Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin
tro kan få det som var lovet ().
Brevduer kan fly hundrevis av kilometer om dagen og finne bestemmelsesstedet med
stor presisjon. Men selv de beste brevduer surrer seg bort iblant og kommer ikke
tilbake til utgangspunktet. Det verste tilfellet hadde man i England, da ca. 20 000
fugler (til en verdi av over 3 millioner kroner) aldri vendte hjem igjen.
De fleste har nok opplevd ubehaget ved å bli desorientert. Man gripes av frykt og
engstelse. Det kan også gi panikkfornemmelser.
Slik er det også i den åndelige verden. Vi kan gå oss vill også etter at vi har tatt
imot Jesus. Noen kommer aldri tilbake til Herren.
Men heldigvis har ikke Gud overlatt oss til oss selv. Han har kartlagt veien til tro
slik det går frem av evangeliet, og på denne veien finner vi også loven. Mange prøver
å skille loven fra evangeliet. Enkelte oppfatter dem også som motsetninger. Dette er
feil, og det kan få triste følger. Uten loven ville vi ikke ha hatt noe evangelium. Det
er i det hele tatt vanskelig å forstå evangeliet uten loven.
Paulus værer at det han har sagt, kan få motstanderne til å si at han rakker ned på
Moses og Tora, så han stiller det spørsmålet de sitter med: «Mener du at loven strider
mot Guds løfter?» Paulus svarer med et bastant «Nei!» Noe slikt kan man ikke si, for
Gud er ikke imot seg selv. Det er Gud som har gitt oss både løftene og loven. Loven
er ikke imot løftet. Men de har ulike oppgaver i Guds frelsesplan.
Hva trodde Paulus’ motstandere at lovens rolle var? Sammenlign ; og .
De trodde loven kunne gi åndelig liv. Dette mente de nok fordi de misforsto slike
tekster som og , hvor det står hvordan Guds paktsfolk skal
leve. Jo, loven regulerte livet i pakten, men de mente at loven var kilden til menneskets
gudsforhold. Bibelen sier derimot at evnen til å «gjøre levende», tilhører Gud
og hans Ånd, ingen annen (; ; ; ). Loven kan ikke
gi åndelig liv. Men dermed er det ikke sagt at loven strider imot Guds løfte.
Når Paulus vil vise at loven ikke kan gi liv, skriver han at «Skriften har lagt alt
under synden» (). I bruker Paulus en rekke vers fra GT og viser
hvor ille det står til med oss. Disse versene er ikke tilfeldig valgt. Han starter med
nøkkelen til syndens problem – egoismen, som er som en pest i menneskehjertet – og
så kommer vers som beskriver hvordan synden gjennomsyrer og finnes overalt.
Poenget? Med syndens omfang og lovens begrensninger kan løftet om evig liv
bare oppfylles gjennom Kristi trofasthet på våre vegne. Her har vi igjen den store
sannheten som førte til reformasjonen.
Hvilke fordeler har man av å holde loven selv om den ikke kan frelse oss? Altså:
Hvordan har lydighet mot Guds lov ført noe godt med seg i ditt liv?
I skriver Paulus: «Før troen kom, var vi i varetekt under loven». Med «vi»
sikter Paulus til de jødekristne i Galatia. Det er de som kjenner loven, og det er
særlig dem Paulus har talt til siden . Dette ser vi av kontrasten mellom «vi» i
og «dere» i .
I står det: «Før troen kom». Merk substantivets bestemte form. Siden
Paulus sammenligner lovens stilling før og etter Kristus (), viser nok
«troen» til Jesus selv og er ikke en hentydning til kristentroen generelt.
Paulus sier at jødene var «i varetekt under loven» før Kristus kom. Hva mener han
med «under loven»? Sammenlign med ; ; ; ; .
Paulus bruker uttrykket «under loven» tolv ganger i brevene sine. Alt etter sammenhengen
kan det ha et par ulike valører.
1. ”Under loven» som alternativ frelsesvei (). Motstanderne i Galatia
prøvde å oppnå livgivende rettferdighet ved å være lydige. Men det er umulig, som
Paulus har forklart (). Senere vil han også påpeke at når galaterne ønsket
å være under loven, forkastet de Kristus ().
2. «Under loven» i betydningen å være under dens fordømmelse ().
Loven kan ikke sone synd. Derfor fører brudd på lovens krav til slutt til fordømmelse.
Dette er tilstanden alle mennesker opplever. Loven er fengselsbetjent og setter
alle bak lås og slå som har brutt den og gitt seg selv en dødsdom. Det er dette Paulus
mener med «under loven» her i verset. Dette skal vi se når vi ser på bruken av ordet
varetekt () i tirsdagsavsnittet.
Et beslektet ord er ennomos. Det oversettes vanligvis med «under loven», men
betyr bokstavelig talt «innenfor loven» og handler om å leve innenfor lovens krav i
samfunn med Kristus (). Man kan ikke bli rettferdig ved hjelp av «lovgjerninger»
dvs. ved å prøve å holde loven uavhengig av Kristus, for bare de som er
rettferdige ved tro, skal leve (). Denne sannheten opphever ikke loven, den
viser bare at loven ikke kan gi evig liv.
Paulus trekker to slutninger om loven: (1) Den verken opphever eller avskaffer løftet
til Abraham (). (2) Det er ingen motsetning mellom loven og løftet ().
Hva er da poenget med loven? Paulus skriver at den var «et tillegg på grunn av
våre lovbrudd» (). Han utdyper dette med tre ord eller uttrykk i forbindelse
med loven: var i varetekt (vers 23), innestengt (vers 23) og vokter (vers 24).
Les . Hva sier Paulus om loven?
De fleste moderne oversettelser tolker uttalelsene om loven i helt negativt.
Men grunnteksten er slett ikke så ensidig. Det greske ordet som er oversatt med
«var i varetekt» (vers 23), betyr bokstavelig talt «å vokte». Det kan forstås negativt,
som å «holde nede» eller «vokte på» (). Men i NT har det stort sett den
mer positive betydningen «bevare» eller «beskytte» (; ). Slik er det
også med det ordet som er oversatt med «innestengt» (). Det kan oversettes
«lukkes» (), «for å stenge» (; ; ), «for å legge»
(), eller «for å begrense» (). Eksemplene viser at ordet kan ha positive
eller negative undertoner, alt etter sammenhengen.
Hvilke fordeler hadde israelittene av loven (moralsk og seremoniell)? ;
; .
Paulus kan tale negativt om loven (; ), men han har også mye godt å
si om den (se ; ; ; ). Loven var ikke Guds forbannelse over Israel.
Tvert imot, den skulle være til velsignelse. Offersystemet kunne ikke ta bort synden,
men det pekte frem til den Messias som kunne gjøre det. Og lovene om hvordan folk
skulle leve, var et vern mot mange onder som rammet andre av oldtidens folk. I lys
av alt det positive Paulus sier om loven andre steder ville det være feil å oppfatte det
han sier her som bare negativt.
Tenk på noe godt som blir misbrukt. For eksempel kan et stoff som brukes til å
behandle sykdom, også brukes som rusmiddel. Hva har du opplevd som kan illustrere
dette prinsippet? Hvordan kan det vi vet om misbruk av gode ting, gjøre
det lettere å forstå det Paulus er opptatt av her?
I beskriver Paulus loven som en kraft som vokter og beskytter. Hva sammenligner
han den med i vers 24, og hva vil det si?
Det greske ordet for «vokter» eller «tuktemester» (1930) er paidagogos. På engelsk
er det noen ganger gjengitt som «disciplinarian» (NRSV), «tutor» (NKJV), eller også
«guardian» (ESV), men det finnes ikke ett ord som er helt dekkende. En paidagogos
var en slave i det romerske samfunnet og hadde myndighet over sin herres sønner
fra de fylte 6 eller 7 og til de var voksne. Foruten å ta seg av deres fysiske behov, så
som å fylle badekaret, sørge for mat og klær og beskytte dem mot alle farer, skulle
paidagogos sørge for at herrens sønner innfant seg på skolen og gjorde leksene sine.
Han skulle også undervise om og selv praktisere moralske dyder. Dessuten skulle
han sørge for at guttene lærte dem og levde etter dem.
Enkelte pedagoger har nok vært både snille og avholdt, men det som oldtidens
litteratur betoner mest, er strenghet. De sørget for lydighet, ikke bare med trusler og
skraper, men også med pisking og pryl.
Når Paulus skildrer loven som en pedagog, sier det noe om hans syn på dens rolle.
Loven ble lagt til for å peke på synd og gi opplæring. Det sier seg selv at dette også
har en negativ side. Loven irettesetter oss jo og fordømmer oss som syndere. Men
Gud bruker også det «negative» til vårt beste, for når vi føler oss fordømt av loven,
driver den oss til Kristus. Så loven og evangeliet er ikke motstandere. Gud ville at de
skulle stå sammen om vår frelse.
«I denne teksten [], er det især moralloven apostelen taler om ved Den
hellige ånd. Loven avslører synden for oss. Den gjør at vi føler vårt behov for
Kristus og flykter til ham for å få tilgivelse og fred idet vi viser anger overfor Gud og
tro på Herren Jesus Kristus.» – Selected Messages, 1. bok, side 234.
Når sammenlignet du sist dine handlinger, ord og tanker med loven? Gjør det nå,
og sammenlign dem ikke bare med lovens bokstav, men også dens ånd (; ). Hvordan gikk det? Hva sier svaret om det Paulus er opptatt av her
i brevet?
Mange har forstått Paulus’ ord i som en blank avvisning av loven. Men det
gir ikke særlig mening i lys av alt det positive Paulus sier om loven andre steder i
Bibelen. Hva er det så han mener?
For det første at vi ikke lenger er under lovens fordømmelse (). Som kristne
hører vi Kristus til og har den forrett å stå under nåden (). Dermed
kan vi tjene Kristus av et helt hjerte, uten frykt for at vi skal bli fordømt på grunn
av feil vi kan komme til å gjøre underveis. Dette er evangelisk frihet. Det er noe
helt annet enn ikke lenger å måtte holde loven – som er det enkelte kaller «frihet» i
Kristus. Men ulydighet mot loven er synd – og synd er ikke frihet ().
Les . Hva vil det si at man ikke lenger er under lovens forbannelse? Hva
bør denne sannheten få å si for vårt liv?
Vårt forhold til loven er et annet etter at vi er tilgitt i Kristus. Nå er vi kalt til et
liv som er til glede for ham (). Det er dette Paulus kaller å være drevet av
Ånden (). Men moralloven er ikke satt ut av spill – det har aldri vært tanken.
For hvordan er det mulig når det er loven som forklarer hva som er synd?
Nei, loven er en avskrift av Guds sinn, og vi avspeiler ikke hans sinnelag når vi
bryter loven. Men vi gjør mer enn det: Vi følger ikke bare en rekke påbud, men Jesu
eksempel, han som gjør det for oss som loven ikke kunne gjøre: Han skriver den
i vårt hjerte (), så dens krav kan bli oppfylt i oss (). Fordi vi har
samfunn med Jesus, er vi i stand til å holde loven som aldri før.
Les . Hva sier Paulus? Hvordan har dette løftet blitt realisert i ditt liv?
Men samtidig: Hvorfor må frelsen bygge på det Kristus har gjort for oss og ingenting
annet, selv om du har opplevd forandringer i livet?
«Man spør meg om loven i Galaterbrevet. Hvilken lov er det som skal føre oss til
Kristus? Jeg svarer: Både seremoniloven og tibudsloven.
Kristus var grunnvollen for hele det jødiske gudstjenestesystemet. Abel døde
fordi Kain ikke ville godta Guds plan i lydighetens skole. I den ville de bli frelst
ved Jesu Kristi blod som sonofrene var et forbilde på. Kain ville ikke være med på å
utøse blod, det som var symbolet på at Jesu blod skulle bli utøst til frelse for verden.
Hele offersystemet var planlagt av Gud, og Kristus var grunnvollen for alt sammen.
Dette er begynnelsen på oppgaven som den vokteren som skulle hjelpe synderen til å
forstå at Kristus er grunnvollen for hele den jødiske religion.
Alle som tjenestegjorde i helligdommen, ble hele tiden undervist om at Kristus
ville gripe inn på menneskets vegne. Denne tjenesten skulle plante en kjærlighet til
Guds lov i hvert hjerte, Guds rikes lov.
Man må ikke bare se på tibudsloven som en serie forbud, men som velsignelser.
Dens forbud er garantien for at lydigheten bringer lykke. Når vi tar imot den i Kristus,
skaper den en ren karakter i oss, en som vil føre til evig lykke. For den lydige er
den en forsvarsmur.» – Selected Messages, 1. bok, side 235.
Forslag til samtale
Vi strever ofte med spørsmålet om hvordan vi kan vinne seier over synd.
Hvilke løfter om seier har vi i Bibelen? Hva kan vi gjøre selv for at disse løftene
skal gå i oppfyllelse? Og samtidig: Hvorfor må vi passe på at hele vårt
frelseshåp bygger på Kristi seier for oss og ikke på egne seire?
Mange kristne sier at loven er avskaffet. Men de samme menneskene taler
selvsagt imot synd. Dermed mener de naturligvis ikke at loven er avskaffet.
Hva er det så de mener med det de sier? (Tips: Når dukker denne påstanden
som regel opp? I forbindelse med hvilket bud?)
Sammendrag
Loven ble gitt for at syndere skulle innse at de trenger Kristus. Som vokter gir den
opplæring om Gud og verner mot det onde. Men den er streng og peker også på vår
synd og fordømmer oss. Kristus setter oss fri fra lovens fordømmelse og skriver sin
lov i hjertet.
Ghukatos foreldre ble adventister da Ghukato var ni
år. Både han og broren går på Nagaland Adventist
School (0.–12. klasse) i Nordøst-India. Skolen har 204
elever, og mange er fra kristne ikke-adventisthjem.
Ghukato er spesielt glad for den første timen på skolen
hver dag, da de synger, ber og leser Bibelen sammen.
Lærerne setter pris på at han hjelper andre med leksene
og forteller dem om sin tro når anledningen byr seg.
Men det er ikke alltid lett. Noen av foreldrene vil
ikke at barna deres skal være på stedet på lørdager. Men
Ghukato inviterer dem likevel. Når noen takker nei, sier
han: ”Det er OK. Men hvis du kan komme en gang,
så bare kom.” En slik åpen invitasjon har fått flere til å
komme, deriblant en som ba om dåp. Ghukato ga ham
bibelstudier, men foreldrene nektet ham å ta dåp.
Når noen avviser ham, finner Ghukato andre han kan
bli venner med, også utenfor skolens område. På en butikk
ble han kjent med en arbeider som het Albert. Han
har det for travelt til å gå i kirken, men han tar gjerne
imot Adventist World og annen litteratur.
Når man spør hva skolen har mest bruk for, svarer
Ghukato straks at elevene trenger internater. Nå er skolen dagskole. Men flere ville komme hvis
den hadde internat. Offeret 13. sabbat går til å bygge jenteinternat. Senere vil skolen skaffe penger
til et gutteinternat.
Ghukato sier at internater er viktig, for mange som vil studere på skolen, er ute av stand til å
reise dit hver dag.
Ghukato sier at hans største ønske er å være rede når Jesus kommer. Husk Nagaland Adventist
School i dine bønner og gi rundhåndet den 13. sabbat.
Skolearbeidet er en viktig del
av vitnetjenesten i Sørøst-Asia.
Skolene har fra første stund vært
engasjert i sjelevinning. Undervisningen
foregår på engelsk. Dette og
vektleggingen av troen gjør at flere
hundre elever ved adventistenes
skoler tar imot Jesus og blir døpt
hvert år.
Mange av elevene på adventistskolene
er ikke fra adventisthjem.
Barna forteller om det de har lært,
og hele familier blir adventister.
Nagaland-skolen har 204 elever
fordelt på tretten årskull. Dette
kvartalet skal offeret bidra til å
bygge et jenteinternat, mens skolen
skaffer midler til gutteinternat slik
at elever fra et større område kan
komme dit.