, men «ufortjent og av hans nåde blir de kjent
rettferdige, frikjøpt i Kristus Jesus» (Rom 3,24).
På den ytterste dag skal hele menneskeheten tilhøre den ene av to leirer: de
frelste eller de fortapte.
LesOrdsp 13. Hvordan fremstilles de rettferdiges erfaring og skjebne sammenlignet
med de ugudeliges?
Den vise blir sammenlignet med en lampe som skinner klart mens de onde
sammenlignes med en lampe som skal slukkes (Ordsp 13,9). Den vise skal nyte
frukten av sitt arbeid mens synderen skal høste det onde (vers 2.25). Gjennom
barna (Ordsp 13,22) har den vise en fremtid også utover seg selv. Men de onde
skal etterlate rikdommen til fremmede, også til de rettferdige (Ordsp 13,22).
Poenget er at et liv i tro og lydighet mot Herren er bedre enn et liv i ulydighet
og dårskap.
Hva er noen av de fortrinnene som livet i troen på Kristus fra dag til dag har
gitt deg, i tillegg til løftet om evig liv?
«Det er ikke nok å bekjenne at vi tror på Kristus. Det er ikke nok å ha våre
navn oppført i menighetsprotokollen ... Vår bekjennelse kan være så fin den
være vil. Det monner ingenting med mindre Kristus blir åpenbart gjennom
rettferdighetens gjerninger.» – Ord som lever (2006), side 225 [COL 312, 313].
«Det største bedraget blant menneskene på Kristi tid gikk ut på at å godta
sannheten var det samme som å være rettferdig. All menneskelig erfaring viser
at en teoretisk kunnskap om sannheten ikke er nok til å bli frelst ... De mørkeste
kapitler i historien er fulle av beretninger om forbrytelser som er begått
av fanatiske religionsdyrkere ... Den samme fare eksisterer fremdeles. Mange
tar det for gitt at de er kristne, ganske enkelt fordi de godtar visse teologiske
læresetninger. Men de har ikke latt sannheten komme til uttrykk i det praktiske
liv ... Mennesker kan bekjenne seg til å tro sannheten, men hvis den ikke gjør
dem oppriktige, vennlige, tålmodige, overbærende og himmelsinnet, er den
en forbannelse for dem som har den, og gjennom deres innflytelse blir den en
forbannelse for verden.
Den rettferdighet som Kristus underviste om, består i at hjerte og liv bringes
i samsvar med Guds åpenbarte vilje.» – Alfa og Omega, bind 4, side 263 [DA
309, 310].
Spørsmål til drøftelse
Snakk om hvordan våre beslutninger påvirker andre positivt eller negativt.
Hvorfor er dette uunngåelig? Denne sannheten ser man første
gang i forbindelse med syndefallet. Den dag i dag lever vi med konsekvensene
av Adam og Evas valg. Det kan være fristende å ville måle hvor
mye godt eller ondt våre valg kan føre til, men det er et sjansespill, for
vi kjenner ikke alltid virkningen av våre valg. Så hvorfor bør vi velge å
gjøre det som er riktig, uansett konsekvenser?
Ordspråkene skiller skarpt mellom den rettferdige og dåren, og disse
versene lærer hva som er rett og galt. Men hvorfor må vi være forsiktige
med hvem vi betegner som dårer? Og hvor ofte er vi ikke blitt lurt av
dem vi en gang trodde var rettferdige?
Som sykepleier på Camp Polaris er det
herlig å være sammen med barna, høre
deres fortellinger og se gleden når de får gjøre
ting de ellers ikke får. De har liten anledning
til kreativitet ellers, så vi driver med mye
håndarbeid her. Vannsport er de heller ikke
vant til, så de elsker å svømme og padle i kano
på Lake Aleknagik.
I skoleåret har de lite å ta seg til utenom
skolen. Når de sykler, er de alene, og mange
sitter hjemme uten å gjøre stort.
Noe av det viktigste for dem på leiren,
viktigere enn aktivitetene, er at de kan stole på folk her, og at de forteller dem om Jesus og lærer
dem å se på ham som en venn som alltid er der. De setter pris på at de kan komme til ham og at
han er med dem både når de er glade og når de er nedfor.
Som sykepleier er jeg også opptatt av barnas helse. Leiren er gammel, og det er glipper over
og under mange av dørene, så barna fryser mye. Det er bare rundt ovnen de kan holde seg varme.
Når de fryser skikkelig, må vi få varmet dem opp. Vi har ikke dusjer og bad, med unntak av et
uthus og en badstue, så et badehus med varme dusjer og innendørs bad vil bety mye.
Men til tross for problemene er den ene uken på leir et av årets høydepunkter for disse barna.
Når de sier at de skulle ønske de ikke trengte å reise hjem, men kunne bli her alltid, kan man se at
de mener det.
Camp Polaris er et spesialoppdrag, og det ville være vidunderlig om folk utenfor dette området
kunne se og forstå hva vi har her, nemlig misjonsarbeid for barn.
Ett av prosjektene som offeret 13. sabbat dette kvartalet skal støtte, er bad med dusjer og
toaletter ved Camp Polaris. Du kan bidra til dette programmet ved å gi rikelig til offeret dette
kvartalet.
Alaska-distriktet driver tre leirsteder:
Camp Lorraine (på Vank Island), Camp
Tukuskoya og Camp Polaris.