Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann
og kvinne skapte han dem ().
Man trenger bare å se seg rundt, i verden, i nabolaget, i seg selv, for å se poenget. Og
poenget er? Noe er fryktelig galt.
Det kalles syndefallet, det kalles synd, det kalles opprør, og det kalles den store
konflikten.
Men det glade budskap er at dette ikke er permanent. Det skal ikke vare evig.
Jesus kom, døde for verdens synd og lovet å komme igjen. Og da skal ingen ting av
denne verden vare ved. I stedet oppstår et nytt rike, hans evighetsrike. «Men i disse
kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri i evighet skal gå til
grunne og ikke bli overgitt til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle de
andre rikene, men selv skal det bestå til evig tid» ().
For en gjenopprettelse!
Men vi venter ikke til Jesu gjenkomst før gjenopprettelsen begynner. De som er
i Kristus, er en ny skapning nå (), og vi er bestemt til å bli formet etter
Jesu bilde nå (). Han kaller oss og gir sin menighet kraft slik at vi også kan
arbeide for andres gjenopprettelse.
Bibelen sier at mennesket ble skapt i Guds «bilde» (). Et bilde kan enten
være todimensjonalt, som et speilbilde eller et fotografi, eller tredimensjonalt, som
en støtte eller et hologram. Et bilde kan også være uten substans, som et mentalt
bilde, en idé som vi har inne i hodet. Hva mener Bibelen?
Les . Hvordan forklarer Skriften hva «Guds bilde» er? Se også ; og .
Da Gud skapte våre første foreldre, satte han en ny standard for livet på jorden:
mann og kvinne. Av alle de skapningene som ble til den gangen, var det bare de som
ble skapt i Guds bilde. De utviklet seg ikke fra aper. Som mennesker er vi radikalt
forskjellige fra alle andre livsformer på jorden, og enhver teologi som reduserer
denne forskjellen, forringer mennesket.
Gud «ga dem navnet menneske» (). Mann og kvinne var forskjellige og
adskilte personer, men de var likevel ett. Sammen utgjorde de Guds bilde.
Guds bildes natur er holistisk: «Da Adam og Eva kom fra Skaperens hånd, lignet
de sin skaper både fysisk, mentalt og åndelig.» – Utdanning for livet, side 10 []
(forfatterens kursiv).
Det hebraiske ordet for «bilde» er tselem; ordet for «ligne» er demuth. Disse ordene
kan betegne det fysiske (tselem) og det indre (demuth), som omfatter menneskets
åndelige og psykiske sider. Ellen G. White forstår dette når hun sier at mennesket ble
skapt i Guds bilde «både i det ytre og i sin natur.» – Alfa og Omega, bind 1, side 24
[].
nevner de ulike sidene ved mennesket: sjelen (åndelig), hjerte (sinn,
mentalt) og styrke (kroppen). Et lignende mønster finner vi i . Et menneske
skapt i Guds bilde omfatter naturligvis alle disse sidene.
Det å være skapt «i Guds bilde» omfatter mye mer, men Bibelen er klar på at
mennesket er en unik skapning her på jorden. Ingen annen skapning kommer i
nærheten. Hvorfor er det viktig alltid å være obs på dette skillet?
Bibelen sier ikke hvor lenge det gikk mellom ferdigstillelsen av skapelsen og syndefallet.
Dager, uker eller år, det er uvisst.
Men vi vet at det kom et syndefall, og følgene kom straks og var lette å se.
Det første resultatet av at Adam og Eva spiste av treet til kunnskap om godt og
ondt, var at de plutselig ble klar over sin nakenhet (). De forsøkte å skjule
seg for Gud. Lyskappene var borte (se Ellen G. White, Alfa og Omega, bind 1, side
36–37 []). Det nære forholdet til Gud ble brutt på grunn av deres nyoppdagede
fortrolighet med ondskapens selvopptatthet. Gud forsøkte å forklare dem syndens
følger.
Les tekstene nedenfor og finn de umiddelbare konsekvensene av Adams og Evas
synd. Hvordan kommer de samme følgene til uttrykk i dag?
Syndefallet fikk fryktelige følger for menneskene. Menneskehetens lange, triste
historie helt frem til vår tid avslører syndens tragiske følger.
Vi kan være glade for løftet om at en dag skal syndens tragedie være over for
alltid.
Hvordan lever vi hver dag med følgene av våre egne synder?
Les . Hva mener Gud når han sier til Satan: «Jeg vil sette fiendskap
mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt»? (). Hvordan kan
dette gi oss håp?
På hebraisk har ordet fiendskap samme rot som ordene hat og fiende. Ved å spise av
treet til kunnskap om godt og ondt skapte de fiendskap mellom menneskeheten og
Gud (se ; ; ). Guds løfte her betyr at han ville iverksette sin
plan for å føre menneskeheten tilbake til seg selv og slik skape fiendskap mot Satan.
Ved å flytte fiendskapet fra seg selv til Satan, ville Gud skape en utvei slik at han
kunne redde menneskene uten å gi avkall på prinsippene for sitt styre. Det er dette
som opprinnelig går under betegnelsen «soning», det Gud har gjort og gjør for å
gjenopprette det som gikk tapt ved syndefallet.
Hva sier disse tekstene om soning? ;
; .
På engelsk bruker teologene iblant ordet expiation om hvordan slik soning foregår.
Den latinske roten expiare betyr «å sone for» og innebærer oppreisning for noe galt
som er gjort. Noen har gjort noe galt, de har brutt en lov, og rettferdigheten krever
en straff som betaling for dette gale. Noen ganger sies det at de skyldige «står i gjeld
til samfunnet» på grunn av det de har gjort.
Vi har syndet, men i frelsesplanen, eller forsoningen, sparer Kristi offerdød oss
for de juridiske følgene av denne uretten. Kristus betalte straffen for oss. Den straffen
som etter loven skulle ha rammet oss, ble i stedet båret av Jesus. Slik ble rettferdighetens
krav oppfylt, men de ble oppfylt i Jesus, ikke i oss. Vi er syndere og har
gjort galt, men vi blir benådet, tilgitt og rettferdiggjort i hans øyne. Dette er viktig
og grunnleggende for at «alt blir gjenopprettet» ().
Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til Kristus får skikkelse i dere ().
De første mennesker ble skapt fullkomne i en fullkommen verden. Paradiset gikk
tapt da synden kom. Den verden vi kjenner, er full av død, vold, lidelse, frykt og
uvitenhet. Frelsesplanen ble til for å føre verden tilbake til dens opprinnelige fullkommenhet.
Kristus kom for å gjenvinne det som gikk tapt ved syndefallet.
«I begynnelsen skapte Gud mennesket i sitt bilde og utstyrte det med edle
egenskaper. Sinnet var likevektig, og alle evner og krefter var harmonisk avstemt.
Men syndefallet hadde en fordervende virkning på disse egenskapene. Synden har
maltraktert og nesten utslettet Guds bilde i mennesket. For å gjenopprette dette ble
frelsesplanen lagt, og mennesket fikk en prøvetid. Livets store hensikt er å bringe
mennesket tilbake til den fullkommenhet det hadde da det ble skapt. Dette må være
drivkraften i alle ting.» – Alfa og Omega, bind 2, side 182 []. Denne gjenopprettelsen
vil ikke være ferdig før den nye himmel og den nye jord, men prosessen er
virksom i oss nå!
Les . Hvilket viktig åndelig poeng understreker Paulus?
I fremstilles Kristus som Guds bilde – «bildet av hans vesen». (Se også
; ; .) Han ønsker å forenes med oss slik at Guds bilde kan
gjenopprettes i oss. Hvis vi takker ja, kan Kristus, Guds bilde, bo i oss: «Kristus er
blant dere, håpet om herligheten!» ().
Når Jesus kommer tilbake, vil gjenopprettelsen av hans bilde bli fullført (se ; ). Men når Kristus er i oss, og vi er i Kristus, begynner gjenopprettelsen
av Guds bilde på denne siden av evigheten. Når det skjer, vil vi også lengte
etter å føre dem som bor omkring oss, til ham så de kan bli gjenreist.
Verket med å gjenopprette oss begynner nå. Men hvorfor må vi alltid huske at
dette verket ikke vil være fullført før Jesu gjenkomst?
Som vi har sett, var vår verden fullkommen, men falt i synd. Og følgene var forferdelige.
Men Gud overlot oss ikke til vår skjebne, evig undergang (den skjebnen
vitenskapen spår for oss). Nei, frelsesplanen ble lagt før verden ble til (se ),
og Jesus kom til verden, led på korset, og lover å komme tilbake. Og når alt er over
og synden er utryddet, skal den tapte verden bli fullstendig gjenopprettet.
Det utrolige er at Gud gir menigheten en oppgave i arbeidet for denne
gjenopprettelsen.
Les . Her arbeidet noen venner iherdig for å føre en lam mann til
Jesus. Hvordan kan denne historien illustrere kirkens rolle i å helbrede og gjenreise
mennesker?
Huset var stappfullt fordi Jesus var der. Hans kjærlighet til mennesker trakk et stort
publikum. De fire mennene laget et hull i taket for å føre den åndelig, mentalt og
fysisk syke mannen til Jesus. Og Frelseren gjenreiste ham: Han tilga hans synd og ga
ham sjelefred. Så sa han at han skulle reise seg og gå. Jesus viste at ingen er virkelig
helbredet med mindre de er helt og fullt gjenreist.
Hva sa apostelen Johannes om grunnen til at Kristus kom til verden? Hvilket håp gir
disse løftene? Les ; .
Noen har sagt at er vårt budskap i et nøtteskall. Det var tydeligvis Kristi
idégrunnlag. En viktig oppgave for Kristi kropp (kirken) er å følge i hans fotspor og
rette opp skadene etter djevelens verk ved å erstatte død med overflod av liv (se ; ). Kirken er kalt til å samarbeide med Kristus. Den skal bidra til at
mennesker kan bli gjenreist i Guds bilde – fysisk, mentalt og åndelig.
Hvem trenger din hjelp akkurat nå, en hjelp som du er spesielt egnet til å gi?
Se andre tekster om å gjenreise Guds bilde: ; ; ;
; . Les «Da verden ble til», «Katastrofen som utløste himmelens beredskap» og
«Guds redningsaksjon» i Alfa og Omega, bind 1, side 22–51 [].
Som et folk er vi kalt av Gud til å arbeide for andre og føre dem til de løftene om håp
og gjenreisning som vi har fått i Jesus. Herren kan arbeide gjennom oss på forskjellige
måter. Noen kirker gjennomfører helsetiltak for folk i lokalsamfunnet. Dessuten
bidrar kirkens sykehus og klinikker til det samme. Mental gjenreisning og berikelse
kan skje gjennom undervisning der folk lærer å ta vare på seg selv. Menigheter kan
også starte eller drive lokale skoler, gi opplæring i yrkesfag, lesing og skriving, leksehjelp,
psykologisk rådgivning osv. I sin videre søken etter gjenreisning og et rikt
liv vil mange i lokalsamfunnet oppdage at de også trenger åndelig og moralsk gjenreisning,
selv om de ikke trodde det i utgangspunktet. Dette er en viktig side ved det
å bli gjenreist til Guds bilde (se ). Kirken har et unikt utgangspunkt for å
avhjelpe disse åndelige behovene, bedre enn noen sekulær organisasjon.
Forslag til samtale
Gi eksempler på hva menigheten din gjør for å gjenreise mennesker fysisk,
mentalt og åndelig. Hva gjør dere på dette området? Del dine ideer for hvordan
kirken kan utvide sitt gjenreisningsarbeid der du bor.
Hvordan skal man forstå hva fysisk gjenreisning er? Med mindre Herren kommer
tilbake i deres levetid, vil jo de fleste bukke under for sykdom og alderdom,
samme hva vi gjør for å hjelpe dem med å gjenvinne helsen. Hvorfor er
dette bare enda et bevis på at full gjenreisning først kan finne sted etter Jesu
gjenkomst?
Snakk om hva det vil si å begynne å bli gjenreist i Guds bilde nå. Hvordan
skjer det? Hvordan kan vi vite om det går fremover? Hvorfor må vi ha en klar
forestilling om Gud før gjenopprettelsen kan skje? Hvordan kan vi lære å
holde ut dersom vi ikke ser den fremgangen som vi tror vi burde ha?
Som redaktør for Misjonsnytt dro jeg til Sør-Sudan
for å besøke våre trossøsken der. Fra hovedstaden
Juba reiste jeg til misjonsstasjonen sammen med videofotograf
Earley Simon og intervjuet mennesker fra hele
Sør-Sudan.
Den siste dagen ba Earley og jeg om å få en omvisning
i strøket rundt Juba så vi kunne ta noen bilder. Vi
fikk sjåfør og en lokal pastor med oss. Helsesekretæren
for East-Central Africa-divisjonen (ECD) var også med.
Vi kunne bare ta bilder med mobiltelefonene. Det var mange FN-biler, og rundt regjeringsbygningene
var det piggtrådsperringer.
Earley og jeg fortsatte å ta bilder da vi krysset Nilen. Vi kjørte litt lenger før vi snudde.
Da vi krysset Nilen denne gangen, sto en soldat og ventet på den andre siden. Han sendte oss
tilbake. Denne gangen ble vi stoppet av soldater med automatgevær. Vi ble ført ned en skråning til
en liten bygning.
De tok telefonene våre og ba oss sette oss. Så begynte de å kjefte til verten vår på arabisk.
Earley og jeg satt forvirret og ba inni oss.
Lederen spurte Earley og meg hvem vi var og hvorfor vi var der. Hvorfor tok vi bilder? Var vi
journalister? Få se papirene deres!
Vi viste ham våre papirer fra Generalkonferensen. ” Dette gir ingen mening. Få passet deres!”
Vi ga ham passene. Imens så jeg to soldater sette fra seg to geværer i rommet ved siden av.
Ville de skyte oss? tenkte jeg og ba en bønn. Jeg følte Guds fred omgi meg og visste at jeg hadde
fred med Gud enten de skjøt oss eller ei.
Men så hvisket Gud: ”Du må be sammen med denne mannen [lederen].”
Ja, Herre, men vis meg hvordan, svarte jeg. Hvis ikke du gjør det, hvem skal da gjøre det,
fortsatte Herren. Jeg så mannens situasjon: slåssing, drap, usikkerhet.
Jeg husket at jeg alltid hadde noen smågaver og brosjyrer i vesken. Jeg fant frem fem penner
og brosjyren ”Når friheten dør.”
Plutselig fikk vi telefonene tilbake. Jeg reiste meg og la fra meg pennene på lederens pult.
”Så fint”, sa han.
Jeg ga ham brosjyren om endetiden og sa: ”Du bør lese dette, for det forteller hva som snart
skal skje.”
Han tok brosjyren, og jeg spurte: ”Får jeg be for deg?”
”Ja”, sa han som het Wilson. Jeg ba for ham og familien hans, for soldatene og deres familier,
for landet, at det måtte bli fred.
Han hadde tårer i øynene da han håndhilste. Vi fikk gå.