«Bestemmer ikke pottemakeren over leiren, så han av samme leirklump
kan lage én krukke til fint bruk og en annen til simplere bruk?» (Rom
9,21).
Bibelen er full av symboler, som står for andre begreper og ideer enn seg
selv. Hele helligdomstjenesten var en symbolsk profeti om frelsesplanen.
«Betydningen av den jødiske husholdningen blir ennå ikke fullt ut forstått.
Sannheter av stor rekkevidde og betydning er forbilledlig fremstilt i seremoniene
og symbolene vi finner der. Evangeliet er nøkkelen som åpner dens
hemmeligheter for oss. Kjennskapet til forløsningens store plan vil åpne vår
forstand for dens sannheter.» – Ord som lever (2006), side 88 [COL 133]. Gud
har formidlet sannhet via symbolikken i den jordiske helligdom og symbolene
i profetiske bøker (f.eks. Dan 2, 7, 8 og Åp). I sine lignelser brukte også Jesus
symboler for å forklare dype sannheter.
Jeremias bok er rik på symbolikk og bilder. Denne uken skal vi se på noen
av disse symbolene, hva de var, hva de betydde og hva de kan lære oss.
Tidlig i Bibelen kan vi se forskjellen mellom forsøk på å gjøre seg fortjent til
himmelen (i Kains offer) og erkjennelsen av at frelsen kun er av nåde og bare
kan fås hos en korsfestet frelser (Abels offer).
«Israelittene berget livet ved å se på slangen som var løftet opp. Det blikket
forutsatte tro. De ble i live fordi de trodde Guds ord og stolte på det middel som
var tilveiebrakt for å helbrede dem.» – Alfa og Omega, bind 2, side 32 [PP 431].
Gjennom hele GT var den jordiske helligdomstjenesten en symbolsk fremstilling
av frelsesplanen. Hvor mye israelittene forsto, har vært et åpent spørsmål.
Men mange forsto nok den viktigste av alle sannheter: stedfortredende soning,
at en annen måtte dø i deres sted så de kunne få tilgivelse (se 1 Kor 5,7).
I helligdomstjenesten har vi ikke bare fått symboler om Jesu død, men også
om hans tjeneste som øversteprest i himmelen, dommen før Jesu annet komme
og den endelige utslettelsen av synd.
Hvilke andre bibelske symboler på frelsesplanen kjenner du? Hvilket taler
sterkest til deg om Guds frelsende nåde og det håpet den gir?
Jeremia hadde sikkert mest lyst til å gi opp etter den avvisning og forfølgelse
han ble utsatt for. Var det bryet verdt å slåss for folket? Iblant følte han nok at
svaret var nei!
Men da han så pottemakerens hånd, fikk han et bilde, et symbol, på Guds
arbeid med menneskelig leire. Bildet av pottemakeren og leiren lærer Guds suverenitet.
Enda så mørkt det kan ha sett ut for Jeremia, viste symbolikken med
pottemakeren og leiren at Gud har kontroll over verden til tross for menneskers
tabber og forsettlige feil. Han er den absolutte kilde til makt og myndighet, og
han skal vinne til slutt, samme hvordan det ser ut nå.
Mange hundre år etter Jeremia henter Paulus frem dette bildet i Rom 9, og
videreutvikler det. Han bruker det til å lære den samme leksen som det skulle
lære Jeremia. Rom 9,21 kan også være en direkte henvisning til Jer 18,6. Menneskets
frie vilje og valg får ofte katastrofale følger. Men likevel kan vi stole på
Gud, han som åpenbarte sin kjærlighet på korset. Gud og hans kjærlighet skal
seire, ikke ondskapen. Vi har et stort håp!
Hvordan kan du stole på det pottemakeren og leiren lærer under alle omstendigheter?
Hvilke andre bibeltekster viser at Guds suverenitet er reell?
«For de forlot meg og krenket dette stedet. De tente offerild her for andre
guder som verken de eller fedrene eller Judas konger kjente. De fylte dette
stedet med blod fra uskyldige» (Jer 19,4).
Denne teksten gir oss eksempler på ondskapen som hadde hjemsøkt Juda.
Foruten å forlate Herren, brenne røkelse til «andre guder» og utøse uskyldiges
blod, har de også «krenket dette stedet». Det hebraiske verbet betyr å «gjøre
fremmed» eller å «krenke». Teksten forteller ikke om «dette stedet» var templet
eller Jerusalem. Det avgjørende er at nasjonen skulle være hellig for Herren
(se 2 Mos 19,5–6), ikke som folkene rundt dem. Men de mistet sitt særpreg, som
ville ha gjort dem til et vitne for verden. De ble som alle andre.
Hva kan vi lære av dette?
«De bygde offerhauger for Baal for å brenne barna sine i ilden som brennoffer
for Baal. Det har jeg ikke pålagt dem og ikke sagt til dem; det har aldri vært i
mine tanker» (Jer 19,5).
Menneskeofringer forekom i oldtiden, og Gud forbød israelittene å praktisere
det. (5 Mos 18,10). Uttrykket som er oversatt «vært i mine tanker» lyder slik
på hebraisk: «det steg ikke opp på mitt hjerte». Dette var et idiomatisk uttrykk
som viste hvor fremmed slik praksis var for Gud. Hvis vi, som er forherdet av
synd, synes det er avskyelig, så tenk hvordan det må ha vært for en hellig Gud!
Men med tiden ble folket så fanget av korrupsjonens og kulturens makt at
de grep til dette ritualet. Det bør vi lære av. Vi kan bli så forblindet av tidens
kultur at vi sier oss enige i eller blir med på ting som vi aldri ville godtatt hvis
vi hadde forbindelsen med Gud i orden og levde etter hans ord. Tvert imot, vi
ville blitt forferdet over det (se Hebr 5,14).
Som vi så i går, hadde folket falt dypt. De fattet ikke budskapet. Gud fikk
Jeremia til å utføre en symbolsk handling som burde ha fått dem til å innse den
faren de sto overfor.
LesJer 19,1–15. Hva skulle Jeremia gjøre, og hva var betydningen?
Jeremia måtte gå tilbake til pottemakerens hus. Men denne gangen ville Gud
at han skulle ta med vitner som kunne se hva han foretok seg. Vitnene var de
eldste og prester fra Juda (Jer 19,1). De var ledere og ansvarlige for det som
skjedde blant folk. Derfor måtte de få det budskapet som Jeremia skulle gi dem
i og med sin symbolske handling. Potteskårporten (Jer 19,2), der han skulle
knuse krukken, kan ha ligget i nærheten av der pottemakerne holdt til, og rett
utenfor porten kan ha vært stedet der de kastet restene av ubrukelige krukker.
Dermed ble symbolikken enda sterkere.
Hva skal man med en knust leirkrukke? Var det en sprekk i krukken, kunne
man kanskje bruke den til noe. Men Jeremia skulle ikke bare gi den en sprekk.
Han skulle knuse den, gjøre den ubrukelig. Når ord ledsaget handling, må folk
ha forstått advarselen. Men å forstå advarselen og ta følgene av den, er to helt
forskjellige ting.
Enda mer skremmende er det at handlingen synes å være ugjenkallelig. For
hvem kan fikse en knust krukke? Herren ga folket et fremtidshåp, men med
mindre de vendte om, var de dømt til undergang, både de og deres barn. Alle
de stedene som de hadde gjort urene med vederstyggeligheter og syndige handlinger,
ville snart bli urene av likene deres. Kanskje kan deres store fordervelse
best forstås i lys av den straffen som deres oppførsel førte over dem.
Tenk på noe som er så ødelagt at det ikke kan fikses. Hva skulle det brukes
til, og hva skjedde med det så det har blitt ubrukelig? Vi må passe oss så
det ikke skjer med oss!
LesJer 13,1–11. Hvilken symbolsk handling skulle Jeremia foreta, og hva
betydde den?
Denne symbolske handlingen har skapt problemer for de lærde, siden elven
Eufrat (vanlig tolkning av originalen, men ikke den eneste) lå flere hundre
kilometer borte. Det tok Esra fire måneder å reise én vei (Esra 7,9). For å klargjøre
budskapet lot Gud Jeremia gå frem og tilbake to ganger. Derfor har noen
forskere ment at det var tale om en annen geografisk beliggenhet. Men noen
mener at de lange strekningene viste hvor langt bort israelittene måtte dra. Og
etter en så lang tur kunne Jeremia forstå gleden over hjemkomsten etter 70 år i
fangenskap.
Uansett symboliserer beltet at både Israel og Juda var rene og usminkede
da de ble kalt. Mannen med beltet er Gud. Dette viser blant annet hvor nært
knyttet Gud var til sitt folk. Enkelte har festet seg ved at beltet var laget av lin,
samme stoff som prestekjolene (3 Mos 16,4). Juda skulle jo være en prestenasjon
(2 Mos 19,6).
Slik beltet ble ødelagt, skulle folkets stolthet også bli det. Slik beltet slutter
seg om midjen, hadde disse menneskene en gang holdt seg til Herren og vært
hans kilde til hyllest og ære. Men de var blitt tilsølt og ødelagt av kontakten
med andre kulturer.
Les Jer 13,11 og sammenlign det med 5 Mos 4,5–8. Hvordan viser disse
versene samlet hva som skjedde med folket? Hva burde de si oss?
Bildet av pottemakeren og leiren (særlig i Rom 9) tar opp spørsmålet om
hvordan vi prøver å forstå Guds handlinger. Men det gjør vi jo ikke så ofte. Og
det burde vel ikke overraske noen? Les Jes 55,8. Som mennesker er det meget
begrenset hva vi kan vite om noe som helst, for ikke å tale om Guds veier.
Denne begrensningen i menneskets kunnskap fremgår av det som er blitt
kalt det «selvrefererende problem». Se på denne setningen: «Barbereren i
Sevilla barberer alle som ikke barberer seg selv.» Barberer barbereren i Sevilla
seg selv? Hvis han barberer seg selv, kan han ikke barbere seg selv siden han
barberer alle som ikke barberer seg selv. Men hvis han ikke barberer seg selv,
så må han barbere seg selv, og det av samme grunn – fordi han barberer alle
som ikke barberer seg selv. Svaret er et uløselig paradoks og viser fornuftens
begrensninger. Så hvis fornuften floker seg til med noe så dagligdags som hvem
barbereren i Sevilla barberer, hvor innfløkt blir det så ikke når det blir tale om
Guds handlemåte i verden? Det vi har, er korset. Det gjør at vi kan stole på ham
og hans kjærlighet, også når vi ikke forstår det som skjer i hans verden.
«Syndens opphav og eksistens er et stort problem for mange. De ser hvordan
ondskapen fører til mye sorg og ulykke, og de undrer seg over at slikt kan skje
der en allvis, allkjærlig og allvitende Gud hersker. Dette er et mysterium de
ikke kan finne noen forklaring på. Deres uvisshet og tvil gjør dem blinde for
det som er klarlagt i Guds ord og som er av frelsesbetydning.» – Alfa og Omega,
bind 8, side 9 [GC 492].
Forslag til samtale
Hvilke problemer skaper tanken om Guds absolutte suverenitet når vi
tenker på det ondes eksistens? Hvordan bidrar tanken om den store konflikt
til en foreløpig løsning på de vanskelige spørsmålene?
Hvilke andre symboler finner du i Bibelen? Hvorfor bruker Gud symboler?
Hva er fordelene med symboler?
En liten gruppe adventister skulle holde
en møteserie et sted i Malawi, men da
bare 30 mennesker kom på de første møtene,
syntes noen at de skulle avbryte serien. Men
taleren sa: ”Hvis vi virkelig ber, vil Gud sørge
for at noe hender.”
Kvelden etter begynte møtet med de
samme 30 menneskene. Men så kom en flokk
mennesker ledet av en nyau, en åndetilbeder
i lange, fillete klær og maske, forbi på vei til
gravplassen. Da nyauen nærmet seg, sluttet
han å danse og snudde seg mot taleren. Flokken
hans sluttet å klappe og hørte i stedet på taleren, som straks fortsatte talen.
Nyauen lyttet i taushet. Noen mente at han hadde 200 mennesker med seg. De lyttet i taushet
mens taleren fortsatte sin forklaring av Nebukadnesars drøm fra Daniel 2. Etter møtet fortsatte
nyauen og folkene hans til gravplassen.
Neste kveld begynte møtet også med 30 mennesker, men så kom nyauen og tilhengerne hans.
De kom og satte seg i teltet. Flere andre kom for å se hva som kunne interessere en nyau. Den
kvelden var det nesten 80 mennesker på møtet. Det kom stadig flere, og noen kvelder senere tok
95 mennesker imot Jesus.
Kvelden etter kom nesten 200 mennesker, også to andre nyauer. Den kvelden tok 50 imot
Jesus og ba om bibelstudier.
Etter møteserien fulgte dåpsklasser, og 145 mennesker ble døpt, også den første nyauen. I dag
er det en større kirke i landsbyen. Den forrige ble for liten.
I 1908 ble det åpnet et adventistsykehus ved Makwasa i Malawi. Det har gitt fysisk og åndelig
legedom i et av Afrikas fattigste land i over hundre år. Folketallet i Malawi er over 16 mill., og
HIV er et stort problem. I dag har Malamulo Adventist Hospital over 200 sengeplasser. Sykehuset
driver opplæring av sykepleiere, laboratoriefolk og andre. Det kommer elever fra hele landet. De
får en utdannelse de kan leve av, samtidig som de hjelper mennesker som har det vondt. 50–60 %
av pasientene ved sykehuset har HIV. Sykehuset bidrar til å forvandle deres liv, fysisk og åndelig.
Takk for at dere støtter arbeidet.
Malawi har 16,36 mill. innbyggere.
Landet består av rullende åser, lange
platåer og noen fjell.
Malawi-sjøen er 580 km lang.
Hovednæringen er landbruk, som
står for 90 % av eksportinntektene.
Landet eksporterer tobakk, te, sukker
og bomull.