Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre
seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage ().
I motsetning til alle andre av Bibelens bøker har Jobs bok ingenting med Israels
land og folk å gjøre. Helt fra 1. Mosebok og Guds løfte til Abram om å «gjøre deg
til et stort folk» () til Åpenbaringen, som beskriver «den hellige byen»
Jerusalem (), er Israel og dets paktsforhold til Gud med og former hver
eneste bok.
Jobs bok nevner ikke noe slikt, ikke engang utvandringen fra Egypt. Dette kan
forklares med at Moses skrev Job i Midjan, sammen med 1. Mosebok (se også SDA
Bible Commentary, bind 3, side 1140). Utgangen fra Egypt hadde ikke skjedd ennå,
derfor er det ikke nevnt.
Men kanskje finnes det en annen og viktigere grunn. Et av hovedtemaene i Jobs
bok er menneskelig lidelse, og den er universell. Den gjelder ikke bare ett folk eller
en bestemt tid. Jøde som greker, alle vet litt om Jobs plager, en smertefull tilværelse
i en fallen verden. Enda så unike Jobs smerter var, representerer han oss alle i våre
lidelser.
Dette er kraftfulle setninger. Man kan vite nok om Guds eksistens gjennom «hans
gjerninger», det vil si gjennom den skapte verden, til at man er uten «unnskyldning»
i sin vantro. Paulus sier at skapelsen kan lære oss nok om Guds eksistens og natur til
at vi kan bli dømt på dommens dag.
Ja, naturens verden åpenbarer en hel del om Guds eksistens. Og moderne forskning
har avslørt detaljer om skaperverkets undere som våre forfedre ikke engang
kunne drømme om. Det er også noe ironisk ved dette: Jo mer kompleks vitenskapen
viser at livet er, desto mindre troverdige blir de virkemidlene som vitenskapen
fremsetter for dets opprinnelse: slump og tilfeldigheter. Ta f.eks. en iPhone. Den ser
designet ut, den oppfører seg som designet, avslører design både inni og utenpå, og
den fungerer bare slik den er designet. Den er da også designet. Og et menneske,
som ser designet ut og handler som det er designet, åpenbarer design både innvendig
og utvendig, og fungerer bare slik det er designet. Men det sies altså at det er et
resultat av ren og skjær slump. Dessverre er det mange som tror dette.
Les . Hvordan gjenspeiler disse ordene den tanken som er fremsatt i
?
Her sies det også at Guds virkelighet ses i den skapte verden. Etter at synden kom til,
åpenbarer ikke naturen Guds natur fullt ut. Men den åpenbarer likevel hans skaperkraft
og sider ved hans godhet.
Hva er det i naturen som taler til deg om Guds makt og godhet? Hvordan kan du
lære å hente kraft og oppmuntring fra det budskapet naturen har til deg?
Det finnes mange argumenter for Guds eksistens. I tillegg til den skapte verdens
vitnesbyrd, har vi også det som kalles det «kosmologiske» argument: at ingenting
oppsto av seg selv og at ingenting har skapt seg selv. Alt som ble skapt, ble skapt
av noe annet før det, og det som skapte det, må være skapt av noe annet før det. Og
videre og videre på denne måten til vi støter på noe uskapt, noe som alltid var der,
noe som aldri ikke var til. Og hvem skulle det være, om ikke den Gud som Bibelen
omtaler?
Hva sier disse tekstene om opphavet til alle ting?
Disse tekstene lærer det som er den mest logiske forklaringen på skapelsen – en evig
Gud. Noen tenkere har lansert et annet forslag. I stedet for at en allmektig og evig
Gud skapte universet, sier de at «ingenting» skapte det. Selv en så stor vitenskapsmann
som Stephen Hawking sier at «ingenting» skapte universet.
«Siden det finnes en lov som tyngdekraften, både kan og vil universet skape seg
selv av intet.» Stephen Hawking og Leonard Mlodinow: The Grand Design (New
York, 2010), side 180.
Hawking kan sikkert beskrive sin tanke med dyp og komplisert matematikk, men
man spør seg: Det er over 400 år siden den vitenskapelige revolusjon begynte, og en
av verdens beste forskere hevder at universet og alt i det kom fra ingenting? Feil er
feil, også når det uttales av en stor vitenskapsmann.
Les . Hvorfor er det viktig at kristne alltid er seg denne sannheten
bevisst?
Til tross for hva mennesker sier som ikke tror på Gud, er det mange gode grunner
for å tro. Men, det er ett stort problem som mange har brukt for å rettferdiggjøre
sin vantro, og det er menneskers lidelse og ondskap. Hvordan kan Gud være tvers
igjennom god, allkjærlig og allmektig når det onde eksisterer? Dette var og er en
snublestein for mange. Og hvilken troende som har smakt og opplevd Guds virkelighet
og hans kjærlighet, har ikke også til tider slitt med det spørsmålet?
Det er interessant at Ellen G. White også lærte det som jødisk tradisjon lærer: at
Moses skrev Job i Midjan. «De lange årene i ørkenens ensomhet var ikke bortkastet.
Moses fikk en forberedelse til det store arbeidet som lå foran. Dessuten inspirerte
Den hellige ånd ham til å skrive 1 Mosebok og Jobs bok, bøker som Guds folk skulle
komme til å lese med stor interesse helt til tidens ende.» – The SDA Bible Commentary,
bind 3, side 1140.
Jobs bok var altså den ene av de to første av Bibelens bøker. Og denne boken tar
opp spørsmålet om menneskelig smerte og lidelse. Gud visste at dette ville bli et
stort spørsmål for menneskene, og derfor lot han allerede Moses skrive historien om
Job. Gud ville at vi skulle vite at vi ikke står alene med vår smerte og lidelse. Han er
der, han vet alt om den, og vi får tro at han vil rette opp det hele til slutt.
Hva sier disse tekstene om det onde som en realitet? ; ; ; .
Man kan forstå dem som bruker det onde som argument mot Guds eksistens, men
det gir ingen mening i lys av Skriften. Ja, Bibelen lærer at Gud er en allvitende,
allmektig og allkjærlig Gud, men den understreker også at det onde og lidelsen er en
realitet. Det onde er ikke en unnskyldning for ikke å tro på Gud. Selv en overfladisk
gjennomlesning av Jobs bok viser at Job aldri tvilte på Guds eksistens, ikke engang i
sin dypeste fortvilelse. Hans spørsmål var: Hvorfor skjer dette?
Det er bare naturlig å ha spørsmål om det onde vi ser. Hvordan kan vi lære å stole
på Guds godhet på tross av det onde?
Les disse tekstene i Job. Hvilket problem sliter Job med? Hvilket spørsmål stiller han
ikke? ; .
Som sagt: Guds eksistens betviles ikke i Jobs bok. Spørsmålet var: Hvorfor ble Job
utsatt for disse prøvelsene? Og når man ser på alt som skjedde, er det ikke noe urimelig
spørsmål, særlig siden han trodde på Gud.
Hvis det f.eks. hadde vært en ateist som ble utsatt for prøvelser, ville det være
lett å si hvorfor. Vi lever i en verden som ikke har tanke for oss. Med de kalde og
upersonlige kreftene som omgir oss, blir vi noen ganger utsatt for prøvelser som
ikke tjener noe formål. Hvordan skulle de kunne gjøre det? Hvis livet ikke har noen
hensikt, da er livets prøvelser også meningsløse.
Mange synes dette svaret er håpløst, men det er fornuftig nok hvis det ikke finnes
noen Gud. Jobs dilemma er et annet.
Les . Hvordan kaster disse tekstene lys over de fryktelige spørsmålene
som Job er opptatt med?
Det spørsmålet som Job strever med, er det samme som det de fleste troende har slitt
med, den gang som nå: Hvorfor er det så mye lidelse hvis Gud er til og er en god og
kjærlig Gud? Hvorfor må «gode» mennesker som Job oppleve ulykker og prøvelser
som det tilsynelatende ikke kommer noe positivt ut av? Og hvis universet var uten
Gud, ville svaret være at slik er det er å leve i et univers hvor menneskene bare er
tilfeldige biprodukter av atomer og molekyler.
Job visste bedre enn som så. Det gjør vi også. Derfor har vi problemet.
Les . Den umiddelbare sammenhengen er utroskap hos noen som tilhørte
Guds paktsfolk, men hva er det større problemet som Paulus tar opp? Hva sier
han om Gud?
Paulus siterer og sier at «du [Gud] skal få rett når du taler, og vinne når
du fører sak» (). Dette er en tanke vi finner ulike steder i Skriften. Den
kalles teodicé og handler om å forstå Guds godhet midt i møtet med det onde. Det
er det eldgamle spørsmålet som vi har sett på hele uken. Ja, hele den store konflikt
er egentlig en teodicé. Til tross for det onde som finnes i verden, skal Guds godhet
åpenbares for mennesker, engler og hele universet.
«Hvert eneste spørsmål om sannhet og villfarelse i den langvarige striden er nå
klarlagt. Følgene av opprøret og av å sette Guds bud til side er blitt åpenbart for alle
fornuftsvesener. Resultatet av Satans lederskap i motsetning til Guds er blitt avslørt
for hele universet. Hans egne gjerninger har dømt ham. Men Guds visdom, rettvishet
og godhet står urokket. Alle er nå klar over at i den store åndskampen har Gud hele
tiden handlet ut fra hensynet til sitt folks evige vel og til gagn for alle de verdener
han har skapt» – Alfa og Omega, bind 8, side 167 [].
Her og nå kan det være vanskelig å se det, for vi lever og ånder i en verden preget
av synd og lidelse. Og er det vanskelig for oss, så forestill deg hva Job må ha tenkt.
Når det hele er slutt, vil vi kunne se Guds godhet og rettferdighet og kjærlighet i all
hans omgang med menneskene, Satan og synden. Dermed er det ikke sagt at alt som
skjer her i verden, er godt. Det er det ikke. Det betyr bare at Gud håndterer det på
best mulig måte. Når syndens forferdelige drama er over, vil vi rope: «Store og underfulle
er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige og sanne er dine
veier, du konge over folkeslagene» ().
Hvorfor er det så viktig å prise Gud, også under prøvelser som er tunge å bære?
Den kristne forfatteren C. S. Lewis skrev en bok der han fortalte hvor vanskelig det
var å avfinne seg med sin kones død.
«Ikke det at jeg står i fare (tror jeg) for å miste min tro på Gud. Den virkelige
faren er å skulle komme til å tro slike forferdelige ting om ham. Den konklusjonen
jeg gruer for, er ikke: «Altså finnes det likevel ikke noen Gud», men: «Det er altså
slik Gud er. Ikke lur deg selv lenger.» – A Grief Observed, side 6, 7. Det var også
dette spørsmålet som Job kjempet med. Han tvilte som sagt ikke på Guds eksistens.
Det han slet med, var spørsmålet om Guds karakter. Job hadde tjent Herren trofast.
Job hadde vært et «godt» menneske. Derfor visste han at han ikke fortjente det
som hadde skjedd. Og så stilte han det spørsmålet som så mange troende stiller når
tragedier rammer dem: Hva slags Gud har vi egentlig? Og er det ikke nettopp dette
som den store konflikten handler om? Det er ikke et spørsmål om Guds eksistens,
men om hans karakter. Løsningen på den store konflikten er svært omfattende. Men
det er ingen tvil om at Jesu død på korset, der Guds Sønn «ga seg selv for oss som
en offergave, en velluktende duft for Gud» (), var det som mer enn noe annet
åpenbarte Skaperens sanne natur for universet. Korset viser oss at Gud er en Gud vi
kan ha tillit til.
Forslag til samtale
Hva betyr lidelsens problem for dem som ikke tror på Gud? De trenger ikke å
streve med de spørsmålene som melder seg for de troende når tragedien rammer.
Men har de noe håp om noen gang å få svar, komme til noen avklaring?
Tenk deg å skulle gjennomgå alt det vi opplever her verden og så tro at det
hele ender i graven. Man kan forstå at mange ikke-troende blir fortvilet og
oppgir å finne noen mening med livet. Litteraturen er full av utrop og protester
mot alt det meningsløse. Hvordan kan vi finne håp i vår tro midt i sorgen,
selv om det gjenstår vanskelige spørsmål?
Hvorfor er det viktig å dvele ved korset, som er den mektigste åpenbaringen
av Guds kjærlighet og natur? Hva forteller korset om Gud når vi rammes av
sorg, tragedier og uforklarlig ondskap? Hvilket håp kan vi ha om det endelige
utfallet av det vi rammes av, hvis vi alltid har korset for øye?
Da Yuxin dro for å studere pianospill ved det verdensberømte
Prayner-konservatoriet i Wien, fikk
hun dette rådet av moren: ”Finn et sted der du føler deg
hjemme.”
Yuxin og moren hadde gått i en evangelisk kirke i
Kina i over ti år. En dag moren leste i bibelen, så hun
at ukens sjuende dag var Guds helligdag. Yuxin sa hun
ville be om det. Noe senere fant hun en adventistkirke
og spurte ut pastoren. Men Yuxin var ikke sikker og ville ikke bestemme seg. Det var vanskelig å
slutte med svinekjøtt.
Likevel fant hun veien til den internasjonale adventistkirken da hun kom til Wien. ”Det var
virkelig godt. Jeg kom for å lytte og finne ut om adventistene.” Etter noen uker følte hun seg
hjemme. ”Forkynnelsen rørte ved meg. Det var vidunderlig. Gud ga meg kraft til å slutte med så
mye, som svinekjøtt og handleturer på lørdag.”
Yuxin ble døpt i mai i fjor og ivrer etter å dra hjem til Kina og fortelle om det hun har lært i
Wien. Mens hun har vært borte, har familien hennes flyttet fra Nord-Kina til Sør-Kina. Det er
ingen adventistkirker i området. Derfor vil Yuxin fortelle familie og naboer om det hun har lært
hos adventistene, og hun håper å kunne starte en andaktsgruppe hjemme. ”De trenger å få vite om
adventismen og det jeg har lært her. Gud har fortalt meg om sannheten, og nå kan jeg fortelle dem
det.”
Den varme og hyggelige internasjonale menigheten i Wien har vokst med årene og trenger et
nytt kirkebygg. En del av offeret 13. sabbat dette kvartalet går til å hjelpe dem med å få et større
sted å være nærmere sentrum av byen.
”Det er nokså trangt her, men det har rørt ved så mange liv,” sier Abigail fra Mexico, som studerer
sang i Wien. ”Stedet har rørt ved så mange på så mange måter, og det vokser. Derfor trenger
vi hjelp til en ny bygning. Vi trenger et større sted nærmere sentrum, så flere kan komme til oss.”
Takk for at dere gir rundhåndet 13. sabbat.
I Østerrike er 60 % katolikker,
6 % ortodokse, 6 % muslimer, 4 %
protestanter.
Bogenhofen ligger i St. Peter
am Hart. Der er det pastorskole og
videregående skole.