Slik kan du se at troen virket sammen med gjerningene hans, og gjennom
gjerningene ble troen fullendt (Jak 2,22).
Midt i alle de store spørsmålene som Jobs bok tar opp, må vi ikke miste et annet
viktig tema av syne: Job selv. Hvem var dette mennesket som Herren hadde så stor
tillit til at han utfordret djevelen med hans trofasthet og rettskaffenhet? Hvem var
denne mannen som ikke forsto hvorfor alt dette hendte ham, som visste at det som
rammet ham, ikke var rettferdig, som var sint og frustrert over det hele, men som
likevel var trofast til siste slutt?
Jobs bok handler mest om Job etter at ulykkene rammet ham. Men her skal vi se
hva vi vet om hans tidligere liv. Det vi lærer om Jobs fortid og hva slags menneske
han var, gir oss større forståelse av hvorfor han bevarte troen på Herren gjennom
sine lidelser og på tross av alt det Satan gjorde for å prøve å få ham bort fra Gud.
Hva slags mann var Job, og hva kan vi lære om hans liv som kan gjøre oss mer
trofaste mot Herren?
I samtalene sies det hele tiden at Job må ha gjort noe galt siden all denne ulykken
kommer over ham, men det motsatte later til å være tilfelle. Det var hans godhet og
trofasthet som gjorde at han ble en torn i kjødet for Satan.
Hvor god og hvor trofast var han? Først forteller teksten at han var «ulastelig»
(1930, mens KJV oversetter ordet med «perfect»). Ordet behøver ikke bety syndfri,
slik som Jesus. Det rommer i stedet tanken om en som er relativt hel, rettskaffen,
oppriktig. De som i Guds øyne er «ulastelige», har kommet dit hvor han til enhver
tid forventer at de skal være. Det hebraiske ordet for «ulastelig» er tam, og «tilsvarer
det greske ordet teleios, som ofte oversettes «fullkommen», men som heller burde
oversettes med «fullvoksen» eller «moden». – SDA Bible Commentary, bind 3, side
499. Jobs senere opplevelser viste at han ikke hadde en fullkommen karakter. Han
var trofast og rettskaffen, men han var fortsatt i vekst.
For det andre sier teksten at han var «rettskaffen». Man kan si at Job levde som
«en god borger».
For det tredje leser vi at han «fryktet Gud». Selv om GT lærer at «å frykte» Gud
er en del av det å være en trofast israelitt, ble uttrykket også brukt i NT om hedninger
som trofast tjente Israels Gud (se Apg 10,2; Apg 10,22).
Og det står at Job «unngikk» alt ondt. Denne beskrivelsen ble bekreftet av Herren
selv, da han sa til Satan: «Så la du vel merke til min tjener Job? På jorden finnes
ingen som ham, en from og rettskaffen mann som frykter Gud og unngår alt ondt»
(Job 1,8).
Job var en Guds mann som levde sin tro. «Både for engler og for mennesker»
(1 Kor 4,9) var hans liv et vitnesbyrd om hva en mann kan bli i Kristus.
Hva ville ha stått på åpningslinjen hvis Jobs bok hadde handlet om deg? «Det
bodde en ___ i landet ___ ... ___ var en ___ og ___ ___
som ___ Gud og ___ alt ondt.»
Mens Job prøvde å forstå det som hadde rammet ham, tenkte han på sitt gamle liv og
hvor godt han hadde hatt det. Han sa at han den gang hadde «vasset i rømme» (Job
29,6).
F.eks. står det om en tid «da Gud våket over meg» (Job 29,2). Det hebraiske ordet
for «våket» kommer fra et ord som brukes gjennom hele GT om Guds omsorg for
sitt folk (se Sal 91,11; 4 Mos 6,24). Jo, Job hadde hatt et godt liv. Det er også viktig at
han var klar over at han hadde hatt det godt.
LesJob 29,8–17. Hva sier disse versene om hvordan andre hadde sett på Job, og
hvordan han behandlet dem som hadde det tungt?
Her ser vi at Job vant respekt. Det står at han «tok sete på torget» (Job 29,7). Han var
med i det lokale styre og stell. Det var som regel eldre, respekterte medlemmer av
samfunnet som fikk slike seter, og blant dem var Job høyt respektert.
Men selv de «laveste» medlemmene av samfunnet elsket og respekterte ham.
Fattige, elendige, enker, farløse, lamme og blinde, de som ikke hadde mottatt slike
velsignelser som Job, var nettopp dem som han hjalp og trøstet.
«Gud har i sitt ord gitt oss et bilde av Job. Han var velstående, hans liv var i ordets
sanne betydning en suksess, og han var en som både himmel og jord gledet seg over
å hedre.» – Utdanning for livet, side 75 [Ed 142].
Disse og andre vers viser hvorfor Job hadde gjort det godt på alle måter, både i
Guds og menneskers øyne.
Det er lett å være snill og vise respekt for de rike og mektige og berømte. Men
hvordan behandler du dem som ikke kan gjøre noe for deg?
I tekstene nedenfor kan det ved første øyekast virke som om Job skrøt av sin godhet.
Dette er noe som Bibelen fordømmer (se Matt 23). Men det var ikke dette som Job
gjorde. Husk sammenhengen: De andre sier at hans tidligere liv har vært preget av
ondskap og er årsaken til hans lidelse. Men Job vet at dette ikke stemmer og at han
ikke har gjort seg fortjent til det som har rammet ham. Derfor forteller han hva slags
liv han har levd og hva slags menneske han har vært.
LesJob 31,1–23. Hva sier Job ellers om sitt liv før katastrofene?
Legg også merke til at Job ikke bare nevner ytre handlinger. Ordene «hvis hjertet
fulgte øynenes flukt» (Job 31,7) viser at Job var klar over den dypere betydningen av
hellighet og av Guds lov. Han visste at Gud er opptatt av hjertet, av våre tanker, ikke
bare våre handlinger (se 1 Sam 16,7; 2 Mos 20,17; Matt 5,28). Job visste at det var
galt å begjære en kvinne, ikke bare å drive hor med henne. Det er igjen et godt bevis
for at mennesker kjente den sanne Gud før Herren kalte nasjonen Israel til å være sitt
paktsfolk og vitne om ham.
LesJob 31,13–15. Hvorfor er dette budskapet viktig?
Her viser Job en uvanlig forståelse for alle menneskers likeverd. I den gamle verden
ble ikke universelle rettigheter og lover forstått eller fulgt. Folkegrupper betraktet
seg selv som større og bedre enn andre og kviet seg ikke for å berøve andre deres
menneskeverd og rettigheter. Men Job viser hvor mye han forstår om menneskerettigheter
og at disse rettighetene har sitt opphav i den Gud som skapte oss. På visse
områder var Job ikke bare forut for sin tid, men også vår.
Det er ikke rart at Herren sa det han sa om Job. Dette er en mann som åpenbart levde
sin tro, en mann som med sine gjerninger viste at hans gudsforhold var ekte. Dette
gjorde hans klage enda bitrere: Hvorfor har dette hendt meg? Derfor fremsto også
vennenes påstander som tomme og overlegne.
Men Jobs trofasthet og lydighet har et dypere og viktigere budskap til oss. Legg
merke til sammenhengen mellom det livet han hadde levd og hans reaksjon på tragediene
som rammet ham. Det var verken tilfeldigheter, flaks eller rå viljestyrke som
gjorde at Job nektet å spotte Gud og dø (Job 2,9). Nei, det var fordi alle disse årene
da han trofast gjorde Guds vilje, hadde gitt ham en tro og karakter som satte ham i
stand til å stole på Herren, uansett hva som hendte.
LesMatt 7,22–27. Hva i disse versene kan forklare hvorfor Job bevarte sin troskap?
Vi finner nøkkelen til Jobs seier i alle de «mindre» seirene som han hadde opplevd
(se også Luk 16,10). Det var hans kompromissløse troskap mot det som var rett som
gjorde Job til den han var. I boken som bærer hans navn, har vi et eksempel på det
Jakob skrev om gjerningenes plass i den troendes liv: «Slik kan du se at troen virket
sammen med gjerningene hans, og gjennom gjerningene ble troen fullendt» (Jak
2,22). Dette er et viktig prinsipp. I historien om Job ser vi prinsippet i klartekst. Job
var et menneske som alle andre. Men ved Guds nåde og egen innsats levde han et liv
i trofast lydighet mot Gud.
Hva må du gjøre for å leve et like trofast liv som Job gjorde?
Tidligere i Jobs bok leser vi at Elifas fra Teman uttalte: «Har Den veldige glede av
din rettferd? Tjener han på at du er hel i din ferd?» (Job 22,3). Dette er et ironisk
spørsmål når vi vet hva som foregikk i himmelen, bak kulissene. Ja, Gud hadde
glede av at Job var rettferdig, og han tjente på at han levde et ulastelig liv. Slik er det
ikke bare med Job, det gjelder alle som sier at de hører Herren til.
LesMatt 5,16. Hvordan kan dette besvare det spørsmålet som Elifas slengte i ansiktet
på Job?
Jobs bok var opptatt av om Job ville være trofast. Satan sa at han ikke kom til å
være det. Gud sa det motsatte. Så Jobs trofasthet var til Guds fordel, iallfall i denne
kampen mot Satan.
Denne historien er bare et mikrokosmos av noe større. Den første engelens budskap
sier blant annet at vi skal gi Gud æren (Åp 14,7), og Jesus sa at vi kan ære Gud
med gode gjerninger (Matt 5,16). Det gjorde Job, og det bør vi også gjøre.
LesEf 3,10. Hvordan kommer dette prinsippet til uttrykk i Jobs bok, men i mindre
målestokk?
Her i teksten og i Jobs bok ser vi at Gud virker i de troendes liv for å forandre dem
til hans herlighet og bilde. «Guds eget bilde skal gjenskapes i mennesker. Guds ære
og Kristi ære er knyttet til fullkommengjøringen av hans folks karakter.» – Alfa og
Omega, bind 5, side 223–224 [DA 671]. Jobs liv var et eksempel på hvordan mennesker
kan åpenbare dette prinsippet. Og Guds folk har til alle tider hatt den forrett å
kunne leve sitt liv på denne måten.
Hva er det i ditt liv som er til ære for Gud? Hva sier svaret om deg selv og hvordan
du lever og hva du kan ha behov for å forandre?
Den protestantiske reformasjon gjenoppdaget den store sannheten om frelse ved
tro alene. Denne sannheten finner vi allerede i Edens hage (se 1 Mos 3,15). Senere
ser vi den i Abrahams liv (se 1 Mos 15,6; Rom 4,3), før den gradvis åpenbares i
Skriften. Men sannheten om frelse ved tro alene har alltid omfattet Den hellige ånds
verk i den troendes liv, ikke som frelsesvei, men som et resultat av frelsen. I Jobs
liv og levnet har vi et godt eksempel på hva dette består i. Noen teologer kaller det
«helliggjørelse». Dette er så viktig at Skriften sier vi skal strebe «etter helliggjørelse,
for uten den skal ingen se Herren» (Hebr 12,14). Ordet helliggjørelse betyr «satt til
side til hellig bruk». Denne tanken lå bak da Herren sa til sitt paktsfolk: «Dere skal
være hellige, for jeg, Herren deres Gud, er hellig» (3 Mos 19,2). Ordet og tanken
bak opptrer i både GT og NT, og det handler om det som Gud gjør i oss. Det er en
moralsk vekst i godhet. Det er «en gradvis moralsk endring hvor Den hellige ånd
samarbeider med menneskets vilje.» – Handbook of SDA Theology, side 296. Bare
Gud kan utføre dette verket i vårt liv, men han bruker ikke tvang under helliggjørelsen,
slik han heller ikke gjør under rettferdiggjørelsen. Vi overgir oss til Herren,
og den samme Herren som rettferdiggjør oss ved tro, vil også helliggjøre oss, forme
oss etter Guds bilde, slik han gjorde med Job, iallfall i den grad det er mulig her i
verden. Derfor skriver Paulus: «Mine barn, som jeg igjen må føde med smerte til
Kristus får skikkelse i dere» (Gal 4,19), og Ellen G. White skriver: «Kristus er vårt
mønster, det perfekte og hellige eksemplet som vi har fått. Vi kan aldri måle oss med
mønsteret, men vi kan kopiere og ligne det, alt etter evne.» – That I May Know Him,
side 265.
Spørsmål til drøftelse
Hvilke beslutninger kan vi ta som kan bestemme i hvilken grad Herren kan
arbeide i oss? Vi vet at bare Gud kan forandre hjertet, men vi må spille på lag
med ham. Hva består samarbeidet i? Hvordan ser man det?
I Kol 2,6 står det: «Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i ham.»
Hvordan kan dette hjelpe oss å forstå hva det vil si å leve i tro og lydighet?
Hvordan kan vi ære Herren for mennesker og engler, som en menighet, ikke
bare som enkeltindivider?
10+ er som 6+ på skolen hos oss, eller SG+ i gamle dager.
Teofil Brasov er prosjektleder for Muntenia-distriktet
i Romania. Distriktet har samarbeid med 50 ungdoms-
og videregående skoler som de tilbyr opplegget
Leve i 10+.
I fjor deltok ca. 2400 elever i Pastor Brasovs distrikt
i adventistenes opplegg, og antallet er voksende. Ved siden
av tilbudet til elevene og den frivillige leiren, holdes
det lærersamlinger i en helg rett før skoleåret starter.
”På denne samlingen forteller vi dem om opplegget
Leve i 10+”, sa pastor Teofil. ”Vi tar også opp personlig
utvikling for lærere og tilbyr flere seminarer som er
av interesse. Samtidig bruker vi disse samlingene til å
oppmuntre lærerne fra samme område til å bli kjent med
hverandre og være en kjernegruppe. På samlingen i fjor,
som ble holdt på distriktets ungdomssenter, var 90 av
lærerne ikke-adventister.
”Vi ønsker en bedre verden, og forteller andre om de verdiene vi mener er viktige,” sa pastor
Teofil. ”Noe av det viktigste for oss nå, er å finne flere instruktører – alle sammen er frivillige. Og
vi trenger naturligvis midler til å undervise dem.”
En del av offeret 13. sabbat skal gå til å skaffe mer materiell til disse programmene. Noe av
midlene vil gå til å dekke kostnader ved lærersamlingene, som lærerne får gratis, og en annen del
vil gå til å dekke kostnader ved sommerleirene.
”Som pastor føler jeg at dette gjør det mulig å utvide vår virksomhet,” sa pastor Teofil. ”Jeg
forkynner og har kontakt med medlemmene på sabbaten, men dette er noe praktisk å gjøre i uken.
Det hjelper oss å tilby noe for storsamfunnet, spesielt for de unge.
Takk for at dere gir rundhåndet til offeret 13. sabbat dette kvartalet. En del av gavene går til
dette misjonsprosjektet i Romania.
De fleste i Romania tilhører Den
rumensk-ortodokse kirke. Ellers
finnes det romersk-katolske,
gresk-katolske, ulike protestantiske
menigheter, jøder og (i sørøst)
muslimer.
Det var ca. 50 000 sabbatsholdere
i Transilvania i Romania på 15- og
1600-tallet.
I dag er det 1104 adventistkirker
og 65 961 adventister i Romania.