«Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten. Derfor er
Menneskesønnen herre også over sabbaten» ().
Selv om Lukas først og fremst skrev for hedninger, omtaler han sabbaten ofte.
Av de 54 gangene evangeliene og Apostlenes gjerninger nevner sabbaten, er
17 i Lukas og 9 i Apostlenes gjerninger. Vi finner 9 i Matteus, 10 i Markus og
9 i Johannes. Som omvendt hedning må Lukas ha trodd at den syvende dag er
for både jøder og hedninger. Jesu første komme medførte ikke noen endring av
sabbaten.
«Da Kristus var på jorden, la han vekt på gyldigheten av sabbatsbudet. I hele
sin undervisning viste han ærbødighet for den ordning han selv hadde innført.
På hans tid var sabbaten blitt forvrengt i den grad at den snarere avspeilte egenkjærlige
og tyranniske menneskers karakter enn Guds vesen. Kristus avviste
den falske læren som var innført av mennesker som hevdet at de kjente Gud.»
– Alfa og Omega, bind 3, side 69 [].
Denne ukens studium ser på Jesus som Herre over sabbaten: hvordan han
holdt den og hvordan han var et eksempel for oss. Skikken med å holde den
første dag i uken som hviledag har ingen støtte verken i Kristus eller NT.
«På sabbaten gikk han inn i synagogen, slik han pleide» (). Dette er en
god adventisttekst. De fleste bruker den i evangeliske møter eller i bibelstudier
for å vise at Jesus hadde for vane å holde sabbaten. Les -30; se også
Synagogen var viktig for jødenes religiøse liv. Under eksilet, da tempelet
ikke lenger eksisterte, ble det bygd synagoger der de tilba og underviste barna.
En synagoge kunne bygges der det var minst 10 jødiske familier. Jesus, som
vokste opp i Nasaret, fulgte «skikken» med å gå i synagogen på sabbaten, og
på sin første reise til hjemstedet er han da også å finne i synagogen.
Les ; ; ; ; ; . Hva lærer disse
tekstene om Jesus og sabbaten? Finner du noe som tyder på at han avskaffet
sabbaten eller pekte ut en annen dag i stedet?
«Som han pleide» (). Det er bare Lukas som bruker dette uttrykket: I
, da Jesus var i synagogen i Nasaret, og i , da korset nærmet
seg, tok Jesus «veien mot Oljeberget som han pleide.» Begge ganger hadde
«pleide» med tilbedelse og bønn å gjøre.
Hvorfor skal vi gjøre det til en vane å gå i kirken på sabbaten, slik Jesus
gjorde?
For det første: Gud er overalt. Han kan tilbes overalt, men det er noe spesielt
ved den dagen som ble utpekt ved skapelsen og påbudt i hans lov.
For det andre er det en anledning til å bekrefte at Gud er vår skaper og
frelser.
Endelig gir det en anledning til å være sammen og dele hverandres gleder og
bekymringer.
De som sier vi er loviske, eller at vi er i fangenskap fordi vi holder sabbaten,
har nok gått glipp av den store velsignelsen som sabbaten kan være.
Hvordan har du opplevd hvor befriende det kan være å holde sabbaten?
«Han åpnet bokrullen» (). Sabbaten var ikke bare til for å gå i kirken
og tilbe, men også for å høre Guds ord. Et liv uten hans Ord er ikke langt fra
syndens felle: «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal synde mot deg»
().
Les . Hvordan forstår vi disse ordene i dag når vi ser tilbake på
det vi vet om Jesus, om hvem han var og hva han har gjort for oss? Hvordan har
du opplevd sannheten i hans messianske uttalelser i din vandring med ham
som din Herre?
Da Jesus hadde lest fra , sa han: «I dag er dette skriftordet blitt
oppfylt mens dere hørte på» (). Uttrykket i dag fortjener oppmerksomhet.
Jødene forventet at Guds rike skulle komme på en dramatisk, militaristisk
måte en gang i fremtiden, kaste ut et fremmed regime fra Judea og gjeninnføre
Davids kongedømme. Men Jesus sa at riket allerede hadde kommet i hans
person og at han ville bryte syndens makt, knuse djevelen og befri de undertrykte
som han holdt fanget.
Tenk også på hvor nært sabbaten er forbundet med Jesu messianske krav.
Sabbaten er en dag til hvile i Kristus (). Den er et symbol på den
frihet vi har i ham (). Sabbaten åpenbarer ikke bare Guds skaperverk,
men også løftet om en ny skapning i Kristus (; ). Det
er heller ingen tilfeldighet at Jesus valgte nettopp sabbaten til å utføre mange
av sine helbredelser. Slik satte han fri dem som var undertrykt og plaget av
sykdom.
Sabbaten er en ukentlig påminnelse om hva vi har fått i Jesus, og den er risset
inn i noe som mer uforanderlig enn stein, nemlig tid.
Hvordan har sabbatshelligholdelsen gitt deg en bedre forståelse av frelse
ved tro alene, slik at du kan hvile i det Jesus har gjort for deg og ikke behøver
å prøve å gjøre deg fortjent til himmelen?
Da han ble avvist i Nasaret, dro Jesus tilbake til Kapernaum, der han hadde
arbeidet før (). Denne byen ble basen for hans virksomhet i Galilea. I
Kapernaum lå det en synagoge, kanskje bygget av en romersk offiser (),
og Jesus gikk dit på sabbatsdagen, slik han pleide.
På denne ene sabbaten engasjerte Jesus seg i både undervisning, helbredelse
og forkynnelse. Det sies ikke noe om hva han talte om, men folk reagerte med
undring, «for han talte med myndighet» (). Det han sa, stod i kontrast
til rabbinernes undervisning. Ingen lettvinte virkemidler. Han holdt seg til
Bibelen, forkynte på en myndig måte, i Den hellige ånds kraft, kalte synd ved
dens rette navn og oppfordret til omvendelse.
Les . Hvilke store sannheter avdekker disse versene om (1) den
store konflikt, (2) djevlenes eksistens, (3) formålet med sabbaten og (4) Guds
makt over det onde? Hva annet finner du der?
I finner vi den første av fem sabbatshelbredelser som Lukas
nevner (se ; ; ; ). I talen i Nasaret kunngjorde
Jesus at det er hans oppgave å helbrede og sette undertrykte fri. I
Kapernaum konfronterte en besatt Jesus med en bekjennelse på en sabbatsdag
da synagogen var full av mennesker: ««Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? …
Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» (). Den onde ånden, som var en av
Satans ånder, gjenkjente fort Frelseren som var blitt menneske. I denne historien
blir sløret mellom den synlige og den usynlige verden trukket til side.
Tenk på hvor åpenlyst den store konflikten manifesterte seg her. Ofte er det
mindre opplagt. Hvordan utspiller den seg i ditt liv? Hvordan kan du håpe å
vinne seier i denne kampen? Se også .
gjengir to historier om hvordan Jesus irettesatte fariseerne på
sabbaten.
Les den første historien i . Hva sa Jesus til anklagene om at han og
disiplene hans ikke brydde seg om loven og sabbaten?
Mens de gikk gjennom en mark, ga disiplene seg til å plukke aks, gned dem
i hendene og spiste dem. Men fariseerne forandret på fakta og sa at disiplene
brøt sabbatsbudet. Jesus satte historien i perspektiv da han viste til kong David,
som spiste skuebrødene, som bare prestene fikk lov til å spise, den gang han var
sulten og gikk inn i Guds hus. Slik viste Jesus hvordan fariseerne hadde hopet
regel på regel, tradisjon på tradisjon og gjort sabbaten til en byrde i stedet for
den gleden den skulle være.
Les den andre historien i . Hvilke lærdommer om sabbaten møter
vi også her?
Selv om alle de synoptiske evangeliene gjengir historien, er det bare Lukas som
forteller at det var mannens høyre hånd som var vissen. Legen Lukas’ tilleggsdetalj
gjør at vi forstår de alvorlige følgene denne fysiske skrøpeligheten må
ha hatt for mannens evne til å leve et normalt liv. Møtet fikk to konsekvenser:
Først ventet fariseerne på å kunne anklage Jesus for sabbatsbrudd i tilfelle han
helbredet mannen. For det andre leste Jesus tankene deres og viste at han er
Herre over sabbaten, han hadde skapt den og ville ikke svikte sin oppgave med
å fri den stakkars mannen fra den syndsyke verdens trelldom. Dermed satte
han sabbaten i dens rette perspektiv: Det er lov å gjøre godt og å redde liv på
sabbaten ().
Tenk hvor forblindet disse lederne var av regler og forskrifter som de trodde
kom fra Gud. Hvordan kan vi unngå den samme feilen så vi ikke lar tradisjoner
og menneskebud gjøre oss blinde for dypere sannheter?
Lukas er det eneste av de tre synoptiske evangeliene som har med disse to
sabbatshelbredelsene (; ). Den første gjorde synagogeforstanderen
forarget på Jesus. Den andre satte fariseerne på plass. I begge tilfeller
brukte Jesu fiender feiltolkninger av loven til å si at han brøt sabbaten.
Les og 14,1–6. Hva kan dette lære oss om hvor lett det er å
fordreie viktige bibelske sannheter?
Tenk på den invalidiserte kvinnen. Fariseerne så ned på henne fordi hun var
kvinne. Hun hadde vært krøpling i 18 år, lenge nok til å sette hennes tålmodighet
på en alvorlig prøve og overbevise henne om livets meningsløshet. Og hun
kunne ikke løse problemet selv.
Guds nåde kommer til henne i egen person. Jesus ser henne, kaller på henne
at hun skal komme bort til ham, taler til henne for at hun skal bli helbredet,
legger hendene på henne, og «straks rettet hun seg opp» (). Atten års
smerte må vike for et øyeblikk av ren glede, og hun «lovpriste Gud» (vers 13).
Hvert verb som Lukas benyttet er det inspirerte ords måte å anerkjenne kvinnens
verdi og verdighet på. Ja, ethvert foraktet menneskes verdi og verdighet,
uansett livssituasjon.
I det andre mirakelet (), der Jesus er på vei hjem til en fariseer for
å spise et måltid mat på sabbaten, helbreder han en mann som har lidd av vann
i kroppen. Jesus forutså innvendingene fra lederne som voktet på ham og stilte
dem to spørsmål: For det første, om lovens formål: Er det tillatt å helbrede på
sabbaten eller ikke? For det andre, et menneskes verdi: Om en av dere har en
sønn eller en okse som faller i brønnen, vil han ikke da straks trekke dem opp,
selv om det er sabbat? Poenget burde ha vært opplagt. Og det var det jo, for de
hadde ikke noe svar på det han hadde sagt. Jesus avslørte hykleriet, det verste
slags hykleri fordi det kom forkledd som hellighet og rettferdig harme over det
de oppfattet som et klart brudd på Guds hellige lov.
«Gud kunne ikke holde sin hånd tilbake et øyeblikk uten at menneskene ville
falle i avmakt og dø. Menneskene har også en gjerning å gjøre på denne dagen.
De nødvendige ting i livet må ivaretas. De syke må pleies og behovet hos dem
som er i nød, må avhjelpes. Den som forsømmer å lindre lidelser på sabbaten,
vil ikke bli holdt skyldfri. Guds hellige hviledag ble til for menneskets skyld,
og barmhjertighetsgjerninger er i full harmoni med denne hensikten. Gud
ønsker ikke at hans skapninger skal lide smerte en eneste time, når den kan
lindres på sabbaten eller på hvilken som helst annen dag.» – Alfa og Omega,
bind 4, side 172 [].
«Ingen annen forordning som ble betrodd jødene, tjente i så stor grad til å
særprege dem blant de folkeslagene som bodde omkring dem, som tilfellet var
med sabbaten. Guds plan var at helligholdelsen av denne dagen skulle utpeke
dem som sanne tilbedere. Den skulle være et tegn på at de hadde skilt seg fra
avgudsdyrkelsen, og at de var forbundet med den sanne Gud. Men for å kunne
holde sabbaten hellig, måtte menneskene selv være hellige. Ved tro måtte de få
del i Kristi rettferdighet.» – Alfa og Omega, bind 4, side 238–240 [].
Forslag til samtale
Er det ikke utrolig hvor klart Bibelen taler om Jesus og sabbaten? Og
likevel insisterer millioner av kirkegjengere rundt om i verden på at sabbatsbudet
ikke gjelder lenger, eller at det ikke spiller noen rolle, eller at
det å holde sabbaten er ensbetydende med lovtrelldom. Hva burde dette
si oss om betydningen av urokkelig troskap og lydighet mot Guds ord?
Om noe så grunnleggende som Guds hellige lov er de fleste så blinde.
Hvilken advarsel kommer Jesus med i ?
Satan har gjort sitt beste for å ødelegge sabbaten: Han brukte lederne i
Israel til å gjøre den til en tung bør, slik at den ble noe annet enn det den
skulle være. Og han brukte, og bruker fortsatt, kirkeledere til å avfeie
den som gammeldags, lovisk, eller en jødisk tradisjon. Hva er det ved
sabbaten og det den innebærer som gjør den til skyteskive for Satans
fiendskap?
Jesus er «Herre over sabbaten» (). Hva innebærer dette utsagnet
for vår holdning til sabbaten?
”Avsluttende eksamen er på lørdag,” sto det
på plakaten. Og Boldroo som hadde ofret så
mye for å komme så langt! Hun hadde tatt
hele semestre fri for å spare til skolegangen
og hadde tigget om å få ta eksamener på andre
dager enn sabbaten.
Boldroo gikk og snakket med studieinspektøren.
”Du får ta eksamen samme dag som
alle andre. Ut!” freste han.
Da sabbaten kom, måtte Boldroo konsentrere
seg for ikke å tenke på eksamen i
kirken. Da hun kom hjem, ringte telefonen.
”Eksamenspapirene kan hentes nå,” sa skolens
sekretær. Boldroo takket og la på. Flere ringte den ettermiddagen og ba henne skynde seg.
Boldroo visste at eksamen vanligvis endte kl. 20, før solnedgang. Hun ba til Gud om kraft til
ikke å gå før tiden og ventet til det mørknet.
Det var mørkt da Boldroo kom til kontoret. Til hennes overraskelse satt det flere og ventet på å
legge frem sine papirer. Hun signerte eksamensregisteret og ga oppgaven sin til en lærer.
Boldroo måtte forklare noen av de andre at hun ventet så lenge med å komme fordi hun ville
holde Guds hviledag hellig.
Tiden gikk, og det var over midnatt før det ble hennes tur. Hun la frem sitt prosjekt, men i
stedet for å spørre om det, spurte lærerne om hennes tro.
”Dette er første gang vi ikke har blitt ferdige til kl. 20," sa en av dem. "Din Gud må være stor
som gjør det mulig for deg å ta eksamen.” Boldroo nikket og forklarte. De lyttet oppmerksomt.
Boldroo besto eksamen. Noen av klassekameratene ba om å få bli med i kirken. De ville vite
mer om hennes tro.
De første adventistmisjonærene til
Mongolia var russere og kom i 1926.
Men noen år senere ble landet kommunistisk,
og arbeidet stoppet opp.
I dag er det over 1600 adventister i
landet, de fleste er unge.
For flere år siden gikk offeret 13.
sabbat til å hjelpe noen menigheter å
kjøpe møtelokaler eller utvide dem de
hadde.