Sannelig, våre sykdommer tok han, våre smerter bar han. Vi tenkte: Han er
rammet, slått av Gud og plaget (Jes 53,4).
Jobs bok når sitt klimaks da Herren selv plutselig dukket opp (kapittel 38). Gud
åpenbarte seg for Job, og dette resulterte i Jobs bekjennelse og anger. Deretter irettesatte
Herren Jobs tre venner for deres feil, og Job ba for dem. «Herren vendte Jobs
skjebne da han ba for vennene sine, og lot ham få dobbelt så mye som han hadde hatt
før» (Job 42,10), og han fikk et langt og rikt liv etter dette.
Det er likevel noe ved historien og dens slutt som ikke riktig stemmer. Gud og Satan
krangler i himmelen og avgjør kampen seg imellom her på jorden i stakkars Jobs
liv og legeme? Det er da ikke rimelig, det tar seg dårlig ut at Job må betale prisen for
konflikten mellom Gud og Satan, mens Gud sitter hjemme i himmelen og bivåner
det hele.
Det kan ikke være hele historien. Det er det da heller ikke. Dette blir klart mange
århundrer senere, i Jesus og hans død på korset. Bare i Jesus finner vi svaret på de
spørsmålene som Jobs bok ikke riktig skaffer noe svar på.
Da Gud viste seg for Job, åpenbarte han seg som Skaperen, som «laget løp for styrtregnet,
vei for torden og brak, så det regnet over land der ingen bor» (Job 38,25–26).
Men Herren er ikke bare Skaperen. Han har også en annen viktig tittel og rolle.
LesJob 19,25–27. Hva sier disse ordene om Jobs frelseshåp?
I disse versene viser Job at han hadde en viss kunnskap om gjenløseren. Han visste
at selv om mennesker døde, så var det håp hinsides graven, og dette håpet bunnet seg
i gjenløseren som en gang skulle komme til verden.
Jobs ord peker på det som er Bibelens største og viktigste sannhet: Gud er vår
gjenløser. Ja, Gud er vår skaper. Men en syndig verden, en verden fylt av syndere
som er dømt til å dø en evig død i sin synd, trenger noe mer enn en skaper. Vi trenger
en gjenløser. Og det er nettopp dette Gud er: både vår skaper og vår gjenløser (se
Jes 48,13–17). Det er i kraft av begge disse rollene at vi har håpet om evig liv.
LesJoh 1,1–14. Hvordan knytter Johannes Jesus som skaper sammen med Jesus
som gjenløser?
Hentydningen til 1 Mos 1,1 er tydelig i Joh 1,1. Og som om ikke det var nok, så gjør
disse ordene båndet mellom Jesus som skaper og frelser uløselig: «Han var i verden,
og verden er blitt til ved ham … Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli
Guds barn, de som tror på hans navn» (Joh 1,10–12). Ja, det er fordi han er Skaperen
at han også kan være vår gjenløser.
Hva kunne vi ha bygget vårt håp på om vi bare hadde en skaper, men ingen gjenløser?
Hva sier svaret om hvorfor det er viktig at Jesus er vår gjenløser?
I de første kapitlene i Jobs bok fikk vi et glimt av den store konflikten mellom
Kristus og Satan. Vi vet at det var en kamp som startet i himmelen, men som forflyttet seg til jorden (se Åp 12,7–12). I Jobs bok så vi den samme dynamikken: en
konflikt i himmelen som kommer til jorden. Dessverre for Job skulle den aktuelle
konflikten på jorden kretse om ham.
LesJob 10,4–5. Hva var det Job klaget over, og hadde han ikke et poeng?
Jobs poeng var såre enkelt. Du er Gud, universets Herre og skaper. Hva vet du om
hvordan det er å være menneske og lide slik vi lider?
Jobs beklagelse over at Gud ikke var et menneske og derfor ikke kunne kjenne
menneskenes sorger, ble besvart da Jesus trådte inn i vår verden. Han mistet ikke
sin guddommelighet, men han var fullt ut menneske, og som menneske visste han
hva det vil si å lide og kjempe, akkurat som Job og alle andre. I evangeliene ser vi
at Kristus var fullt ut menneske og at han led som en av oss. Jesus er svaret på Jobs
klage.
«Det var ingen liksom-menneskelighet Kristus iførte seg. Han tok menneskets
natur og levde som menneske … Han ble ikke bare menneske, han kom i samme kjøtt
og blod som syndige mennesker har.» – SDA Bible Commentary, bind 5, side 1124.
Tenk over hva det vil si at Jesus ble menneske. Hva burde dette si deg om hans
evne til å forstå deg i de problemene som du står overfor akkurat nå?
Jesus er vårt eksempel. Hans liv er det mønster som alle hans tilhengere bør søke
å etterligne ved Guds nåde. Jesus er det eneste fullkomne eksempelet vi har på det
livet som Gud kaller oss til.
Men Jesus kom ikke til jorden bare for å være et eksempel. Vi er syndere og
trenger mer enn karakterutvikling. Jesu verk som gjenløser går ikke bare ut på å
reformere vårt sinn og forme oss etter sitt bilde. Vi trenger mer. Vi trenger en stedfortreder,
en som kan betale straffen for våre synder. Han kom ikke bare for å leve et
fullkomment liv som et eksempel for oss. Han kom også for å dø den døden som vi
fortjener, slik at hans fullkomne liv kan tilregnes oss som vårt eget.
Jesus måtte dø for oss siden lydighet mot loven ikke kan frelse syndere, selv om det
er en viktig side av kristenlivet. «Strider da loven mot Guds løfter? Slett ikke! For
hvis det var gitt en lov som kunne gi liv, ville vi virkelig vinne rettferdighet ved
loven» (Gal 3,21). Ingen lov, ikke engang Guds lov, kan frelse oss. Bare Jesu fullkomne
liv kan redde oss. Derfor kom Kristus for å gi seg selv «som offer én gang for
alle» (Hebr 10,12).
Hva sier din innsats for å holde loven om ditt behov for en stedfortreder?
LesJes 53,1–6. Hva sier dette om Herrens lidelser på korset?
Jes 53,4 sier at Jesus bar vår smerte og våre sykdommer. Da er nok Jobs sorg og
smerte medregnet. Ja, ikke bare hans, men hele verdens lidelser. Jesu død på korset
var for alle mennesker som noen gang har levd.
Jobs bok kan bare ses i riktig lys fra korset. Her har vi den samme Gud som åpenbarte
seg for Job, han som lærer ørnen å fly, han som binder kvarkene. Han lider mer
enn noe menneske noen gang har lidd eller kan lide, også Job. Den sorg og smerte
som vi kjenner hver for oss, bar han. Så ingen kan lekse opp for Gud om lidelse, for
som menneske bar han all den lidelse som synden har skapt i hele verden. Vi kjenner
bare våre egne sorger, bare våre egne bekymringer. På korset opplevde Jesus alt
sammen.
Gud hadde spurt Job: «Kjenner du himmelens lover? Bestemmer du stjernehimmelens
makt over jorden?» (Job 38,33). Denne Gud blir mer ufattelig når det går opp
for oss at han som skapte «himmelens lover», tok kjøtt og blod og døde som menneske,
slik at han kunne «gjøre ende på ham som har dødens makt, det er djevelen»
(Hebr 2,14).
Når vi leser Jobs bok i lys av korset, blir den lettere å forstå enn uten korset, for
Jesu død gir svar på mange spørsmål som boken lar stå ubesvart. Og det største
spørsmålet av alle er dette: Hvor rettferdig er Gud når han sitter i himmelen mens
Job må lide slik han gjør bare for at Gud skal kunne tilbakevise Satans anklager?
Korset viser at uansett hvor mye Job eller noe annet menneske lider her i verden, har
Herren frivillig lidd mye mer for å gi oss håpet og løftet om frelse.
Job betraktet Gud som skaper. Etter korset ser vi ham som skaper og frelser, eller
som Skaperen som ble vår gjenløser (Fil 2,6–8). For å kunne være det, måtte han
lide under synd på måter som ingen mennesker kunne lide, ikke engang Job. Som
den lidende mannen kan vi ikke annet enn utbryte: «Derfor kaller jeg alt tilbake og
angrer i støv og aske» (Job 42,6).
LesJoh 12,30–32. Hva sier Jesus om Satan i forbindelse med korset og den store
konflikten?
Etter å ha talt om Jesu død på korset, skrev Ellen G. White om den virkningen det
hadde i himmelen og for universet som fulgte med. «Satans falske beskyldninger
mot Gud og hans ledelse kom i det rette lys. Han hadde anklaget Gud for å kreve
lydighet og underkastelse av sine skapninger bare for å opphøye seg selv. Han hadde
sagt at Skaperen forlangte selvfornektelse av alle andre uten selv å vise vilje til selvfornektelse
eller offer. Men nå viste det seg at han som er herre over universet, hadde
gitt det største offer som kjærligheten kunne gi for å frelse den falne og syndige
menneskeslekten. ‘Det var Gud som i Kristus forsonte verden med seg selv. 2 Kor
5,19. Alle ble klar over at når Lucifer traktet etter ære og makt, åpnet han døren for
synd, mens Kristus fornedret seg og var lydig til døden for å tilintetgjøre synden.»
– Alfa og Omega, bind 8, side 18 [GC 502].
Les2 Kor 5,19. Hvordan forsonte Kristi død den falne verden med Gud?
Verden hadde falt i synd og gjort opprør. Den var blitt utsatt for Satans listige planer,
slik man f.eks. tydelig kan se det i Jobs bok. Men Jesus ble menneske uten å miste
sin guddommelighet. Slik knyttet han et uløselig bånd mellom himmel og jord, og
hans død er garantien for syndens og Satans endelige utslettelse. På korset betalte
Jesus den straffen for synd som loven krever. Slik forsonte han den falne verden med
Gud. Vi er dødsdømte syndere, men ved troen får vi løftet om evig liv i Jesus.
Uansett hvilke synder du har begått, så har Jesus betalt hele straffen for dem på
korset. Hvorfor bør denne sannheten forandre livet ditt og gi deg lyst til å leve i
lydighet mot ham?
«Nå felles dommen over denne verden,» sa Jesus videre, «nå skal denne verdens
fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg.»
Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle få. Dette er det avgjørende
øyeblikk for verden. Hvis jeg blir sonofferet for menneskenes synd, vil verden bli
opplyst. Satans grep på menneskesjelen vil bli brutt. Guds ødelagte bilde vil bli gjenopprettet
i menneskeheten, og en familie av troende vil til sist arve det himmelske
hjem. Dette er resultatet av Kristi død. Frelseren fortaper seg i synet av de seierens
vyer som rulles opp for hans blikk. Han ser korset, det grufulle, vanærende kors med
alle de redsler som følger med. Han ser det stråle i herlighet.
Men menneskets gjenløsning er ikke det eneste som blir fullbyrdet ved korset.
Guds kjærlighet blir åpenbart for hele universet. Denne verdens fyrste blir kastet ut.
De anklager som Satan har rettet mot Gud, blir gjendrevet. Den vanære som han har
påført himmelen, blir fjernet for all evighet. Frelseren drar både engler og mennesker
til seg.» – Alfa og Omega, bind 5, side 180 [DA 625,626].
Forslag til samtale
Kan du komme på andre måter som Jesu liv og død besvarte de ubesvarte
spørsmål fra Jobs bok på?
Tenk over hva korset forteller om Gud, spesielt det faktum at den som skapte
oss, også var den som døde for oss på korset. Hvorfor bør dette være en kilde
til håp og trøst, uansett hvilke prøvelser vi utsettes for? Hvordan kan denne
sannheten lære oss å stole på Gud og hans godhet? (se Rom 8,32).
Jobs bok har vist at den store konflikten er en kamp som gjelder hele universet
og at striden mellom Kristus og Satan har en side som favner videre enn
bare jorden. Tenk deg hvordan det må ha vært da himmelske vesener, som
bare hadde kjent Jesus i hans himmelske storhet, fikk se det han gjennomgikk
på korset. Hvordan kan denne ufattelige tanken hjelpe oss å forstå hva
Jesus er for oss?
10+ er som 6+ på skolen hos oss, eller SG+ i gamle dager.
Prosjektet begynte med utfordringen: ”Gi Gud en
time om dagen”. Daniel Chirileanu var ungdomsleder
i et distrikt og lovte Gud tiden mellom kl. 23 og 24.
Da tenkte han over de unges problemer og laget lister
over tiltak. Når han ikke fikk noen ideer, brukte han tiden
til å be eller lese. ”Det var uansett Guds tid,” sa han.
En kveld fikk han en idé. ”Enn om vi kunne engasjere
kirkens høyt utdannede medlemmer med å nå unge
under utdanning? Enn om vi kunne tilby et godt livsstilsprogram
for elever på offentlig skole.”
Ideen tok form. Prosjektet skulle:
Lære barn og unge gode livsvaner.
Utvikle forholdet til lærere og andre akademikere.
Oppmuntre deltakende barn til å bli med på speideraktiviteter og andre SDA-opplegg
for unge.
Daniel fikk engasjert adventister i sitt distrikt til å være med på å holde kampanjer mot røyking,
og andre helsetiltak.
”Da skolene så at vi hadde et utmerket tilbud med undervisningsmateriell, ba de oss om hjelp,”
sa Daniel.
Dette var den åpne døren han hadde bedt om. I møter med rektorer og lærere fikk han vite
hvor skoen trykket. Sammen laget de spørreskjemaer og fant ut hva elevenes største behov var i
de forskjellige distriktene.
Med denne informasjonen klarte Daniel å stable på bena et undervisningsopplegg med ulike
temaer og opplegg for hver aldersgruppe: helse og ernæring, stoffer, egenutvikling og god fremferd,
sosiale relasjoner, privatøkonomi, teknologiens påvirkning, ansvarlig internettbruk osv.”
”Den eneste betingelsen skolene stilte, var at vi ikke skulle holde religiøse taler på skolen,”
sier Daniel. ”Men vi inviterte elever og lærere til vår ungdomsleir. Der har vi andakt, ber, synger
religiøse sanger osv.”
Hvert år har det kommet 80–160 elever til den én uke lange leiren. Lærerne inviteres også, og
de blir med og holder orden. Iblant kommer også rektorer.
Fortsetter.
Karpatene i Romania er en
fjellrekke med 400 unike dyrearter,
bl.a. den karpatiske gemsen, en
slags fjellgeit.
Romania har den største populasjonen
av brunbjørner i Europa.
Timisoara i Romania var den
første europeiske byen som fikk
elektrisk gatebelysning, i 1884.