«Han fikk herskermakt, ære og rike så alle folk og nasjoner og tungemål
skal tjene ham. Hans herskermakt er en evig makt som ikke skal forgå.
Hans rike går aldri til grunne» (Dan 7,14).
Syvendedags-adventistene tror på profetiene om at Jesus Kristus kommer
snart igjen. Hans komme skal sette punktum for verden slik vi kjenner den
og innlede Guds evighetsrike, som er beskrevet slik i Daniels bok: «Riket og
herredømmet, og makten over rikene under himmelen, skal bli gitt til det folket
som er Den Høyestes hellige. Hans rike skal være et evig rike, og alle makter
skal tjene og adlyde ham» (Dan 7,27, NBK). Dette riket er oppfyllelsen av vår
tro. Det er dette Hebreerbrevet (Hebr 11,16) kaller «et bedre land», det som hele
Guds folk gjennom tidene har ventet på og som «har Gud til byggmester og
skaper» (Hebr 11,10).
Men Daniels bok er også en slags håndbok i misjonsarbeid. Her kan vi se
hvordan Herren brukte noen av sitt folk som vitner for dem som levde i åndelig
og teologisk uvitenhet. Ved sin trofasthet, iver og urokkelig tro åpenbarte de
den levende Gud for dem som bare kjente avguder og ga dem en sjanse til en
plass i evighetsriket.
Daniel («Gud er min dommer») ble ført i ilmarsj fra Jerusalem til den babylonske
hovedstaden. Daniels bok gir glimt av hans liv ved hoffene i Babylon og
Persia. Etter tre års «utdanning» i Babylon fikk Daniel jobb i embetsverket som
kongelig rådgiver. Ved Guds hjelp ble han misjonær til to supermakter.
Daniels bok er mer enn profetisk litteratur. Leseren møter noen av de
utfordringene hebreerne støtte på i en kultur som iblant var direkte fiendtlig
innstilt og ikke gjorde det lett å være tro mot Israels Gud. Boken tegner også et
fint bilde av mennesker som levde i troskap mot sannheten uten støtte i tempel,
presteskap og ofringer.
«Enver institusjon som bærer Syvendedags Adventistsamfunnets navn, skal
være det for verden som Josef var i Egypt og Daniel og hans venner var i
Babylon. Etter Guds forsyn ble de ført bort som fanger slik at de kunne føre
kunnskapen om den sanne Gud ut til folkeslagene. De skulle være Guds representanter
i vår verden. De skulle ikke gå på akkord med avgudsdyrkelsen i de
landene de kom til, men følge sin overbevisning. Som en særlig gunst skulle de
bli kjent som tilbedere av den Gud som er himmelens og jordens skaper.»
– Testimonies for the Church, bind 8, side 153.
Tenk så lett Daniel kunne ha gått på akkord med sin tro, omstendighetene
tatt i betraktning. Hva kan hans eksempel lære oss om hvor tafatte våre
unnskyldninger for å gi etter ofte er?
Daniel ble vitne til den sanne Guds makt i motsetning til Babylons avguder.
Etter å ha sunget en lovsang sammen med sine venner og takket Gud for at han
hadde hørt deres bønner (Dan 2,20–23), tolket han kongens drøm og vitnet om
Guds storhet og makt over alle jordens riker.
Hva sier kongen som viser at han hadde lært noe om den sanne Gud? Se Dan
2,47.
I Dan 2 leser vi at Daniel ikke hadde noe valg: gi kongen det han vil ha eller dø.
Men i neste kapittel hører vi at de tre vennene hans kunne ha unnsluppet den
brennende ovnen ved å rette seg etter kongens befaling. I stedet ble de vitner
om den sanne Guds makt.
«Hvordan visste Nebukadnesar at den fjerde skikkelsen lignet Guds Sønn?
Han hadde hørt om Guds Sønn fra de hebraiske fangene i landet. De hadde
med seg kunnskapen om den levende Gud som hersker over alle ting.» – The
Advent Review and Sabbath Herald, 3. mai 1892.
Hva sier kong Nebukadnesar om den sanne Gud i Dan 4, også takket være
Daniels vitnesbyrd? Se Dan 4,37.
Dan 5 er en rapport om Daniels siste opptreden ved hoffet i Babylonia. Han
blir bedt om å forklare skriften på veggen i Belsasars palass, som forutsa at det
babylonske riket skulle falle i hendene på mederne og perserne. Belsasar ble
sikkert imponert over Daniels evner, men det var for sent: Kongens skjebne var
så godt som beseglet. Det triste er at Belsasar hadde hatt anledning til å lære
sannheten å kjenne og ta imot den (se Dan 5,17–23). Men han gjorde ikke bruk
av disse mulighetene.
Det er viktig å spørre seg selv: Hva slags vitnesbyrd er mitt liv for verden?
Hva sier svaret deg?
«Da han nærmet seg hulen, ropte han med angst i stemmen på Daniel: ‘Daniel,
du tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet berge
deg fra løvene?’» (Dan 6,21). Kongen kalte Daniel «tjener for den levende
Gud.» Hva ligger i det?
I Dan 6 står det at Daniel er blitt en av tre overhoder som 120 satraper skulle
rapportere til. Kong Dareios overveide å utnevne ham til visir over hele riket.
Dette vakte de andre overhodenes og satrapenes motvilje. De fikk kongen til
å utstede et dekret for hele riket som egentlig bare var myntet på Daniel. Han
ble kastet i en løvehule, og ikke engang kongen kunne gjøre noe med det. Men
Gud grep inn. Daniels utfrielse gjorde kongen så glad at han utstedte et kongelig
dekret der han æret Daniels Gud.
«Deretter skrev kong Dareios til folk og nasjoner og tungemål over hele
jorden:’ Rikelig fred! Hermed gir jeg påbud om at overalt i mitt kongerike, så
langt mitt velde når, skal folket frykte og skjelve for Daniels Gud. For han er
den levende Gud, han blir til evig tid. Hans kongerike går ikke til grunne, hans
velde er uten ende. Han berger og redder, han gjør tegn og under i himmelen og
på jorden. Han berget Daniel fra løvenes klør’» (Dan 6,26–28).
Les Dan 6. Hva er det i kapitlet som viser at Daniel allerede hadde vitnet for
kongen? Og hva er det i kongens befaling som viser at han visste mer om
Daniels Gud enn det den dramatiske redningen kunne ha lært ham? Hva sier
dette om Daniels vitnesbyrd for ham?
Daniel tolket ikke bare andres drømmer. Han fikk syner som skisserte store
verdensmakters skjebne (Dan 7-12). Daniels syner understreket at Gud har kontroll
med nasjonene til tross for de jordiske herskernes planer og intriger. Han
og hans rike skal seire, og seieren blir fullstendig (se Dan 2,44).
LesDaniel 7,13–14. Hva skildres i disse versene, og hva har dette å gjøre med
tanken om at vi skal forkynne evangeliet for verden?
Hovedtanken her er opprettelsen av Guds evighetsrike, som skal skje etter
Jesu gjenkomst. Og hva sa Jesus om det som var viktig i forbindelse med hans
gjenkomst?
«Og dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden til vitnesbyrd
for alle folkeslag, og så skal enden komme. Når dere ser at det motbydelige
som ødelegger, det som profeten Daniel har talt om, står på hellig sted – la den
som leser opp, tyde det! – da må de som er i Judea, flykte opp i fjellene» (Matt
24,14–16).
Jesu profetier om verdens ende i Matt 24 knytter an til Daniels profetier.
Jesus utdypet og anvendte det Daniel forutså (Dan 11,31; Dan 12,11) om «det
motbydelige som ødelegger» på sin egen tid og fremover. Poenget er at Jesus
knyttet Daniels bok til endetiden, noe som ikke er overraskende, siden Daniel
mange steder henviser til endetiden (Dan 8,17; Dan 8,19; Dan 11,35; Dan 12,4; Dan 12,13). Og enden
kommer, men først skal «dette evangeliet om riket … forkynnes i hele verden»
(Matt 24,14).
Evangeliet skal forkynnes for «hele verden». Først da kommer Jesus tilbake.
Og vi er kalt til å forkynne det. Da sier noen at Jesus ikke kan komme før vi
har gjort jobben vår. Hvordan skal vi forstå vår innflytelse på tiden for Jesu
gjenkomst? Del dine tanker med gruppa på sabbaten.
Daniel var i ufrivillig eksil. Som Josef og Moses i Egypt, Nehemja i Babylon
og Ester i Persia. Deres liv viser at man kan være trofast mot Gud selv om det
åndelige og kulturelle klimaet er lite gunstig. Med Guds hjelp kunne man også
få ledende stillinger i disse landene. Alle hadde et rikt liv der de behendig
taklet innfløkte religiøse, sosiale, politiske og økonomiske forhold som var helt
forskjellige fra hjemlandet. De var ikke bare lojale medlemmer av hebraiske
eksilgrupper – de var også misjonærer for Israels Gud.
Vitnetjenesten i eksil omfattet både passiv tilstedeværelse og aktiv forkynnelse.
Ester
Daniel
Ga seg ikke til kjenne som hebreer
før hun ble bedt om å fortelle det
Ga seg til kjenne som hebreer
Holdt troen for seg selv til hun ble
bedt om å avsløre den
Bekjente sin religiøse
overbevisning
Gud vernet om henne og familien
hennes
Gud beskyttet ham og hans venner
Vitnet for kongen for å redde både
seg selv og sitt folk
Vitnet for kongen for å redde både
sitt og andres liv
Bidro til at en minoritet fikk religionsfrihet
og rett til selvforsvar
Bidro indirekte til at kong Kyros
lot hebreerne dra hjem og gjenreise
tempelet i Jerusalem
Les1 Mos 41. Hvordan vitnet Josef for egypterne? Hvordan er hans erfaring
en parallell til fortellingen om Daniel og hans venner i Babylon?
I hvilke situasjoner kan du vitne for din tro? Er ditt vitnesbyrd passivt eller
aktivt, eller begge deler? Hva kan du si eller gjøre som vil være et bedre
vitnesbyrd for andre om Guds godhet og kjærlighet?
«Mange vil bli kalt til en større tjeneste. Hele verden vil være åpen for evangeliet
… Fra alle deler av verden lyder ropet fra mennesker som er rammet
av synd, om å få vite noe om kjærlighetens Gud … Det påhviler oss som har
fått del i denne kunnskap, og også barna våre som vi skal bringe kunnskapen
videre til, å svare på dette ropet. Alle familier og skoler, alle foreldre, lærere
og barn som har mottatt det klare lyset fra evangeliet, vil oppleve en krise da
de vil bli stilt overfor det samme spørsmålet som dronning Ester fikk på det
skjebnesvangre tidspunktet i Israels historie: ‘Hvem vet om det ikke er for en
tid som denne at du har fått dronningrang’?» – Det kristne hjem, side 376–377
[AH 484, 485].
Forslag til samtale
Snakk om profetiene i Daniels bok, spesielt Dan 2, 7 og 8. Hvorfor er de
et så sterkt vitnesbyrd, ikke bare om Bibelens profetiske pålitelighet,
men om Guds forutviten om fremtiden? Legg merke til at Dan 2, 7 og 8
til sammen gir oss navnene på tre av de fire store rikene. Hvorfor burde
dette gi oss tillit til Guds ord og løfter?
I disse historiene i Daniels bok og noen av de andre historiene, for
eksempel om Josef, skjedde det undere som gjorde disse personene
troverdige som vitner for folkeslagene rundt dem. Men samtidig var det
trekk ved deres personlighet som gjorde deres vitnesbyrd enda mer
troverdig. Hvordan kan personlighet og trofasthet være et bedre vitnesbyrd
om Guds virkelighet og hva han kan gjøre i vårt liv enn tegn og
under?
I onsdagens avsnitt leste vi at Matt 24,14 sier at evangeliet må ut til
hele verden, og så skal enden komme. Betyr dette at Jesus ikke vil
komme tilbake før vi gjør det arbeidet som han har kalt oss til å gjøre?
Snakk om det.
Jeg heter Romena. Alfonso og jeg har fire barn. Før jeg ble adventist i 2012 var jeg katolikk.
Vår sønn ble født med store øyeproblemer. Trollmannen kunne ikke helbrede ham, men
kostet oss mye penger. Jeg sa til Alfonso: – Jeg tror ikke på dette her lenger. Vi mistet vår første
gutt på grunn av dette, og jeg vil ikke at denne også skal dø.
Så vi tok med gutten til sykehuset i Dili. Legen sa han måtte opereres. Jeg ble redd, men vi
skrev under, og legen sa han ville operere ham neste dag.
Før operasjonen traff jeg en dame fra Indonesia. Hun fortalte at hun var lærer og prøvde å
trøste meg, for jeg sørget allerede over gutten. Hun ba med meg. Jeg ville lære mer, og noe sa
meg at gutten kom til å klare seg.
Vi ble på sykehuset i flere dager etter operasjonen. Kvinnen fortalte meg mer om Jesus. Jeg
spurte hvilken religion hun tilhørte. Hun fortalte at hun var adventist. Jeg sa at jeg var katolikk,
men at noen av vennene mine var adventister.
Gutten min ble snart frisk, og vi kunne reise hjem. Jeg bestemte meg for å finne Gud, så jeg
kontaktet to adventistmisjonærer som studerte Bibelen med meg hver dag.
Men Alfonso likte ikke at jeg studerte Bibelen og sa jeg måtte holde opp. Men jeg gikk likevel
til bibelstudier. En dag bestemte jeg meg for å bli døpt. Men problemet var at Alfonso og jeg ikke
var gift, vi bare levde sammen. Vi måtte først bli gift, sa pastoren. Alfonso overrasket meg og sa
at vi skulle gifte oss i adventkirken. Vi ble gift, og så ble jeg døpt.
Da vi kom hjem, overrasket Alfonso meg igjen. – Jeg vi også studere Bibelen, sa han. Jeg ble
så glad. Tre måneder senere ble mannen min døpt, han også.
I ettertid har jeg skjønt at Gud hadde en stor plan med at vi måtte på sykehuset med gutten vår.
Vi traff en fantastisk adventistkvinne som fortalte om sin tro, slik at vi lærte Bibelen å kjenne og
ble adventister. Jeg er så glad for at vi er en adventistfamilie nå.