«Og dere», spurte han, «hvem sier dere at jeg er?» Da svarte Peter: «Du er Guds Messias.» ().
Hvem er Jesus Kristus?
Dette er ikke et lurespørsmål. Det har stor betydning for hvem vi er og hva
evigheten blir for oss.
Folk beundrer ofte det Jesus gjorde og sa, ja, også hans tålmodighet, de
lovpriser hans ikkevold, roser hans besluttsomhet og uselviskhet og står målløse
overfor den grusomme slutten hans liv fikk. Mange er enige i at han var
et godt menneske som ville rette opp urett, helbrede sykdom og gi trøst der det
var bare sorgen.
Ja, Jesus fortjener nok betegnelsen den store læreren. Han var en revolusjonær,
en ypperlig leder og en psykolog som kan lodde sjelens dyp. Alt dette og
mer til.
Men ikke noe av dette er svar på det spørsmålet Jesus selv stilte: «Hvem sier
dere at jeg er?» ().
Spørsmålet forventer et svar, og svaret er avgjørende for menneskehetens
skjebne.
Les evangeliene, les Det nye testamentet. I disse bøkene finner vi utrolige
historier om det Jesus gjorde, men viktigere enn det: om hvem han var. Det han
gjorde, bekreftet jo hvem han var. Disse påstandene – at han er Gud, at han er
vår frelser, at bare han er veien til evig liv – krever vår oppmerksomhet fordi de
har evige konsekvenser.
Les . Hva fikk folk til å reagere som de gjorde? Se også .
Først var folk på hjemstedet begeistret for at Jesus, som hadde gjort så mange
mirakler og undergjerninger, kom hjem til Nasaret, og de «undret seg over
nådeordene» som han talte (). Men da han irettesatte dem, viste de
hvilken ånd de var besjelet av.
Les . Hva var Johannes’ spørsmål om Jesus, og hvorfor stilte han
det?
Selv forløperen, han som hadde sagt at Jesus var Guds lam, ble grepet av tvil.
Han ville vite: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» ().
Jesus svarer ikke direkte på Johannes’ spørsmål. Han peker på handlinger
som vitner om ham: «lamme går, spedalske renses, døve hører, døde står opp,
og evangeliet forkynnes for fattige» (vers 22). Man kan si at Jesus ikke behøvde
å svare direkte på spørsmålet. Det han gjorde, viste hvem han var.
På en måte kan Jesu svar ha gjort Johannes enda mer bestyrtet: Hvis Jesus
har makt til å gjøre alle disse utrolige tingene, hvorfor sitter jeg da og råtner
her i fengselet? Midt i vår tragedie er det lett å fundere: Hvorfor skjer dette
hvis Gud er allmektig? Hvorfor er korset svaret?
«Menneskesønnen» og «Guds Sønn» er to navn evangeliene bruker om Jesus.
Det første peker på den inkarnerte Gud. Det andre peker på hans stilling som
den andre personen i guddommen. Sammen er de en invitasjon til å grunne
over det mirakelet Jesus Kristus er: Gud som er både guddommelig og menneskelig.
Dette er vanskelig å forstå, men det gjør ikke denne fantastiske
sannheten noe mindre.
Les ; ; . Hva sier disse versene om hvem Jesus egentlig er?
Engelen knytter navnet Jesus til «Den høyestes Sønn», som Herren Gud skal
gi Davids trone (). Jesus er Guds Sønn. Han er også Kristus, eller
Messias, og skal gjenreise Davids trone, ikke som en jordisk befrier, men i
eskatologisk forstand: Han skal sette en stopper for Satans forsøk på å tilrane
seg Guds trone. Til hyrdene sa engelen at barnet i krybben er en frelser,
«Messias, Herren» ().
Men tittelen «Guds Sønn» bekrefter ikke bare Kristi stilling i guddommen,
den viser også til det nære forholdet mellom Jesus og Gud Faderen mens Jesus
var på jorden.
Likevel er forholdet mellom Faderen og Sønnen ikke det samme som vårt
forhold til Gud. Mens vårt forhold er et resultat av Kristi verk som skaper og
frelser, er hans forhold til Faderen som Sønnen et forhold med tre likestilte,
evige partnere. Med sin guddommelighet opprettholdt Jesus tette bånd til
Faderen.
«Jesus sier: ‘Min Far i himmelen’. Det er som han vil minne disiplene om
at han ved sin menneskelighet er knyttet til dem. Han har del med dem i deres
prøvelser og kan føle med dem i deres lidelser. Men på samme tid er han ved
sin guddommelighet forent med Den Eviges trone.» – Alfa og Omega, bind 4,
side 381 []
Hva har det å si for oss at Jesus var Gud? Noe av det største er at selv om
Jesus var Gud, tok han ikke bare vår menneskelighet på seg. Han ga seg
selv som et offer for oss. Det er Gud vi snakker om her! Hvilket håp gir
denne sannheten oss del i på grunn av det den sier oss om Gud?
Selv om Jesus var klar på at han var både Menneskesønnen og Guds Sønn
(), var det helst «Menneskesønnen» han kalte seg selv. De eneste
andre tilfellene hvor tittelen er brukt, er i Stefanus’ tale (), og i ; . Uttrykket er benyttet mer enn 80 ganger i evangeliene, 25 i Lukas.
Hans bruk av uttrykket avslører hans interesse for Jesu menneskelige natur.
Jesus er det universelle menneske som ble sendt av Gud for å forkynne frelsens
gode budskap.
«Guds Sønns menneskelige natur er alt for oss. Den er lenken av gull som
binder våre sjeler til Kristus, og med Kristus til Gud. Dette skal være vårt
studium. Kristus var et virkelig menneske. Han beviste sin ydmykhet ved å bli
menneske. Likevel var han Gud i kjødet.» – Selected Messages, 1. bok, side
244.
Bruken av «Menneskesønnen» i Lukas gir oss innsikt i den inkarnerte Jesu
natur, misjon og skjebne.
For det første identifiserer tittelen ham som menneske (), uten
adresse eller sikkerhet ().
For det andre bruker Lukas tittelen til å påpeke Kristi guddommelige natur
og status: for «Menneskesønnen er herre over sabbaten» (). Derfor er
han også Skaperen og har makt til å tilgi synder ().
For det tredje: For å fullføre denne frelsen som var bestemt av guddommen
før verden ble skapt (), kom Menneskesønnen for å oppsøke og frelse
de bortkomne (; ). Men gjenløsningen er ikke fullført før «Menneskesønnen
må lide mye og bli forkastet … slått i hjel, og den tredje dagen skal
han reises opp» (). Menneskesønnens bevissthet om det som lå foran
og prisen han måtte betale for å frelse menneskeheten fra synd, avslører ikke
bare frelsesplanens guddommelige opprinnelse, men også Jesu underkastelse
under denne planen som menneske.
For det fjerde: Legg merke til det flerfoldige bildet av den lidende Messias
Lukas gir i disse avsnittene: Hans forutanelse om korset (), sviket
(), hans død som oppfyllelse av profetien (), hans korsfestelse
og oppstandelse (, se også ), og hans rolle som mellommann
hos Faderen ().
For det femte ser Lukas Menneskesønnen i lys av de siste dager: Han skal
vende tilbake og belønne sine hellige. Da skal han også avslutte den store konflikten
(; ; ; ; ; ; ).
Kort sagt: Tittelen «Menneskesønnen» forteller ikke bare hvem Kristus var.
Den viser hva han kom for å gjøre og hva han har gjort og vil gjøre for oss i
frelsesplanen.
Les . Hvorfor stilte Jesus disiplene et spørsmål han visste svaret
på? Hva ville han lære dem, ikke bare om seg selv, men om hva det vil si å følge
ham?
«Hvem sier dere at jeg er?» (). Spørsmålet lever videre, og folk har
gitt mange slags svar. En stor lærer. En dyp moralfilosof. Et bilde på sannheten.
Et oppofrende menneske. En fryktløs profet. En sosialreformator. Et stort
eksempel på alt et menneske bør være. Men det eneste svaret som holder mål,
er Peters bekjennelse.
Etter å ha vist sin makt over naturen (), demoner (vers 26–35)
og sykdommer (; ), sin evne til å mette 5000 med nesten
ingenting () og sin makt også over døden (), stiller
Jesus det som egentlig er to spørsmål: (1) hva andre mente om ham og (2) hva
disiplene selv trodde. Han spurte ikke for å få vite noe han ikke var klar over.
Nei, han spurte for at de skulle forstå at det å vite hvem han var, faktisk ville
kreve et engasjement som kom til å koste dem alt.
«Vår kunnskap om Jesus må ikke være annenhånds. Vi kan vite alt som er
sagt om hvem Jesus var. Vi kan kjenne enhver kristologi som menneskesinnet
har klekket ut. Vi kan være i stand til å gi et klart sammendrag av hva alle
store tenkere og teologer har sagt om Jesu lære, og likevel ikke være kristne.
Kristendommen består ikke i å vite om Jesus, den består i å kjenne Jesus. Jesus
Kristus vil at du skal ta stilling til ham. Han spurte ikke bare Peter, han spør
alle: ‘Du, hva mener du om meg?’» – William Barclay: The Gospel of Matthew,
bind 2, side 161.
Vårt svar på Jesu spørsmål kan ikke være noe annet enn Peters svar: Jesus er
Guds Messias (). Kristus betyr «Den salvede», Messias, som ikke skal
være noen politisk frigjører, men Frelseren som skal sette menneskeheten fri
fra Satans og syndens stålgrep og opprette rettferdighetens rike.
Det er ikke nok bare å vite hvem Jesus var. Vi må kjenne ham. Hvis du sier at
du kjenner Jesus – hva vet du egentlig om ham? Det vil si: Hva har din kjennskap
til Jesus lært deg om ham?
Les alle de tre beretningene om forklarelsen (; ; ). (Les også det Peter sier om hendelsen og legg merke til den sannheten
han fremhever fra sin opplevelse som øyenvitne, i .) Hvilke tilleggsopplysninger
gir Lukas, og hvorfor er de viktige?
Lukas begynner med en detalj som Matteus og Markus ikke nevner: Jesus tok
med Peter, Johannes og Jakob opp i fjellet for å be. Han hadde blikket og tankene
rettet mot Jerusalem og forutså lidelsen som lå foran ham. Han ville være
sikker på at det han gjorde, var Guds vilje. I slike øyeblikk er det bare bønn
som kan gi visshet. Bønnestunden utøste Guds herlighet over Jesu person:
«Ansiktet hans [fikk] et annet utseende, og klærne ble blendende hvite» ().
Jesus samtalte med Moses og Elia om «den utgangen livet hans skulle få,
om det han skulle fullføre i Jerusalem» (vers 31). Hans «utgang» kan forstås
på to måter: Hans kommende død i Jerusalem, selv om det greske ordet exodus
sjelden brukes om døden. Men «utgang» kan også bety den store «utvandring»
Jesus var i ferd med å fullføre i Jerusalem, den mektige forløsende utvandringen
som skulle bringe befrielse fra synd.
Samtalen mellom de tre ble avsluttet med en stemme fra himmelen: «Dette
er min Sønn, den utvalgte. Hør ham! (vers 35). Forklarelsen salver Jesus med
herlighet, den stadfester at han er Guds Sønn og kunngjør at frelsen skal koste
Sønnen livet. Derfor er også himmelens befaling til disiplene: Hør ham. Uten
lydighet og lojalitet mot ham er man ikke disippel.
Ellen G. White skrev at disse mennene (Moses og Elia), som var blitt «utvalgt
fremfor noen av englene omkring tronen, hadde kommet for å samtale
med Jesus om de lidelser han måtte tåle, og for å trøste ham med forsikringen
om himmelens sympati. Det var verdens håp og hvert menneskes frelse
de samtalte om.» – Alfa og Omega, bind 4, side 365 []. Så Jesus, som
hadde trøstet så mange andre, søkte trøst og oppmuntring hos andre. Hva
burde dette si oss om hvordan selv de åndelig sterkeste blant oss, også
våre ledere og lærere, kan trenge andres trøst, oppmuntring og hjelp? Hvem
kjenner du som kan ha bruk for trøst og oppmuntring akkurat nå?
«Unngå alle spørsmål om Kristi menneskelige natur som kan misforstås. Det
er ikke så stor avstand mellom sannheten og arrogansen. Når du taler om Kristi
menneskelige natur, må du være forsiktig så ikke det du sier, blir oppfattet som
noe mer enn det innebærer og du dermed mister eller svekker den klare oppfatningen
av at hans menneskelighet er forent med guddommelighet. Hans fødsel
var et Guds mirakel. … Du må aldri på noe vis gi det minste inntrykk av at det
fantes noen skygge av eller tilbøyelighet til moralsk fordervelse i Kristus, eller
at han på noen måte ga etter for fordervelsen. Han ble fristet på alle punkter
vi står overfor, men han blir kalt hellig. Det at Kristus kunne bli fristet på alle
punkter slik som vi og likevel være uten synd, er et mysterium som ikke blir
forklart for dødelige. Det at Kristus ble menneske har alltid vært og vil alltid
være et mysterium.» – The SDA Bible Commentary, bind 5, side 1128, 1129.
Forslag til samtale
Les Ellen G. Whites uttalelse ovenfor om Kristi menneskelige natur.
Vi må innse at den, i likhet med hans guddommelige natur, er en stor
sannhet som vi aldri fullt ut vil forstå her i livet. «Det at Kristus ble menneske,
har alltid vært og vil alltid være et mysterium.» Så hvorfor må
vi passe oss for å felle en hard dom over dem som ikke har den samme
forståelsen av dette «mysteriet» som vi?
Tenk på det som skjedde da disiplene fikk se Jesu herlighet. Denne
fantastiske hendelsen i frelseshistorien skulle snart finne sted, og hva
gjorde disiplene som ble med ham på fjellet? Sov! Hvordan kan dette
tjene som bilde på oss selv, som enkeltmennesker eller som en menighet
som lever rett før en annen stor begivenhet i frelseshistorien: Jesu
annet komme?
Les noe av det Jesus hadde sagt om seg selv. Hvorfor blir det logisk feil
å si at han bare var et stort menneske, en stor profet, eller en stor åndelig
leder? Hvorfor må vi enten akseptere ham som den han sa han er,
eller at han var en galning og led av selvbedrag? Hvorfor finnes det ikke
noen mellomting?
Song Sung Sub bor i Seoul og arbeider for
Adventistsamfunnet. Han ville finne en
metode for å vitne om kjernen i adventbudskapet.
En dag da han delte ut litteratur, fikk
han en idé.
Sung Sub kontaktet et reklameselskap
og fikk laget en ryggsekkreklame
hvor det stod med store, gule bokstaver at:
Sabbaten=lørdag=sjuende dag. Plakaten har
flere opplysninger med mindre skrift som
utfylte hovedbudskapet.
”Plakaten er en grei måte å forkynne sannheten
om sabbaten på,” sa han.
Sung Sub bruker plakaten når han sykler til
og fra jobben. Dessuten har han den ofte med
når han går tur i parken.
”Når folk ser plakaten, blir de nysgjerrige
og snakker om den. Det er mange måter å spre
budskapet på, og dette er min.”
Folk er ikke negative, slik han hadde fryktet
de kunne være. En dag han tok T-banen,
fulgte en person etter ham. Til slutt spurte
han: ”Jeg vet det er sant. Finnes det en menighet som holder sabbaten?"
En annen dag kom to par bort til ham: ”Du må være fra Adventkirken," sa de. "Vi har ikke gått
i kirken på lenge. Hvor ligger den? Vi har lett etter den."
Det hender at folk som går i kirke på søndager, kommer bort til Sung Sub og sier: ”Det visste
vi ikke!”
Plakatideen har slått an. En av forstanderne i Sung Subs menighet ba om kopi av designet.
Han fikk laget en enda større plakat og bruker den når han deler ut litteratur.
”Jeg er veldig glad,” sier Sung Sub. ”Strategien er: Bare et blikk, så er budskapet registrert for
alltid. Og når folk ber om flere opplysninger, gir jeg dem noe å lese."
Seoul er den største egentlige byen i
den utviklede verden, og byområdet er
det nest største i verden med 25,6 mill.
innbyggere. Halve landet bor i hovedstadsområdet.
Folk bor nesten dobbelt så tett i
Seoul som i New York og åtte ganger så
tett som i Roma.
Forslag til samtale
Hva er fordelene ved Sung Subs
plakatvirksomhet? Ulemper?
Er du overrasket over folks reaksjon?
Hvorfor?
Hva ville du satt på din plakat?
Finn minst tre kreative misjonsideer
du kan bruke der du bor.