Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet,
trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Slike ting rammes ikke av
loven! (Gal 5,22–23).
Åndens frukt er kristenlivets sanne innhold. Paulus nevner ni forskjellige sider ved
denne frukten, men det er likevel én frukt, og den må ses i sin helhet. Åndens frukt
forteller oss ikke hva en person kan utrette for Gud med åndelige gaver og talenter.
Nei, den viser hvordan hun eller han lever for Gud. Den forteller hvem personen er.
Alle dydene i Gal 5,22–23 finner vi hos Jesus Kristus. Åndens frukt er altså Jesu
Kristi liv i oss, et liv som er mulig takket være Den hellige ånds kraft.
Åndens frukt er ikke noe vi presterer ved egen innsats. Med ren viljestyrke kan
man legge for dagen noen av de samme dydene. Men det er ikke det samme som
Den hellige ånd gjør i oss. Det som vi selv presterer, er som en plastfrukt i forhold
til virkelig frukt. Plastfrukt er kunstig. På avstand er den like vakker, men smaken
er en helt annen enn den virkelige. Ekte frukt er ikke tilgjort. Den er resultatet av et
forhold. Når Den hellige ånd forbinder oss med Jesus via hans skrevne ord, begynner
hans kjennetegn å vise seg i vårt liv.
LesJoh 15,1–11. Hvorfor kan frukten bare komme som resultat av et levende forhold
til Jesus (vintreet)? Hvorfor er det så viktig å bli i Jesus? Hvordan blir vi i ham?
Den første hemmeligheten ved å bære frukt, er å bli i Kristus. Uten Kristus kan vi
ikke bære sann åndelig frukt. Åndens frukt er ikke noe vi blir påtvunget utenfra.
Den skyldes at Kristus lever i oss. Jesus sier at å bære frukt, er et resultat av at Kristi
(vintreets) liv flyter gjennom grenene (de troende). Fruktens vekst skyldes Guds verk
i Jesus Kristus.
De troendes oppgave er å bli i Kristus. Når Kristus bor i våre tanker, viser han seg
i våre handlinger. Jesus lever sitt liv i oss. Det livet som Kristus levde, blir gjenskapt
i oss når vi gjenspeiler hans sinn (Joh 15,1-11).
Åndens frukt er Jesu karakter som Den hellige ånd gjenskaper i Kristi etterfølgere.
Når Kristus bor i oss, «følger [vi] ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod»
(Gal 5,16).
«Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt. Et godt tre kan ikke
gi dårlig frukt, og et dårlig tre kan ikke gi god frukt,» sier Jesus (Matt 7,17–18). Den
gode frukt er et naturlig produkt av at vi bevarer forholdet til Jesus ved Den hellige
ånd. Når vi samarbeider med Åndens tilskyndelser, kommer Åndens frukt til syne i
vårt liv. Vårt sinn blir forvandlet slik at vi avspeiler Jesus Kristus i det vi sier, gjør
og tenker. Den hellige ånd vil gi oss kraft til å leve et liv i seier og utvikle de gode
egenskapene som kjennetegner Guds barn.
I 2 Tim 3,5 beskriver Paulus folk som har gudsfrykt i det ytre, «men de fornekter
gudsfryktens kraft». Hva er forskjellen på et religiøst liv og et liv som er fylt av
Den hellige ånd? Hvordan kan vi vite hva slags liv vi lever?
LesGal 5,22 og 1 Kor 13. Hvorfor er kjærlighet den viktigste delen av Åndens
frukt? Hvordan virker kjærligheten inn på alle de andre sidene ved denne frukten?
Kjærligheten styrer og gjennomsyrer de ulike sidene av Åndens frukt. Man kan
også si at alle de andre egenskapene på listen er fasetter av kjærligheten. Siden Gud
er kjærlighet (1 Joh 4,8), er den fremste egenskapen kjærlighet (1 Kor 13,13). Guds
kjærlighet er grunnlaget for og kilden til all annen godhet. Guds kjærlighet utøses i
vårt hjerte ved Den hellige ånd (Rom 5,5). Kjærligheten er beviset på at vi er Guds
barn.
Denne kjærligheten er langt mer enn bare menneskelig kjærlighet. Den kan
ikke fremskaffes ved menneskelige anstrengelser. Den kommer som et resultat av
at vi blir i Kristus. En slik kjærlighet er raus og ufortjent. Bare den har kraft til å
forvandle oss. Guds kjærlighet leder synderen til omvendelse og vekker ønsket om
noe bedre. Kjærligheten har makt til å forene – også dem som før var fiender (Luk
6,27–28; Rom 5,8). Vår kjærlighet til hverandre viser verden at de kristne faktisk er
etterfølgere av Jesus Kristus (Joh 13,35). Denne frukten av kjærligheten får kristne
til å vise forståelse og innlevelse i andres situasjon.
Det er interessant at den store skildringen av kjærligheten i 1 Kor 13 kommer
midt mellom kapittel 12 og 14. Disse to kapitlene handler om Åndens gaver. Men
kapittel 13 tar opp kjærligheten: Åndens frukt. Selv de store gavene er ingenting
verd uten kjærlighet. Åndens gaver er kraftløse uten Åndens frukt og gir ikke den
velsignelsen som Gud ønsker. Kjærligheten er limet som binder alle de andre sidene
ved Åndens frukt sammen til en helhet og gir alt vi foretar oss et preg av ekthet.
Hvor i livet ditt er kjærligheten mangelvare? Be Den hellige ånd om å fylle deg
med kjærlighet til de menneskene du omgås daglig. Husk at Gud elsker oss også
gjennom andre mennesker. Hvordan kan du vise andre kjærlighet? Hvordan virker
kjærligheten inn på de andre sidene ved Åndens frukt?
I Rom 14,17 står det: «For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet,
fred og glede i Den hellige ånd.» Glede er kjærlighetens reaksjon på Guds velsignelser
og hans store nåde og tilgivelse.
Nå kretser menneskers glede ofte om verdslige ting og påvirkes av de forholdene
som omgir oss. Men den gleden som er forankret i Åndens frukt, er rettet mot Gud
og det han har gjort for oss. Den er ikke skapt av omgivelsene. Som Guds folk skal
vi være glade. Dette betyr ikke at vi skal gå rundt og smile hele tiden, selv om et
vennlig smil betyr mye. Men vår tillit til Gud vil gi oss god grunn til å glede oss
over det som han har gjort for oss og i oss. Åndelig glede er et resultatet av aktiv tro.
LesJoh 14,27 og Rom 14,17. Hva har fred med Den hellige ånds verk å gjøre?
Fred er mer varig enn glede. Fred er et resultat av å være rettferdiggjort ved tro på
Herren Jesus Kristus (Rom 5,1). Når vi har fred med Gud, vil Den hellige ånd gjøre
oss fredsommelige og tålmodige med andre. Siden fredens Gud vil være med oss
(Fil 4,9) ved Den hellige ånd, vil vi ikke være kranglevorne eller søke hevn over
andre. I stedet søker vi å leve så fredelig som mulig med alle (Rom 12,18).
Les2 Pet 3,9–10. Hvordan er tålmodighet en avspeiling av Guds karakter?
Tålmodighet er ingen alminnelig menneskelig egenskap. Det innebærer å holde ut
med andre eller med omstendigheter, også når det ikke går så godt. Men vi er ikke
alene, heller ikke i prøvelsene. Gud holder oss oppe ved sin hellige Ånd og gir oss
større tålmod, som er et kjennetegn på de troende i endetiden (Åp 14,12). Bare de
som setter seg et mål som betyr noe, kan være tålmodige.
Glede, fred og tålmodighet. Hvor mye av denne frukten opplever du i ditt liv? På
hvilke av disse områdene bør det utføres et større verk i deg?
Les1 Kor 13,4. Hvorfor gjør sann velvilje et så godt inntrykk på andre? Hvor ser du
Guds godhet i hans omgang med menneskene?
«Godhet» er det ordet som ofte brukes for å beskrive Guds handlemåte med sitt
folk. Godhet beskriver også vår omgang med andre og deres nederlag. Gud kunne
ha behandlet våre feil ganske strengt. Men han behandler oss som en kjærlig far
behandler et barn som ennå har mye å lære (Hos 11,1–4). Kanskje er det ingenting
som ødelegger vårt kristne vitnesbyrd og arbeid oftere enn mangel på vennlighet.
Det koster ikke noe å være snill, men det kan åpne døren til den andres hjerte. En
irettesettelse må kanskje være bestemt, men vi behøver ikke være uvennlige mot
andre, uansett feil og stridsspørsmål. En vennlig irettesettelse er kanskje det beste
tegn på et fint sinn.
LesEf 5,9. Hva står sammen med godhet i dette verset?
Godhet er aktiv kjærlighet. Den godhet som er Åndens frukt, omfatter også gode
handlinger. Det er godhet man viser andre i praktiske kjærlighet. Når Den hellige
ånd bor i oss, vil godhet strømme ut til mennesker som vi kommer i kontakt med.
LesGal 5,22. Hvorfor er det viktig å være troverdige og trofaste i vår vandring med
Gud?
Det som det tales om her, er sinnets trofasthet og et handlemønster styrt av Den hellige
ånd. Trofasthet er pålitelighet. De som er trofaste, holder det de lover. Trofasthet
er også et kjennetegn ved Jesus Kristus. Han kalles «det trofaste vitne» (Åp 1,5, eng.
overs.). Det kjennetegner også Gud Fader, som holder sine løfter og er tro i det han
gjør (1 Kor 1,9; 1 Kor 10,13; 1 Tess 5,24; 2 Tess 3,3). Når vi er trofaste, gjenspeiler vi Guds
bilde. «Det er ikke store resultater, men motivet for det vi gjør, som teller hos Gud.
Han setter godhet og trofasthet høyere enn størrelsen på det arbeidet som utføres.»
– Testimonies for the Church, bind 2, side 510, 511.
LesGal 5,23 og Matt 5,5. Hvorfor er ydmykhet (eller mildhet) så viktig i sant
lederskap?
Mildhet eller saktmodighet er ikke svakhet. Det er ikke feighet eller mangel på
lederskap. Nei, Moses ble kalt verdens mest ydmyke menneske (4 Mos 12,3).
Men han var en stor leder for Guds folk. Ydmyke mennesker er ikke brautende
kranglefanter. Heller ikke egoistiske og aggressive. De tjener andre med mildhet.
Saktmodighet kan være det ytre uttrykket for indre tro og tillit. Naturligvis ikke
selvtillit, men tillit til Guds kraft, som er virksom i oss. En brautende og støyende og
selvhevdende fremferd dekker ofte over usikkerhet og frykt.
LesGal 5,23 og Ordsp 16,32. Hva slags elendighet fører det til når vi ikke lærer
selvkontroll? Hvilke velsignelser får vi hvis vi er rolige og milde?
Det siste kjennetegnet på Åndens frukt er avhold, eller selvkontroll. Her må vi være
forsiktige, for hvem av oss sliter vel ikke med selvbeherskelsen på et eller annet
område? Før man kan styre en by, en gruppe eller en kirke, må man kunne styre sitt
sinn. Ekte måtehold handler ikke bare om mat og drikke, men alle sider av livet.
Alt det vi har nevnt, er Åndens frukt. Når Bibelen omtaler Guds verk i vårt liv,
har de etiske sidene mer å si enn de karismatiske gavene. Det å ligne Kristus på alle
områder, er det som virkelig betyr noe i den troendes liv. Siden Åndens frukt er det
som kjennetegner alle troende, skaper det en enhet i kirken som folk kan se.
Tenk på sider av ditt liv hvor du bør vise større selvbeherskelse. Du har kanskje
styr på ett område, men ikke et annet? Hvorfor er det viktig for oss å ha kontroll
over alle områder i Guds kraft? Snakk om dette i gruppen på sabbaten.
«På et moderne språk kan Gal 5,22–23 leses omtrent slik: Åndens frukt er et ømhjertet,
elskelig vesen, et gladlynt og muntert temperament, et rolig og stillferdig sinn,
stor tålmodighet i møtet med provoserende omstendigheter og vanskelige mennesker,
velvillig innsiktsfull og taktfullt hjelpsom, storsinnet i sin bedømmelse av andre
og med stor giverglede, lojal og pålitelig under alle forhold, ydmyk og glemmer
seg selv og gleder seg når andre er glade, og med en selvkontroll i alle ting som er
fullkommenhetens mål. Et slikt sinnelag er Åndens frukt. Alt er samlet i ordet frukt.
Det er ikke ved å slite og streve, men ved å være. Ikke ved å bekymre seg, men ved
å vise tillit. Ikke ved gjerninger, men av tro.» – S. Chadwick, i Arthur Walkington
Pink: The Holy Spirit (Bellingham, Wash.: Logos Bible Software, udatert), kapittel
30.
«Hvis dere elsker sannheten av hjertet, taler dere om sannheten. Da taler dere om
det salige håp som dere har i Jesus. Hvis kjærligheten bor i hjertet, vil du arbeide på
å bygge opp din bror i den hellige tro. Hvis noen sier noe negativt om din venn eller
bror, må du ikke oppmuntre til slikt ondt snakk. Det er fiendens verk. Minn den som
taler om at Guds ord forbyr slik tale.» – Ye Shall Receive Power, side 76.
Spørsmål til drøftelse
Snakk sammen om spørsmålet på slutten av torsdagens avsnitt, om behovet
for selvkontroll. Hvorfor er seier over synd så viktig hvis vi er frelst av nåde?
Handler ikke evangeliet om tilgivelse for synd? Tenk også på Judas’ sinnelag
og hva griskhetens synd gjorde med ham. Hva kan hans eksempel si oss om
svaret på spørsmålet om behovet for seier? Hvordan bidrar det Ellen G. White
sier her til å kaste lys over hvorfor vi trenger seier? «Én karakterfeil, ett syndig
begjær vi degger for, vil til slutt oppheve evangeliets kraft.»
– Testimonies for the Church, bind 5, side 53.
Hvorfor er Åndens frukt viktigere enn noen av Åndens gaver?
Les 1 Kor 13 høyt i klassen og snakk om hva det betyr. Hvorfor legger Paulus
så stor vekt på behovet for kjærlighet? Hvordan kan vi lære å elske slik
Paulus beskriver kjærligheten her? Hvorfor er det så viktig å la selvet dø
og bli i Kristus, spesielt når det gjelder kjærligheten til dem vi virkelig ikke
liker?
Adventistkirken Betel er den eldste SDA-kirken i Europa som fremdeles er i drift. Den ble
startet av John Gottlieb Matteson, som ble adventist i USA. Han kjøpte eiendommen med
kirken og sanatoriet vegg i vegg. Ellen White fikk et syn og gikk inn for kjøpet. Siden talte hun
fra den samme talerstolen som vi ennå bruker.
Kirken ble startet i 1879 og ligger i den samme bygningen som en gang huset Norsk Bokforlag
(nå på Vik), Kurbadet og en skole. Forlagsvirksomheten startet i 1879, og helsearbeidet startet
4. juli 1898, da to med utdannelse fra Battle Creek Sanatorium åpnet en klinikk. Kurbadet er
nedlagt, men det drives en klinikk på stedet.
Betel menighet driver radiostasjonen Kanal 7 Oslo og holder kokekurs. Radiostasjonen har
2000 lyttere hver dag. Den sender sabbatsskoleprogrammet og andre bibelprogrammer, kristen
musikk, vitnesbyrd og en rekke programmer fra Hope Channel Norway. Hver fredag inviterer vi
lytterne til sabbatsgudstjenesten, og noen kommer.
Ernæringsfysiolog Linn Helene Stølen er leder for matlagningskursene i Betel. ”Disse kursene
er ett av menighetens fem tiltak. De fleste kommer som resultat av kunngjøring i kirken, på Facebook
og på legekontoret ved siden av. Så de fleste er venner av menigheten, og de fordeler seg på
alle aldre og mange nasjonaliteter. Vi ønsker større fellesskap på tvers av kulturer i menigheten.
Det er moro, men mye arbeid!”
Betel er en levende og aktiv menighet med flest nordmenn, men også innvandrere fra Øst-
Europa, Latin-Amerika og Sørøst-Asia. Mange unge studenter har sitt tilholdssted her.
Men Betel trenger mer plass. Tanken er å renovere kjelleren, der Sunnhetsbladets trykkeri
(Norsk Bokforlag) holdt til. Vi mangler passende lokaler til fotvaskingen når det er nattverd.
Dessuten trenger vi nytt kjøkken og plass til sosiale aktiviteter, bønnemøter og et sted for de unge.
De ønsker en slags kafé til lørdagskvelder og ellers. Dessuten kan det holdes seminarer der.
En del av offeret 13. sabbat går til renovasjon av den historiske kjelleren, så den blir et
flerbrukssenter for den stadig yngre og mer internasjonale forsamlingen i Oslo. Vi har mange studenter,
gamle og innvandrere som ikke tjener stort. Derfor er vi glade for at verdensmenigheten
vil hjelpe menigheten vår.