«Fra øst og vest og fra nord og sør skal mennesker komme og sitte til
bords i Guds rike» (Luk 13,29).
Guds rike er et sentralt tema i Jesu lære. Uttrykket forekommer nesten 50
ganger i Matteus, 16 ganger i Markus, ca. 40 ganger i Lukas og tre ganger i
Johannes. Der det forekommer, enten det er i Fader vår, eller i Bergprekenen,
eller i resten av Jesu forkynnelse, er Guds rike et uttrykk for Guds handling i
historien idet han takler syndens problem og fører den store strid med Satan til
en endelig og avgjørende slutt. Guds rike er ulikt alle andre riker verden har
kjent, for det er ikke noe verdslig rike.
«Guds rike kommer ikke som et veldig show. Det kommer ved den milde
innflytelsen hans inspirerte ord utøver på mennesker, ved at hans Ånd virker i
mennesker, ved at vår sjel lever i samfunn med ham, han som er opphavet til alt
liv. Aller best ser vi dens kraft når menneskenaturen får del i Kristi karakter»
– Helse og livsglede, side 25–26 [MH 36].
Denne uken skal vi se på dette temaet, spesielt slik det fremstilles hos
Lukas.
Evangeliene har mange henvisninger til Guds rike og vitner om at en ny orden
er innstiftet i og med Jesus.
Hva sier Luk 11,2 om Guds rike? Hvem styrer dette rike, og hvorfor er dette
viktig?
Å si at riket er Guds rike, er ikke bare å si noe opplagt. Man understreker også
at Guds rike verken er et filosofisk begrep eller et etisk system. Det er ikke et
sosialt evangelium som forkynner brød og vann for de sultne eller likhet og
rettferd for de politisk undertrykte. Det er større enn all menneskelig godhet
og moralsk handling. Det ses i Guds suverene handling i hans inkarnerte Sønn
som kom for å forkynne evangeliet om riket (Luk 4,42–44; Matt 4,23–25).
Hva lærer Luk 1,32–33 om hvem som opprettet Guds rike og hva det skal føre
til?
Avsnittet er av stor betydning, og det av to grunner: For det første er den
Messias man ventet på i GT ingen ringere enn Jesus, «Den høyestes sønn».
For det andre: «Det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Dette betyr
at Jesus seiret over Satan og hans utfordring mot Guds suverenitet, og opprettet
Guds rike for evig og alltid i kraft av sin inkarnasjon, død og oppstandelse.
«Herredømmet i verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal
være konge i all evighet» (Åp 11,15). I konflikten mellom Kristus og Satan
gjorde Satan krav på seieren etter syndefallet. Men Jesu oppdrag viste at Satans
påstander var falske. Han beseiret Satan hver eneste gang, og med hans død og
oppstandelse har hele kosmos fått forsikringen om at Guds rike har kommet.
Hvordan kan vi leve på en måte som viser at Guds rike er en realitet? Og
hvordan kan vi gjenspeile denne virkeligheten i vårt liv? Hva bør være annerledes
når vi lever som borgere av Guds rike?
Vår inntreden i Guds rike er ikke avhengig av vår status eller stilling i livet,
heller ikke av rikdom eller fattigdom. Lukas og andre evangelieforfattere
påpeker at man må overgi seg til Jesus, betingelsesløst og i barnlig tillit. Dette
kjennetegner dem som har kommet inn i Guds rike. Om nødvendig må de være
villige til å gi slipp på alt, for hvis det var noe de ikke ville oppgi, ville det ikke
bare konkurrere med Jesus, men vinne over ham. Jesus og hans krav på vårt liv
har topp prioritet. Dette er jo ikke urimelig siden det er takket være ham at vi
er til. Så han skal naturligvis ha vår fulle troskap.
Les Luk 18,29–30 om igjen. Hva sier Jesus, og hva lover han? Å forlate foreldre,
ektefelle og barn for Guds rike? Det er vel å ta litt hardt i? Jesus sier ikke
at det vil bli krevd av alle troende, men hvis man ble bedt om å forlate alt dette
for Guds rikes skyld, så ville riket være verdt det.
Tenk over Jesu ord om å la de døde begrave sine døde. Hvilken sannhet uttrykker
han her om ikke å komme med unnskyldninger for å unnlate å følge
ham når kallet kommer, uansett hvor gode disse unnskyldningene kan
virke?
Jesus forkynte Guds rike. I sin første offentlige tale i Nasaret (Luk 4,16–21) sa
han at Jesajas messianske profeti om riket og Guds frelse var oppfylt i ham.
Lukas gjengir enda en uttalelse som viser at riket alt er en realitet. Da fariseerne
spurte når riket skulle komme, svarte Jesus at «Guds rike er midt iblant
dere» (Luk 17,21). Det vil si at siden Jesus kom inn i verden, var riket også allerede
kommet og gitt seg uttrykk i at de syke ble helbredet (Luk 9,11), evangeliet
ble forkynt (Luk 4,16–19), synder ble tilgitt (Luk 7,48–50; Luk 19,9–10) og det ondes
makt ble brutt (Luk 11,20). Slik gjorde Jesus riket til en realitet for den enkelte
her og nå. Det forvandler personen så han blir lik Jesus. Guds rike kan også ses
i de troendes fellesskap hvor det blir en åpenbaring av rettferdighet og frelse.
Dette nåværende aspektet er også kjent som «Guds nåderike [som] blir … opprettet
nå. Dag for dag skjer det at hjerter som har vært fulle av synd og opprør,
åpner seg for Guds kjærlighet.» – I naturens tempel, side 109 [MB 108].
Dette «allerede» viser at rikets endelige seier er garantert: synden og Satan
er beseiret, og Jesus har vunnet den store konflikten. Men det er også en side
ved riket som betegnes som «ennå ikke»: Vi ser frem til det ondes endelige
utryddelse og opprettelsen av den nye jord: «Men den fullstendige opprettelsen
av hans herlighetsrike vil ikke finne sted før Jesus kommer tilbake til jorden.»
– Samme.
Hva lærer disse tekstene om Guds rike ved tidens ende? Luk 17,23–24;
21,5–36.
Vår verden og forholdene i den – dens uro, sorg og forviklinger – gjenspeiler
Jesu ord. Noen sier at denne verdens sorg og smerte viser at Gud ikke finnes. I
lys av det Jesus sa for nesten 2000 år siden kan vi hevde at tilstanden i verden
ikke bare viser at Gud er til, men også at Bibelen taler sant. Hvis verden hadde
vært et paradis nå, ville Jesus ha tatt feil. Guds rike blir ikke synlig for alle før
ved tidens ende. Foreløpig må vi bare holde ut.
Når Jesus talte om Guds rike, talte han om to ting som lå fast: (1) Guds handling
gjennom Kristus i historien for å redde menneskeheten fra synd og
(2) Guds avslutning av historien ved å føre de frelste tilbake til hans opprinnelige
plan om å leve sammen med ham for alltid på den nye jord (Åp 21,1–3).
Som vi alt har sagt, er den første delen virkeliggjort i og med Jesu oppdrag og
tjeneste. I ham har vi allerede del i nådens rike (Ef 1,4–9). Den andre delen, når
de frelste skal samles i herlighetsriket, er det fremtidshåpet som de i Kristus
venter på (Ef 1,10; Tit 2,13). Jesus og resten av NT forbinder det historiske
øyeblikket da de trofaste skal arve riket med Jesu annet komme.
Jesu annet komme er det store høydepunktet i den gode nyheten som Jesus
forkynte da han kom første gang. Den samme Jesus som beseiret synden og
Satan på Golgata, skal snart komme tilbake for å starte prosessen som skal
utrydde ondskapen og rense jorden fra den tragedien som Satan utsatte Guds
skaperverk for.
LesLuk 21,34–36. Oppsummer hovedtanken med dine egne ord. Og mens du
gjør det: Se på ditt liv og spør deg hva disse ordene betyr for deg. Hva må du
gjøre for å være sikker på at du gjør det Jesus sier her?
Mens vi venter på Jesu gjenkomst, lyder oppfordringen: «Våk hver tid og stund
og be om å få kraft til å … bli stående for Menneskesønnen» (vers 36).
De som har opplevd nådens rike, må vente, våke og be om herlighetens rike.
Mellom det som allerede er og det som ennå ikke er, skal de troende beskjeftige
seg med tjeneste for Gud, med liv og håp, oppbyggelse og vitnetjeneste. Mens
vi venter på Jesu gjenkomst, må vi hellige vårt liv her og nå.
LesApg 1,1–8. Hvilke sannheter om Guds rike kommer til uttrykk her?
Guds rike opptok Lukas sterkt mens han skrev oppfølgeren til evangeliet som
en kort historie om den første menighet. I åpningsavsnittene i Apostlenes gjerninger
plasserer Lukas tre store sannheter om Guds rike.
(1) Vær trygg, Jesus kommer igjen. I 40 dager mellom oppstandelsen og
himmelfarten fortsatte Jesus å undervise om det han hadde lært disiplene før
korsfestelsen: «det som hører Guds rike til» (Apg 1,3). Korset og oppstandelsen
hadde ikke medført noen endring i Jesu lære om riket. I 40 dager hadde den
oppstandne Jesus fortsatt å tale med disiplene om riket.
(2) Vent på at Jesus skal komme tilbake når Guds tid er inne. Etter oppstandelsen
stilte Jesu disipler et alvorlig spørsmål: «Herre, er tiden nå kommet
da du vil gjenreise riket for Israel?» (Apg 1,6). Jesus svarte ikke på spørsmålet,
men rettet på disiplenes perspektiv: Gud er Gud, og det er ikke opp til kjøtt og
blod å uteske hans forsett, kjenne hans planer eller lodde hans hemmeligheter.
Han vet når herlighetsriket bør komme. Det vil skje når tiden er inne (Apg
1,7; Matt 24,36), akkurat som da «tidens fylde» var kommet (Gal 4,4) og han
sendte sin Sønn for å innlede nådens rike.
(3) Vær vitner om Jesu evangelium. Kristus ledet disiplenes oppmerksomhet
bort fra spekulasjoner om det ukjente – når herlighetens rike skal komme
– til det som er kjent og må gjøres. Tidspunktet for Jesu gjenkomst er ukjent,
men vi er kalt til å vente på denne store dagen og å «drive handel» til den kommer
(Luk 19,13). Det vil si at vi skal engasjere oss i utbredelsen av evangeliet
om Jesus Kristus til «jordens ende» (Apg 1,8). Dette er oppgaven. Den skal
ikke utføres i egen kraft, men i Den hellige ånds kraft, en kraft som skulle utøses
over alle dem som skal være vitner om det de har sett og hørt (vers 4–8).
Jesu tilhengere næret fremdeles misoppfatninger om hva hans verk gikk ut
på. Men han var med dem likevel. Hva kan dette lære oss om at vi ikke er
nødt til å forstå alt fullt ut før Gud kan bruke oss?
«Om de fattige i ånden sier Jesus at «himlenes rike er deres». Men dette riket
er ikke et timelig, jordisk rike, noe Jesu tilhørere hadde håpet det var. Jesus
åpenbarte for menneskene et åndelig rike som er grunnet på hans kjærlighet,
nåde og rettferdighet. Dette rikes banner bærer Menneskesønnens bilde. Hans
undersåtter er de fattige i ånden, de ydmyke og de som blir forfulgt for rettferdighets
skyld. Himlenes rike er deres.» – I naturens tempel, side 17 [MB 8].
«Vi er nå i Guds verksted. Mange av oss er utilhugde steiner fra steinbruddet.
Men når vi tar imot Guds sannhet, blir vi påvirket av innflytelsen fra den.
Den løfter oss opp og fjerner fra oss enhver ufullkommenhet og synd, samme
hva art den er av. Vi blir beredt til å se kongen i hans skjønnhet og til en gang
å bli forent med de rene himmelske englene i herlighetens rike. Det er her nede
verket må bli utført for oss. Det er her våre legemer og vår ånd skal bli beredt
for udødelighet.» – Veiledning for menigheten, bind 1, side 157 [2T 355, 356].
Forslag til samtale
Fysikeren Steven Weinberg skrev disse kjente ordene om kosmos: «Jo
mer forståelig universet virker, desto mer meningsløst virker det også.»
Hans ord vakte oppstandelse, og til slutt prøvde han å tone det ned.
Men enkelte så ingen grunn til striden om hvorvidt det var noen mening
ved universet. «Hvorfor skal det ha noen mening?» spurte Harvardastronomen
Martha Geller. «Hvilken mening? Det er bare et fysisk
system, hva er meningen med det? Denne uttalelsen har alltid forundret
meg.» Universet, bare et system, og i tillegg meningsløst? Hva ville du
sagt til tankene bak disse uttalelsene, du som er kristen og venter på
Jesu annet komme og den endelige åpenbaringen av Guds rike?
Hver generasjon kristne har ventet på at Jesus skulle komme i deres tid,
og noen pastorer og evangelister har satt konkrete datoer. Men alle har
tatt feil. Hva er galt med å tidfeste det?
Tan studerte sammen med pastor Xo, og
litt etter litt åpnet Gud hans sinn. Han ble
hos Xo i sju måneder. I denne tiden ble han
døpt og følte seg kalt til å arbeide for Gud.
Pastor Xo sendte ham til en landsby hvor det
var en gruppe troende.
En dag banket det på døren. Det var Tao.
”Jeg måtte finne deg, for jeg vil bli kjent med
din Gud,” sa han. Han fortalte at han og noen
venner hadde kommet i klammeri med en
mann som ledet en stor gjeng bare tre dager
etter at Tan forlot hjembyen. Tao slapp unna,
men han fikk vite at gjenglederen ønsket ham
død. Taos mor tryglet sønnen om å forlate byen.
Mens Tao pakket, fant han bibelen han hadde fått av Tan. Han åpnet den, og blikket falt på
Matt 6, der han leste: "Vær ikke bekymret for livet … Søk først Guds rike … gjør dere ingen
bekymringer for morgendagen … Hver dag har nok med sin egen plage” (vers 25-34). Tao skulle
ønske han kjente Gud slik Tan gjorde det, så han bestemte seg for å finne sin kristne venn.
Tan presenterte Tao for pastor Xo, som hjalp Tao å finne arbeid, og om kveldene studerte de
Bibelen sammen. Tao tok imot Jesus som sin frelser og ble døpt. Nå ville han bli bibelarbeider.
Tao dro hjem for å fortelle om sin tro. Den første som tok imot troen, var moren, som så en
stor forandring i sønnens liv. Men hun var redd for at han skulle begynne å vanke med sine gamle
venner igjen og forlate troen. Så hun ba ham dra tilbake og fortsette studiene. Men Tao forklarte
at Jesus forandrer folks liv for alltid.
Tao ble i hjembyen. Han vet at han er i live ved Guds nåde, og ved Guds nåde vil han leve for
ham. Både Tan og Tao er glade for Guds ledelse i sitt liv og arbeider fremdeles for å utbre sin tro
i Sør-Kina.
Dette kvartalet går en del av offeret 13. sabbat til å starte husmenigheter i noen av Kinas storbyer.
Takk for at du vil være med og støtte denne store oppgaven.
I 1912 fikk Kina en del av et av de
første kvartalsofrene i sabbatsskolen,
og pengene gikk til husvære for misjonærer.
Arbeidet i Kina hadde stor fremgang
i de første årene. En rapport fra 1915
forteller at over 11 000 blader og 3000
traktater ble solgt i ett enkelt område.
Dette utløste ønsker om flere misjonærer.