«En vei som synes å være den rette, kan
likevel ende i døden» (Ordsp 14,12).
«Nå ser vi i et speil, i en gåte» (1 Kor 13,12). Vi ser så lite, og det vi ser, blir
alltid filtrert gjennom vårt eget sinn. Våre øyne og ører, ja, faktisk alle våre
sanser, gir oss bare et snevert utsnitt av det som er der ute.
Vi kan også bli lurt, ikke bare når det gjelder den ytre verden, men også av
oss selv. Våre drømmer, synspunkter og meninger kan gi oss helt forvrengte
forestillinger om hvordan vi egentlig er, og av alle bedrag kan dette være det
største.
Hvordan kan vi beskytte oss mot disse bedragene? Ordspråkene gir oss
noen basale råd. Vi bør ikke stole på oss selv, slik som dåren. Nei, vi bør stole
på Herren, som styrer begivenhetenes gang, også når alt later til å gå galt. Kort
sagt: Vi må leve ved tro og ikke bare ved det vi ser, for våre øyne viser oss bare
et utsnitt av virkeligheten, og dessuten forvrenger de det lille vi ser.
Hans tale er hovmodig (Ordsp 14,3). Det første bildet av dåren tar opp hans
hovmodige tale. Bildet av riset (NBK) sammen med dårens lepper avslører
hans endelige straff. Hans stolte ord har ført til et slag på munnen, i kontrast til
den kloke, som går fri (se også Dan 7,8).
Dåren spotter visdommen (Ordsp 14,6–9). Selv om han later til å søke visdom,
tror han ikke på den og er skeptisk til den. Han finner den ikke, for i hans
eget sinn er det ingen annen visdom enn hans egen. Det som er mest skremmende,
er hans holdning til lovbrudd. Hva kan være farligere enn å tale hånlig
om skyld?
Dåren er godtroende (Ordsp 14,15). Han gjør narr av idealister som ennå
tror på verdien av visdom, men paradoksalt nok har han mistet evnen til å tenke
kritisk om det han hører. Han «tror alt som blir sagt». Ironien i situasjonen er et
blinkskudd mot det sekulære samfunn. Skeptikere spotter Gud og gjøre narr av
troen. De sier at slike oppfatninger bare duger for barn og gamle, men selv tror
de ofte på mye rart, for eksempel at livet er blitt til ved en ren tilfeldighet.
Dåren er impulsiv (Ordsp 14,16; Ordsp 14,29). Fordi dåren mener han har sannheten i
seg selv, tar han seg ikke tid til å tenke. Han reagerer hurtig og styres stort sett
av impulser.
Dåren undertrykker andre (Ordsp 14,21; Ordsp 14,31). Mekanismene for undertrykkelse
og intoleranse henger sammen med dårens psykologi. Han er intolerant
overfor andre og behandler dem med forakt (se Dan 7,25; Dan 8,11–12).
Det er lett å se en dåres egenskaper hos andre, men hva med oss selv?
Hvilke av disse karakterbristene må du kanskje først oppdage, og deretter
be om Guds nåde til å overvinne?
Den vise er forsiktig med hva han sier (Ordsp 14,3). De vise begrenser
munnens bruk. Deres tause refleksjon er et uttrykk for mangel på arrogant
selvsikkerhet. De kloke tenker at den andre kan ha rett. Derfor tar de seg tid til
å tenke seg om og veie for og imot. De er også tause fordi de lytter og lærer av
andre.
De vise verdsetter læring og kunnskap (Ordsp 14,6; Ordsp 14,18). Det er vanskelig for
dåren å lære, for det er vanskelig for ham å høre på en lærer. Men takket være
deres ydmykhet er det lett for de vise å lære. De opplever at de lærer og vokser.
Det er også jakten på visdom, på noe de ikke har, som gjør dem vise.
De vise er forsiktige (Ordsp 14,15). De vise vet at synd og ondskap er realiteter.
Derfor er de forsiktige med hvor de går. De stoler ikke blindt på egne følelser
og oppfatninger. De undersøker ting og spør om råd. Men de er forsiktige
med det andre sier. De sorterer det gode fra det dårlige (1 Tess 5,21).
De vise er rolige (Ordsp 14,29; Ordsp 14,33). De vise kan tie fordi de ikke stoler på sin
«egen ferd» (Ordsp 14,14). Det er deres tro på Gud som gjør at de kan slappe
av og vise selvkontroll (Jes 30,15). Det er gudsfrykten som gjør dem sikre i sin
sak (Ordsp 14,26).
De vise er medfølende (Ordsp 14,21; Ordsp 14,31). De to budene «Du skal elske Herren
din Gud» og «Du skal elske din neste», hører sammen (Mark 12,30–31). Vi kan
ikke elske Gud og samtidig behandle andre dårlig. Den riktigste trosbekjennelsen
er vår behandling av andre, især dem som lider nød.
«Vi er ikke klar over hvor mange av oss som vandrer etter det vi ser og ikke
i tro. Vi tror det vi ser, men verdsetter ikke de dyrebare løftene som er gitt
i hans ord.» – Our High Calling, side 85. Hva betyr det å vandre i tro, uten å
se? Hvordan lar det seg gjøre?
«Herrens øyne er alle steder, de våker over onde og gode» (Ordsp 15,3) Hvilke
følelser vekker denne teksten hos deg. Hvorfor?
I de to neste kapitlene blir tonen en annen. De er mer teologiske enn de foregående
kapitlene. Herren omtales oftere enn i ordspråkene foran. Vi får også en
fantastisk opplysning om ham: hans øyne er overalt (Ordsp 15,3).
Denne sterke bevisstheten om Herrens nærvær er det de gamle israelittene
kalte «frykten for Herren». Det samme finner vi i Salmenes bok: «Herrens øye
hviler på dem som frykter ham». (Sal 33,18). Og Job skildrer Gud som den
som ser til jordens ender og legger merke til alt som foregår under himmelen
(Job 28,24). Derfor konkluderer han at «å frykte Herren, det er visdom» (Job
28,28).
Dette ordspråket minner oss om Guds evne til å se gode og onde samme
hvor de er. Salomo forsto sann visdom som evnen til å skjelne mellom godt og
ondt (1 Kong 3,9). Denne erkjennelsen burde hjelpe oss å huske på alltid å gjøre
godt og aldri ondt, for Gud ser det vi gjør, selv om andre ikke gjør det. Vi lurer
oss selv og tror at siden vi slipper unna med ondskap nå, så slipper vi virkelig
unna med det. Det gjør vi ikke i det lange løp.
Vi må huske at «ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent
for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for» (Hebr 4,13).
Les Ordsp 15,3; Jes 5,20, og Hebr 5,14. Hva er budskapet i disse versene,
spesielt i en tid da begreper som «godt og ondt» ofte er diffuse og folk sier
at godt og ondt er av relativ karakter, eller bare menneskers tanker som
ikke har noen objektiv eksistens ut over det vi sier de er? Hva er galt med en
slik oppfatning om godt og ondt, og hvorfor er tanken så farlig?
Skriften lover ikke et liv uten prøvelser. «Hver dag har nok med sin egen
plage,» sa Jesus (Matt 6,34). Ordsp 15,15 sier at den som bevarer et glad hjerte,
vil ha det bedre i onde tider. Smerte, lidelser og prøvelser kommer, og ofte
har vi ikke kontroll med når og hvordan. Men vi kan, iallfall til en viss grad,
kontrollere hvordan vi tar det.
Selv om bibelteksten ikke nevner årsaken til glede med rene ord, antyder parallellen
mellom vers 13 og 14 at «glede i hjertet» tilhører et hjerte som «søker
kunnskap». Slik er hjertet til den som har tro og ser at det venter noe godt etter
prøvelsen. Det er derfor gudstroen er så viktig, og derfor er det så viktig at
vi vet av erfaring at Gud er til og kjenner hans kjærlighet. De som har denne
forståelsen, kan holde ut prøvelsene som måtte komme.
I Ordsp 15,23 finner vi en annen tanke. Vi har større glede av det vi gir enn
det vi får. Det er de gode ord som deles med andre som gir glede til giveren.
Hvem har ikke blitt velsignet av å velsigne andre, enten i ord eller i gjerning eller
begge deler? Vi har alt sett at det er kraft i våre ord. De kan gjøre mye godt
eller stor skade. Og det er mye bedre at de gjør godt, ikke bare for den som tar
imot det gode, men for den som gjør godt.
Hvor godt kjenner du Guds kjærlighet? Hva kan du gjøre som kan åpne ditt
hjerte for denne sannheten? Tenk hvor mye bedre livet ville være hvis du
virkelig kjente Guds kjærlighet.
Alle drømmer og legger planer, og likevel går det annerledes, noen ganger
bedre, noen ganger verre. Bibelen respekterer menneskets ansvar og frihet.
Men den lærer også at Gud har kontroll over begivenhetenes gang (se Ordsp
20,24; Ordsp 21,31 og Dan 2 og Dan 7).
Hva sier Ordsp 16,1? Hvordan skal man forstå dette verset?
Vi forbereder oss og legger planer, men Gud får det siste ordet. Det vil ikke
si at våre forberedelser er unyttige. Men i troslivet er det slik at hvis vi legger
planene frem for Gud, vil han arbeide med dem og tilpasse dem (Ordsp 16,9)
så de til slutt lykkes (Ordsp 16,3). Selv våre fienders verk vil bli brukt til vår
fordel (Ordsp 16,4; Ordsp 16,7).
Dette er ikke lett å forstå, spesielt når vi står overfor vanskelige situasjoner,
men det bør gi oss trøst og hjelpe oss å stole på Gud, også når det ser ut til å gå
helt galt og ikke slik vi hadde håpet. Men legger vi alt i Guds hånd, kan vi ha
tillit til hans veiledning, også når livet er som tyngst.
LesOrdsp 16,18–19. Hvilken rolle spiller ambisjoner for menneskelig suksess?
Som vanlig advarer Bibelen mot stolthet. For hva har falne skapninger å være
stolt av? Hva er mer i strid med Guds vilje enn stolthet, den aller første synden?
(Se Esek 28,17). Jesus lærte at det er galt å ville være stor, og han oppfordret
disiplene til heller å søke ydmykhet (Matt 20,26–28).
LesOrdsp 16,33. Hvilken rolle spiller tilfeldigheter for menneskers suksess?
Bibelen levner ikke plass for tilfeldigheter. For selv når man tror at begivenhetenes
gang er styrt av tilfeldigheter, har Gud likevel kontroll.
Vi funderer iblant på hvorfor ting skjer. Hvordan kan den store konflikt
hjelpe oss å håndtere vanskelige spørsmål om hvorfor ting skjer som de
gjør?
«Helt fra begynnelsen har Satan fremholdt de store fordeler menneskene ville
oppnå gjennom overtredelse. Slik villedet han engler, og på samme måte fristet
han Adam og Eva til å synde. Fremdeles benytter han den samme fremgangsmåten
for å lede mennesker bort fra lydighet mot Gud. Han gjør overtredelsen
innbydende, men den kan likevel ende i døden. Ordsp 14,12. Lykkelige er de
som blir klar over hvor bitter syndens frukt er, og som vender om i tide.» – Alfa
og Omega, bind 2, side 294–295 [PP 720].
«Ikke noe virker mer positivt for kroppslig og sjelelig helse enn å være glad og
takknemlig. Det er ikke annet enn vår plikt å bekjempe melankolske og utilfredse
tanker og følelser – på samme måte som det er vår plikt å be. Hvordan
kan vi som har himmelen som vårt mål, gå frem som en sørgende flokk og
klage og sukke på vei mot vår Fars hus? Bekjennende kristne som stadig klager
og synes å mene at det er synd å være glad og lykkelig, har ingen sann
religion.» – Helse og livsglede, side 194 [MH 251].
Forslag til samtale
Snakk om det faktum at vi bare ser en begrenset del av virkeligheten.
Hvordan skal det forstås? Hvilke ting finnes der ute som vi vet er til,
men som vi ikke kan registrere på noen måte? F.eks.: Det at radiobølger
(mobiltelefonsamtaler, satellittprogrammer, radioprogrammer) svirrer
rundt deg uten at du kan se, høre eller føle dem på noen måte. Hvorfor
bør det at slike realiteter finnes, gjøre det lettere å forstå hvor begrenset
våre sanser er? Hvordan kan denne forståelsen hjelpe oss å erkjenne
andre ting vi ikke kan se, f.eks. englene?
Hvorfor er det viktig å forstå at mennesket virkelig har en fri vilje og fritt
valg, selv om Gud har kontroll? Selv om disse begrepene (menneskets
frie valg, Guds suverenitet) kan virke selvmotsigende, finner vi begge
deler i Bibelen, så hvordan kan vi forene dem?
Menigheten i Bridgeport har møter i den
presbyterianske kirken, siden de ikke
har eget kirkehus. Etter å ha sendt ut innbydelser
til bibelstudier, har de fått 300 påmeldinger.
De 30 medlemmene gjør sitt beste for å
følge opp kontaktene. Noen av de mest aktive
er Angela, Heather og Lee på henholdsvis 21,
20 og 22 år.
”Da vi delte ut de to første leksene, spurte
vi om folk ville ha besøk i hjemmet eller fortsette
per post. En av damene ville ha besøk, så
Angela og jeg kom hver uke," sier Heather.
”Den vinteren tok sønnen hennes sitt eget
liv,” så vi stoppet med bibelstudiene, men besøkte henne likevel. Vi hjalp henne med høsttakkefesten
og jul. Hun kommer i kirka noen ganger.”
Lee gir ikke bibelstudier, men det var han som organiserte utsending av innbydelsene. ”Jeg
sørger for at de innsendte leksene rettes og sendes tilbake, slik at de kan begynne på neste lekse.
Hvis det går en måned uten at vi har hørt fra bibeleleven, følger vi opp saken og tar kontakt.”
De unge i menigheten har satt pris på å få hjelpe til med bibelstudiene. ”Ungdomsgruppen er
blitt sterkere,” sier Angela. ”Jeg tror det er første gang vi har kunnet praktisere det vi hører hver
uke. Vi fikk være en del av noe og se menigheten vokse,” sier Lee.
Heather tror at det å gi bibelstudier, er et av de beste redskapene for menighetsvekst og åndelig
vekst. ”Alle de unge var sammen om å dele ut leksene. Og da Angela og jeg begynte å gi
bibelstudier, likte jeg det. Jeg vokste åndelig. Vi har hatt en møteserie, men det at vi gikk ut og ga
bibelstudier, førte til menighetsvekst. Det åpner flere dører.”
I løpet av 2012–2014 fikk alle hjem i
West Virginia tilbud om bibelstudier.
Så langt har menighetene i Mountain
View-distriktet mottatt 10 000 innmeldinger.
Pastorer, bibelarbeidere og medlemmer
takker for bønner og støtte
gjennom offeret 13. sabbat, så de kan
nå mennesker med Guds ord.