Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet
fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som
er til glede for Gud, det fullkomne ().
Paulus ønsket nok å rydde opp i romernes forståelse av loven, men han ber også alle
kristne om å gjøre Guds vilje. Denne lydigheten skyldes en indre forandring, en forandring
som bare Guds kraft kan utløse i et menneske som har overgitt seg til ham.
Ingenting i Romerbrevet tyder på at lydigheten kommer av seg selv. Vi må først
bli klar over hva som forventes. Vi må ønske å leve etter disse kravene, og søke den
kraften som kan gjøre slik lydighet mulig.
Altså hører gjerninger med til kristentroen. Paulus ønsket ikke å nedvurdere
gjerningene. I kapittel understreker han deres betydning. Dette opphever ikke
det han har sagt om rettferdiggjørelse ved tro. Nei, gjerninger viser hva det vil si å
leve troen. Man kan også si at Jesus stiller strengere krav enn GT. I Jesus Kristus har
de kristne fått et eksempel på sann moral. Det er han og ingen annen som er vårt forbilde.
«Vis samme sinnelag som» – ikke som Moses, Daniel, Salomo, Enok, Debora
eller Elia – men «Kristus Jesus» ().
runder av læredelen av Romerbrevet. I får vi praktisk veiledning
og personlige merknader. Men de siste kapitlene er viktige, for de viser hvordan
troen skal leves.
For det første: Troen erstatter ikke lydigheten, som om den satte strek over plikten
til å gjøre Guds vilje. De moralske retningslinjene står ved makt. NT forklarer og
utdyper dem. Og ingenting tyder på at det skal være lett å innrette sitt liv etter disse
retningslinjene. Nei, det kan være vanskelig til tider, for kampen mot selvet og synden
er alltid hard (). Vi får løfter om Guds kraft og forsikringer om at det er
mulig å seire. Men vi lever i fiendens verden og må gå mange runder i kampen mot
fristelser. Og skulle vi snuble og falle, har vi løftet om at vi ikke blir forkastet, for vi
har en øversteprest som går i forbønn for oss ().
Les . Hva sier denne sammenligningen om kristenlivet? Hva har
med dette å gjøre?
I har Paulus de gammeltestamentlige ofringene i bakhodet. Den gangen
ofret man dyr til Gud. Nå skal vi overgi hele kroppen til Gud, ikke for å bli drept,
men som levende offer, helliget til hans tjeneste.
I det gamle Israel ble offerdyrene grundig undersøkt. Var det feil ved dem, ble
de avvist, for Gud forlangte at offeret skulle være lyteløst. Derfor skal også vi bære
«kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud». Da må vi ta vare på
alle våre krefter og evner. Ingen er feilfri. Poenget er at vi skal leve så plettfritt og
være så tro mot Gud som vi kan.
«La dere forvandle ved at sinnet fornyes» (). Slik beskriver apostelen
(kristen) fremgang. For han taler til dem som alt er troende. Kristenlivet er ingen
stillstand. Det er å gå fra det som er godt til det som er bedre.» – Martin Luther:
Commentary on Romans, side 167, 168. Hva vil det si å gå fra det gode til det
bedre i kristenlivet?
Dette kvartalet har vi snakket en hel del om at Guds lov fortsatt gjelder. Vi har ofte
sagt at Romerbrevet ikke lærer at de ti bud er opphevet, eller at troen på noen måte
gjør dem irrelevante.
Likevel er det lett å bli så opptatt av lovens bokstav at vi glemmer ånden bak. Og
den ånden er kjærlighet – kjærlighet til Gud og kjærlighet til hverandre. Det er lett å
si at vi elsker. Det er noe annet å vise kjærlighet i hverdagen.
Les . Hvordan skal vi vise vår kjærlighet til andre?
Som i og priser Paulus kjærligheten etter å ha talt om Åndens gaver.
Kjærligheten (gresk agape) er den beste veien. «Gud er kjærlighet» ().
Derfor er kjærligheten en beskrivelse av Guds sinn. Å vise kjærlighet er å behandle
andre som Gud behandler dem.
Her viser Paulus at kjærligheten skal omsettes i praksis. Han legger vekt på
ydmykhet som prinsipp, at du ikke tenker «for store tanker om deg selv» ():
«Sett de andre høyere enn dere selv» () og vær ikke «selvkloke»
(). Jesu sa: «Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av
hjertet» ().
Så den kristne har god grunn til å være ydmyk. Se bare hvor hjelpeløse vi er. Se
på vår syndighet. Vi er ikke bare avhengige av en rettferdighet utenfor oss selv for
frelse, men også av en kraft som arbeider i oss for å forandre oss. Hva har vi å skryte
av? Ingenting. Vi må ta denne ydmykheten som utgangspunkt, i møtet med Gud og
med alle andre. Og så må vi leve det livet Paulus skildrer i disse versene.
Les . Hvordan lar du denne oppfordringen prege din livsførsel? Bør du
justere dine holdninger for å gjøre det Skriften sier?
Les . Hvilke grunnprinsipper finner vi om forholdet til styresmaktene?
Dette er interessant, for Paulus skrev på den tiden et hedensk imperium hersket over
verden. De var brutale, systemet var pillråttent, og de kjente ikke den sanne Gud.
Om noen få år ville de starte store forfølgelser mot dem som ville tilbe Gud. Ja, de
tok livet av Paulus! Likevel oppfordrer han de kristne til å være gode borgere. Og det
med et sånt styre?
Ja. Grunnen er at myndigheter går igjen i hele Bibelen. Prinsippet, tanken om å ha
myndighet, er gitt av Gud. Vi må leve i et fellesskap med forskrifter og bestemmelser
og retningslinjer. Anarki er ubibelsk.
Men Gud godkjenner ikke all slags politikk og alle måter å styre på. Tvert imot.
Man skal ikke lete lenge, verken i historien eller i samtiden før man finner brutale
regimer. Men selv under slike forhold bør vi rette oss etter landets lover så langt det
er mulig. Den kristne skal støtte opp om styre og stell som ikke er i strid med Guds
vilje. Hvis man må legge seg ut med myndighetene, skal man være forsiktig, be og
søke andres råd. Ifølge profetiene skal det komme en tid da Guds folk må stå imot
verdens politiske herskere (). Inntil da bør vi legge vinn på å være gode borgere
i det landet vi bor i.
«Vi bør anerkjenne de verdslige myndigheter som innsatt av Gud og lære andre
at det er en hellig plikt å vise dem lydighet innenfor deres rettmessige grenser,
men kommer en slik lydighet i konflikt med Guds vilje, må vi lyde Gud mer enn
mennesker. Guds ord må være all menneskelig lovgivning overordnet. … Det kreves
ikke at vi skal trosse myndighetene. I tale og skrift bør vi omhyggelig veie våre ord.
Ellers skaper vi inntrykk av å opptre mot lov og orden. Vi må ikke uten grunn si noe
som kan sperre veien for oss.» – Alfa og Omega, bind 6, side 51 [].
«Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin
neste, har oppfylt loven» (). Hvordan skal verset forstås? Betyr det at vi
ikke er forpliktet på Guds lov bare vi viser kjærlighet?
Her utdyper Paulus loven slik Jesus gjorde i Bergprekenen. Han viser at kjærligheten
må være drivkraften bak det vi foretar oss. Loven er en utskrift av Guds sinn.
Siden Gud er kjærlighet, er kjærligheten lovens oppfyllelse. Men Paulus lar ikke
en vag kjærlighetstanke erstatte lovens klare ord, slik enkelte kristne vil ha det til.
Moralloven gjelder fortsatt, for det er den som peker på vår synd, og hvem vil vel si
at det ikke finnes synd lenger? Men man kan ikke holde loven på ordentlig uten at
det skjer i kjærlighet. Ikke glem at det var noen som hastet hjem for å holde loven
etter at de hadde ført Jesus til Golgata!
Hvilke bud siterte Paulus for å vise kjærlighetens betydning for å følge loven?
Hvorfor akkurat dem? .
Kjærligheten var ikke noe nytt prinsipp. Paulus siterte : «Du skal elske
din neste som deg selv.» Dermed viste han at prinsippet var viktig i GT. Paulus fant
støtte for sin forkynnelse av evangeliet. Noen har sagt at han mener at det bare er de
budene som er nevnt her, som fortsatt gjelder. Vil det si at troende mennesker kan
vanære sine foreldre, tilbe avguder og ha andre guder enn Herren? Så klart ikke.
Se på sammenhengen. Paulus taler om vårt forhold til hverandre. Derfor nevner
han de budene som tar opp dette. Det han sier, bør absolutt ikke oppfattes som om
han avskriver resten av loven (se ; ; ). Vi viser vår kjærlighet
til Gud ved å vise kjærlighet til andre (; ).
Tenk gjennom ditt gudsforhold og hvordan det avspeiler seg i forholdet til andre.
Hvor viktig er kjærligheten i disse relasjonene? Hvordan kan du lære å elske
andre slik Gud elsker oss? Hva hindrer deg i å gjøre det?
«Dessuten vet dere hvilken tid det nå er: Timen er kommet da dere må våkne opp av
søvnen, for frelsen er oss nærmere nå enn da vi kom til tro» ().
Paulus hadde et klart formål med Romerbrevet. Han ville vise menigheten i Roma,
og særlig jødene blant dem, hvilken plass tro og gjerninger har i den nye pakt.
Spørsmålet var frelsen og hvordan syndere blir erklært rettferdige og hellige i Guds
øyne. Noen var bare opptatt av loven, så Paulus pekte på dens rette funksjon og
oppgave. I prinsippet hadde jødedommen vært en nådens religion, men legalismen
vokste frem og gjorde stor skade. Den samme feilen må ikke vi gjøre.
Les . Hvilken hendelse taler Paulus om, og hvordan skal vi leve mens
vi venter?
Paulus skrev til de troende om at de måtte våkne og være rede, for Jesus kommer tilbake.
Det spiller ingen rolle at det ble skrevet for nesten 2000 år siden. Vi skal alltid
leve i forventning om Jesu snare komme. Hans gjenkomst er ikke lenger unna enn
vår egen tidshorisont: vår død. Om det blir neste uke eller om 40 år, og om vi sover
fire dager eller 400 år, gjør ingen forskjell for oss. Det neste vi får oppleve, er Jesu
annet komme. Døden kan vente i neste sving, så tiden er kort, og frelsen er nærmere
nå enn da vi kom til troen.
Paulus sier ikke stort om Jesu annet komme i Romerbrevet, men i brevene til
menighetene i Tessaloniki og Korint går han grundigere til verks. For det er jo et
viktig tema i Bibelen. Uten dette, og det håpet det gir, er vår tro meningsløs. For hva
er «rettferdiggjørelse ved tro» uten Jesu gjenkomst?
Hva ville du forandre i ditt liv hvis du var sikker på at Jesus ville komme tilbake
neste måned? Hvorfor? Men hvorfor gjør du det ikke nå hvis du ville ha gjort det
en måned før Jesu gjenkomst? Hva er forskjellen?
«I Bibelen åpenbares Guds vilje. Guds ords sannheter er ord fra Den høyeste. Den
som lar disse sannhetene bli en del av sitt liv, blir virkelig en ny skapning. Han
får ikke nye åndskrefter, men det uvitenhetens og syndens slør som har formørket
forstanden, blir trukket fra. Ordene ‘jeg vil gi dere et nytt hjerte’ () betyr:
‘Jeg vil gi dere et nytt sinn.’ Med et nytt hjerte følger alltid en klar forståelse av
sannheten og en overbevisning om vår plikt som kristen. Den som nøye og under
bønn gransker Skriften, vil få en klar forstand og en sunn dømmekraft. Det er
som om han ved å komme til Gud har fått en høyere innsikt.» – Livet sammen med
Gud, 20. januar [].
«Herren … kommer snart, og vi må være beredt og vente på hans komme. Å, hvor
herlig det vil bli å få se ham og bli budt velkommen som hans frelste! Vi har ventet
lenge, men vårt håp må ikke fordunkles. Hvis vi bare kan oppnå å se Kongen i hans
skjønnhet, vil vi bli evig lykkelige. Jeg føler det som om jeg kunne rope: ‘På veien
hjem!’ Vi nærmer oss tiden da Kristus skal komme med kraft og stor herlighet for å
hente de frelste til deres evige hjem.» – Testimonies for the Church, bind 8, side 253.
Forslag til samtale
Se på spørsmålet på slutten av torsdagsavsnittet. Hvilke svar ga folk, og
hvordan begrunnet de dem?
Det kan være vanskelig å si hvordan vi skal være gode borgere og gode
kristne. Hva ville du ha sagt hvis noen kom og ville ha et råd om vår plikt til å
stå for det de tror er Guds vilje selv om det skulle gi dem problemer med myndighetene?
Hva ville du ha rådet dem til? Hvilke prinsipper bør styre resonnementet?
Hvorfor er dette noe vi bare må gjøre etter å ha tenkt grundig gjennom
det og bedt om Guds veiledning? (Ikke alle som blir kastet i løvehulen,
kommer uskadd fra det.)
Hva tror du er vanskeligst: Holde seg strengt til lovens bokstav eller å elske
Gud og andre uten forbehold? Eller er det feil spørsmålsstilling? I tilfelle:
hvordan?
Vi nærmer oss slutten av kvartalet, så snakk sammen om hva dere har lært av
Romerbrevet. Hvordan understreker det betydningen av reformasjonen? Hva
har Romerbrevet lært oss om hva vi tror og hvorfor vi tror slik?
Livet var hardt hjemme i Moldova. Så jeg kjøpte
et polsk pass på svartebørsen og flyttet til Irland.
Der delte jeg rom med en annen fra Moldova. Han var
adventist.
Alexander provoserte meg med all bibellesingen
sin. Hver gang jeg sa noe min kirke trodde på, fant han
frem Bibelen og viste at jeg tok feil. Han hadde lest hele
Bibelen mange ganger. Jeg hadde ikke åpnet en bibel.
Men han leste vel fra en adventistbibel. Så jeg sammenlignet
min med hans. De var identiske. Tenk at en
enkel sveiser skulle vite så mye mer enn jeg! Så jeg laget
en liste på 100 spørsmål og ga meg til å lese Bibelen.
Det åpnet mine øyne. Jeg så at jeg tok feil. Jeg ville gjøre Guds vilje. Jeg begynte med sabbaten.
Alexander ble forbløffet da jeg sa at jeg ville bli med i kirken. Et år senere ble jeg døpt.
Slekten hjemme i Moldova likte det ikke. Vennene i Irland sa jeg var en idiot. Men for meg var
det viktigste å bli i Kristus.
Alexander minnet meg på mitt polske pass, som gjorde at jeg kunne bo i Irland. Jeg rev i stykker
passet og kastet det. Nå kunne politiet stoppe meg og få meg deportert. Jeg ba: ”Jeg vet ikke
om det er din vilje at jeg skal bo her, men send meg hjem hvis det er det du vil.”
Jeg var arbeidsløs da, men fikk snart en jobb som nattevakt på et helsestudio, med sabbatsfri.
Da ba jeg: ”Gud, jeg vil betale skatt som alle andre og gi keiseren det som er keiserens.”
Jeg troppet opp på ligningskontoret med mitt moldovanske pass så jeg kunne få personnummer.
Foran meg sto et par fra Latvia som snakket dårlig engelsk. Det varte og rakk. Jeg ble stadig
mer nervøs.
Da latvierne omsider gikk, stakk jeg passet gjennom luken og sa at jeg ville ha personnummer.
Mannen bare så på den lange køen bak meg og ga meg et dokument å fylle ut, uten å ense passet.
En uke senere fikk jeg personnummeret i posten og begynte å betale skatt. Mine venner kunne
ikke tro det!
Da jeg dro hjem til Moldova flere år senere, fikk jeg til og med penger igjen på skatten. I
Moldova tok jeg en mastergrad og arbeider nå som juridisk rådgiver for et tysk selskap. Jeg får
lørdagsfri, og jeg betaler min skatt.
Ved Guds nåde retter jeg meg etter både Guds og menneskers lov – og Gud har rikelig velsignet
meg.
Ca. 90 prosent av Moldovas 3,5
millioner innbyggere er ortodokse
kristne.
Adventistkirken i Moldova har
9000 medlemmer.
Det er 288 kirker og grupper i
landet, men bare én adventistskole.
Den ligger i en landsby åtte mil fra
hovedstaden.