Ja, dem som holder ut, priser vi salige! Dere har hørt hvordan Job holdt ut,
og har sett hvordan Herren lot det ende. For Herren er rik på medlidenhet og
barmhjertighet (Jak 5,11).
Vi skal avslutte dette kvartalets studium av Job.
Vi har dekket en god del av boken, men det er mye mer man kunne ha tatt opp.
Men alt det vi lærer og oppdager, fører jo til flere ting vi kan å lære og oppdage.
Slik er det med atomer, stjerner, maneter og matematiske formler, og slik er det med
Guds ord.
«Det er ingen grunn til å tvile på Guds ord bare fordi vi ikke forstår alle hans
handlemåter. I naturens verden er vi alltid omgitt av undere som ligger utenfor
vår fatteevne. Skal vi så bli overrasket når vi også i den åndelige verden støter på
mysterier som vi ikke fatter? Problemet er bare at menneskesinnet er for svakt og
begrenset.» – Utdanning for livet, side 90 [Ed 170].
Ja, i en bok som Job vil det alltid stå igjen mysterier, for den berører mange av
livets vanskeligste spørsmål. Likevel skal vi se på noen lærdommer som kan hjelpe
oss å være trofaste mot Herren i en verden som er full av problemer.
Les2 Kor 5,7 og 2 Kor 4,18. Hvilke sannheter åpenbares i disse tekstene? Hvordan
kan disse sannhetene hjelpe oss når vi prøver å være trofaste mot Herren?
2 Kor 4,18 står i en eskatologisk sammenheng. Verset taler om endetiden, når vi blir
ikledd udødelighet. Dette er et stort løfte som ennå ikke er oppfylt. Det er et løfte vi
må godta i tro, vi kan ikke se det, for det har ikke hendt ennå.
Jobs bok viser også at det er mye annet som vi ikke kan se. Dette burde ikke være
vanskelig å godta, nå som vitenskapen har vist at vi er omgitt av usynlige krefter.
En predikant talte i en kirke i en stor by. Han ba menigheten om å være tause.
Det gikk noen sekunder uten en lyd. Så tok han frem en radio og slo den på, dreide
skiven over kanalene. Alle slags lyder kom ut av radioen.
«Jeg har et spørsmål til dere,» sa predikanten. «Hvor kom disse lydene fra?
Stammer de fra radioapparatet? Nei, lydene var i luften rundt oss, som radiobølger,
bølger som er like virkelige som stemmen min er nå. Vi er bare ikke kablet slik at vi
kan høre dem. Men det at vi verken kan se eller føle eller høre dem betyr vel ikke at
de ikke finnes?»
Hvilke andre virkelige ting som vi ikke kan se (for eksempel stråling eller gravitasjon),
finnes rundt oss? Hvilke åndelige lærdommer kan vi trekke av at disse usynlige
kreftene ikke bare eksisterer, men at de påvirker vårt liv?
I Jobs bok kunne ingen av de involverte virkelig forstå det som foregikk. De trodde
på Gud og hadde et visst kjennskap til ham og hans skaperkraft. Men bortsett fra de
nakne fakta om den virkeligheten som de kunne se – Jobs ulykke – hadde de ingen
anelse om det som foregikk i kulissene. Og hender det ikke at vi er like mye i det blå
om de usynlige realitetene som omgir oss? Jobs bok lærer at vi må leve ved tro og
erkjenne vår svakhet og hvor lite vi egentlig vet og forstår.
Det ondes eksistens er et av menneskets store spørsmål. Noen filosofer og religiøse
personer har benektet ondskapens eksistens, eller de mener at vi iallfall bør slutte å
bruke begrepet. Men de færreste er enige. Det onde er en realitet. Det er en del av
vår verden. Vi kan være uenige om hva som er eller ikke er ondt, men de fleste av
oss «kjenner det når vi ser det.»
Det onde blir noen ganger inndelt i to store grupper: naturlig og moralsk. Et
naturlig onde er f.eks. følgene av naturkatastrofer, som når jordskjelv eller flom eller
pest påfører folk lidelser. Et moralsk onde skyldes andre menneskers overlagte handlinger,
som for eksempel drap eller ran.
Det finnes et vell av gamle og moderne teorier som skal forklare det ondes eksistens.
Som syvendedags-adventister tror vi på Bibelens lære om at det onde oppsto
da et skapt vesen falt i synd: Satan. Populærkulturen, godt hjulpet av materialistiske
filosofiske spekulasjoner, har benektet at Satan finnes. Men da må man avvise Bibelens
klare vitnesbyrd. Den fremstiller Satan som et virkelig vesen som er ute etter å
påføre oss mennesker mest mulig skade.
Dette er særlig tydelig i Jobs bok.
LesJob 1,1 til 2,8. Hva sier disse to kapitlene om Satans rolle i verdens ondskap?
Satan var direkte ansvarlig for det onde som rammet Job. Men det vi ser i Jobs bok,
betyr ikke nødvendigvis at alle tilfeller av ondskap eller lidelse er en direkte følge
av djevelsk aktivitet. I likhet med personene i Jobs bok kjenner heller ikke vi alle
årsakene til alt det forferdelige som skjer. Satan er da heller ikke nevnt i samtalene
om Jobs ulykker. De la skylden på Gud og Job, men ikke på Satan. Likevel viser Jobs
bok hvem som har det endelige ansvaret for ondskapen på jorden.
Gjennom hele Jobs bok har de tre (senere fire) vennene som kom for å snakke med
Job, talt ut fra gode motiver. De hadde hørt om det som hadde skjedd, og de kom
«for å sørge med ham og for å trøste ham» (Job 2,11). Men så begynte Job å tale og
beklaget seg over de tragediene som hadde rammet ham. Da følte de nok at det var
viktigere å sette Job på plass og gjøre ham teologisk rettroende enn det var å oppmuntre
og trøste sin lidende venn.
Gang på gang gjør de samme feil. Men hva om de hadde hatt rett? Hva om alt
dette hadde rammet Job fordi han fortjente det? Da ville de kanskje ha hatt rett, rent
teologisk, men hva så? Var det teologisk korrekthet Job trengte? Eller noe ganske
annet?
LesJoh 8,1–11. Her åpenbarte Jesus noe som var mangelvare hos Jobs venner.
Hva?
Det er én stor forskjell på forholdet mellom kvinnen som ble grepet i hor og hennes
anklagere på den ene siden og Job og hans anklagere på den andre. Kvinnen var
skyldig. Hun var kanskje ikke like skyldig som dem som anklaget henne, men det
var ingen tvil om hennes skyld, formildende omstendigheter eller ei. Job derimot,
var ikke skyldig, i hvert fall ikke i den forstand som hans anklagere påsto. Men la
oss si at han hadde vært like skyldig som denne kvinnen. Det som Job trengte å få
fra vennene sine, var det samme som kvinnen trengte, og som alle lidende mennesker
trenger: nåde og tilgivelse.
«I denne handling, da han tilgav denne kvinnen og oppmuntret henne til å leve
et bedre liv, stråler Jesu karakter frem i skjønnheten av den fullkomne rettferdighet.
Samtidig som han ikke pynter på synden eller gjør skyldfølelsen mindre, prøver han
ikke å fordømme, men å frelse. Verden hadde bare forakt og hån til overs for denne
feilende kvinnen, men Jesus talte ord som gav trøst og håp.» – Alfa og Omega, bind
5, side 24–25 [DA 462].
Jobs bok burde lære oss at vi må gi andre det som vi ville ha ønsket oss om vi var
i deres sko. Irettesettelser og konfrontasjoner kan være nødvendig iblant. Men før vi
tar på oss den oppgaven, må vi i ydmykhet innse at vi er syndere, vi også.
Hvordan kan vi lære å vise mer medfølelse med dem som lider, også når lidelsen
skyldes deres egne feil?
Alle vet det, og noen vet det altfor godt: livet er ikke enkelt. Rett etter syndefallet
fikk vi enkelte hint om hvor ille det skulle bli: Herren fortalte våre første foreldre
hva noen av følgene av deres overtredelse ville bli (se 1 Mos 3,16–24). Og dette var
bare antydninger. For hvis vi ikke hadde fått andre prøvelser i livet enn «torner og
tistler», ville menneskets tilværelse ha vært en ganske annen enn den er i dag.
Vi ser oss omkring, og hva ser vi? Lidelse, sykdom, fattigdom, krig, kriminalitet,
depresjon, forurensning og urettferdighet. Historikeren Herodot fortalte om en kultur
der folk sørget når et barn ble født, for de kjente den uavvendelige sorg og lidelse
som barnet ville møte dersom det skulle nå voksen alder. Sykelig tanke? Kanskje,
men hva med logikken?
Jobs bok kan si oss noe om menneskets lodd. Vi kan betrakte Job som et symbol
for hele menneskeheten, for alle lider, ofte på måter som virker urettferdig, som ikke
står i forhold til de syndene vi har begått. Det var ikke rett mot Job, og det er ikke
rett mot oss.
Men til tross for alt dette sier Jobs bok: Gud er der, han vet, og han lover at det
ikke behøver å være forgjeves.
Moderne sekulære og ateistiske forfattere har vondt for å avfinne seg med det
meningsløse i et liv som ender i evig død. De leter etter svar uten å finne noe. Det
finnes en ateistisk filosofisom kalles nihilisme, av det latinske ordet nihil, som betyr
«ingenting». Nihilismen lærer at vår verden og vårt liv i verden er uten mening.
Men Jobs bok peker på en høyere virkelighet utenfor dette nihil som vårt jordiske
liv truer oss med. Den peker på Gud og noe som kan gi oss håp. Den forteller at ingenting
av det som hender oss, skjer i et vakuum. Det finnes en Gud som vet alt om
det som skjer, en Gud som lover å rette opp alt en dag. Jobs bok har ikke svar på alle
spørsmål, men vi sitter ikke igjen med bare asken etter vårt liv (se 1 Mos 3,19; Job
2,8). Nei, den gir håp, håp om noe mer enn det som våre sanser oppfanger.
Hvilke bibeltekster sier at vi har et stort håp, et håp som overgår alt det som
denne verden kan by på? (Se f.eks. Hebr 11,10; Åp 21,2.)
Til alle tider har man prøvd å trekke paralleller mellom Job og Jesus. Og det finnes
likhetstrekk, selv om Job ikke er noe «symbol» på Jesus (slik som dyrene i offersystemet).
I disse parallellene finner vi en annen lærdom fra Jobs bok: Hva frelsen har
kostet Herren.
Tekstene avslører interessante paralleller mellom det Job og Jesus opplevde. Job
var ikke syndfri slik som Jesus. Likevel var han et trofast og rettferdig menneske
som æret Faderen med sitt liv. Job ble hardt prøvet av djevelen. Det ble også Jesus.
Gjennom hele Jobs bok leser vi at Job ble utsatt for falske anklager. Jesus var også
gjenstand for falske anklager.
Og kanskje det viktigste: Tross alt det som skjedde, var Job trofast mot Herren.
For oss er det viktigere at også Jesus var trofast. På tross av alt han ble utsatt for,
levde han et syndfritt liv, et liv som åpenbarte Guds sinnelag fullt ut. Jesus var selve
bildet av Guds vesen (Hebr 1,3). Bare han hadde den rettferdighet som var nødvendig
for å frelse: «Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus til alle som
tror. Her er det ingen forskjell» (Rom 3,22).
Jobs lidelser og hans trofasthet midt i lidelsene var bemerkelsesverdig. Likevel var
det bare en liten avspeiling av hva hans gjenløser, Jesus, skulle bli utsatt for på Jobs
og våre vegne da han kom, og sto fram på «støvet … som den siste» (Job 19,25).
Opp gjennom århundrene har Jobs bok begeistret, opplyst, og utfordret leserne, både
jøder, kristne og muslimer (som har sin egen variant av den bibelske historien). Vi
sier utfordret fordi boken lar mange spørsmål stå åpne. I en viss forstand burde ikke
dette overraske noen. For hvilken bok i Bibelen lar oss ikke sitte igjen med ubesvarte
spørsmål? Selv sett under ett gir ikke Bibelen svar på alle de spørsmålene som den
reiser. Dens emner, syndefallet og frelsesplanen, er emner som vi skal studere gjennom
evigheten. (Se Alfa og Omega, bind 8, side 175 [GC 678]. Da kan vi vel ikke
forvente at en enkelt av dens bøker skal ha svar på det hele her og nå?
Men Jobs bok står ikke alene. Den er en del av et mye større bilde som åpenbares
i Guds ord. Og som del av en stor åndelig og teologisk mosaikk inneholder den
et mektig budskap, med universell appell, i hvert fall for Guds folk. Og budskapet
er dette: trofasthet i motgang. Job er et eksempel på Jesu ord: «Den som holder ut
til enden, skal bli frelst» (Matt 24,13). Hvilken kristen har ikke til tider opplevd
uforklarlig urett selv om de har prøvd å gjøre det som er rett? Hvilken kristen har
ikke opplevd at troen er blitt satt på prøve når de har forsøkt å være trofast? Hvilken
kristen har ikke blitt møtt med anklager i stedet for den trøst de håpet på? Jobs bok
gir oss et eksempel på en som opplevde alt dette og mer til, men som likevel bevarte
sin tro og integritet. Når vi i tro og ved Guds nåde setter vår lit til ham som døde på
korset for Job og for oss, kommer budskapet til oss igjen: «Gå du og gjør som han»
(Luk 10,37).
Forslag til samtale
Tenk deg at du var en jøde som levde før Jesu første komme og kjente Jobs
bok. Hvilke spørsmål tror du dette mennesket kan ha fundert over som vi ikke
har i dag, etter Jesu komme? Altså: Hvordan gjør historien om Jesus og det
som han har gjort for oss, at vi får større innsikt i Jobs bok?
Hva tror du blir det første spørsmålet du stiller Job når du får treffe ham.
Hvorfor?
Kan du nevne noen spørsmål og problemstillinger som Jobs bok kommer inn
på, men som vi ikke har tatt opp i dette kvartalet?
Hva var den viktigste åndelige lærdommen som du fikk ut av dette studiet av
Job? Del dine svar med klassen.
Dette kvartalet har vi hørt fra Østerrike, Frankrike, Italia og Romania.
I Ragusa på Sicilia har myndighetene gitt adventistkirken ansvaret for å organisere
matutdeling til de fattige i byen. Nå er menigheten blitt for stor for sine lokaler og har et desperat
behov for et sted å være. Vårt offer vil hjelpe dem å bygge en ny kirke.
Leve i 10+ er et opplegg med aktiviteter for ungdoms- og videregående skole i Romania. Det
tas opp ulike emner som er tilpasset klassetrinnene, f.eks. helse og kosthold, stoffer, personlig
utvikling, sosiale relasjoner, tenåringsproblemer, privatøkonomi, teknologi og ansvarlig internettbruk.
90 ikke-adventister var med på en lærersamling på adventistenes leirsted. Der fikk de høre
om adventistenes opplegg for elever på ungdoms- og videregåendetrinnet, og de ble oppmuntret
til å bli kjent med hverandre og danne små støttegrupper. En del av offeret 13. sabbat går til læremidler,
opplæring av lærere og en ukelang leir for elever.
Frankrike har den tredje største jødiske befolkningen i verden. Landet har 122 adventistkirker
og nesten 14 000 medlemmer. Det er flere adventistkirker i Paris. En av menighetene holder til i
det som en gang var en undergrunnskino. Vennskapsgruppen for jøder og adventister møtes her
en gang i måneden. En del av offeret i dag går til å bygge et eget vennskapssenter for jøder og
adventister i Paris.
Mennesker fra mange forskjellige land samles i den internasjonale menigheten i Wien. Unge
mennesker kommer dit når de skal studere ved byens berømte musikkskoler og andre universiteter.
Bygningen er gammel og plaget av mugg. En del av offeret i dag går til å bygge nytt nærmere
sentrum.
Dine gaver i dag vil få stor betydning for mennesker i disse landene. I Italia og Østerrike går
gavene til bygging av etterlengtede kirkebygg. I Frankrike vil offeret bidra til et vennskapssenter
for jøder og adventister, og i Romania vil det ha positiv innvirkning på tusenvis av barn og unge
ved offentlige skoler som får opplæring i et sunt liv.
Takk for at du støtter misjonen og gir rundhåndet til offeret i dag.
[Offeret tas opp].
Fremtidige prosjekter
Neste kvartal er fra Den transeuropeiske divisjon (TED). Blant prosjektene er
en ny Syvendedagsadventistkirke i Dublin, Irland
et nytt gutteinternat ved Marusevec Adventist Secondary School i
Kroatia
et evangeliseringssenter for unge i Betel, Oslo
og et TV-studio for Hope Channel i Warszawa, Polen.