Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere
hvile ().
Kristus «var en levende representant for loven. Ikke på noen måte overtrådte han
dens hellige bud. Han kunne se på en hel nasjon av øyenvitner som søkte etter en
anledning til å dømme ham, og si uten å bli motsagt: «Hvem av dere kan vise at jeg
har gjort synd?» – Alfa og Omega, bind 4, side 243 [].
Jesu liv gjenspeilte betydningen av Guds lov, de ti bud. Han var Guds lov i menneskelig
skikkelse. Ved å studere hans liv får vi vite hva det vil si å holde budene og
hvordan de skal holdes uten at det hele blir tørr og åndløs loviskhet.
Et av disse budene er det fjerde, sabbatsbudet.
Denne uken skal vi se på noen av konfliktene omkring sabbaten. Jesus viser oss
hva det vil si å holde den. For hvis loven avspeiler Guds karakter og hvis den er
åpenbart i Jesu liv, da bør vi se på hvordan han holdt det fjerde bud og hva han sa om
det. Da lærer vi mer om Guds vesen og hvordan vi kan avspeile hans vesen i vårt liv.
I refser Jesus noen av byene i Galilea som hadde forkastet ham. Det
som gjør irettesettelsen og domsbudskapet så skremmende, er at disse byene hadde
fått store muligheter til å kjenne sannheten. Han som var sannheten (),
hadde gått blant dem. Ikke bare det, han hadde gjort mange «mektige gjerninger»
() der. Og likevel vendte de ikke om. Faktisk sa han at Sodoma «ville blitt
stående til denne dag» hvis de mektige gjerninger () som han hadde gjort
i Kapernaum, var blitt gjort der. De var altså verre enn sodomittene.
I vers 25–27 leser vi at Jesus begynner å be til sin Far. Han takket ham og talte
om det nære forholdet mellom dem. Han nevner alt det han hadde fått av sin Far.
Dette viser enda tydeligere hvorfor disse byenes avvisning var så tragisk.
Les . Hva sier Jesus, og hvorfor akkurat her, rett etter det han nettopp
hadde sagt?
Etter å ha fordømt vantro og understreket sitt nære forhold til sin Far, sier Jesus at
alle trette kan få hvile hos ham. Han ber dem altså om ikke å gjøre den feilen som
andre gjorde da de avviste ham. Han har makt og myndighet til å gjøre som han sier,
og han sier at hvis du kommer til ham, vil du finne hvile for sjelen. Sammenhengen
viser at denne hvilen innebærer fred, forsikringen om frelse og et håp som de som
avviste ham, ikke kan være i besittelse av.
Hva annet mener Jesus når han sier at han vil gi oss hvile? Betyr det latskap? Betyr
det at det vi gjør, er uvesentlig? Nei. Jesus stiller krav til oss. Det så vi i Bergprekenen.
Men forholdet til Jesus skal ikke slite oss ut. Når vi lærer av ham og tar etter
ham, finner vi hvile fra mange av livets sorger og bekymringer. Og sabbaten er ett
uttrykk for denne hvilen.
Hvordan opplever du det løftet Jesus gir her? Hva har «mild og ydmyk» å gjøre
med det å bære en lett byrde?
Hvorfor brukte Jesus så mye tid på hvordan sabbaten skal holdes, hvis den er opphevet,
slik mange kristne mener?
Les versene nedenfor. Hva dreier striden seg om i disse scenene, og hva gjelder
den ikke? ; ; ; .
Fariseerne visste at en av grunnene til Israels babylonske fangenskap var at nasjonen
hadde vanæret sabbaten. Derfor ville de forhindre at det skulle gjenta seg. De
innførte en mengde regler og forskrifter om hva man kunne og ikke kunne gjøre på
sabbaten, for å beskytte dens hellighet. Hva slags regler var det?
Hvis en høne legger et egg på sabbaten, er det da OK å spise det? Flertallet blant
fariseerne mente at det kom an på om høna var verpehøne. I så fall var det ikke OK
å spise egget, for høna utførte et arbeid. Men enn om den ikke var verpehøne og bare
ble fetet opp for å bli spist? Ja, da var det OK å spise egget, for dette var ikke hønas
hovedbeskjeftigelse. (Det fantes også de som mente at man godt kunne spise egget,
også om det er en verpehøne, bare man slaktet høna fordi den hadde brutt sabbatsbudet.)
Er det OK å se seg i speilet på sabbaten? Svaret? NEI, for hvis du ser et grått hår,
kan du bli fristet til å nappe det ut, og det ville være å høste. Innhøsting er brudd på
budet.
Hvis huset tar fyr på sabbaten, er det da OK å berge klærne? Svar: Du må bare
redde ett sett med klær. Men hvis du tar på deg ett sett med klær, kan du frakte ut et
annet sett. (Og hvis huset tar fyr, er det ikke OK å be en hedning om å slukke brannen.
Men gjør han det ubedt, er det OK.)
Er det OK å spytte på sabbaten? Svar: Du kan spytte på en stein, men du må ikke
spytte på bakken, for det er å lage gjørme eller mørtel.
Bare le, men hvordan kan vi komme til å gjøre likedan, ikke bare når det gjelder
sabbaten, men med andre sider ved vår tro: miste av syne det som er viktig og i
stedet fokusere på det trivielle?
Slik var forholdene da Jesus levde: strenge forbud som ødela hensikten med sabbaten.
Den skulle være en hviledag etter ukens arbeid, en dag da man tilber Gud og
er sammen med andre troende, en dag da barna vet at foreldrene har mer tid til dem
enn ellers, en dag til å glede seg over det som vår skaper og frelser har gjort for oss.
Les . Hvordan reagerer Jesus på fariseernes tunge åk? Les også . Hvordan tenker Jesus her?
Jesus fortalte dem det han sa mer uttrykkelig senere (se ), at de må
konsentrere seg om det som virkelig er viktig. Jesus forteller den kjente historien om
da David var på flukt. I tabernaklet tok han brød som bare skulle spises av prestene.
Der og da var Davids og hans folks sult viktigere enn et ritual som gjaldt et annet
formål. Likedan var også disiplenes sult viktigere enn sabbatsforskrifter (om innhøsting)
som hadde et annet formål.
Jesus nevner også prestenes arbeid i templet på sabbaten. Det var lov å gjøre
tjeneste der på sabbaten. Og Jesu disiplers sabbatsarbeid var tillatt, for Jesus og hans
verk var større enn templet.
Ingenting av det Jesus sa om sabbatshelligholdelse, svekker budet. Han prøvde å
sette dem fri, ikke fra sabbaten, men fra meningsløse regler som tilslører sabbatens
egentlige betydning: et uttrykk for den hvilen vi har i Kristus som skaper og forløser.
«På Kristi tid var sabbaten blitt så forvansket at den snarere gjenspeilte selviske
og egenmektige menneskers karakter enn den kjærlige Guds natur.» – Alfa og
Omega, bind 4, side 240 []. Tenk på din handlemåte og hva du kan gjøre
for at den skal gjenspeile vår himmelske Fars sinnelag mer og bli mindre preget
av selvtillit og vilkårlighet.
Det er interessant å lese evangeliene og se alle de gangene forfatterne omtalte
konflikter mellom Jesus og de religiøse lederne på sabbaten. Hvorfor har alle de fire
evangeliene tatt med opptil flere historier om Jesu kamp med lederne om sabbatshelligholdelse,
hvis sabbaten skulle avskaffes? Spørsmålet blir enda mer relevant når
vi husker at evangeliene ble skrevet ned lenge etter Jesu virke. De fleste forskere
plasserer dem minst 20–30 år etter Jesu død. Hvis sabbaten var erstattet av søndag
(en vanlig oppfatning), finnes det ikke spor av denne endringen i noen av de inspirerte
nedtegnelsene om Jesu liv. Dermed har vi gode beviser på at sabbaten ikke ble
avskaffet, endret eller erstattet, i hvert fall ikke på grunn av noe Jesus sa eller gjorde.
Ser vi på hans ord og eksempel i evangeliene, viser de at sabbaten fremdeles gjelder.
Les . Hva er problemet her, og hvorfor ble det strid av dette?
«Da Jesus en annen sabbat kom inn i en synagoge, så han der en mann som hadde en
vissen hånd. Fariseerne holdt øye med ham for å se hva han ville gjøre. Jesus visste
godt at dersom han helbredet på sabbaten, ville han bli betraktet som en lovovertreder.
Men han nølte ikke med å bryte ned den muren av hevdvunne bestemmelser
som omgav sabbaten. Blant jødene hevdet man det prinsipp at å unnlate å gjøre godt
når en hadde anledning til det, var å gjøre ondt. Å forsømme å redde liv var å slå
i hjel. Slik møtte Jesus de skriftkloke på deres eget felt.» – Alfa og Omega, bind 4,
side 241–242 [].
Som ved den forrige sabbatshendelsen prøvde Jesus å vise til lovens høyere hensikt,
et høyere formål for troens liv. Disse mennene ville la mannen leve med sine
lidelser fremfor å bryte de menneskeskapte reglene om sabbatshelligholdelse: Regler
som var så forskrudde at de ikke tillot at man kunne avhjelpe et menneskes lidelser,
men man kunne trekke en okse opp av en grøft på sabbaten.
Vi må ikke la noe i vårt trosliv hindre oss i å leve det livet Gud har kalt oss til.
Evangeliene viser at Jesus ikke avskaffet sabbaten. Tvert imot: Han reddet sabbaten
fra de byrdene folk hadde belemret den med. Hundrevis av år senere fantes det troende
mennesker som holdt sabbaten. Historikeren Socrates Scholasticus levde i det 5.
århundre. Han skrev: «Nesten alle kirker over hele verden feiret de hellige mysterier
(nattverden) på sabbaten hver uke, men, på grunn av en gammel tradisjon ville ikke
de kristne i Alexandria og i Roma gjøre det.» – Ecclesiastical History, 5. bok, side
289. Da disse hendelsene ble nedtegnet i evangeliene, var det iallfall ikke for å få
noen fra å holde sabbaten.
Les igjen og se på setningen: «Altså er det tillatt å gjøre godt på sabbaten.» Hva betyr det i den sammenheng Jesus sa det? Og hva lærer det oss om hva
sabbatshelligholdelse bør være?
Jødisk lovgivning tillot at man ga legehjelp til en som var i livsfare på sabbaten,
men Jesus gikk lenger. Helbredelser, kanskje også slike som kan gjøres på en annen
dag, er tillatt på sabbaten. Ha dette i tanke og se på hva Jesus sa senere i Matteus:
«Derfor er enhver skriftlærd som er blitt himmelrikets disippel, lik en husherre som
henter fram nytt og gammelt av sitt forråd.» () Jesus hentet også frem nye
skatter.
Les . Det som sies her, viser hva det vil si å følge Herren og å leve
etter lovens prinsipper, inkludert sabbaten. Som for eksempel? Hvordan skal vi
forstå uttrykket: «Den som murer igjen revner», spesielt i forbindelse med de tre
englebudskapene?
Noen har sagt: «Gode mennesker vil gjøre godt, og onde mennesker vil gjøre ondt,
enten de er religiøse eller ikke. Men gode mennesker må være religiøse for å gjøre
det onde.» På 1600-tallet sa den franske mystikeren Blaise Pascal at «folk gjør aldri
det onde så grundig og velvillig som når de gjør det ut fra en religiøs overbevisning.»
Kanskje litt overdrevet, men det er dessverre noe sant i disse uttalelsene.
Denne sannheten kan vi se i ukens studium om fariseerne og sabbaten. «Da Jesus
vendte seg til fariseerne og spurte om det var tillatt på sabbaten å gjøre godt eller
gjøre ondt, redde liv eller slå i hjel, stilte han dem ansikt til ansikt med deres
egne onde hensikter. De jaktet på hans liv med bittert hat, mens han reddet liv og
brakte lykke til mange mennesker. Var det bedre å slå i hjel på sabbaten, som de
hadde planer om å gjøre, enn å helbrede de syke, slik som han hadde gjort? Var
det riktigere å gå med drapstanker på Guds hellige dag enn å ha kjærlighet til alle
mennesker, som kommer til uttrykk i barmhjertighetsgjerninger?» – Alfa og Omega,
bind 4, side 242 [].
Forslag til samtale
Hva mente Jesus da han sa: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer»?
() Ta også hensyn til disse tekstene når du formulerer svaret ditt:
; , og .
Hvorfor tror du at så mange kristne, også mange trofaste mennesker som er
glade i Jesus, er så urokkelige i sin avvisning av sabbaten? Hva mer kan vi
gjøre (enn å vise til bevis fra Bibelen) for at de skal bli mer velvillig innstilt
overfor sannheten om sabbaten?
Hvordan holder du sabbaten? Hvordan kan du få en dypere og rikere opplevelse
av sabbaten?
Jesus sa at «mitt åk er godt og min byrde lett.» Still deg spørsmålet: Hvordan
kan du lette byrden og løsne åket for dine omgivelser?
Under en møteserie i april 2015 ble 60 mennesker
døpt! Medlemmene var samlet fra kl. 5.30 hver
morgen, først 45 minutter til morgenandakt, så 45 minutter
til bønn. Først kom 100, så 200. Omvendelser og dåp
fulgte.
En av dem som kom, var en ung kvinne, Kelly. Noen
advarte meg: ”Hun er besatt. Ta med noen som kan holde henne fast.”
Man kunne merke at onde engler var til stede. Kelly satt i midten foran og stirret på meg.
Salen var full, med 250 ikke-adventister.
Mens hun stirret, ba jeg: ”Gud, du må ikke la henne ødelegge møtet; folk vil se om vi er din
menighet.” Man kunne føle en mørk sky over møtet. Jeg klarte å avslutte på et vis, og Kelly satt
taus. Så gikk de andre pastorene og jeg og snakket med henne.
Det viste seg at hun hadde oppsøkt alle slags healere. Vi ble hos henne til klokken to om
natten. Vi kjente lukten av det demoniske hjemme hos henne. Hun hadde oppsøkt heksedoktorer
og hatt kontakt med åndeverdenen. Da vi begynte å be, slo hun vilt om seg og slynget rundt på
gulvet som en slange. Vi ba.
Kl. 5.30 var vi i kirken igjen og ba for denne jenta og dem som kom til møtene. Disse morgenmøtene
førte til vekkelse og reformasjon blant medlemmene. Om kvelden var det ikke-medlemmenes
tur! Etter hvert kom det så mange at vi måtte overføre programmet fra møtesalen til kirken
for at alle skulle få oppleve det.
Det gikk bedre med Kelly. Først kunne hun si Jesu navn, så be, og til slutt kunne hun lese i
Bibelen. Det var en gradvis frigjøring.
Da hun begynte å forstå sannheten, unngikk hun soverommet sitt. Vi sa: ”Det er ditt hjem og
ditt soverom.” Vi ble med inn, alle sammen. Da vi ba i Jesu navn, fikk hun mot til å reise seg og
fjerne de sataniske tingene fra huset.
Da møteserien begynte, hadde Kelly kommet halvnaken, men mot slutten var hun påkledd
og ved sine fulle fem. Den dagen hun overga seg til Jesus, var den største i hennes liv. Nå er hun
ren og lykkelig. Hun sa farvel til alle sine djevelske relasjoner før dåpen. Hun elsker Jesus og
menigheten og arbeider for å vinne sin familie for Gud. Det er utrolig hva Gud kan utrette på et
par uker!
En del av offeret 13. sabbat går til å bygge lokaler til barnemøter. Vi er et lite felt med bare
919 medlemmer, og vi er glade for at resten av verdensmenigheten støtter oss med gaver den 13.
sabbat.
New Caledonia Mission ble stiftet
i 1925.
Den tilhører New Zealand Pacific
Union Conference.
60 % av befolkningen er katolikker.
Fransk er offisielt språk. Det tales
mange melanesisk-polynesiske
dialekter.