Herren sa til Satan: Herren refser deg, Satan! Herren, som har utvalgt Jerusalem,
refser deg! Sannelig, denne mannen er som et vedtre raket ut av ilden
(Sak 3,2).
«Både GT og NT taler om en stadig krig mellom Gud og Satan, mellom godt og
ondt på både et kosmisk og et personlige plan. Når vi sammenholder disse tekstene,
danner det seg et klarere bilde av Skriftens budskap enn man ellers kan se.» – The
Handbook of Seventh-day Adventist Theology, side 969.
Den store konflikten er et tema som kan gi oss en bedre forståelse av Bibelens
«totale budskap», spesielt frelsesplanen. Temaet er mye klarere i NT, men man finner
det også i GT. Og det klareste glimt av Satan og denne konflikten og hvordan den
kan virke inn på livet her og nå, finner vi vel i Jobs bok.
Denne uken skal vi se på den større sammenhengen bak den umiddelbare virkelighet
som Job er mest opptatt av. Og selv om vårt liv og vår historie er forskjellig fra
hans historie, har vi én ting felles: som Job er også vi deltakere i denne konflikten.
Jobs bok begynner i en forholdsvis positiv toneart. Verdslig sett har vi en mann som
er velsignet på alle måter.
LesJob 1,1–4. Hva forteller teksten om Jobs liv? Hva var positivt?
Job ser ut til å ha alt, også en god personlighet. Ordet «from» i Job 1,1 kommer fra et
ord som kan bety «komplett» eller «full av integritet». Ordet for «rettskaffen» betyr
«rett», som en som går på en rett sti. Boken innledes altså med en idyllisk scene der
vi møter en rik mann som er trofast og rettskaffen og har alt man måtte ønske seg.
Men han lever i en syndig verden.
LesJob 1,5–6. Hva avslører disse versene om den syndige verden som Job lever i?
«Hans sønner og døtre festet, men han var bekymret for at barna skulle gjøre Gud
imot. Som familiens prest bar han frem offer for hver av dem. Han visste hvor forferdelig
synden var, og tanken på at hans barn kunne glemme Guds krav, fikk ham til å
be til Gud for dem.» – SDA Bible Commentary, bind 3, side 1140.
Job hadde det bra, så godt som det var mulig. Det tegnes et nesten paradisisk
bilde: en mann med et rikt liv, stor familie, et flott navn og stor velstand. Men dette
livet leves likevel i en verden som er gjennomsyret av synd. Og som Job snart skal få
se: Man kan bli utsatt for alle de farer som livet på jorden fører med seg.
Hva er godt i livet ditt her og nå? Hvordan kan du klare å være takknemlig for
dette til enhver tid?
Jobs bok begynner på jorden, på et fredfylt og stille sted. Men i vers 6 i det første
kapitlet endrer arenaen seg. Den skifter til en helt annen virkelighet, en virkelighet
som mennesker bare kan se med guddommelig åpenbaring. Og i denne andre virkeligheten,
himmelen, er det ikke like rolig og fredelig som på jorden.
LesJob 1,6–12. Vi skal studere disse versene i større detalj senere i kvartalet, men
hva skjer her? Hvordan er dette sammenlignet med det vi har sett om Job på jorden?
Det er mye man kan ta opp i disse versene. De avslører sider ved vårt univers som
våre største teleskoper ikke kan registrere og som vitenskapen ikke engang har
begynt å fatte. De avslører en konflikt i kosmos. Det er ingen avslappet, fredelig og
saklig samtale vi blir vitne til i dette avsnittet. Gud taler om Job med en slags følelse
av farsstolthet. Men Satan fnyser av det Gud sier. «Anklageren svarte: Det er vel
ikke uten grunn at Job frykter Gud?» (Job 1,9). Man kan nesten fornemme den bitende
sarkasmen, den hånlige tonen i Satans ord.
Teksten sier ikke uttrykkelig at dette skjedde i himmelen, men det var nok tilfelle.
Et skapt vesen, en engel, står for Guds ansikt i himmelen og motsier ham rett opp
i ansiktet, mens andre av «Guds sønner» hører på. Hvor ofte taler noen slik til et
jordisk statsoverhode? Men her står vi overfor en som går imot Gud selv. Hvordan
var det mulig?
Svaret finner vi i et tema som går igjen forskjellige steder og på forskjellige måter
i Bibelen. Det kalles den store konflikten, og den er en god mal for den som vil forstå
ikke bare Jobs bok, men hele Bibelen og dens forklaring på syndens og lidelsens
sørgelige historie på jorden. Dessuten gir den oss en bedre forståelse av korset som
løsningen på syndens og lidelsens problem i vår verden.
Jobs bok trekker til side forhenget og avslører en dimensjon ved tilværelsen som våre
øyne og ører og verdens tenkere ikke er vitne til. Ja, disse versene burde vise oss
hvor begrensede våre øyne og ører og verdslige filosofier er når det gjelder å forstå
den store sammenhengen! Vi blir vitne til en konflikt mellom Gud og motstanderen,
Satan. Og selv om Jobs bok først nevner striden som finner sted i himmelen,
forflytter den seg fort til jorden. I hele Bibelen finner vi tekster som peker på denne
konflikten, som også angår oss.
Les disse tekstene. Hvordan avslører de at det foregår en reell kamp mot onde,
overnaturlige krefter her på jorden?
Dette er bare et knippe av alle de tekstene som peker på en bokstavelig djevel, et
overnaturlig vesen med onde hensikter. Mange betrakter Satan som en primitiv forestilling,
men Bibelens vitnesbyrd er så klart at vi ikke bør falle for dette bedraget.
Hvor kan du se at Satan er virksom i vår verden? Hva er vårt eneste vern?
Åpningsscenene i Jobs bok inneholder noen viktige punkter. Som før nevnt viser
de en side av virkeligheten som ligger utenfor det som vi uten videre kan kjenne til
– en himmelsk dimensjon og andre himmelske vesener enn Gud. Dessuten viser de
hvor sammenflettet vår jordiske eksistens er med det som skjer i himmelen. Det som
foregår på jorden, skjer ikke helt løsrevet fra de himmelske vesener. For det tredje
avslører de en moralsk konflikt i himmelen som henger sammen med det som finner
sted på jorden.
Kort sagt er de første versene og de som følger etter dem et slags miniportrett
av den store konflikten. Versene viser at den store konflikten, som er av kosmiske
dimensjoner, samler seg i én manns liv: Job. Vi skal se at disse spørsmålene angår
oss alle.
Jobs bok viser Satan i konfrontasjon med Gud. Men den viser ikke hvordan det hele
begynte. Hvordan kan disse versene gi oss en viss forståelse av konflikten? Jes
14,12–14; Esek 28,12–16; 1 Tim 3,6.
Ellen G. White skrev at «kjærlighetens lov» var grunnlaget for Guds lederskap. Hun
bemerket at siden Gud ikke vil ha «tvungen lydighet», gir han «viljefrihet» til alle
sine moralske skapninger. Men «det var en som misbrukte den frihet Gud hadde
gitt sine skapninger. Synden oppstod hos ham som nest etter Kristus var blitt mest
æret av Gud og stod høyest i makt og herlighet blant himmelens beboere» – Alfa
og Omega, bind 1, side 12 [PP 4, 35]. Så siterte hun fra tekstene ovenfor i Jesaja og
Esekiel for å beskrive Satans fall.
Det avgjørende her er «kjærlighetens lov» og en virkelig fri vilje. Bibelen forteller
at Satan opphøyet seg selv og ble stolt på grunn av sin prakt og skjønnhet. Vi vet
ikke hvorfor dette skjedde. Det må være en del av det som 2 Tess 2,7 kaller «lovløshetens
hemmelighet». Dette uttrykket gir mening i lys av hvor nært knyttet Guds lov
er til hans styresett. Når Satan introduseres i Jobs bok, ligger hans fall i fortiden, og
den konflikten han hadde startet, var godt i gang.
Hvilke viktige avgjørelser står du overfor akkurat nå, og hvilke bibelløfter kan du
gjøre krav på, så du velger rett?
Jobs bok tar opp mange viktige spørsmål. Men mange av dem forblir ubesvart. Vi
trenger resten av Bibelen. Og selv da «ser vi i et speil, i en gåte» (1 Kor 13,12).
Jobs bok sier for eksempel ingenting om hvordan opprøret begynte. Dessuten sier
den ingenting om hvordan Satan til slutt blir beseiret i den store konflikten. Og til
tross for Satans store betydning for alt som følger i boken, ser vi ikke mer til ham
etter at han er nevnt to ganger: (Job 1,6–12; Job 2,1–7). Han bare forsvinner, men den
ødeleggelsen som han hadde stelt i stand, ble værende. I resten av boken blir han
ikke engang nevnt. Nesten alt som følger, handler om Gud, ikke Satan. Og dette gir
mening, for Jobs bok er nettopp innsiktet mot Gud og hans karakter.
Men Bibelen gir svar på spørsmålet om Satans nederlag i den store konflikten. Og
sentralt i dette nederlaget står Jesu død på korset.
Korset avslørte Satan for hele universet. Alle så hva han var: en morder. De som
kjente Jesus da han regjerte i himmelen, må ha blitt overrasket over å se ham bli
hånet slik av Satans redskaper. Dette er den «dommen» over Satan som Jesus talte
om i Joh 12. Først da Frelseren døde for «hele verdens» synder (1 Joh 2,2), kunne
himmelen si at nå har frelsen kommet. Her og nå har Guds løfte fra før verden
begynte (2 Tim 1,9), blitt en realitet. Ved sin død for vår skyld viste Kristus at han
«er rettferdig og at han kjenner den rettferdig som tror på Jesus» (Rom 3,26). Altså:
På korset motbeviste han djevelens anklager om at Gud ikke kunne stå ved sin lov
(være rettferdig) og samtidig frelse dem som har brutt loven (kjenne dem rettferdig).
Etter Golgata var Satans undergang beseglet.
Hvordan kan vi lære å glede oss over det Jesus har gjort for oss på korset, også i
de prøvelsene vi møter i den store konflikten?
Forestillingen om en kamp, en konflikt mellom det gode og det onde, lever i mange
kulturer. Tanken har overlevd gjennom årtusener og uttrykkes ofte i myter. Vår tids
høyere bibelkritikk og rasjonalisme har fått mange kristne til å benekte at det finnes
en bokstavelig djevel og onde engler. Det hevdes at de bare var primitive kulturers
symboler for menneskelig og naturlig ondskap. For oss er det vanskelig å forestille
seg hvordan man kan forstå Bibelen uten å tro på at djevelen og hans engler finnes.
Det er ikke alle kristne som benekter at det er en reell kosmisk konflikt mellom
overnaturlige gode og onde krefter. Bibelforskeren Gregory Boyd har skrevet mye
om realitetene bak den lange (men ikke evige) kampen mellom Gud og Satan. I
innledningen til boken God at War skrev han: «Fra begynnelse til slutt forutsetter
Bibelen at åndelige vesener eksisterer mellom menneskeheten og Gud og påvirker
menneskets eksistens i betydelig grad, på godt og ondt. Ja, i denne boken argumenterer
jeg for at nettopp en slik oppfatning står sentralt i Bibelens verdensbilde» –
Gregory A. Boyd: God at War (Downer’s Grove, Ill., 1997), side 11. Og han har rett.
Forslag til samtale
Hvilke andre tekster taler om Satan og andre djevelske krefter? Hva går tapt
hvis de bare oppfattes som symboler for menneskets mørke side?
Forfatteren Niccolo Machiavelli sa at det var mye bedre for en hersker om
undersåttene hans fryktet ham enn at de elsket ham. Ellen G. White skrev
det motsatte: «Selv da det ble bestemt at Satan måtte fjernes fra himmelen,
tilintetgjorde ikke den allvitende Gud ham. Fordi Gud bare kan godta
kjærlighetens tjeneste, må alle skapningers troskap være grunnet på deres
overbevisning om hans rettvishet og godhet. Innbyggerne i himmelen og i
andre verdener som ikke fattet hva synd var og hva den førte til, ville ikke ha
forstått Guds rettvishet og barmhjertighet hvis han straks hadde tilintetgjort
Satan. Dersom Satan øyeblikkelig var blitt utryddet, ville de ha tjent Gud
mer av frykt enn av kjærlighet.» – Alfa og Omega, bind 8, side 14,15 [GC 498,
499]. Hvorfor vil Gud at vi skal tjene ham av kjærlighet, ikke av frykt?
Fatima var gift med en kvinneplager og fange i sitt
eget hjem. Hun kom seg sjelden ut. Dette er ikke
uvanlig i Midtøsten.
Økonomien var stram, så mannen lot henne ta jobb i
en skjønnhetssalong. Men hun var nedfor og prøvde å ta
sitt eget liv. Dagene ble ren rutine.
En dag sa en middelaldrende kunde: ”Hvorfor er du
så trist?” Fatima merket at hun var ekte, så hun åpnet seg
for henne. Kvinnen begynte å tale om håp, godhet og
kjærlighet. Fatima gledet seg til hver gang hun kom.
En dag ba kvinnen henne med hjem på et måltid, og
mannen lot Fatima gå. Da begynte kvinnen å fortelle om
Jesus. De fortsatte å treffes, og en dag fikk Fatima være med på et hemmelig møte sammen med
åtte-ni andre. Hun fikk også en bibel.
Det var ikke alltid hun kom seg dit, på grunn av sin mann. Men hun hadde bibelen.
Men en dag hun kom hjem, slo mannen henne halvt fordervet. Han hadde funnet bibelen og sa
han ville drepe henne.
Hun overlevde, men fikk husarrest. Etter hvert fikk hun begynne på jobben igjen. Nå holdt
mannen øye med alt hun gjorde.
En dag tok hun sjansen på å gå på det hemmelige møtet. Men mannen så henne og ropte: ”Jeg
dreper deg! Jeg dreper alle sammen! De er vantro og skal dø!”
Fatima flyktet hjem til foreldrene sine. Mannen fant ut av det og fortalte dem at hun var blitt
kristen og skulle dø. ”Gjør ikke dere det, så gjør jeg det!” sa han.
Foreldrene skulle til å slå henne da hun flyktet inn på et annet rom. Den kvelden snek hun seg
ut med det hun sto og gikk i. Hun kontaktet sine kristne venner og fikk bo i skjul utenfor byen.
Der var hun i to uker. Pastoren kom med mat og klær og sa: ”Hvis du vil være kristen, kan jeg
hjelpe deg. Ellers må du gå hjem til familien din.”
Fatima ville være kristen. Det var for farlig der i landet, så de kristne hjalp henne over til nabolandet
og betalte for reisen til Østerrike.
I Østerrike tok hun kontakt med Ahmad og hans kone. De var fra samme by.
”Vi har funnet kirken for deg!” fortalte Ahmads kone. ”I adventistkirken fant jeg fred, håp og
godhet,” sa hun. ”Mange mirakler har skjedd. Folk ba for meg. En familie har tatt imot meg som
en datter. Nå føler jeg meg trygg.”
Den østerrikske union har 50
kirker og 4135 medlemmer.
L.R. Conradi døpte de første adventistene
i Klausenburg i 1895.
I 1902 startet H. Kokolskij
misjonsarbeid i Wien. Han var en
kjent skulptør og var døpt av G. Perk
i Tyskland.
Franz Gruber ble landets første
østerrikske pastor i 1909.