Evangeliet i Galaterbrevet 3. Kvartal

Martin Luther og Galaterbrevet Forord

Den protestantiske verden skal snart feire 500-års jubileet for reformasjonen, da Martin Luther under Den hellige ånds ledelse ga millioner av mennesker del i viktige bibelske sannheter som hadde vært skjult under århundrer med overtro og tradisjoner. Man kan si at protestantismen ble til på Galaterbrevets (og Romerbrevets) sider for et halvt årtusen siden! Mens Martin Luther leste Galaterbrevet ble han grepet av budskapet om rettferdiggjørelse ved tro, den sannheten som førte til reformasjonen og satte millioner av mennesker fri fra århundrers teologiske og kirkelige vrangforestillinger. Det han leste i denne boken, forandret Luther, og verden har ikke vært den samme siden.

Syvendedags Adventistkirken kom mange århundrer etter Luther, men står også i gjeld til Galaterbrevet. Det var gjennom studiet av Galaterbrevet at E. J. Waggoner og A. T. Jones hjalp Syvendedags Adventistkirken å gjenoppdage sannheten om rettferdiggjørelse ved tro i 1880- og 1890-årene.

Hva er det ved Galaterbrevet som har gjort det til reformasjonens ryggrad? Hvorfor har dette brevet rørt ved så mange hjerter? Galaterbrevet tar opp emner som er viktige for den kristnes sjeleliv på en måte som skiller seg ut fra resten av Bibelens bøker. I Galaterbrevet tar Paulus opp spørsmål som frihet, lovens rolle i frelsen, vår stilling i Kristus og det som kjennetegner det åndsfylte liv, samt det gamle spørsmålet om hvordan syndere kan komme i et rett forhold til en hellig og rettferdig Gud. Det var dette, kanskje mer enn noe annet, som satte Martin Luther på en kurs som han ikke vek av fra.

Det finnes andre bøker, så som Romerbrevet, som tar opp enkelte av disse spørsmålene, men Galaterbrevet er annerledes. Ikke bare er det kortere, men dets store emner er beskrevet på et svært personlig og sjelesørgerisk vis, som ikke kan unngå å røre ved den som er mottakelig for Guds Ånd.

Selv om brevet taler til oss på et personlig plan, kan vår forståelse bli styrket av å kjenne den historiske sammenhengen.

Mange forskere mener at Galaterbrevet kan være det tidligste av Paulus’ brev, kanskje skrevet i år 49, etter kirkemøtet i Jerusalem (Apg 15). Kanskje er dette det eldste kristne dokument som finnes. Som det går fram av Apostlenes gjerninger og Galaterbrevet raste det en innbitt strid om frelsen i oldkirken, især hedningenes frelse. Ifølge en gruppe jødekristne var det ikke nok at hedningene bare trodde på Jesus. De skulle omskjæres og følge Moseloven (Apg 15,1). Så det er ingen overraskelse at noen av dem troppet opp da Paulus startet en hedningkristen menighet i Galatia. De ville ha orden på tingene.

Da Paulus fikk høre det, reagerte han sterkt. Han skjønte at det falske evangeliet om frelse ved tro og gjerninger truet med å undergrave Kristi verk. Han skrev et ildfullt forsvar for evangeliet og sendte det til galaterne. I sterke ordelag viste han hva slags lære dette egentlig var – ren og skjær lovtrelldom.

Bibelstudiet dette kvartalet lar oss lytte til apostelen Paulus når han bønnfaller galaterne om å være tro mot Jesus. Samtidig kan vi reflektere over vår egen forståelse av de sannhetene som åpnet veien for Luthers brudd med Roma og gjenreisningen av Bibelens evangelium.

Carl Cosaert er professor i bibelske studier ved Walla Walla University i College Place, Washington.