Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være
med dere alle! ().
Gjennom hele Bibelen tas det for gitt at Faderen er Gud. Det finner vi både i Det
gamle og Det nye testamentet. Det er en av Guds ords mest åpenbare sannheter. Jesu
guddom stadfestes også mange steder i Skriften, som i evangeliene og brevene.
Men Den hellige ånds guddom er litt mindre opplagt. Det kan utledes indirekte
fra diverse bibeltekster. Her må vi sammenligne skriftsted med skriftsted og se nøye
på det Gud har åpenbart om Den hellige ånd. Når vi gjør det, skal vi ikke si mindre
enn det Skriften sier, men vi skal heller ikke «gå ut over det som står skrevet» (). Dette emnet forutsetter at vi er lærenemme og ydmyke. Vi må ikke gjøre våre
menneskelige resonnementer om Gud til rettesnor for hvordan Den hellige ånd skal
forstås. Vi bør godta og vitne om det Skriften sier, uansett hvor vanskelig det kan
være å forstå deler av det.
Bibelen gir ikke noen systematisk beskrivelse av Den hellige ånds guddom. Men vi
finner interessante spor som tyder på at Bibelens forfattere betraktet Den hellige ånd
som Guds like. Det er flere bibelsteder hvor den samme aktiviteten tilskrives både
Gud og Den hellige ånd.
Les . Hva kan man si om Gud og Den hellige ånd ut fra det Peter sa til
Ananias?
Hvis Den hellige ånd ikke hadde vært Gud, ville Peters ord ha vært misvisende.
Men det er interessant at Peter setter Gud og Den hellige ånd på samme plan. I vers
3 spør han Ananias hvorfor han har løyet for Den hellige ånd, og så sier han i slutten
av vers 4: «Det er ikke mennesker, men Gud du har løyet for.» Peter setter et klart
likhetstegn mellom Den hellige ånd og Gud. Poenget er at Ananias ikke bare løy for
apostlene, men for Gud selv. Å lyve for Den hellige ånd er å lyve for Gud. Den hellige
ånd er Gud. Det går klart frem av teksten.
Men hvorfor ble de to straff et så hardt?
Vi må huske at de troende i urkirken var «ett i hjerte og sinn» (). Denne
enheten var skapt av Den hellige ånd. Derfor delte de frivillig det de hadde med
hverandre. Å lyve om det man delte med fellesskapet var å benekte fellesskapet og
håne Ånden som gjorde denne enheten mulig.
Da Ananias og hans kone løy, forfalsket de Guds verk og Den hellige ånds tilstedeværelse
i den første menighet. Slik uærlighet overfor Gud bryter ned og hindrer
Guds Ånds verk i de troendes liv. Gud vil at vi skal tjene ham av et udelt hjerte. Det
nye trosfellesskapet hadde nådd en avgjørende korsvei, og Gud brukte sterke midler
for å sikre seg at den nye kirken ville stå sammen i sannhet og godta Åndens ledelse.
Tenk så lett det ville ha vært for Ananias og Saffira å bortforklare sin synd. Hør
nå her, har vi ikke solgt eiendommen vår og gitt noe av det til menigheten? Hva
gjør det om vi beholder litt selv? Hva kan denne historien lære oss om betydningen
av å være ærlige når vi forklarer våre handlinger?
Flere bibelsteder tilskriver Den hellige ånd guddommelige egenskaper.
Hvilke av Den hellige ånds egenskaper og aktiviteter i disse skriftstedene blir ellers
bare tilskrevet Gud?
, se også
, se også
; , se også
Når Paulus taler om Guds visdom, sier han at det er Den hellige ånd som gjør
visdommen kjent for oss. Bare en som er lik Gud, kan kjenne dybdene i Gud (). Ingen kjenner Gud slik Ånden gjør det, for han kjenner Gud innenfra. Han
har kunnskap som utenforstående ikke har. Ja, Den hellige ånd er allvitende.
Åndens tilstedeværelse er Guds nærvær. Hvis jeg ikke kan flykte til et sted hvor
Guds Ånd ikke er, da er han allestedsnærværende (se ).
Den hellige ånd omtales som evig (). Hvor mange evige vesener finnes det,
ifølge Bibelen? Bare Gud er evig (). Hvis Ånden kalles evig, må han være Gud.
Den hellige ånd er også allmektig. I er «Den hellige ånd» synonymt med
«Den høyestes kraft». Her er det tale om et førsterangs mirakel, jomfrufødselen. I
sier Paulus at det han hadde gjort, var gjort «ved mektige tegn og under
og ved Åndens kraft». Den hellige ånd kan utrette guddommelige mirakler.
Jesus sier også at spott mot Ånden er utilgivelig (; ).
Dette er uforståelig hvis ikke Ånden er guddommelig.
Men det mest fantastiske ved Den hellige ånds verk er kanskje hans evne til å
forandre menneskesinnet. Den nye fødsel er Den hellige ånds verk (). Han
har makt til å gjøre noe som bare Gud kan gjøre.
Det finnes tekster i Bibelen hvor omtalen av Den hellige ånd like gjerne kunne være
en omtale av Gud.
Les og sammenlign det med og . Hvem
var det forfatteren omtalte i disse tekstene, og hva sier dette om Den hellige ånds
guddom?
Ifølge var folket trassig og gjorde Den hellige ånd sorg. Men i parallellteksten
i står det at «Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folket
forakte meg?» Og i får vi vite at «Herren alene førte ham, ingen fremmed
gud var hos ham.» For Bibelens forfattere var Gud og Den hellige ånd jevnstilte.
I leser vi at «Herrens ånd taler gjennom meg» mens det i parallellen
(vers 3) står: «Israels Gud har talt … til meg.» Denne bibelske parallellen viser igjen
at Den hellige ånd regnes som Guds like.
Sammenlign med og sammenlign med vers
28. «Den hellige ånd» og «Gud» brukes om hverandre her. Hva har Gud og Den hellige
ånd felles?
I ordlegger Paulus seg på lignende vis som i . For Paulus
er det at Den hellige ånd bor i en det samme som at Gud bor i en. Paulus setter likhetstegn
mellom «Guds tempel» og et tempel «for Den hellige ånd». Slik viser han at
Den hellige ånd er Gud.
I skriver Paulus at det er Den hellige ånd som gir de åndelige gaver
til de troende. Noen få vers senere, i , får vi vite at det er Gud som gjør
det. Altså: Den hellige ånd gjør det samme som Gud gjør. Dette er et godt bevis på at
Den hellige ånd er Guds like.
Les om igjen. Hvordan kan dette sies om oss i dag? Tenk på de mirakler
Gud har utført i vår menighet. Tenk på alle de grunnene han har gitt oss for
å tro. Hvordan kan vi sikre oss at vi ikke gjør det som Guds folk gjorde for flere
tusen år siden?
Den hellige ånd gjør ting som Bibelen bare tilskriver Gud. Han er aktiv når Gud
skaper, og han deltar like aktivt når Gud gjenskaper syndere.
Les . Hvordan beskriver Paulus Den hellige ånds deltakelse når vi blir
født på ny?
Den hellige ånd er nevnt side om side med «vår Gud og frelser» () i forbindelse
med badet som gjenføder (dåpen) og vår åndelige fornyelse (). Han er
den aktive i vår nye fødsel. Han fornyer vårt sinn. Han skaper et ønske om å følge
Kristus. Han er Ånden som gir liv (). Han er den som helliggjør syndere
og forvandler deres sinn. Han hjelper oss å være lydige mot Jesus Kristus, som har
frelst oss. Bare et guddommelig vesen kan gjøre slikt.
Sammenlign med . Hvem sier Bibelens forfattere at det var
som talte?
Det finnes flere bibelsteder hvor én forfatter sier at det er Gud som taler og hvor
andre sier at det er Den hellige ånd som taler. Det var Den hellige ånd som på overnaturlig
vis ga oss de hellige skrifter (). Andre steder omtales dette som
Guds inspirasjon (). Å gi Skriften er en annen av Åndens guddommelige
handlinger.
Hva lærer om Den hellige ånds guddom?
Bibelen sier at Den hellige ånd reiste Jesus fra de døde, og Ånden vil også gi oss liv.
Bare Gud har makt til å reise folk fra de døde. Derfor er Den hellige ånd Gud.
Hva kan du gjøre for å bli mer åpen for Den hellige ånds veiledning? Hva kan det
være i ditt liv som gjør at du kanskje ikke merker hans ledelse?
Hva ville gå tapt hvis Den hellige ånd ikke var Gud? Hvis Den hellige ånd ikke er
fullt ut Gud, får det følger for frelsen og tilbedelsen. Bibelen lærer at det er Den
hellige ånd som gir de troende nytt liv. Han bor i dem og fyller dem. Han fornyer
vår tenkning og endrer vårt sinn. Han har makt til å vekke døde. Han gjør at Kristi
etterfølgere blir slik Gud er: hellige. Hvis ikke Den hellige ånd er Gud, hvordan kan
vi da være sikker på at han kan gjøre alt dette og gjøre det på en slik måte at Gud
kan godta det?
Les ; og . Den hellige ånd er nevnt side om side
med Gud Fader og Jesus Kristus, Guds Sønn både i dåpen og i velsignelser. Hva kan
dette si oss om Den hellige ånds plass i tilbedelsen?
Den hellige ånds guddom hjelper oss å forholde oss til ham på en måte som anerkjenner
ham som den han virkelig er. Hans guddom er forutsetningen for en
åndelighet der Gud står i sentrum. Den nytestamentlige menighet nøler ikke med
å nevne Den hellige ånd side om side med de to andre medlemmene av guddommen.
Den hellige ånd har samme rang og posisjon i dåpen som Faderen og Sønnen.
Dåpen har stor åndelig betydning og er uttrykk for dyp tilbedelse. Det som kan sies
om dåpen, kan også sies om den apostoliske velsignelsen. Den er et kall til tilbedelse
hvor Den hellige ånd lovprises sammen med Faderen og Sønnen. De tre personene i
guddommen er nevnt sammen.
Den hellige ånd er gjenstand for tilbedelse i Det nye testamente, ikke bare i dåpen
og i den apostoliske velsignelsen, men også i kravet om at vi alltid er avhengige av
ham for alt åndelig godt og skal vise ham lydighet som vår guddommelige lærer og
helliggjører. Betyr det noe fra eller til om Den hellige ånd er Gud? Ja, det skal være
sikkert. Hvis vi vet hvem han virkelig er og anerkjenner hans guddom, vil vi hedre
hans verk og sette vår lit til ham når det gjelder personlig vekst og helliggjørelse.
Tenk på hva det vil si at Den hellige ånd, Gud selv, er virksom i ditt liv. Hvilke
store løfter har du her når du vet at det er Gud som er virksom i deg så du forvandles
til det du kan bli i ham? Hvorfor er dette en oppløftende sannhet?
Les «Misrepresentations of the Godhead» side 613–617 i Evangelism.
Denne uken har vi sett sterke bibelske bevis for Den hellige ånds guddom. Den
hellige ånd er Gud. Men husk: Når vi tenker på Den hellige ånd, har vi å gjøre med
et guddommelig mysterium. Vi gjentar: Vi kan ikke fullt ut forklare Gud og hans
natur. Derfor må vi motstå fristelsen til å la vår menneskelige forstand bestemme
hvordan Gud kan være. Sannheten overgår vår forstand med god margin, spesielt når
det gjelder Guds natur.
Samtidig er det å tro på Den hellige ånds guddom noe mer enn bare å godta noen
teser om treenigheten. Det innebærer avhengighet av og tillit til Guds frelsesverk
slik Faderen har ønsket det og slik det er gjennomført i Sønnen og i Åndens kraft.
«Det er av underordnet betydning å kunne forklare hva Den hellige ånd er. … Den
hellige ånds natur er en hemmelighet. Mennesker kan ikke forklare den, for Gud har
ikke åpenbart noe. Fantasirike mennesker kan sette sammen forskjellige skriftsteder
og tolke dem på menneskers vis, men å godta slike synspunkter styrker ikke menigheten.
Taushet er gull når det gjelder hemmeligheter som er for dype for menneskets
forstand.» – Alfa og Omega, bind 6, side 39 [].
Forslag til samtale
Den østerrikske filosofen Ludwig Wittgenstein skrev en gang: «Det vi ikke
kan tale om, må vi forbigå i taushet.» Sammenhengen var en annen enn
det Ellen G. White skrev ovenfor, men prinsippet gjelder. Men hvorfor er det
bedre å tie om sider ved Gud og åndelige sannheter som ikke er åpenbart ved
inspirasjon?
Noen ganger kan vi ha godt av å reflektere over et teologisk standpunkt med
spørsmålet: «Hva ville gå tapt hvis dette ikke var tilfelle?» For eksempel:
«Hva ville gå tapt hvis Kristus ikke var Gud?» Når det gjelder Den hellige ånd,
kan dere tenke over dette spørsmålet: «Hva ville gå tapt hvis Den hellige ånd
ikke var fullt ut Gud?»
Hva kan følgende sitat si oss rent praktisk? «Den hellige ånd, som skal fylle
oss, er ikke en vag innflytelse eller en mystisk kraft. Han er en guddommelig
person som må mottas i dypeste ydmykhet, ærbødighet og lydighet. Derfor
er det ikke et spørsmål om å få mer av ham, men at han må få mer av oss – ja,
alt av oss.» – LeRoy Edwin Froom, The Coming of the Comforter, side 159.
Jeg var en av ni jenter i familien og den første som ble
gift. Det var en skam for familien da jeg ble skilt etter
tre måneder. Far forsto ikke at mannen min misbrukte
meg.
I 1980 spilte jeg fløyte i orkesteret vårt da vi dro på
turné til USA. Vi opptrådte med samme konsert 63 ganger
på 71 dager. Det var på den turen jeg traff Mercha.
Han var ny i orkesteret og spilte fiolin.
Vi flyttet sammen, og året etter kom vår førstefødte. Men hver gang jeg hadde besøkt foreldrene
mine, kom jeg gråtende hjem. Jeg følte meg avskåret fra familien og Den katolske kirke.
Jeg ville ikke ha mer med organisert religion å gjøre.
Men Merchas foreldre var annerledes. Mercha levde ikke som adventist, men foreldrene kritiserte
oss aldri, og vi følte oss hjemme hos dem. Den gang hadde Merchas far en viktig stilling i
Adventistkirken i Romania.
Iblant kom Merchas foreldre på besøk. De holdt på med sitt i det stille. Jeg forsto ikke stort
av farens forklaringer fra Bibelen om hvorfor sabbaten var viktig. Men de hadde en herlig rytme:
seks dager og så en hviledag.
På denne tiden begynte Mercha å tenke mer på sabbaten. Så kom han ut for en motorsykkelulykke.
Han hadde fiolinen på ryggen da han ble påkjørt i et gatekryss og ble kastet seks meter
opp i luften. Det var heldig at sykkelen var stor, og fiolinen reddet ham så han ikke ødela ryggen
og nakken. Fiolinen gikk tapt, men Gud reddet ham.
Jeg skulle ha sittet på den kvelden, men søsteren min kom, så vi besøkte mor i stedet. Mercha
hadde mange ribbensbrudd og mistet nesten det ene benet.
Han skjønte at ulykken kunne ha kostet ham livet eller gjort ham varig invalid. I 2007 ble han
døpt, og det var i orden for meg.
Jeg visste at hvis jeg noen gang skulle bli kristen igjen, så var det troen til Merchas foreldre
som talte til meg. Den ga mening. All skylden og negativiteten i Den katolske kirke var jeg ferdig
med.
I 2014 holdt Mark Finley og Michael Hasel en møteserie om bibelsk arkeologi. Jeg ble med
Mercha på møtene. De var fantastiske. Jeg var til stede hver kveld. Tenk at jeg ikke hadde hørt
dette før! Jeg ble døpt i februar 2016.
Omvendelsen er jo en prosess, men den beste reklamen er eksempelets makt. Merchas foreldre
var et stort eksempelet for meg med den måten de levde på.
90 % av innfødte irlendere tilhører
Den katolske kirke, men bare 30 %
går i kirken.
Det lengste stedsnavnet i Irland
er Muchanaghederdauhaulia, som
ligger i fylket Galway.