Lukasevangeliet ble først og fremst skrevet for hedninger. Lukas var hedning
(underforstått i lys av Kol 4,10–14) i likhet med Teofilus, som evangeliet er
stilet til.
Foruten å være lege, var Lukas en grundig historiker. I innledningen til
evangeliet setter han Jesus inn i den historiske sammenheng: Herodes var
konge i Judea (Luk 1,5), Augustus hersket over Romerriket (Luk 2,1), og en
prest ved navn Sakarja skulle gjøre tjeneste i tempelet i Jerusalem (Luk 1,5; Luk 1,9).
Dermed plasserer Lukas beretningen om Jesus i historien – virkelige mennesker,
virkelige omstendigheter – og avviser at det er mytologi. Leserne må
føle undring og ærefrykt over at Jesus er en realitet og at Gud i ham har trådt
inn i historien med «en frelser … Messias, Herren» (Luk 2,11).
I Apg 1,1 fortelles det at før Apostlenes gjerninger ble til, skrev forfatteren en
«første bok». Både dette og det at begge bøkene var stilet til Teofilus, viser at
én forfatter stod bak begge bøkene. De to historiene kan betraktes som del 1 og
2 av «Den kristne menighets opprinnelse og historie». Del 1 forteller om Jesu
liv og virke (Lukasevangeliet), og del 2 er historien om den første menighet og
spredningen av evangeliet om Jesus (Apostlenes gjerninger).
Lukas var klar over at mange hadde skrevet om de hendelsene som hadde rystet
Jerusalem og omegn – det som hendte med Jesus Kristus. Kildene for slike
litterære verker inkluderte mange «øyenvitner og tjenere for Ordet» (Luk 1,2)
– en klar henvisning til disiplene og andre av Jesu samtidige. Lukas hadde også
kontakt med disse vitnene og forkynnerne (slike som Paulus og andre apostoliske
ledere) og han var muligens også kjent med evangeliene som var skrevet
av Markus og Matteus. Lukas hadde naturligvis ikke truffet Jesus, men han var
en troverdig kristen.
Matteus skrev til et jødisk publikum og presenterte Jesus som den store læreren
som oppfylte profetiene og var jødenes konge. Han viste ofte til profetier
fra GT som ble oppfylt i Kristus. Markus skrev til et romersk publikum om Jesus,
handlingens menneske. Lukas, som var lege og hedning, skrev til grekerne
og hedningene om den universelle Jesus – verdens frelser. Lukas nevner at han
har to formål: å skrive ned historien «i sammenheng» (Luk 1,3) og å vise at den
nye tids lære er pålitelig.
Lukas brukte andre kilder i sine skrifter. Det er interessant. Bruk av andre
kilder er tydeligvis ikke til hinder for at det han skrev, var autoritativt og
inspirert. Hva bør dette si oss om hvordan inspirasjonen virker på inspirerte
forfattere?
I nesten fire hundre år etter Malaki hadde Guds taushet hvilt over Israels historie.
Med kunngjøringen om at døperen Johannes og Jesus skulle bli født, ble
tausheten brutt.
Det er paralleller mellom de to fødslene. Begge er mirakler: Johannes’ mor
er langt forbi fertil alder, og Jesus skulle fødes av en jomfru. Engelen Gabriel
kom til både Maria og Sakarja. Begge ble forundret, gledet seg og overga seg
til Guds vilje. Begge guttene skulle bli sterke i Ånden (Luk 1,80; Luk 2,40).
Men mirakelbarnas oppdrag var forskjellige. Johannes skulle berede veien
for Jesus (Luk 1,13–17). Jesus er «Guds Sønn» (vers 35) og oppfyllelsen av de
messianske profetiene (vers 31–33).
LesLuk 1,5–22. Selv om Sakarja omtales som «uklanderlig», førte hans
manglende tro på engelens kunngjøring til en reprimande. Hvordan kan dette
hjelpe oss å forstå hva begrepet «ulastelig» sier om en som tror på Jesus?
«At Sakarja fikk en sønn, og også Abraham og Maria, skulle lære oss en viktig
åndelig sannhet som vi er sene til å lære og snare til å glemme: at vi i oss selv
er ute av stand til å gjøre noe godt. Men det vi ikke kan gjøre, vil bli utført ved
Guds kraft i hvert ydmykt og troende menneske. Det var ved tro at løftets barn
ble gitt. Det er ved tro det åndelige liv blir født, så vi blir i stand til å utføre
rettferdighets gjerninger.» – Alfa og Omega, bind 4, side 72 [DA 98].
Gud hadde en spesiell hensikt med Johannes-mirakelet. Etter 400 år uten
noen profet i Israel steg Johannes inn i historien med et budskap med stor kraft.
Hans’ misjon og budskap gikk ut på «å gjøre i stand for Herren et vel forberedt
folk» (Luk 1,17). Han skulle være forløper for Messias, den som skulle berede
veien for Jesu misjon.
Jesu fødsel var ingen dagligdags hendelse. Den var satt av i Guds evige kalender,
og «i tidens fylde sendte Gud sin Sønn, født av en kvinne» (Gal 4,4). Den
er oppfyllelsen av Guds første løfte etter syndefallet (1 Mos 3,15).
Seks måneder etter at Gabriel kunngjorde Johannes’ kommende fødsel for
Sakarja, forkynte han et enda større mirakel for Maria fra Nasaret: en jomfru
skal «bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus» (Luk 1,31).
Jomfrufødselen kan ikke forklares på naturlig vis. Maria hadde da også
sine spørsmål: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen
med noen mann?» (vers 34). Engelen sier at dette skal bli Den hellige ånds
verk (vers 35), og «ingen ting er umulig for Gud» (vers 37). Maria trodde og
ga seg inn under Guds vilje: «La det skje med meg som du har sagt» (vers 38).
Alle våre spørsmål, om de er aldri så rimelige, må vike for Guds svar. Guds
initiativ forutsetter menneskets overgivelse, enten det gjelder skapelsen eller
korset, inkarnasjonen eller oppstandelsen, mannaregnet eller det som hendte på
pinsefestens dag.
Maria besvarte sitt eget spørsmål ved å overgi seg til Guds storhet og evige
formål. Men Gabriel sa også: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den
høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig
og kalles Guds Sønn» (vers 35).
Noen steder har folk blitt innprentet at alt har en naturlig, vitenskapelig forklaring.
Hvorfor er dette et trangsynt og overfladisk syn på virkeligheten?
Lukas innleder med et historisk notat. Josef og Maria dro fra Nasaret til sine
forfedres by Betlehem etter at keiser Augustus hadde kunngjort en folketelling
den gang Kvirinius var landshøvding i Syria. Slike historiske detaljer viser at
Lukas’ underkastelse under Den hellige ånd fikk ham til å sette enkelthetene
omkring Jesu inkarnasjon i historiske rammer.
Tenk over Jesu bakgrunn. Se Luk 2,7. Sammenlign bildet av «svøpte», «en
krybbe», og «ikke husrom for dem» med Paulus’ omtale av Jesu ydmykhet i Fil
2,5–8. Hvilken vei gikk Jesus for vår skyld?
Historien om de karrige forholdene som himmelens fyrste trådte inn i, fortsetter
med de første besøkende til krybben: gjeterne. Den store gleden ble ikke
kunngjort for rike og mektige, skriftlærde eller prester, eller herskerne i landet
(Luk 2,10), men for foraktede gjetere. Legg merke til storheten og enkelheten
i budskapet: Det er født dere en frelser. I Davids by. Han er Messias, Herren,
Den salvede. Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe» (forfatterens oversettelse). Himmelens største gave kom i beskjeden innpakning,
som den ofte gjør. Men gaven bringer «ære til Gud», «fred på jorden» «blant
mennesker Gud har glede i» (vers 14).
Lukas’ fortelling om engelen (Luk 2,9–12) understreker tre ting: (1) Evangeliet
er for alle mennesker. I Jesus blir både jøder og hedninger Guds folk.
(2) Jesus er Frelseren. Det finnes ingen annen. (3) Jesus er Kristus, Herren.
Disse tre punktene slås fast tidlig i Lukasevangeliet og var grunnlaget for den
apostoliske forkynnelsen, spesielt Paulus’.
Tenk på hva vi tror: Han som skapte alt som ble til (Joh 1,1–3), kom ikke
bare til vår syndige verden som et menneske, han levde også et hardt liv og
endte det på et kors. Hvis vi virkelig tror det, hvorfor bør så alle sider av vårt
liv leves i underkastelse under denne store sannheten? Hvilke deler av livet
ditt gjenspeiler din tro på Jesus-fortellingen, og hvilke deler gjør det ikke?
Selv om Lukas primært skrev til hedningene, kjente han den jødiske arven fra
GT. Han sørger for å knytte NTs historie sammen med GTs og tar med scenen
hvor Maria og Josef omskjærer Jesus på den åttende dag og tar ham med til
tempelet i Jerusalem i tråd med jødisk lov (Luk 2,22–24).
LesLuk 2,25–32. Merk deg tre ting om frelsen som Simeon fremhever: frelsen
kommer gjennom Jesus, den er utarbeidet av Gud, og den er for alle folk,
både hedningene og Israel. Hvordan kommer disse sannhetene til uttrykk i den
første engelens budskap i Åp 14,6–7?
Simeons profeti forutså to viktige sider ved Jesu tjeneste: For det første at
Kristus «er satt til fall og oppreisning for mange i Israel» (Luk 2,34). Ja, Jesus
kom med lys og frelse for alle, men ikke uten at det koster mottakeren noe. Det
finnes ingen nøytral sone: ta imot ham eller avvis ham. Frelsen avhenger av ens
respons. Enten blir vi i Kristus, eller så gjør vi ikke det. De som blir i ham, skal
stå opp og bli en del av hans rike. De som avviser ham eller er likegyldige til
ham, skal gå fortapt uten håp. Troen på Kristus er ikke noe man kan forhandle
om.
Simeon profeterer også om Maria: «også gjennom din egen sjel skal det gå
et sverd» (Luk 2,35). Det er tale om korsfestelsen, som Maria skal bli vitne til.
Maria og alle etter henne skal huske at det er ingen frelse uten korset. Korset er
selve navet i hele frelsesplanen.
Frelsen er en gave i den forstand at vi ikke kan fortjene den. Likevel kan den
bli et kostbart valg for dem som tar imot den. Hva har det kostet deg å følge
Kristus, og hvorfor er frelsen likevel billig nok?
«Lukas, forfatteren av det evangeliet som bærer hans navn, var legemisjonær. I
Skriften blir han kalt ‘den kjære legen’. Kol 4,14. Apostelen Paulus hadde hørt
om hvor dyktig lege han var, og oppsøkte ham fordi han var en som Herren
hadde utrustet for å gjøre en spesiell gjerning. Han sikret seg hans samarbeid,
og for en tid var Lukas sammen med ham på hans reiser fra sted til sted. Etter
en tid forlot Paulus Lukas i Filippi i Makedonia. Her fortsatte han å arbeide i
mange år, både som lege og som evangeliets forkynner. Gjennom sitt arbeid
som lege tjente han de syke, og han bad om at Guds helbredende kraft måtte
hvile over dem som var plaget. På denne måten ble døren åpnet for evangeliets
budskap. Fordi Lukas hadde framgang som lege, fikk han mange anledninger
til å forkynne Kristus blant hedningene. Det er den guddommelige plan at vi
skal arbeide slik disiplene gjorde.» – Helse og livsglede, side 102 [MH 140,
141].
Forslag til samtale
Hvordan skal vi forstå Skriftens inspirasjon hvis Lukas tok hensyn til
tidligere publisert materiale? (2 Tim 3,16) Hvordan fungerer inspirasjonen?
Se «De profetiske forfatteres inspirasjon» i På fast grunn, 1. bok,
side 11–18 [1SM 15–23]
Jomfrufødselen er av Gud og kjennetegnes av hans mystikk, majestet og
misjon. Dette er hinsides vår forstand. Men hva så? Hvor mange andre
ting er det ikke som overgår vår forstand? Hvorfor skulle jomfrufødselen
være umulig for Gud hvis han finnes og har makt til å skape og opprettholde
universet? Bare mennesker med et verdensbilde som begrenser
seg til naturlovene (dem vi forstår i dag), kan uten videre avvise tanken
om en jomfrufødsel. Men de som har et verdensbilde med rom for det
overnaturlige, behøver ikke å avvise det. For se hva engelen sa til Maria
etter å ha gitt henne nyheten: «For ingen ting er umulig for Gud» (Luk
1,37).
En amerikansk TV-journalist skal ha sagt at hvis han hadde muligheten,
ville Jesus være den han helst ville intervjuet, og han ville bare ha stilt
ham ett spørsmål: «Er du virkelig født av en jomfru?» Hvorfor er dette
spørsmålet og svaret på det så viktig?
Det hele begynte en sabbats morgen.
15-årige Bo Hwa var lei seg fordi det
ikke fantes andre tenåringer i menigheten.
Hun og moren ba til Gud om saken, og snart
hadde fru Shin en plan.
Hver dag sto hun tidlig opp og laget 2000
hotteoker (søt koreansk pannekake). Så stilte
hun seg opp tvers overfor det lokale gymnaset
og solgte til sultne elever, morgen, lunsj og
etter skoletid. Og hun ble venner med dem.
”Hvordan går det?” spurte hun.
For noen av elevene var det første gang noen hadde vist interesse for dem. De åpnet seg for
henne. Mange hadde problemer hjemme og på skolen. Noen bodde alene.
Etter hvert begynte fru Shin å be dem bli med og besøke noen gamle. Det var en stor suksess,
og etter besøkene ble de med henne hjem og spiste. Elevene trivdes hos henne og følte seg velkommen.
Bo Hwa var glad for å få så mange nye venner.
Familien Shin ga elevene mat og lærte dem å be og synge kristne sanger. Og lese i Bibelen.
Noen av de unge, som hadde det spesielt vanskelig, flyttet inn hos familien.
Til slutt ble den lille leiligheten på 65 m2 for liten. De flyttet over i herr Shins butikk, men
kjøpmennene i nabolaget klaget. Snart fant de et annet hjem der de kunne holde ettermiddagsmøter.
Men omsider ble de så mange at de burde starte en ny menighet. De ba Gud om et sted å samles,
og en dag så herr Shin at et falleferdig hus var til salgs i gaten deres. Gud hørte deres bønner,
og de skaffet 35 000 kroner til å kjøpe huset, som de pusset opp til gudshus. Men de trengte en
pastor.
Herr Shin ville oppmuntre de unge til å ta videre utdanning og gikk foran med et godt eksempel.
Han begynte å studere teologi i en alder av 45 år. Både han, Bo Hwa og tre av de ”adopterte”
ungdommene fullførte sine studier – alt betalt av fortjenesten av fru Shins pannekakesalg.
Siden denne menighetsplantingen i 1998 er over 400 ungdommer blitt døpt. Kirken har holdt
39 misjonsprogrammer. De har vært på misjonsreiser til Kambodsja, Hong Kong, Filippinene og
Taiwan.
En del av offeret trettende sabbat går til å bygge et misjonsinstitutt for unge i Naju i Sør-Korea. Takk for at dere gir så rundhåndet!
Den koreanske unionen (KUC) ble
organisert i 1919.
Unionen består av 5 distrikter, ett
misjonsfelt og ett tilknyttet felt.