Menneskets vilkår 21. oktober · Lekse 3

Introduksjon

Bakgrunnsstoff

Rom 1,16–17, Rom 1,22–32, Rom 2,1–10, Rom 2,17–24, Rom 3,1–2, Rom 3,10–18, Rom 3,23

Minnevers

For alle har syndet og mangler Guds herlighet (Rom 3,23).

Tidlig i Romerbrevet understreker Paulus en sannhet som er viktig for evangeliet: menneskets sørgelige vilkår. Det er slik fordi alle fra syndefallet og fremover er befengt med synd. Det sitter i genene, på samme måte som øyefargen.

I sin kommentar til Romerbrevet skrev Martin Luther: «Uttrykket ‘alle er under synd’ må oppfattes i åndelig forstand, altså ikke slik mennesket selv eller andre ser det, men slik Gud ser det. Alle er under synd, både de som er åpenbare syndere i andres øyne og de som ser rettskafne ut i egne og andres øyne. De som gjør godt, gjør det av frykt for straff eller kjærlighet til heder og vinning, eller fordi de har glede av et eller annet, men ikke av ren velvilje. Slik gjør mennesket stadig gode gjerninger i det ytre, men innvendig er det helt hensunket i syndig begjær og onde lyster som står gode gjerninger imot.» – Martin Luther: Commentary on Romans, side 69.

---

Guds kraft Søndag 15. oktober

«For jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, jøde først og så greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, slik det står skrevet: Den rettferdige skal leve ved tro» (Rom 1,16–17). Hva får du ut av Rom 1,16–17? Har du opplevd tekstens løfter og håp?

.

Teksten inneholder flere nøkkelord:

1. Evangeliet. Ordet er oversatt fra et gresk ord som betyr «godt budskap» eller «godt nytt». Når det står alene, kan ordet vise til et hvilket som helst godt budskap, men når det blir benyttet «om Kristus», betyr det «godt nytt om Messias» (Kristus er det greske ordet for Messias). Det som er godt nytt, er at Messias er kommet og at man kan finne frelse ved å tro på ham. Det er i Jesus og i hans fullkomne rettferdighet – ikke i oss selv eller i Guds lov – at vi kan finne frelse.

2. Rettferdighet. Ordet viser til det å ha et «rett» forhold til Gud. I Romerbrevet utvikler Paulus en særlig betydning av ordet. Det skal vi se på etter hvert. Betydningen av rettferdighet avgrenses av ordet «Guds» i Rom 1,17. Det er en rettferdighet som kommer fra Gud, en rettferdighet som Gud har frembrakt. Vi skal se at dette er den eneste rettferdigheten som kan gi evig liv.

3. Tro. På gresk er ordene for tro og tillit verb- og substantivformer av det samme ordet: pisteuo (å tro), pistis (en tro). Troens betydning i sammenheng med frelsen vil bli forklart etter hvert som vi studerer Romerbrevet.

Sliter du med å få trosvisshet? Hender det at du blir usikker på om du er frelst eller ikke, eller om du kan bli frelst? Hvor stammer denne frykten fra? Hva bygger den på? Kan det være noe virkelig? At din trosbekjennelse blir motsagt av det livet du lever? Hva må du i så fall gjøre for å få del i løftene og trosvissheten som du kan ha i Jesus?

.

---

Alle har syndet Mandag 16. oktober

Les Rom 3,23. Hvorfor er det lett for oss å tro dette i vår tid? Og hvorfor tviler enkelte på at det teksten sier, kan stemme?

.

Utrolig nok finnes det dem som ikke tror at mennesket er syndig, og sier at folk er gode på bunnen. Dette skyldes manglende forståelse av hva sann godhet er. Folk kan sammenligne seg selv med en annen og synes at de er gode mennesker. Vi finner lett noen som er verre enn oss selv. Men blir vi gode av det? Neppe. Når vi sammenligner oss med Gud og hans hellighet og rettferdighet, føler ingen noe annet enn selvforakt og avsky.

I Rom 3,23 leser vi også om «Guds herlighet». Dette er blitt tolket på forskjellig vis. Det enkleste er kanskje å gi uttrykket den meningen det har i 1 Kor 11,7: «[Mannen] er Guds bilde og ære.» Det greske ordet for «herlighet» betyr omtrent det samme som ordet for «bilde». Synden har skamfert Guds bilde i mennesket. Syndige mennesker kommer til kort i å avspeile Guds herlighetsbilde.

Les Rom 3,10–18. Er det annerledes i vår tid? Hvilke av disse beskrivelsene passer best på deg, eller den person du ville ha vært uten Kristus i ditt liv?

.

Det står ikke bra til, men det er heller ikke helt håpløst. Det første vi må gjøre, er å innse vår syndighet og at vi ikke kan gjøre noe med det selv. Denne overbevisningen er Den hellige ånds verk. Hvis vi ikke motarbeider ham, vil Ånden få oss til å rive av oss selvforsvarets, utfluktenes og selvrettferdighetens maske og søke tilflukt hos Kristus og be om nåde: «Gud, vær meg synder nådig!» (Luk 18,13).

Når gransket du sist deg selv, dine motiver, handlinger og følelser? Det kan være ganske opprivende, ikke sant? Hva er ditt eneste håp?

.

---

Fremskritt? Tirsdag 17. oktober

Ved inngangen til det 20. århundret levde folk med forestillingen om at menneskeheten ble stadig bedre, at moralen ville vokse og at vitenskap og teknologi ville innvarsle en utopisk tidsalder. Man så for seg at menneskeheten hadde kurs for det fullkomne. Med riktig utdanning og moralsk trening skulle mennesket forbedre både seg selv og samfunnet, tenkte man. Alt dette skulle komme ved inngangen til det 20. århundres vidunderlige nye verden.

Men slik gikk det ikke. Det 20. århundre ble et av de mest brutale og barbariske i historien. Dette skyldtes ironisk nok i høy grad forskningsfremskrittet. Det ble mye lettere for folk å drepe andre i et omfang som selv de mest fordervede galninger i tidligere tider bare kunne fantasere om.

Hva var problemet?

Les Rom 1,22–32. Hvordan kan man si at det som ble skrevet i det første århundret, blir klart i det 21. århundre?

.

Kristendommen forutsetter tro om mangt og meget: de dødes oppstandelse, Jesu annet komme og en ny himmel og en ny jord. Men hvem behøver tro for å innse menneskets falne tilstand? I dag lever alle med følgene av syndefallet.

Les Rom 1,22–23. Hvordan kommer dette prinsippet til uttrykk i vår tid? Hva har moderne mennesker begynt å tilbe og forgude i stedet for Gud? Og hvordan har det gjort dem til dårer? Snakk om det i gruppen på sabbaten.

.

---

Hva jøder og hedninger har felles Onsdag 18. oktober

I Rom 1 tok Paulus for seg hedningenes synder. De hadde mistet Gud av syne for lenge siden og henfalt derfor til de mest nedverdigende handlinger.

Men hans landsmenn slipper heller ikke unna. De hadde mange fordeler (Rom 3,1–2), men de var også syndere og sto fordømt av Guds lov. Derfor trengte de Kristi frelsende nåde. Jøder og hedninger er i samme båt, for alle er syndere: Alle har brutt Guds lov og trenger hans nåde for å bli frelst.

Les Rom 2,1–3. Hva er det Paulus advarer mot? Hva bør alle lære av denne advarselen, jøder som hedninger?

.

«Etter at apostelen har vist at alle hedninger er syndere, viser han nå på en spesiell og mest ettertrykkelig vis at også jødene lever i synd, først og fremst fordi de bare adlyder loven i det ytre, altså etter bokstaven, ikke etter ånden.» – Martin Luther: Commentary on Romans, side 61.

Det er lett å se andres synd. Men gjør vi ikke de samme tingene, eller det som verre er? Det er bare det at vi ser mellom fingrene med det vi selv gjør, eller vi trøster oss med at andre er verre enn oss.

Paulus blåser av dette. Han sier at hans landsmenn ikke skal være så raske til å dømme hedningene, for jødene – som var det utvalgte folk – var syndere. De var snare til å fordømme hedningene, men de var iblant verre enn dem, for de hadde fått mer lys enn hedningene.

Paulus sier at ingen er rettferdig, ingen oppfyller Guds krav, ingen er god eller hellig i seg selv. Jøde eller hedning, mann eller kvinne, rik eller fattig, gudfryktig eller ugudelig: Alle står fordømt. Og hadde det ikke vært for evangeliet og Guds nåde, ville det ikke være håp for noen av oss.

Hvor ofte dømmer du andre for ting du også har gjort? Hvordan kan du ta ad notam det som Paulus har skrevet her?

.

---

Evangeliet og omvendelsen Torsdag 19. oktober

«Eller forakter du hans uendelig store godhet, overbærenhet og tålmodighet? Skjønner du ikke at Guds godhet driver deg til omvendelse?» (Rom 2,4). Hva sies om omvendelsen?

.

Merk: Guds godhet driver syndere til omvendelse, den tvinger dem ikke. Gud bruker ikke tvang. Hans tålmodighet kjenner ingen grenser. Han drar alle til seg med sin kjærlighet. En påtvunget omvendelse ville jo være mot sin hensikt. Eller? Hvis Gud hadde tvunget oss til omvendelse, ville alle ha blitt frelst. Og hvorfor skulle han tvinge enkelte og ikke andre til å omvende seg? Omvendelsen må velges fritt og være et svar på Den hellige ånds verk i vårt liv. Ja, omvendelsen er Guds gave, men vi må velge å ta imot den, og være i den.

Hva skjer med dem som motsetter seg Guds kjærlighet, ikke vil omvende seg og blir ved i ulydighet? Rom 2,5–10.

.

I Rom 2,5–10, og ofte ellers i Romerbrevet, viser Paulus poenget med gode gjerninger. Rettferdiggjørelse ved tro uten lovgjerninger må ikke tolkes dit hen at gode gjerninger er kristenlivet uvedkommende. I vers 7 sies det f.eks. at frelsen kommer til dem som søker den og «som tålmodig gjør det gode» (Rom 2,7). Våre gjerninger frelser ikke, men de hører med til frelsesopplevelsen. For hvordan kan noen lese Bibelen og tro at det er likegyldig hva vi foretar oss? Sann omvendelse kommer fra hjertet og følges av et forsett om å seire og legge av oss det vi trenger å angre.

Hvor ofte har du et angrende sinnelag? Er angeren oppriktig, eller blåser du av feil, mangler og synd? Hva kan du i så fall gjøre med det? Hvorfor må du legge om kursen?

.

---

Til ettertanke Fredag 20. oktober

«Slik viser Bibelens ordbruk at synd ikke er en ulykke som har kommet uforvarende på menneskene. Den er følgen av en aktiv holdning og et valg fra menneskets side. Og synd er ikke et fravær av det gode. Det er ‘å komme til kort’ overfor Guds forventninger. Det er en ond vei som mennesket har valgt med overlegg. Det er ikke en uforskyldt svakhet. For i sin syndige holdning eller handling gjør mennesket bevisst opprør mot Gud, overtrer hans lov og unnlater å høre på Guds ord. Synd prøver å gå lenger enn de begrensningene Gud har satt. Kort sagt, synd er opprør mot Gud.» – Handbook of Seventh-day Adventist Theology (Hagerstown, Md., 2000), side 239.

«Jeg har fått se et forferdelig bilde av verdens tilstand. Umoral florerer overalt. Tøylesløshet er vår tids synd. Aldri har ondskapen løftet sitt stygge hode så frimodig som nå. Folk står som lammet, og de som elsker sann godhet og rettskaffenhet, blir rent motløse av ondskapens dristighet, styrke og omfang. Den overveldende uretten begrenser seg ikke til de vantro og spotterne. Om det bare hadde vært slik, men det er det ikke. Mange som bekjenner troen på Kristus, er skyldige. Noen av dem som sier at de venter på hans komme, er like lite forberedt på denne hendelsen som Satan selv. De renser seg ikke fra all urenhet. De har fulgt sine lyster så lenge at det er naturlig for dem å ha urene tanker og fordervede ideer.» – Testimonies for the Church, bind 2, side 346.

Spørsmål til drøftelse

1. Hva sier dere til dem som hevder at mennesket blir stadig bedre, til tross for alt som har skjedd? Hvordan resonnerer de, og hva sier du til svar?
2. Se på det andre sitatet fra Ellen White i fredagens avsnitt. Hva sier han til oss i dag? Hvorfor er det viktig at man ikke lar fortvilelsen ta overhånd og oppgir alt, men i stedet gjør krav på Guds løfter – først løftet om tilgivelse og så løftet om renselse? Hvem er det som vil at du skal si én gang for alle: «Det nytter ikke. Jeg er for ødelagt. Jeg kan aldri bli frelst, så jeg kan like godt gi opp»? Hører du på ham, eller på Jesus, som sier: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av?» (Joh 8,11).
3. Hvorfor må den kristne være innforstått med menneskets iboende syndighet? Hva kan skje når man mister denne sannheten av syne? Hvilke feil kan en manglende forståelse av vår sanne tilstand føre til?
4. Tenk på alle protestantene som valgte å dø i stedet for å avsverge sin overbevisning. Hvor sterke er vi i troen? Sterke nok til å dø for den?

---

Massasje åpner en dør Misjonsfortelling

Nikolaj, Euro-Asia-divisjonen

Nikolaj (20) er adventist i et muslimsk land, hvor det er farlig å si at du er kristen. Han tok et månedslangt kurs i massasjeterapi som ble organisert av Adventistkirken i et annet land. Da han kom hjem, tilbød han massasjeterapi på Facebook-siden sin.

Snart fikk han en fortvilet oppringning fra en mor. Om han kunne behandle sønnen hennes? Nikolaj nølte da han fikk vite hva som feilet gutten. ”Jeg er bare en begynner,” sa han. ”Nei, kom, ingen andre vil hjelpe gutten min,” sa hun. Motvillig oppsøkte han henne, men da han så gutten, skjønte han at det var veldig alvorlig, og sa: ”Jeg har verken erfaring eller visdom til dette.” Moren bønnfalt ham: ”Jeg har prøvd alle, og de sier nei. Du er mitt siste håp.”

Nikolaj syntes synd på henne og sa: ”På en betingelse. Jeg er kristen og trenger Guds visdom til dette. Hvis jeg får be før hver behandling, så vil Gud kanskje gi meg forstand til å hjelpe ham.” Til hans overraskelse gikk hun med på det.

Den tredje gangen var guttens far hjemme og fulgte med forundret og mistenksomt under bønnen og massasjen. Mannen var en viktig embetsmann i regjeringen. Nikolaj forklarte at han ikke hadde følt at han var kvalifisert, men at han gikk med på det på betingelse av at han fikk be. Mannen sa han kunne fortsette.

Etter hvert ble gutten bedre. Ikke frisk, men foreldrene var begeistret over fremgangen. Faren begynte å fortelle andre embetsmenn om Nikolaj: ”Han hjelper sønnen min. Han er den beste i landet. Prøv ham!”

Nikolaj ble snart massasjeterapeut for en stor gruppe embetsmenn i landet. Men han siterer Filipperne 4,13: ”Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.”

Vi kan lure på hvordan evangeliet kan utbres i stengte land. Nikolajs historie viser at vi har en mektig Gud. Kanskje har du ikke mye erfaring, men når du ber om visdom, åpner Gud dører.

Be for Nikolaj og adventistenes arbeid i de stengte landene i Euro-Asia-divisjonen. Takk for gavene, som gjør at vi kan utbre evangeliet også i slike land.

• De fleste landene i Euro-Asiadivisjonen tilhørte det gamle Sovjetunionen.
• Det er 322 millioner mennesker i denne divisjonen, men under 1 125 000 adventister, omlag 1 per 2650 mennesker.
• Blant landene i den sørlige delen av divisjonen - Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan - er folk for det meste muslimer. Det bor bare 4200 adventister i dette området med 103 millioner mennesker.