Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og
kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus
Kristus kommer (1 Tess 5,23).
Det er lett å miste fornemmelsen av Guds hellighet og ikke tenke over at han hater
synd og ondskap.
Men hellighet er viktig i Bibelen. Alle kristne bør prioritere hellighet, å ha Jesu
kjærlighet og renhet. Det er rett å bli forferdet over «jeg er helligere enn deg-holdninger». Men vi kan også komme til å glemme hva det vil si å leve et rent og hellig
liv.
Guds kjærlighet og hellighet hører uløselig sammen. Uten Guds hellighet kunne
hans kjærlighet ha blitt ren sentimentalitet, og uten hans kjærlighet ville Guds hellighet
gjøre ham streng og utilnærmelig. Gud er begge deler, både kjærlighet og
hellighet.
Den hellige ånd er sterkt forbundet med jakten på hellighet. Navnet hans er jo Den
hellige ånd, og han kalles «hellighets Ånd» (Rom 1,4). Navnet minner oss om at Gud
er hellig og ønsker å kunne forme syndere etter sin egen hellighets bilde.
Denne uken skal vi se nærmere på hva det vil si å være hellig og leve et hellig liv.
Les1 Pet 1,14–16. Hvorfor er Gud selv vår fremste motivasjon for hellighet? Hva
motiverer deg til å leve et hellig liv? Hva betyr det at Gud er hellig?
Det er populært å understreke Guds kjærlighet mens man glemmer hans hellighet.
Ja, Gud er kjærlighet, men hellighet forbindes oftere med Guds navn i Bibelen enn
noen annen egenskap (Sal 89,19; Jes 40,25; Jer 51,5; Esek 39,7; Åp 4,8). Hellighet
beskriver hans renhet og moralske fullkommenhet. Guds hellighet betyr at han er
fullkomment god og helt fri for alt ondt. Guds hellighet er summen av alle hans
andre egenskaper.
Hvis Gud hadde vært allmektig, allvitende og overalt til stede, men uten fullkommen
hellighet, ville han ha være en kraft som vi med rette ville være vettskremte for.
Men han er en Gud som vi kan elske.
Hans kraft er hellig kraft. Hans nåde er hellig nåde. Hans visdom er hellig visdom,
og hans kjærlighet er hellig kjærlighet. Hellighet er det mest guddommelige av
alle ord, for det har å gjøre med Guds natur. Å benekte Guds hellige vesens renhet
er kanskje verre enn å benekte hans eksistens. Det siste berøver ham hans eksistens,
det første skaper en avskyelig gud.
Guds hellighet betyr at han er skilt fra synd og opptatt av å søke det gode som han
er i seg selv. Hellighetsbegrepet er med andre ord både relasjonelt og moralsk. Det
betyr atskillelse fra synd og full innsats for Guds ære.
I Jes 6,3 og Åp 4,8 beskrives Gud som «hellig, hellig, hellig». Når Bibelens forfattere
ville si at noe var viktig, gjentok de ordet for å gjøre oppmerksom på det som
ble sagt. Jesus får oss til å legge merke til viktige uttalelser ved å gjenta ordene «sannelig,
sannelig» (Joh 5,24; Joh 6,47 osv.), eller «Jerusalem, Jerusalem» (Matt 23,37), eller
ved å gjenta et navn, som «Marta, Marta» (Luk 10,41). Guds hellighet er den eneste
av hans egenskaper som er nevnt tre ganger på rad. Dette viser at det er av høyeste
viktighet. Guds natur er hellig. Han er ren og god.
Hvor redd ville du være (og med god grunn) hvis Gud ikke var hellig og kjærlig?
Hva sier svaret deg om hvorfor vi bør være glade for at Gud er slik han er?
«Jo nærmere du kommer Jesus, desto flere mangler vil du se ved deg selv, fordi ditt
syn blir klarere, og dine ufullkommenheter trer frem i tydelig motsetning til hans
fullkomne vesen. Dette er bevis på at den onde har mistet sin bedragerske makt, og
at Guds Ånds livgivende innflytelse holder på å vekke deg opp.» – Veien til Kristus,
side 75 [SC 64, 65].
Hellighet er både noe Guds gir og noe han befaler. Derfor bør vi be om det og søke å
vise det daglig. Hellighet er at Åndens frukt kommer til syne i vårt liv mens vi vandrer
i Ånden sammen med Kristus hver dag (Gal 5,16; Gal 5,22; Gal 5,25). Man kan si at hellighet
er å ligne Jesus. Det betyr at vi tilhører Jesus og lever som hans barn i kjærlighet og
lydighet mens vi formes mer og mer etter hans bilde. Hellighet betyr atskilt, satt til
side til en spesiell oppgave for Gud. Men hellighet har også en moralsk og åndelig
side: det å være rettferdig og ren overfor Gud. Begge deler hører med.
I Det nye testamentet blir de troende kalt hellige på grunn av sitt forhold til Jesus.
Det gir dem et spesielt formål. Det at de er hellige, betyr ikke at de er etisk fullkomne
og syndfrie. Men det forandrer dem slik at de kan begynne å leve et rent og hellig
liv (se 1 Kor 1,2, der Paulus kaller korinterne hellige, enda de ikke var syndfrie og
fullkomne). De troende oppfordres til å søke hellighet, for uten det skal ingen se
Herren (Hebr 12,14). Gud tar imot enhver troende fra første stund, men vår vekst i
helliggjørelsen er en livslang prosess. Den må stadig utvides slik at vi blir mer og
mer forvandlet etter det plettfrie bildet av ham som har frelst oss.
Det er et spenningsforhold mellom det å være hellig og likevel skulle jage etter
hellighet. Hvordan blir jakten på hellighet en annen når vi vet at vi allerede tilhører
Gud og at han tar imot oss i kraft av Jesu offer i vårt sted?
Helliggjørelsen skjer ved tro (Hebr 11,6) og Den hellige ånds kraft (2 Tess 2,13;
1 Pet 1,2). Paulus skriver: «Men nå er dere vasket rene, dere er gjort hellige, dere er
gjort rettferdige i Herren Jesu Kristi navn og ved vår Guds Ånd» (1 Kor 6,11). Jesus
skaper livslang vekst i hellighet i oss og lar Åndens frukt vokse i vårt liv. Vi forandres
til hans bilde, «og dette skjer ved Herrens Ånd» (2 Kor 3,18).
Det raser en kamp i hver troendes liv. Denne krigstilstanden som vi alle opplever,
skyldes at synden bor i oss (Rom 7,20). Paulus var klar over denne kampen da han
skrev mot slutten av sitt liv: «Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har
grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg
etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra
det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» (Fil 3,13–14).
LesHebr 12,1–2. Hva er den troens gode strid som vi skal føre mot synden?
Den kampen vi er kalt til å kjempe, består i å feste blikket «på ham som er troens
opphavsmann og fullender, Jesus» (Hebr 12,2). Vår tro blir altfor lett en selvopptatt tro.
Vi fokuserer for mye på egne seire og nederlag og for lite på Gud. Det er jo bare han
som kan gi oss seier over synd. Når Den hellige ånd hjelper oss å feste blikket på Jesus,
mister synden sin appell. Da legger vi alt til side som ellers fanger oss i sine snarer
(Hebr 12,1). Men når vi fokuserer på våre feil og mangler, ser vi på oss selv og ikke på
Jesus. Dette fører til nederlag, for det er lett å bli motløs når vi fester blikket på våre
feil. Men når vi fester blikket på Jesus, blir vi styrket og kan leve et seierrikt liv.
Hva vil du svare hvis noen spør deg: «Hvordan får jeg den seier over synden som
Bibelen lover?» Hvorfor sier du det? Snakk sammen om svaret under studiet på
sabbaten.
Vi vet at Gud vil vi skal holde hans lov. Men hvorfor skal vi holde hans lov hvis det
ikke gir frelse? Svaret ligger i hellighetsbegrepet.
LesRom 7,12 og 1 Tim 1,8. Hva kjennetegner loven, sier Paulus? Hvordan gjenspeiler
loven Guds karakter?
Loven er hellig, rettferdig og god. Disse tre egenskapene tilhører bare Gud selv.
Derfor er loven et uttrykk for Guds karakter.
Den som lever et Åndsfylt liv, lever etter Guds lov. Loven er hellighetens uforanderlige
målestokk. Den målestokken som loven anvender, er like uforanderlig som
Gud selv. Jesus bekreftet at loven ikke er avskaffet, men at vi skal holde alt sammen
(Matt 5,17–19). Det er ikke lovisk å holde loven. Det er trofasthet. Loven frelser oss
ikke. Det kan den ikke. Loven kan aldri føre noen til frelse. Men den er de frelstes
vei. Loven er så å si den skoen som vår kjærlighet vandrer i og uttrykker seg gjennom.
Derfor sa Jesus at når «lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos
de fleste» (Matt 24,12). Kjærligheten avtar når loven ikke verdsettes.
Hellighetens målestokk er Guds lov, men hellighetens kjerne er kjærlighet.
Kjærlighet er vår respons på Guds frelsesgjerninger og viser seg i trofasthet. Du
kan ikke være en god disippel av Jesus uten å holde loven samvittighetsfullt og med
kjærlighet. Det lar seg gjøre å følge lovens bokstav uten å ha kjærlighet, men vi kan
ikke vise sann kjærlighet uten å holde loven. Sann kjærlighet er trofast. Kjærligheten
avskaffer ikke loven. Den oppfyller den.
Hvorfor er loven et uttrykk for Guds kjærlighet til oss? Hva er sammenhengen
mellom kjærlighet og lydighet?
Hellighet er en forutsetning for å kunne glede seg over fellesskapet med Gud. Det er
nødvendig for at vi kan være til nytte for Gud. Vi vet at dette er sant: «Så en handling,
høst en vane; så en vane, høste en karakter.» Man kan også føye til: «Karakter
er skjebne.»
Det eneste vi får med oss til himmelen, er karakteren.
Men det å forme nye vaner og en ny karakter er ikke selvhelliggjørelse ved
egen innsats. Ånden leder oss i hellighet ved å utvikle nye vaner hos oss. Vanene
er viktige for vår kristne vandring, spesielt de vanene som utvikles i sammenheng
med slike bibelske dyder som tålmodighet, kjærlighet, trofasthet, mildhet, godhet og
selvkontroll.
Når Den hellige ånd fyller vårt sinn, vil vi utvilsomt være aktive for Gud. Men
vi glemmer altfor ofte at det er Gud som helliggjør oss. Det er han som skal fullføre
den gode gjerning som han har begynt i oss (Fil 1,6). Noen ganger er vi så opptatt av
å gjøre alle slags ting for Gud at vi glemmer å være sammen med ham i bønn. Når vi
har det for travelt til å be, har vi det for travelt til å være kristne.
Det kan tenkes at vår viten og suksess har gjort oss så selvstendige og sikre på oss
selv at vi tar vår kompetanse og våre fine programmer for gitt. Dermed glemmer vi
at vi ikke kan utrette noe som helst uten Kristus og Den hellige ånd.
Aktivitet er ikke hellighet. Det kommer til å være mennesker som føler at de
har utrettet store ting for Herren, men de har likevel ikke fulgt ham. «Mange skal
si til meg på den dagen: ‘Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, drevet
ut onde ånder ved ditt navn og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?» (se
Matt 7,22–23). Det er stor forskjell på å være kalt av Gud eller drevet til å gjøre noe
for Gud. Hvis vi ikke har hatt stilletid og hørt Guds kall, kan vi bli selvdrevne i det
vi gjør. Men vårt arbeid vil ikke bli ledsaget av den kraft, fred og velsignelse som
følger med et kall fra Gud. Når det gjelder personlig hellighet, er vårt største behov
kvalitetstid med Gud, en tid da vi hører hans røst og henter ny kraft i hans ord under
Den hellige ånds ledelse. Dette vil gi vårt arbeid troverdighet og overbevisningens
kraft.
Les «En forvandlende kraft» i Ord som lever (2006), side 58–63 [COL 95–102].
Hvordan er det mulig å forstå Guds hellighet når vi er syndere og han er ubetinget
hellig? Hans hellighet gjør at han er helt atskilt fra den dødens og syndens verden
som omgir oss mennesker. Men dette er det utrolige: Gud gir oss muligheten til å ta
del i hans hellighet. Det er en del av hva paktsforholdet med ham går ut på. «Tal til
hele Israels menighet og si til dem: Dere skal være hellige, for jeg, Herren deres Gud,
er hellig» (3 Mos 19,2). Eller slik det står i Hebreerbrevet: «Se, dager skal komme,
sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt med Israels hus og Judas hus … Men dette er
pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge
mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og
de skal være mitt folk» (Hebr 8,8; Hebr 8,10). Her ser vi sammenhengen mellom hellighet,
pakten og loven. Vi kan ikke være hellige uten å adlyde Guds lov, og vi adlyder bare
hans lov når han selv, Den hellige ånd, skriver sin lov i vårt hjerte og sinn. Vi har
virkelig et hellig privilegium: «vi skal få del i hans hellighet» (Hebr 12,10). Dette
viser seg i lydighet mot hans lov.
Forslag til samtale
Snakk om svarene dere ga på spørsmålet sist i tirsdagens studium: Hva dere
ville si til dem som spør hvordan løftene om seier over synd kan bli virkelighet
i deres liv. Hva ville dere ha sagt til dem?
Hva betyr det å ha Guds lov skrevet i våre hjerte og sinn? Hvorfor er dette noe
annet enn å ha det på steintavler?
Hva forestiller du deg når du tenker på Guds hellighet? La hver enkelt si hvordan
de ser for seg Guds hellighet. Hva viser Jesus oss om dette?
Hva er grunnlaget for vår hellighet? Hvordan oppnår vi en hellig karakter?
I onsdagens avsnitt står det: «Loven frelser oss ikke. Det kan den ikke. Loven
kan aldri føre til frelse. Men den er de frelstes vei.» Hvordan kan denne tanken
hjelpe oss å forstå hva lovens rolle skal være for helliggjorte mennesker
som Den hellige ånd arbeider med?
Marian var ikke født blind, men han kunne ikke
se da han fylte ett år. Foreldrene var bønder på
et småsted nær Radom i Polen og overlot sønnen til
bestemoren.
”Bestemor lærte meg å respektere Bibelen; det er det
beste noen har gitt meg. Og hun lærte meg de ti bud.”
Som niåring kom Marian til Laski, en internatskole
for blinde nord for Warszawa. På ungdomsskolen der
fikk han sin ”første alvorlige erfaring med Bibelen”.
Marian merket at De ti bud som Laski lærte dem,
ikke var som det bestemoren hadde sagt. Budet om utskårne bilder manglet, og det tiende var
delt i to. Det var først da han hadde lest Jesu ord om loven i Bergprekenen (Matt 5,17–19) at han
spurte læreren: ”Hvorfor er det så stor forskjell?”
”Fordi Kirken har makt til å forandre Guds lov,” sa læreren. Dermed sluttet Marian å gå til
religionsklassen.
Noen år etter Laskis undervisning giftet Marian seg med Anna.
Anna var interessert i protestantismen. En dag så hun en brosjyre på bakken. Den var fra en
bibelbrevskole. Hun meldte seg til kurset, og da hun var ferdig, fikk hun diplom, personlig overlevert
av pastoren i adventistkirken i Radom. Han innbød henne til gudstjenesten sabbaten etter.
Anna gikk, og da hun kom hjem, sa hun at Marian burde gå neste gang, så skulle hun passe barna.
Marian skapte sensasjon da han kom til kirken med sin hvite stav. De visste ikke hvordan de
skulle forholde seg til ham, men han likte det han hørte på møtene. Etterpå ble han med et medlem
hjem til lunsj.
Anna var spent da Marian kom hjem. ”De gransker virkelig Bibelen. Jeg tror vi bør gå oftere,”
sa Marian. Fra da av gikk hele familien hver sabbat, og Marian og Anna ble døpt.
De siste årene har Marian vært forstander og leder for sabbatsskolen i den lokale kirken. Han
forbereder seg grundig, og Hope Channel Poland er til stor hjelp. Han hører på kanalens sabbatsprogram
når han forbereder stoff til lærerne.
”Jo flere måter vi kan kommunisere på, desto bedre er det,” sier Marian. ”Jeg sender lenker
med info om programmene til vennene mine og til alle sabbatsskolelærerne jeg kjenner, cirka 40
i tallet.”
Hope Channel Poland når mange med oversatte programmer. Men de trenger større lokaler
med lys og kamera, slik at de kan lage lokale programmer. Takk for at du vil hjelpe dem når du
gir ditt offer 13. sabbat.
Over 96% av Polens 39 millioner
innbyggere regner seg som katolikker.
Pave Johannes Paul II var polakk
og den første ikke-italienske paven
siden 1500-tallet.