Han hjelper de undertrykte til deres rett, han gir mat til dem som sulter. Herren
setter fri dem som er bundet. Herren gir de blinde syn. Herren reiser de
nedbøyde opp. Herren elsker de rettferdige. Herren verner innflyttere. Han
holder enker og farløse oppe, men gjør veien kroket for dem som gjør urett
().
En dag for lenge siden sto en barbeint tiåring og ristet av kulde mens han kikket i
vinduet til en skobutikk i New York. En kvinne spurte hvorfor han sto og kikket i
vinduet. Han svarte at han ba Gud om et par sko. Kvinnen grep hånden hans og tok
ham med innenfor. Hun ba ekspeditøren om å komme med seks par sokker. Hun ba
også om et vaskevannsfat og et håndkle. Hun tok med gutten lengst inn i butikken,
trakk av seg hanskene og vasket føttene hans og tørket dem. Ekspeditøren kom med
sokker. Kvinnen tok på ham et par og kjøpte ham et par sko. Hun klappet ham på
hodet og spurte om han hadde det bedre nå. Da hun snudde seg for å gå, grep gutten
hånden hennes. Med tårer i øynene spurte han: «Er du fru Gud?» – inspirationalstories.com.
Guttungen hadde mer rett enn han visste. Guds menighet er hans brud, hans kone.
Hans natur er uttrykt i minneverset. Som medlemmer av hans kirke skal vi vise den
samme natur. Hvis vi virkelig tilhører ham, viser vi stor omsorg for de fattige og
maktesløse.
Sosial rettferd har alltid preget Guds lover og hans ideal for sitt folk. Rettferdighet
er Guds opprinnelige plan for menneskenes samfunn: en verden der grunnleggende
behov blir dekket, folk har det godt og det hersker fred.
Les disse versene og sammenfatt det de sier om nåde og rettferd, eller det som
kalles «sosial rettferdighet». ; ; ; ;
.
Barmhjertighet og rettferdighet fremheves også i Israels sabbatslover. Gud innstiftet
tre slags sabbater.
Hvordan går tanken om nåde og rettferdighet frem av hver av disse sabbatene?
; ; .
Veiledningen om sabbaten sa at alle skulle ha like muligheter til å hvile, også
tjenere, dyr og utlendinger.
Sabbatsåret hvert syvende år var en tid da gjeld skulle slettes og en skulle vise
omsorg for de fattige og gi slaver friheten. Gud ville at dyrene også skulle ha glede
av sabbatsåret (se ).
Jubelåret kom hvert femtiende år, etter sju sabbatsår. Eiendommer som var
solgt, ble levert tilbake til den opprinnelige eieren, gjeld ble ettergitt og fanger og
slaver fikk friheten. Jubelåret skapte likhet i samfunnet. Alle fikk begynne på nytt.
Slik unngikk man «at noen skulle bli altfor rike eller altfor fattige.» – Helse og livsglede, side 141 [].
Her kan vi se hvordan rettferd og barmhjertighet gikk i favør av de mindre heldige
i det hebraiske samfunnet.
Les . Hvordan viser dette at sabbaten er allmenngyldig?
Hvis vi virkelig holder sabbaten, slår vi oss ikke til tåls med bare vår egen hvile
(), frelse () og endelige gjenopprettelse på den nye jord
(). Sabbaten lærer at det er Gud som har skapt alle og gir hvile til alle
som bor på jorden. Sabbatshvilen gjelder alle og viser at vi hører sammen, rik som
fattig. Gud er alles Far. Slik står vi likt og har felles anliggender.
Og som vi så i går: betydningen av sosial rettferdighet strekker seg fra ukentlige
sabbater til sabbatsår og jubelår. Prinsippene bak de tre sabbatene i 3 Mos 23 og 25
gjelder også oss i dag. Sabbaten viser tilbake til skapelsen og frem til korset og en ny
jord. Den vil styrke forholdet til vår skaper og frelser og føre oss nærmere dem han
elsker: mennesker med store behov, som er fattige eller har det vondt.
Sabbatsåret og jubelåret er eksempler på evige prinsipper, men det er ikke dermed
sagt at vi skal overholde disse festivalene nå. Det skal vi ikke. Sabbaten ble innstiftet
ved skapelsen i en syndfri verden, men dette er seremonisabbater som bare var
«skyggen av det som skulle komme» (). De pekte frem til Jesu liv og
offer og tar slutt med hans død på korset. Men disse seremonisabbatene peker på
et prinsipp for hvordan vi skal behandle andre, særlig dem som lider nød. Som et
frikjøpt folk var det Israels plikt å være et lys for verden og vise andre hen til Guds
nåde, uten å gjøre forskjell på folk. Fulle av takk skulle de åpenbare Guds natur for
dem som ikke kjente ham.
Les . Hva foregikk, og hvordan kan vi unngå at vi gjør det samme mot
andre? Hva tror det ligger i ordene: «Aldri vil jeg glemme noe av det de har
gjort?» Legg merke til på sammenhengen!
«Lukk opp din munn for den som ikke selv kan tale, før saken for dem som nær
bukker under. Lukk opp din munn og døm rettferdig, la hjelpeløse og fattige få sin
rett!» ().
Hvordan anvender vi disse prinsippene i dag?
Så langt denne uken har vi sett at Gud vil at hans folk skal legge for dagen hans
natur – barmhjertighet og rettferdighet. Profetene talte ofte de hjelpeløses sak og ba
Guds folk vende om og vise at de delte hans omsorg for de marginaliserte og undertrykte.
Gud setter likhetstegn mellom uselvisk hjelp og sann tilbedelse.
Les . Hva legger Gud i sann tilbedelse? Hvordan kan det som sies i
denne sammenhengen, anvendes på oss i dag? Hva er budskapet til oss her og nå?
Mange av GTs profeter talte om fremtidige hendelser, men de var også opptatt av
åndelig og moralsk reform og uselvisk tjeneste her og nå. Profetene talte med størst
kraft når Guds folk la vekt på tilbedelsen, men ikke viste Guds omsorg for dem som
led vondt. Man kan ikke forestille seg et dårligere vitne enn dem som har det så travelt
med å «tilbe» Gud at de ikke har tid til å hjelpe mennesker i nød. Kanskje er det
en form for «tilbedelse» å tjene Herren ved å avhjelpe andres nød?
er et profetisk budskap som inneholder refs og håp for Guds folk på Jesajas
tid. Og for oss i dag.
Først sier Gud at han er opprørt over sitt folk (se ). Hva sier han om dem han
taler til? Les .
Vi vet ikke nøyaktig hvordan tonefallet var, men det er tydelig at Gud fordømmer
deres tilgjorte fromhet og tro. Han vet hvor falskt det hele er. NIV oversetter det
slik: «De søker meg dag etter dag. Det virker som om de er opptatt av å kjenne mine
veier, som om de var et folk som gjør det som er rett og ikke har vendt Guds bud
ryggen» ().
Les . Hva annet har Herren sagt er galt med deres religiøse former (i
dette tilfellet fastingen)? Hva er viktig i teksten?
Merk deg dette: Tilbedelsen er ofte selvrefererende: Herre, gjør dette eller hint for
meg. Hver ting til sin tid. Visst kan vi søke Herren på egne vegne. Men Gud sier at
sann tilbedelse også er å hjelpe den sultne, den som lider nød og de fattige. Denne
tjenesten for andre er ikke bare til velsignelse for dem som får hjelp, men også for
dem som gir hjelpen. Les hva teksten sier om hva som skjer med dem som hjelper
mennesker som er i nød. I tjenesten for andre blir vi velsignet. Hvem har vel ikke
opplevd at Gud har holdt disse løftene? Hvem har vel ikke vært vitne til gleden og
håpet hos dem som hjelper dem som ikke kan hjelpe seg selv? Det er vanskelig å
forestille seg en bedre måte å åpenbare Kristi natur for verden på.
Les . Hvordan har du opplevd dette når du har hjulpet andre?
Å eie sannheten er vel og bra, men det er ikke nok. I var Guds folk opptatt av
religiøse former og etikette, men dårlig til å omsette sin tro i praksis. I dag vil Gud
at hans kirke skal kjempe det godes sak i tråd med de gammeltestamentlige profeters
kall til å åpenbare sannheten om Guds natur.
Les versene nedenfor. Hvordan kan vi, både lokalt og som en verdenskirke, gjøre
det Gud har kalt oss til på dette området?
En bymenighet tilhører et samfunn preget av væpnet vold. I 2011 runget pastorens
klare profetiske røst på en bymisjonskongress i en storby. Her er et utdrag fra talen:
«De kristne må sette en stopper for dødsmarsjen!» Med utgangspunkt i den bibelske
fortellingen om da Jesus stanset gravfølget for enken i Nains sønn (), sa
han at kirken ikke kunne sitte med hendene i fanget mens gatevolden eksploderte
i nabolaget. Han spurte forsamlingen: «Er vi en kirke som ikke gjør annet enn
å synge Guds pris? Skal den ikke be Gud: «Hvorfor tillater du lidelse? Gud sier:
«Hvorfor tillater dere lidelse?»
Denne menigheten er også svært aktiv i å styrke lokalsamfunnet. I sju år besøkte
kirkekoret gatene i nærmiljøet. De sang, delte ut løpesedler og tilbød kirkens hjelp til
dem som trengte det. Via denne kontakten med lokalsamfunnet fikk kirken hjulpet
mennesker som hadde det vanskelig. Gjennom flere forskjellige opplegg har kirken
utrettet en hel del i nærmiljøet.
Denne kirken er bare ett eksempel på de mange måtene vi kan bidra med legedom
og hjelp i lokalsamfunnet.
Hva kan din menighet gjøre for å hjelpe mennesker i nærmiljøet som har det
vondt?
Les «Guds evige lov» i Alfa og Omega, bind 1, side 282–293 [] og
«Velferd for alle» i Alfa og Omega, bind 2, side 121–126 [].
Begrepene rettferdighet og barmhjertighet går igjen i hele GT. Ta f.eks. . Legg merke til hva som ble sagt om disse tilfellene. Det er lett å se at
Herren har omsorg for de fattige, for arbeiderne, for dem som er forgjeldet. Denne
omsorgen kommer ikke bare til uttrykk i abstrakte og høytidelige vendinger om
omsorg for de vanskeligstilte. Nei, det gis også konkrete og praktiske råd om hva
man skal og ikke skal gjøre i bestemte tilfeller, som når noen har gjeld eller en
arbeider er fattig. Disse tingene var for viktige til at de kunne overlates helt til den
enkeltes forgodtbefinnende om hva som var rett og rimelig. Legg også merke til at
Herren minnet dem om hvor de en gang hadde vært, da de var blant de mindre heldige.
«Husk at du selv var slave i Egypt. Derfor befaler jeg deg å gjøre dette» (). Uansett økonomiske forhold må den kristne alltid huske den nåde og ufortjente
velvilje som Gud har vist oss. Og på grunn av alt vi har fått i Kristus (;
), må vi være rede til å bistå dem som trenger vår hjelp.
Forslag til samtale
Hvordan er sabbatsbudet med og avslører sannheten om at alle mennesker
er like viktige i Guds øyne? Og hva burde dette si oss om hvordan vi skal behandle
dem som arbeider for oss, eller dem som til en viss grad står under vår
kontroll? Hvordan kan man si at det Kristus gjorde på korset er en enda større
åpenbaring av sannheten om at alle mennesker stiller likt overfor Gud?
«Når Kristi sinn blir vårt sinn og hans gjerninger blir våre gjerninger, da kan
vi holde den fasten som profeten Jesaja beskriver: «Nei, dette er fasten jeg
har valgt: å løse urettferdige lenker, sprenge båndene i åket?» [].
Finn ut hva de fattige og lidende trenger. Med kjærlighet og ømhet kan dere
så hjelpe dem å fatte mot og håp og tillit ved å fortelle dem om det gode som
Gud har gitt dere.» – Pacific Union Recorder, 21. juli 1904. Hvordan gjør man
dette – hvordan deler vi det vi har fått i Kristus, på så håndgripelig vis at det
kan hjelpe mennesker i nød?
Da vi kom til FN-leiren, fant vi de fleste adventistmedlemmene.
Vi fikk en liten flekk å bo på med
noen pinner og lakener som vi kunne bruke til telt og
sove under.
Vi fikk matrasjoner av korn, olje og salt så vi kunne
overleve. Og litt mat, men ikke nok. Vann var mangelvare,
hver familie fikk 40 liter om dagen til drikke,
matlaging og vask.
Etter to måneder fikk vi kontakt med hovedkontoret i Juba og ble fraktet dit med FN-fly. Nå
bor vi i Juba og driver kontoret for Greater Upper Nile-distriktet (GUNF) herfra.
Noen av medlemmene ble drept i kampene, noen i Malakal, andre i Juba. Resten er spredt omkring,
i Etiopia, Kenya, Ghana, Sudan og i flyktningleiren. Vi har bare kontakt med dem i Etiopia,
Sudan og leirene.
Noen arbeidere for frivillige organisasjoner og sender oss tienden. Ved utgangen av 2014
hadde GUNF 7369 medlemmer.
Vi ber om fred så vi kan vende tilbake til Malakal. De tre skolene våre ble røvet og rasert. Våre
medlemmer holder gudstjenester under trær.
Ingenting er umulig for Gud. Han vil gi fred, kanskje neste år. Imens er det en kirke her i Juba
vi kan gå i, men barna har ikke noe sted til sabbatsskole, speiderarbeid og ungdomslag, ikke annet
enn under trærne.
Offeret 13. sabbat vil gi oss en enkel bygning hvor barna kan samles her i Juba. Takk for gavene,
de er viktige for våre barn, som lenge har lidd traumer under geværild og sinte stemmer.
Sør-Sudan er på 644 000 km²,
omtrent som Frankrike.