Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på
håp ved Den hellige ånds kraft (Rom 15,13).
Vi nærmer oss slutten av kvartalets studium om Den hellige ånd og åndelighet og vil
se nærmere på et av Åndens verk som vi ikke har berørt.
Da Jesus fortalte disiplene at han ville gå til Faderen, lovet han å sende dem Den
hellige ånd. «Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal
lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere» (Joh 14,26).
Ifølge Jesus er Den hellige ånd en parakletos, det vil si en «hjelper» eller «trøster»,
eller en «talsmann» som går i forbønn for oss. Samtidig fortalte Jesus også hva
denne talsmannen skulle gjøre: Han skal «overbevise» verden om synd og rettferdighet
og dom (Joh 16,8).
Denne uken skal vi se nærmere på denne siden av Den hellige ånds verk. Vi skal
også se at dette Åndens verk er forbundet med to andre viktige sider ved hans virke
for oss: vår frelsesvisshet og det store håpet som er drivkraften i vårt liv som Jesu
Kristi disipler.
LesJoh 16,8–9. Hvilket viktig arbeid utfører Den hellige ånd for oss, og hvorfor er
dette så viktig?
Jesus har kalt Den hellige ånd parakletos. Ordet er rikt på mening og formidler
tanken om en hjelper, talsmann og trøster. Den hellige ånd er ikke vår anklager eller
aktor når han utfører den viktige oppgaven å overbevise oss. Jesus har ikke sendt
ham for å fordømme oss, men for å hjelpe oss å se vårt behov for nåde.
Bare en trøster blir mottatt som hjelper. Det er tragisk at velmenende kristne ofte
møter syndere med en anklagende ånd og ikke med en hjelpende hånd. Hvis vi går
rundt og peker på synd i andres liv, gjør vi noe som Jesus ikke har bedt oss om. Hva
har vi med å påpeke andres synd? Er vi syndfri?
Vi er hans vitner, ikke hans anklagere. Vi er kalt til å være vitner om hans kraft til
å sette fri, ikke til å fordømme andre og deres feil. Når vi prøver å overbevise andre
om deres synd, tilraner vi oss en oppgave som vi ikke har noe med. Dette er Den
hellige ånds verk.
Det er ikke vi, men talsmannen som skal «overbevise» (Joh 16,8) verden om hva
synd er. Folk som ikke har overgitt seg til Jesus, mangler ofte begreper om hva synd
er og hvor ødeleggende det kan være.
Tanken her er ikke at Ånden skal påpeke spesifikke feil de gjør. Nei, han tar for
seg den helt grunnleggende synden: manglende tro på Jesus Kristus (Joh 16,9). Vår
store elendighet og fremmedgjøring er ikke vår moralske ufullkommenhet, men at vi
er blitt fremmede for Gud og ikke vil ta imot ham som Gud har sendt for å redde oss
fra dette.
Det underliggende problemet ved all synd er at vi ikke tror på Jesus. Dermed
forkaster vi den eneste som kan redde oss fra synd og skyld. Dette er den synden
som gjør seg selv til alle tings sentrum og ikke vil tro Guds ord. Bare Den hellige
ånd kan åpne vårt sinn så vi ser vårt behov for omvendelse og redningen i Kristi død
for vår skyld.
Joh 16,8 sier at Den hellige ånd skal overbevise verden, ikke bare om synd, men også
om rettferdighet. Med andre ord: Verden, som ikke vet hva synd er, vet heller ikke
hva sann rettferdighet er.
Uomvendte mennesker forestiller seg at ytre moral er nok. De vil ha sin egen rettferdighet,
ikke Guds. De vil ha en rettferdighet som bygger på ytre handlinger, så som
lydighet mot Guds lov. Men lydighet mot loven kan ikke rettferdiggjøre oss for Gud.
I Jes 64,5 sier profeten at alle de rettferdige gjerningene som folk på hans tid
fant på, var som «urent tøy». Selv vår religiøst motiverte rettferdighet er faktisk det
motsatte: urettferdighet.
Men Jesu rettferdighet holder. Den oppfyller alle kravene i Guds lov. Den teller
hos Gud Fader. Og vi kan påberope oss den ved troen på Jesus Kristus alene.
LesRom 5,10 og Hebr 4,15–16. Hva er sammenhengen mellom vår rettferdighet og
Kristi tjeneste i himmelen?
Den rettferdighet som loven krever, ble oppfylt i Jesu fullkomne liv. Han døde i
vårt sted. Han ble avvist av dem som drepte ham her på jorden, men Faderen ønsket
ham velkommen i himmelen. I og med oppstandelsen godkjente Gud Fader Jesu liv
og frelsesverk. Nå går Jesus i forbønn for oss (Hebr 4,15–16), og han tilregner oss
verdien av sin død for vår skyld fordi vi ikke har den rettferdighet som skal til for å
bli frelst.
Og vi kan leve fordi han bor i oss. «Jeg er korsfestet med Kristus; jeg lever ikke
lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt
og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg»
(Gal 2,19–20). Når Jesus bor i oss, vandrer vi i Ånden (Rom 8,4) og får et nytt åndelig
liv ved Åndens kraft (se Gal 3,2–5; Gal 5,16; Gal 5,18).
Faderen opphøyde Jesus i himmelen. Dette viser seg i Kristi mektige tilstedeværelse
hos oss ved Ånden. Den hellige ånd gir disiplene kraft til å leve i stadig større
harmoni med Kristus.
Har du opplevd hvor skitne dine egne forsøk på rettferdighet er? Hva kan dette
lære deg om behovet for å få Kristi rettferdighet i stedet?
LesJoh 16,8 og Joh 16,11. Hvilken dom er det Jesus taler om? Hvorfor er denne dommen godt
nytt?
Det gjenstår en siste overbevisning som er en del av Åndens verk: overbevisning om
dommen. Her tar mye av vår forkynnelse omkring dette skriftstedet en dreining som
er både feilaktig og skadelig. En samtale om synd og rettferdighet får ofte bekjennende
kristne til å komme med en advarsel om dom over dem som forkaster Kristus.
Med dette ønsker de å advare syndere (ofte med skrekk i stemmen) om den dommen
som venter dem.
Denne dommen er reell nok, men det er ikke dette Jesus taler om i Joh 16,11. Hans
talemåte viser at det ikke dreier seg om fremtidig dom, slik som i Joh 12,48. Nei, den
siden av dommen som Jesus taler om her, er den gode nyheten at Satan snart ville bli
dømt på Golgata. Djevelen, som er sannhetens store fiende, lever på overtid. Dommen
kommer, men her er Jesus opptatt av at denne verdens fyrste alt er dømt (Joh
12,31).
Les1 Pet 5,8–9. Hvordan blir Satan beskrevet hos Peter? Hvordan kan vi stå ham
imot?
Djevelen vet godt at hans tid er kort og at han led et skjebnesvangert nederlag på
Golgata, men han er fremdeles i live. Han er rasende og prøver å sluke så mange han
kan. Men han er en beseiret fiende. Jesus har vunnet kampen. Hans blod setter oss fri.
Under annen verdenskrig led Tyskland sitt avgjørende nederlag da de allierte
klarte å gå i land i Frankrike 6. juni 1944. Det var klart at Hitler hadde tapt. Men de
elleve månedene mellom D-dagen (da angrepet startet) og V-dagen (8. mai 1945, da
krigen var slutt i Europa) ble de blodigste i hele krigen. På samme måte vet Satan godt
at hans nederlag på korset var endelig. Likevel kjemper han hardnakket videre og
prøver å sluke flest mulig. I disse vanskelige tider blir vi oppfordret til å være edru og
våke og kaste all bekymring på Jesus, for han har omsorg for oss (1 Pet 5,7–8).
Hvorfor er dommen godt nytt? Hvem er vår kausjonist i dommen? Hvordan kan vi
forkynne om dommen på en slik måte at vi skaper håp i stedet for frykt?
Les1 Joh 5,12–13; Rom 8,15–17 og 2 Kor 5,5. Hvorfor kan vi ha visshet om evig liv
når vi har tatt imot Kristus som frelser? Hva er grunnlaget for denne forsikringen?
Det er Den hellige ånd som fører syndere til Jesus. Jesu stedfortredende død har
forsonet oss med Gud. Hans tilgivelse setter oss fri så vi kan leve et nytt liv som
Guds adoptivbarn. Nå er vi ikke lenger Guds fiender (Rom 5,10). Vi lever slik Ånden
vil (Rom 8,4) og er opptatt av det som hører Ånden til (Rom 8,5). Hvis vi ikke hadde
hatt Kristi Ånd, ville vi ikke ha vært hans barn, og vi ville ikke ha tilhørt ham (Rom
8,9). Men nå har vi Den hellige ånds indre vitnesbyrd, som bor i oss. Han vitner for
oss at vi tilhører Jesus og at vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger (Rom 8,17).
Det samme mektige liv som reiste Jesus opp fra de døde, er nå aktivt i oss og gjør
oss levende, vi som var åndelig døde (Rom 8,10). Men mer enn det: Han besegler
vårt hjerte med forvissningen om at vi tilhører Gud. Etter å ha hørt og trodd evangeliet
om frelsen, ble vi beseglet i Jesus med Den hellige ånd. Ånden er gitt som et pant
på vår arv (Ef 1,13–14). Enhver troende kan ha denne forvissningen (1 Joh 5,12–13).
LesEf 1,13–14. Hva vil det si å bli beseglet med Ånden?
De som tar imot Jesus, er født på ny, eller «født av Ånd» (Joh 3,3; Joh 3,5). Den hellige ånd
besegler dette i vårt hjerte slik at vi kan være sikker på at vi er frelst og opplever
gleden ved å være et Guds barn. Den hellige ånd viser at vi tilhører Kristus. «Den
som ikke har Kristi Ånd, hører ikke Kristus til» (Rom 8,9). Nå er vi oss bevisst at
Gud er vår Far og at vi er hans barn, og han elsker oss. Den hellige ånd er forskuddet
eller pantet på det evige liv og udødelighetens gave som vi får del i ved Jesu
gjenkomst (1 Kor 15,51–54). Dette er kjennetegnet på sann tro. Det er vanskelig å se
hvordan kristne kan vitne med overbevisning og kraft uten en slik forvissning.
«Tal mot, tal tro og håp, og du vil være full av lys i Herren. Fest tanken på den
åpne døren som Kristus har satt foran deg og som ingen kan stenge. Gud vil stenge
døren til alt ondt hvis du gir ham sjansen. Når fienden kommer som en mektig elv,
vil Herrens Ånd reise sin fane mot ham for din skyld.» – Advent Review and Sabbath
Herald, 16. april 1889.
LesRom 5,4–5; Rom 15,13 og 1 Kor 13,13. Hva er sammenhengen mellom kjærlighet og
håp? Hvordan gir Den hellige ånd oss kjærlighet og håp?
Det er Den hellige ånd som har utøst Guds kjærlighet i vårt hjerte. Han forbinder
oss med Gud og lar Guds kjærlighet bo i oss. Guds urokkelige kjærlighet er håpets
grunnfjell. Uten kjærlighet, intet håp. Bare kjærlighet kan skape håp. Men Guds
kjærlighet og trofasthet hører nøye sammen. Derfor har vi dette håpet om at han vil
komme og hente oss hjem til s eg.
Håpet inspirerer. Håpet gir nye krefter. Håpet får oss til å synge og være glade.
Håpet er en livsnødvendighet. Hva skal livet være godt for hvis vi ikke har håp?
Men det å ha håp er ikke det samme som å være optimistisk. Optimisten tror at
alt blir bedre: været, økonomien, karakterene osv. Men håp er ikke blind optimisme.
Håpet er forankret i Guds trofasthet og i de løftene han har gitt. Håpet tror at Gud
vil gjøre det han har sagt fordi han er trofast og sannferdig. Gud har vist at han er til
å stole på, og han er ikke vaklevoren. Hans standhaftighet og sannhet er grunnlaget
for vårt håp.
Men grunnlaget for vårt håp er naturligvis også Jesus på korset. Når vi betrakter
korset, får vi den klareste fremstillingen av Guds kjærlighet til oss. Korset, der Jesus
døde for vår synd, gir oss og universet en enestående åpenbaring av Guds vesen. Vi er
syndige skapninger i et veldig univers, og vi finner ikke håp i oss selv eller det «store»
vi måtte ha utrettet. Vårt håp finner vi i den Gud som har åpenbart seg på korset.
Hvordan er håpet om Jesu gjenkomst forankret i Guds trofaste løfter? Hvordan
påvirker håpet vårt liv? Hvordan kan vi utvikle en livsstil som gjenspeiler håp,
ikke fortvilelse?
Les utdrag av Ellen G. White: Ye Shall Receive Power, særlig oktoberavsnittet
«Ready for the Spirit».
Den hellige ånds verk kan sammenfattes slik: Ånden arbeider i harmoni med Gud
Fader og Gud Sønnen for å gjennomføre vår frelse. Den hellige ånd vekker oss fra
åndelig død. Han hjelper oss å innse vår syndighet så vi forstår at vi er fortapt i oss
selv. Han vekker et ønske om forandring og fører oss til Jesus Kristus, som er den
eneste som kan tilfredsstille våre innerste behov. Han gir oss frelsesvisshet fordi han
alltid peker på Jesus og det Jesus har gjort for oss. Han gjør oss mer lik Jesus. Han
bevarer oss trofaste i vår vandring med Gud. Han setter oss i stand til å gjøre Guds
vilje og drive effektivt misjonsarbeid. Han opphøyer det skrevne Guds ord som vår
pålitelige veileder og norm for læren og kristenlivet. Hvor ville vi ha vært uten Den
hellige ånd? Hva kunne vi ha gjort uten Ånden? Vi ville ha vært ulykkelige og fortapte,
og vi kunne ikke ha gjort noe til Guds ære. Takk Jesus, for at du lovte oss Den
hellige ånd og sendte ham. «Den hellige ånd var den største av alle gaver han kunne
be sin Far om for å styrke og glede sitt folk.» – Ye Shall Receive Power, side 13.
Forslag til samtale
Tenk over det igjen: Hva er synd, og hva er rettferdighet? Hvorfor skal vi
kristne, som tror at Bibelen er Guds ord, ha en annen oppfatning av hva synd
og rettferdighet er enn dem som ikke tror på Bibelen? Hva består forskjellene
i? Hva lærer Bibelen om synd og rettferdighet som andre kilder ikke gjør?
Snakk sammen om hvilke sider av Den hellige ånds verk som har vært mest
verdifulle for dere. Hvorfor var det så viktig, og hvordan har det påvirket ditt
liv?
Snakk sammen om det håpet vi har i Jesus. Hvilke grunner har vi for dette
håpet? Altså: Hva kan dere si når «noen krever dere til regnskap for det håp
dere eier» (1 Pet 3,15), og hvorfor? Hvilket argument er mest overbevisende?
Denne uken har vi tatt opp spørsmålet om frelsesvisshet. Hva er slik visshet?
Og hvorfor har vi den (hvis vi har den)? Hva må den bygge på? Og hvordan
skiller den seg fra overmot?
Dette kvartalet har vi hørt fra de fire landene Irland, Polen, Norge og Kroatia.
I Dublin traff vi Theda, som hadde en fortid med alkoholisme og ødelagte samliv, men
moren ba for henne, og i dag gjør Theda en stor jobb ved Cuisle-senteret i Dublin, der hun hjelper
andre som har problemer.
Vi traff også Tatjana fra Moldova, som kom til Irland som flyktning. Via mange omveier traff
hun et adventistpar som besvarte alle hennes spørsmål fra Bibelen. I dag er Tatjana og de tre
barna hennes adventister.
Historien om Elizabeth og Mercha viser at Gud bruker omstendigheter. I Merchas tilfelle var det
en motorsykkelulykke. For Elizabeth var det den kjærligheten hun opplevde hos Merchas foreldre.
Adventistene eier bare en bygning i Dublin. Oppmøtet har vokst, og det er minst tre grupper
som holder til i leide lokaler. En del av offeret i dag går til å bygge en ny kirke i Dublin, så de får
et permanent tilholdssted.
I en annen historie så vi at en spasertur i en park i Irland førte tre polske kvinner sammen. Det
resulterte i håp og dåp. I Nowa Huta i Polen var det helseevangelisering og Hope Channel Poland
som nådde mennesker. Via en papirlapp som hans kone fant på veien, kom den blinde Marian til
tro og er nå sabbatsskoleleder og forkjemper for sabbatsprogrammet til Hope Channel Poland.
Hope Channel holder til i kummerlige lokaler i Warszawa og trenger et ordentlig studio der de
kan lage programmer for polakker over hele verden.
I Oslo besøkte vi Betel, som skal renovere kjelleren der Norsk Bokforlag åpnet i 1879. Det
trengs mer plass til sabbatsskole og seminarrom, samlingsrom og et sted for de unge.
I det gamle Jugoslavia var det skoleplikt på lørdager. Førsteklassingen Naum fortalte kommunistenes
skolekommisjon at ”Gud er viktigst” i livet og at han ikke ville komme på lørdager.
Senere ble han en av de første elevene på adventistenes nye skole i Maruševec. Etter universitetet
ble han lærer på skolen der de fleste elevene er fra ikke-adventisthjem. Naum betrakter
skolen som en misjonsmark. ” Hvor ellers finner man 200 ikke-adventister som lærer om Gud
hver kveld, hver sabbat, hver dag?”
Skolen i Maruševec trenger sårt til klasserom og internatplass. En del av offeret i dag går til å
bygge gutteinternat. Det gir plass til flere, og undervisningsbygget får flere klasserom.
Takk for at dere gir rundhåndet i dag. Gavene fyller et stort behov i Kroatia, Norge, Polen og
Irland. Dere kan gjøre en evig forskjell for mange.
Offeret 13. Sabbat bidrar til å:
Bygge en SDA-kirke i Dublin, Irland.
Bygge gutteinternat ved adventistenes videregående skole i Maruševec, Kroatia.
Renovere et internasjonalt evangeliseringssenter for unge i Oslo.
Bygge TV-studio for Hope Channel i Warszawa, Polen.
Fremtidige prosjekter:
Neste kvartal besøker vi
West-Central Africa Division
(WAD). Blant prosjektene er
et flerbrukssenter ved Babcock
University i Nigeria og
en adventistskole i Gabon.