Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære
dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere ().
Iblant fremstiller Bibelen Den hellige ånd ved hjelp av upersonlige ting, som vind
eller ild. Dette har fått noen til å tro at han er en upersonlig kraft fra Gud. De betrakter
ham mer som en elektrisk strøm som gir kraft enn som et personlig, levende
vesen. Men spørsmålet er ikke om man kan finne tekster som taler om Den hellige
ånd i sammenheng med upersonlige ting. Spørsmålet er om det finnes mange deler
av Skriften som uttrykkelig bekrefter hans personlige natur.
Slike tekster finnes, og vi må ta hensyn til dem om vi skal få et mer fullstendig
bilde av hvem Den hellige ånd er.
Denne uken skal vi lære mer om Den hellige ånds personlighet slik han fremstår
i Bibelen. Denne sannheten gjør det lettere å forstå Guds Ånds rolle i vårt liv. Og
det vil gi oss større forståelse av hvor viktig det er for vårt åndelige liv at vi tror på
Den hellige ånds personlighet. Vi må tenke rett om ham for å kunne vise ham den
kjærlighet, ærbødighet, tillit og underkastelse som han har rett på.
Les ; ; og . Hvilke personlige egenskaper tilskriver
Jesus Den hellige ånd? Hva betyr det for deg at Jesus beskriver Den hellige
ånd som hjelper eller talsmann (parakletos)?
Jesus sier at Den hellige ånd veileder, taler, hører, gjør kjent og herliggjør (). Den hellige ånd underviser også og minner oss om ting (). Han
bor i oss (), vitner (; ) og overbeviser (). Dette høres mer
ut som noe en person gjør enn det en upersonlig kraft utretter.
Les . Hvordan skulle Jesu løfte oppfylles? Hvordan unngår disiplene å
bli etterlatt alene?
Jesus har omsorg for sine disipler. Han ville ikke forlate dem som foreldreløse barn.
Han lovet å sende Den hellige ånd. Jesus sier uttrykkelig at han vil sende en annen
hjelper eller «talsmann». Ordvalget er viktig. Han lover å sende en annen hjelper.
Ikke en som er annerledes. Det greske ordet for «en annen» er allos. På nytestamentlig
gresk viser «allos» at Jesus vil sende en annen talsmann som er en annen enn
ham selv, men av samme slag, en som ligner ham. Med andre ord lover Jesus en som
er som han selv. Det er en som skal ta hans plass, en som skal føre hans verk videre
og være hans representant.
Den hellige ånds verk er å være hjelper eller talsmann. Bibelen bruker det greske
ordet parakletos (). Det beskriver en som er tilkalt for å støtte oss og
komme oss til unnsetning. Slik Jesus var en person, er også Den hellige ånd en person.
Denne tanken finner støtte i de personlige egenskapene som ofte tilskrives Den
hellige ånd (se ; ; ; ; ; ).
Hvorfor er det mer hjelp i å vite at Den hellige ånd er en personlighet, ikke bare
en kraft?
Når du leser disse tekstene, bør du spørre deg selv om det høres ut som om de taler
om en upersonlig kraft eller et guddommelig vesen. ; ; ;
; ; ; .
Kan en upersonlig kraft gå i forbønn for oss? Kan en upersonlig ånd eller makt åpenbare
oss ting om Gud? Kan en upersonlig innflytelse tale? Alle disse bibeltekstene gir
mer mening hvis Den hellige ånd er et personlig vesen, ikke bare en upersonlig kraft.
Les tekstene nedenfor. Hvilke personlige egenskaper sier de at Den hellige ånd
har? ; ; ; ; .
Det som kjennetegner personligheten, er kunnskap (eller forstand), følelse og vilje.
Bare et personlig vesen kan bli bedrøvet. Bare et personlig vesen kan bli lurt og
løyet for. Bare et personlig vesen har evnen til å velge som han vil og har sin egen
vilje. Viljen er kanskje et av de beste kjennetegnene på en personlighet. Og bare et
personlig vesen har evnen til å elske. Sann kjærlighet er utenkelig som et abstrakt og
upersonlig fenomen. Kjærlighet er et veldig personlig anliggende. Disse kjennetegnene
på en personlighet tyder på at Den hellige ånd er et vesen med bevissthet, egen
kunnskap, vilje og selvbestemmelse som er i stand til å elske. Han er ikke en uklar
utstrømning eller en upersonlig essens. Det brukes personlige uttrykk om Den hellige
ånd fordi Gud er en personlig Gud.
«Den hellige ånd har personlighet, ellers kunne han ikke vitne for vår ånd og med
vår ånd at vi er Guds barn. Han må også være en guddommelig person, ellers kunne
han ikke granske de hemmelighetene som er skjult i Guds sinn.» – Evangelism, side 617.
Hva har det å si for vårt forhold til Ånden at Bibelen skildrer ham med personlige
egenskaper? Hva ville ha vært annerledes hvis Den hellige ånd bare hadde vært
en upersonlig kraft og ikke Gud?
Et av problemene ved å forstå Den hellige ånd, er at det er så lett å forestille seg Gud
som Far. Mange har også en konkret forestilling om Jesus slik han er beskrevet i
evangeliene. Han tok vår natur og kom som menneske.
Men det er noe helt annet med Den hellige ånd. Han virker uhåndgripelig, mye
vanskeligere å begripe enn Faderen og Sønnen.
Derfor kommer noen til at Den hellige ånd bare er en upersonlig kraft. Vi har
sett at denne tanken ikke er noen holdbar fremstilling av Den hellige ånds natur.
Det finnes uttalelser i Bibelen som blir meningsløse hvis Den hellige ånd bare er en
upersonlig kraft.
Les de to tekstene nedenfor og se om de gir mening hvis du erstatter henvisningen
til Den hellige ånd med det upersonlige ordet «kraft». Hvorfor gir disse tekstene
bare mening hvis Den hellige ånd er en person?
Apostlenes ord om at «Den hellige ånd og vi har besluttet» () gir ingen
mening hvis Den hellige ånd bare er en kraft eller en upersonlig innflytelse. Ordene
tyder heller på at han er et annet personlig vesen, slik Faderen og Sønnen er personlige
vesener.
Og hvordan kan man bli døpt «til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn»
() hvis de to førstnevnte er personer og den tredje ikke er det? Det gir ikke
spesielt god mening. Hver av de tre omtales som del av det samme ene navn som vi
er døpt til («navn» er entall her). Dette viser at Den hellige ånd er på samme nivå
som Gud Fader og Gud Sønnen.
Ellen G. White skrev at «det er tre levende personer i den himmelske trio … Faderen,
Sønnen og Den hellige ånd.» – Evangelism side 615. Hun mener også at Den
hellige ånd er en person.
I Johannesevangeliet er ordet sannhet et viktig begrep. Vår moderne forståelse
av sannhet er ofte abstrakt og teoretisk. Her i Vesten har det tatt form etter gresk
filosofi. Men i Bibelen, og spesielt i Johannesevangeliet, er sannheten personlig og
konkret: Jesus er sannheten (). Guds skrevne ord er sannferdig (se ;
). Men Guds sannhet har fått sin endelige åpenbaring i mennesket Jesus
Kristus. Vi har fått sann kunnskap om Gud i Jesus, for Gud har åpenbart seg gjennom
ham.
Les og 16,13. Hva er Den hellige ånds oppgave som sannhetens Ånd?
I får vi vite at sannhetens Ånd vil lede oss til hele sannheten. Dette gjør
han ved å peke på Jesus Kristus og ved å hjelpe oss å huske hva Jesus har sagt () og gjort for oss. Den sannheten som Den hellige ånd leder oss til, er personlig:
Han opphøyer Jesus og setter oss i et levende forhold til ham. Da Jesus snakket
med den samaritanske kvinnen, sa han at Gud skal tilbes i ånd og sannhet ().
Når vi ber om Den hellige ånds ledelse, leder han oss til Jesus, som er veien, sannheten
og livet ().
I Bibelen er sannheten verken abstrakt eller teoretisk, slik den ofte er det hos
filosofene. Sannheten innbefatter et personlig forhold til vår skaper og frelser, som
kalles «all sannhets Gud» (se ; ). Derfor er «sannhetens Ånd» en
passende betegnelse på Den hellige ånd (; ). Han blir sendt til oss fra
Gud Fader (). Betegnelsen peker ikke bare på hans personlige karakter,
men også hans guddom.
Vi har lett for å oppfatte sannheten som et utsagn, for eksempel som det logiske
begrepet modus ponens. «Hvis A, så B. A, derfor B.» Og mye av det vi forstår som
sannhet, forstår vi på denne måten. Men hvordan forstår du tanken om sannhet
som en person? Snakk om dette i gruppen på sabbaten.
Spørsmålet om Den hellige ånds personlighet er av største betydning, for det har
høyst praktiske konsekvenser. «Hvis han er en guddommelig person, og vi tenker på
ham som en upersonlig innflytelse, berøver vi en guddommelig person den respekt,
ære og kjærlighet som han har krav på.» – LeRoy Edwin Froom: The Coming of the
Comforter, side 40.
Hvis vi tenker på Den hellige ånd som en mystisk guddommelig kraft, tenker vi:
Hvordan kan jeg få mer av Den hellige ånd? Men hvis vi tenker på Den hellige ånd
som en guddommelig person, tenker vi: Hvordan kan Den hellige ånd få mer av
meg? Forskjellen er: Vil du eie Den hellige ånd, eller vil du at Den hellige ånd skal
eie deg? Motsetter du deg hans innflytelse, eller er du villig til å følge ham med
glede (se ; )? Ønsker du å benytte Den hellige ånd slik du
vil, eller stoler du på ham slik at han kan gjøre deg mer lik Jesus, så du gjør det som
er hans vilje med deg? Tar du det på alvor at «kroppen deres er et tempel for Den
hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud?» (), og er du villig til å ære
Gud med ditt liv?
Les og . Hva er sammenhengen mellom Den hellige ånd og Guds
kjærlighet? Hva betyr dette for deg og kirken?
Det er bare personer som bevisst kan velge å samarbeide med hverandre. Vi er invitert
til et samarbeid med Den hellige ånd. Han vil lede og forvandle hver enkelt av
oss og Guds menighet som en gruppe. Hvis vi ikke tar imot Den hellige ånd som en
person i den treenige Gud, blir det lettere å overse ham. Det blir lettere å stenge hans
innbydelser ute og forherde oss mot hans innflytelse. Men vi er syndere og skadet av
synden, skapninger som trenger Guds forvandlende nåde. Derfor er det en dårlig idé
å overse Den hellige ånds appeller. Vi burde heller overgi mer av oss til ham. For når
vi innser at Den hellige ånd er en guddommelig person som ønsker å bruke oss, blir
Gud sentrum for vår kristne erfaring.
«Vi kan ikke bruke Den hellige ånd. Det er Ånden som må bruke oss.» – Alfa og
Omega, bind 5, side 224 []. Hva tror du Ellen G. White mente med dette?
Hvordan kan Den hellige ånd bruke oss? (se ).
Les Alfa og Omega, bind 5, side 220–224 [], der Ellen G. White taler
om Den hellige ånd. Les også Evangelism side 613–617.
«Da trådte Jesus fram og talte til dem: Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden.
Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og
Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er
med dere alle dager inntil verdens ende» (; ). Legg merke til at da Jesus
ga dem deres kall og oppdrag, sa han at de skulle døpe disipler i Faderens, Sønnens
og Den hellige ånds «navn». Ordet (gresk onoma) er entall, ikke flertall. Som på
nynorsk: «Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage ande». Dette er
enda et bevis på vår ene Guds treenighet «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren
er én» (). Ukens studium har allerede vist at ingen tviler på at Faderen
og Sønnen er personer. Så hvorfor tviler noen på Den hellige ånds personlighet?
Bibelen sier at Guds omsorgsfulle og trøstende nærvær bor i oss og virker gjennom
oss. Det er dette Den hellige ånd er og gjør. Og det er da vel mye bedre å vite at det
som blir hos oss, er en person, slik Faderen og Sønnen er det? Jo da, det er vanskelig
å begripe det fullt ut. Men hva så? Vi kan ikke fullt ut forstå hva noe så enkelt som
lys eller vind er. Men da behøver vi vel heller ikke å forstå Den hellige ånds natur
fullt ut?
Forslag til samtale
Hva svarte dere på onsdagens spørsmål om at sannheten er personen Jesus
Kristus? Hva vil det si? Hvordan kunne Jesus være sannheten? Hvordan kan vi
forstå «sannhet» slik i stedet for at det bare er påbud og påstander?
Ellen White skrev: «Vi må forstå at Den hellige ånd, som er like mye person
som Gud er en person, vandrer omkring her på stedet.» – Evangelism, side
616. Hva sier dette om Den hellige ånds virkelighet og nærvær?
Se på noen av de egenskaper og kjennetegn ved Den hellige ånd som vi har
berørt denne uken. Hvilke har du mest glede av? Hvilket betyr mest for deg?
Fortell gruppen hvorfor du valgte som du gjorde.
Hva er lettest for deg å forholde deg til, en upersonlig kraft eller en person?
Hva avslører svaret ditt om deg?
Dorota lengtet etter å høre Guds røst da hun var barn.
Da hun ikke opplevde det i Den katolske kirken,
tok bestefaren henne med ut i naturen. Der fant hun Gud
og hørte ham.
Dorota holdt seg nær til Gud og ba til ham hver dag
under oppveksten. Hun giftet seg og fikk en sønn og en
datter. Men helsen skrantet. Hun holdt ved i bønn selv
om folk tvilte på denne Gud som ikke hørte henne.
Dorota hadde hørt at hun kanskje kunne få hjelp for sykdommen i Nord-Irland. I Belfast fikk
hun vite at hun ikke hadde den diagnosen som var stilt. Snart følte hun seg bedre og slo seg ned i
Carryduyff utenfor Belfast.
Under en spasertur i parken sammen med sin voksne datter, hørte de en kvinne som snakket
polsk på mobilen. De stoppet opp, og alle tre smilte til hverandre. De begynte å samtale om hvor i
Polen de var fra, og snart snakket de med Barbara om troen.
Barbara var adventist og foreslo at de skulle studere Bibelen sammen. Dorota ble glad. I tillegg
til bibelstudiene viste Barbara dem internettsendingene til Hope Channel Poland, med det
populære sabbatsskoleprogrammet deres.
Dorota begynte å gå i adventistkirken, og snart ville hun bli døpt. Hun ville at det skulle skje i
Polen, og det gledet henne stort at Hope Channel Poland overførte programmet på internett, slik
at barna hennes kunne se det i Nord-Irland. De var veldig betatt av det.
Dorota synes ikke at en time i kirken er nok, så hun ber med seg polske venner hjem etter
møtet for å se sabbatsskoleprogrammet fra Hope Channel Poland. De skyper med dem og snakker
om ideene i programmet.
Dorota er glad for at hun ble syk og måtte reise til Irland. ”Jeg ble bedre kjent med Gud, og nå
føler jeg meg ikke fremmed lenger. Jeg føler at jeg har kommet hjem etter at jeg ble adventist.”
Hun er glad for at en del av offeret 13. sabbat går til et nytt studio til Hope Channel Poland.
De holder til i et lite kjellerrom i unionsbygningen, og trenger et mer behagelig sted og utstyr så
de kan lage profesjonelle programmer.
”Min datter og jeg vil gjerne på leirstevne i Polen, men det er dyrt. Vi kan iallfall se på Hope
Channel,” sier Dorota.
Polen var det første europeiske
land som fikk egen grunnlov.
Den polske astronomen Nikolaus
Kopernikus var den første som
sa at jorden ikke var universets
midtpunkt.