På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår svakhet. For vi vet ikke
hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn for oss med sukk
uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for Ånden ber for
de hellige etter Guds vilje ().
Sann åndelighet og bønn hører sammen. Det finnes ikke noe virkelig åndelig liv uten
energisk bønn. Nest etter behovet for omvendelse er en fornyelse av vårt bønneliv
kanskje et av våre største og mest presserende behov. Heldigvis er vi ikke uten Den
hellige ånds hjelp når vi ber. Bønn fører oss nærmere Gud. Vi kommer inn i hans
nærvær. Troens bønn setter oss i stand til å leve som svar på Guds mange løfter.
Vårt liv blir forvandlet når vi ber om de velsignelsene som Gud har lovet i sitt Ord.
Gud kan gi oss alt vi trenger (). Gud er alltid sentrum for sann bønn og ekte
åndelighet. Begge deler er forankret i hans skrevne ord.
Vi bør ikke bygge vårt åndelige liv på flyktige opplevelser og subjektive følerier.
Vi må heller ikke la vårt bønneliv ende i tvilsom kontemplasjon og meditasjon. Vi
må heller la vårt åndelige liv styres av Bibelen og følge Guds vilje slik den er åpenbart
i hans Ord. Det er Den hellige ånd som gir oss et ønske om å søke Guds nærvær
i bønn og be for hverandre.
Mange bønner kan virke fromme nok, men det kan ligge tvilsomme motiver bak. Vi
kan be om at noen må få leve fordi vi ikke liker å bo alene. Vi kan be om fremgang
for Guds verk fordi vi spiller en viktig rolle i det. Vi kan be om at en person må bli
omvendt fordi det vil gi oss et lettere liv. Våre bønner er ofte mer opptatt av hva vi
ønsker enn hva Gud vil. Bønn som er til glede for Gud, har et annet fokus.
Les . Hvorfor er det viktig for bønnelivet at vi blir i Jesus og at hans Ord blir
i oss? Hva blir fokus for våre bønner hvis vi ikke blir i Jesus?
Å søke Gud først og ha samfunn med ham er viktigere enn noe annet som han kan gi
oss. Hvis Gud har førsteplassen i vårt liv, ønsker vi å gjøre det han vil. Hans tanker
vil forme våre lengsler. Når Gud er midtpunktet for bønnelivet, begynner vi å be
fra hans perspektiv. Etter hvert vil vi se vårt liv gjennom hans øyne. Dette høyner
bønnelivet.
Gud er interessert i oss. Han lengter etter å få innpass i hele vårt liv: våre bekymringer,
vår uro, våre ønsker, våre håp, våre lengsler, vår fremgang, våre gleder, våre
feil – alt sammen. Vi kan snakke til ham om alt dette som til en god venn. Og vi
betrakter alt gjennom hans øyne.
Bønn forandrer ikke Gud. Det forandrer oss, for vi kommer inn i Guds nærvær.
«Å be betyr å åpne hjertet for Gud som for en venn – ikke fordi det er nødvendig
at vi skal underrette ham om hvordan vi er, men for at vi kan bli i stand til å ta imot
ham. Bønn bringer ikke Gud ned til oss, men løfter oss opp til ham. – Veien til Kristus,
side 109 [].
For et mektig sitat! Det fanger så mye av hva bønn gjør med oss og for oss. Bare
bønn kan gjør oss mottakelige for nåde, kraft og Guds nærvær i vårt liv. Hvem har
vel ikke opplevd dette: at bønn kan føre oss nærmere Gud?
Tenk på bønnelivet ditt: hva du ber om, når du ber, hvorfor du ber, og så videre.
Hva sier det om din åndelige tilstand og ditt gudsforhold? Hvilke endringer kan
bli nødvendige?
Les . Før vi kan få noe fra Gud, må vi be om det. Hvorfor er det så viktig å
be hvis Gud likevel vet alt?
Bønn avslører hva vi ønsker og viser tillit til Gud. I bønn kommer vi frem for ham
som vi ber om støtte og hjelp. Når vi ber til Gud, gir vi ham også offentlig tillatelse
til å engasjere seg på våre vegne. Gud vil at vi skal henvende oss til ham. Han vil at
vi skal komme til ham med våre bønneønsker. Hvis vi ikke ber, får vi ikke de gavene
han har lovet. Jesus sa: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal
det lukkes opp for dere. For den som ber, han får. Den som leter, han finner. Og den
som banker på, skal det lukkes opp for» ().
Les ; og . Hvorfor er ikke noe bønneønske for
stort for Gud? Hvorfor er det godt å vite at Gud er en glad giver og gjerne gir av sin
overflod? Hva er forutsetningen for at Gud skal oppfylle våre bønner?
Vi kan faktisk be Gud om hva som helst. Ingen forespørsel er for liten eller uviktig
for ham. Ingen bønn er så stor at Gud ikke kan håndtere den. Han er allmektig. Ved
tro kan vi gjøre krav på ethvert løfte i Bibelen og motta den gaven han har lovet
().
Likevel er det visse vilkår som må oppfylles for at vi skal få det vi ber om. Hvis
vi ikke er villige til å overgi oss helt til Gud, og hvis våre bønner bare er uttrykk
for selviske og syndige lyster, vil ikke Gud svare (se ). For at våre bønner
skal bli oppfylt, må vi være villige til å følge Guds vilje. «Alle hans gaver er lovet
på betingelse av slik lydighet.» – Ord som lever (2006), side 95 []. Vi vet at
Gud er raus og at vi kan være frimodige når vi kommer til ham. «Herren blir ikke
æret av tamme bønner som viser at vi ikke venter oss noe. Han vil at alle som tror,
skal komme til nådens trone med alvor og fortrøstning.» – Signs of the Times, 7. aug.
1901.
Les . Hva annet enn å be nevner Jesus i forbindelse med bønn?
Det er ikke nok å be. Det er også viktig at vi har tro. Hebreerbrevet sier at «uten tro
er det umulig å være til glede for Gud» (). Når vi kneler for Gud og åpner
Bibelen til ett av de over tre tusen løftene og deretter med barnets enkelhet ber Gud
om å oppfylle sitt løfte for oss, må vi tro at han vil gjøre det som er best for oss når
tiden er inne.
Les . Hvordan beskriver teksten den som mangler tro? Hvorfor er tro en
forutsetning for å motta de gavene som er lovet?
Når vi kommer til Gud, må vi tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
Virkningsfull bønn må tro, ikke bare på at Gud kan svare, men at han vil gjøre det i
tråd med sin vilje.
I Bibelen er å tro forbundet med tillit. Vi kan bare stole på noen når vi vet de
er troverdige. Når vi tviler på at Gud vil holde sine løfter, vingler vi og kan ikke
forvente å få noe av ham. Å tro er å ta Gud på ordet. Det betyr at vi stoler på Gud og
hans løfter, også når vi føler noe annet. For «troen er et pant på det vi håper, et bevis
for det vi ikke ser» (). Troen klamrer seg til Guds løfter fordi vi stoler på
det han har sagt (). Troen vet at «Gud kan ikke lyve» (). Gud er
den samme i går, i dag og til evig tid (). Troen vet at ingenting er umulig
for Gud ().
Troen åpner døren til hans skattkammer. Gud Den hellige ånd rører ved menneskehjertet
så vi stoler på Guds ord, og ved tro griper våre bønner allmaktens hånd.
Hva hjelper deg til å bli sterkere i troen? Hva er det ved Jesus som gir deg tillit til
hans vilje og evne til å hjelpe deg når du trenger det?
All tro er udugelig hvis vi ikke forventer å få de tingene som vi har bedt om.
Les . Hvordan kan vi være sikre på at Gud hører oss og at han gir oss
det vi har bedt om?
Den tredje siden ved bibelsk bønn er å ta imot. Når vi har bedt til Gud og trodd på
hans løfter, må vi også forvente å få det han har lovet. Vi påberoper oss Guds løfte,
og i tro takker vi ham for det, allerede før vi har fått det. Slik tar vi løftene til oss.
Ellen White sa at «vi kan be om … alle de gavene han har lovt. Så må vi tro at vi får
det vi har bedt om og takke Gud for at vi har fått det.» – Utdanning for livet, side 141
[].
I sammenligner Jesus Guds ord med et frø (). Slik som hele
epletreet er til stede i et eplefrø, slik er Guds gave til stede i hans løfter. Når vi påberoper
oss løftet og takker Gud for det, har vi allerede den gaven han har lovet. Ved
tro mottar vi gaven allerede før vi kan føle eller se det.
Lasarus’ oppstandelse, slik den er beskrevet i Joh 11, viser at Jesus ba på denne
måten. Han visste nøyaktig hva Guds vilje var i denne situasjonen. forteller
at han var villig til å gjøre Guds vilje og at han var lydig. I leser
vi at Jesus takket Faderen på forhånd for at han ville vekke Lasarus til live, enda
han fremdeles lå i graven. Da Jesus hadde takket Gud, gikk bønnen i oppfyllelse.
Som Guds barn skal vi leve på Guds løfter, ikke på hans forklaringer. Vi kan ikke
forklare alt, men vi kan stole på hans løfter.
«Herren sier: ‘Kall på meg på nødens dag.’ Han innbyr oss til å legge fram for
ham våre problemer, våre nødvendige timelige behov og særlig vårt store behov
for Guds hjelp. Han ber oss være vedholdende i bønnen. Så snart vanskelighetene
melder seg, skal vi rette vår oppriktige og alvorlige bønn til ham. Ved å be og be
uten blyghet, uten å gi opp, gir vi bevis for vår sterke tillit til Gud. Bevisstheten om
vår nød og trang sporer oss til å be med alvor, og vår himmelske Far lar seg virkelig
påvirke av våre inntrengende bønner.» – Ord som lever (2006), side 117, 118 [].
Hvorfor er det så viktig at vi alltid går til Gud med alt i bønn?
Les og . Hva sier disse tekstene om å ta imot Den hellige ånd i vårt
liv?
Det er mye vi kan be om, men vi har ett stort behov i denne farlige tid: Den hellige
ånds gave. Dette er den største gaven som Jesus kan gi. Gud kunne ikke ha gitt sitt
folk en større gave enn Den hellige ånd. Mer enn dette var det umulig å gi. Gjennom
ham og hans verk i vårt liv tilfredsstilles alle våre behov. Alle andre velsignelser
følger i kjølvannet av Den hellige ånds velsignelse.
Men det finnes én stor hindring: oss selv. Vi er ofte uforberedt på å motta Den
hellige ånd.
Som på urkirkens tid må vi innse at vi først må omvende oss og overgi oss helt til
Jesus. Ja, og det er Den hellige ånds tilskyndelse som får oss til å gjøre dette.
Men når vi følger hans tilskyndelser, er omvendelsen førstegrøden av Den hellige
ånds verk i vårt liv. Vi må bekjenne våre synder i ydmykhet og tro slik at han kan
rense oss fra all urettferdighet. Vi trenger å forstå hvor syndige vi er og hvor stort
vårt behov av Gud og hans nåde i livet er. Uten ham er vi fortapt, døde i våre synder
og dømt til evig tap.
Med oppriktig bønn oppfyller vi betingelsene for at Gud skal gi oss sin hellige
Ånd, slik han har lovet. Vi trenger bare å be til Gud, for han vil gjerne gi oss sin
Ånd. «Den himmelske forelder er mer villig til å gi Den hellige ånd til dem som ber
ham om det enn jordiske foreldre er til å gi sine barn gode gaver.» – Ye Shall Receive
Power, side 284.
Som med andre åndelige ting er Den hellige ånds gave ikke noe mål i seg selv.
Han er gitt for å opphøye Jesus, for å skape Kristi sinnelag i vårt liv og sette oss i
stand til å tjene andre ved at vi bygger opp Kristi kropp, som er kirken. Derfor er
enhver tilbedelse gal som opphøyer Ånden over Jesus Kristus, enten den er offentlig
eller privat. For det er gjennom Jesus vi har «adgang til Far i én Ånd» ().
Hvorfor er Den hellige ånds gave den største gaven som Jesus kunne gi oss?
Hvordan har du opplevd Den hellige ånd som en realitet i ditt liv? Hvor mye annerledes
ville livet ha vært uten denne gaven?
Les «Den største kraften i universet» i Ord som lever (2006), side 90–99 []. Du finner en nyttig samling oppmuntrende løfter i Ellen G. White: God
has Promised (Washington, D.C., 1982).
Uten bønn ville vi være helt uten åndelig kraft i vårt liv, for bønn forbinder oss med
kraftens kilde. Uten bønn ville vi ikke ha noen levende kontakt med Gud. Vi ville
være tomme kar som kanskje kunne ha gudsfrykt i det ytre, men vi ville være blottet
for himmelens kraft og gaver. Og som vi har sett hele denne uken: Vi har fått fantastiske
løfter om at Gud svarer bønn. Men hva med de gangene når vi ikke får det vi
ber om, enda vi har forsøkt å oppfylle alle betingelsene etter vår beste gudgitte evne?
«Bli ikke mismodig om dine bønner ikke synes å bli besvart med det samme. Herren
ser at våre bønner ofte er blandet opp med det jordiske. Vi ber om det som vil tilfredsstille
våre selviske ønsker, og Herren svarer ikke på våre bønner på den måten
vi hadde ventet det. Han fører oss gjennom prøver og vanskeligheter og ydmyker oss
inntil vi klarere ser våre virkelige behov. Han gir oss ikke ting som vil tilfredsstille
en forvendt smak eller vil være til skade for oss og gjøre oss til en vanære for Gud.
Han gir ikke mennesker noe som ansporer deres ambisjoner og bare fremmer deres
selvopphøyelse. Når vi kommer til Gud, må vi komme med et ydmykt og sønderbrutt
hjerte som er villig til å innordne alt under hans hellige vilje.» – Lys fra det høye,
side 88 [].
Forslag til samtale
Hvordan påvirker bønn hele vårt åndelige liv? Altså: Hva gjør bønnen med deg
når du ber? Hvordan er du annerledes etter at du har bedt enn før du gjorde
det?
Hva sier du til noen som har bedt og bedt om noe uten at det har gått slik
som personen hadde håpet og bedt om, som for eksempel helbredelse av et
sykt barn eller liknende? Hvordan skal vi lære å stole på Gud også under slike
forhold?
Snakk sammen om dine egne opplevelser med bønn og om hva det betyr for
deg. Hva har du lært som kan hjelpe andre som kanskje har vanskelig for å
forstå poenget med bønn?
Hvorfor er det viktig å be selv om vi ikke fullt ut forstår hvordan det hele henger
sammen?
Da Maja var barn i det gamle Jugoslavia, hadde hun
ikke hørt om Gud. Men en dag hørte hun bestemor
si til oldemor: ”Jesus var bare et menneske.”
”Nei, Jesus var Gud,” sa oldemoren. Denne samtalen
ble viktig for Maja. Seks år senere ble hun døpt i Den
katolske kirke.
Men på skolen i Maruševec ble hun kjent med
adventister. Som 14-åring begynte hun på adventistenes
ungdomsskole. Hun merket fort hvor forskjellig det var
der.
”Før leste jeg ikke i Bibelen. Men her fikk jeg en bibel og leste den. Jeg sang i en gruppe og
lærte å holde sabbaten. Jeg skjønte hvorfor adventistene hvilte på sabbaten da jeg leste profeten
.”
Maja studerte Bibelen. Hun lærte å be av salmene. Evangeliene og brevene lærte henne
hvordan hun skulle leve. Hun studerte sabbatsskoleleksen og deltok i en bønnegruppe. Hun ble
adventist på Maruševec, og det var der hun traff sin mann, Daniel.
Etter Maruševec studerte Maja på universitetet i Cakovec. Hun ble lærer og underviste i kroatisk.
Da hun ble bedt om å undervise på Maruševec for tolv år siden, så hun det som Guds kall.
Hun har vært der siden. Nå er hun leder for jenteinternatet.
”For meg er det åndelige viktigst,” sier hun. ”Vi legger vekt på karakterdannelsen, kognitiv
utvikling, helse og praktiske ferdigheter, men det viktigste er å møte Kristus.”
Iblant ser hun en yngre versjon av seg selv i de unge jentene. ”De trenger kjærlighet og oppmuntring.
De trenger Gud, slik jeg gjorde det.”
I dag kan skolen ta imot 230 elever. De fleste er ikke-adventister. Mange flere ønsker å
komme. ”Vi trenger en ny bygning,” sier Maja.
Undervisningsbygget fungerer også som gutteinternat nå. En del av offeret 13. sabbat går til å
bygge nytt internat. Da kan man bruke dagens bygning utelukkende til undervisning.
”Denne skolen er unionens største misjonsprosjekt,” sier Maja. ”Mange velger en adventistisk
utdannelse selv om de ikke er adventister. Vi trenger forbønn. Vi må arbeide for disse elevene
med vår livsførsel, vår undervisning, alt. De studerer Bibelen, og noen blir døpt. Som jeg, for 23
år siden.”
Adventistenes skole i Maruševec
åpnet i 1974.
Skolen har grunnskoleundervisning,
videregående og collegeundervisning.
I mange år underviste man på
slottet i Maruševec, utleid av kommunistregimet.