For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger
().
Denne uken kommer vi til Romerbrevets hovedtanke: rettferdiggjørelse ved tro
– sannheten som mer enn noen annen førte til reformasjonen. Og til tross for påstander
om det motsatte: Roma har ikke endret syn siden 1520, da pave Leo utstedte en
bulle hvor han fordømte Martin Luther og hans lære. Luther brente et eksemplar av
bullen, for hvis det var en lære han ikke kunne inngå kompromisser om, så var det
rettferdiggjørelse ved tro.
Selve uttrykket er hentet fra lovverket. Den som har overtrådt loven, kommer
frem for en dommer og dømmes til døden for sine overtredelser. Men en stedfortreder
tar på seg overtrederens forbrytelser. Dermed er forbryteren renvasket. Ved
å godta stedfortrederen står forbryteren frem for dommeren, ikke bare fri for sin
skyld, men han behandles som om han ikke har begått de forbrytelsene som han er
tiltalt for. Hvorfor? Fordi stedfortrederen – som har levd et uklanderlig liv – tilbyr
den tilgitte forbryteren sin egen fullkomne lovlydighet.
I frelsesplanen er alle forbrytere. Jesus er vår stedfortreder, og han har et plettfritt
rulleblad. Han står for domstolen i vårt sted, og hans rettferdighet godtas i stedet
for vår urettferdighet. Dermed står vi rettferdige for Gud, ikke på grunn av våre
gjerninger, men på grunn av Jesus, for hans rettferdighet blir vår når vi tar imot den
«ved tro». Det er godt nytt, det! Bedre nytt kan vi ikke få.
Les . Hva sier Paulus om loven, om hva den gjør og hva den ikke gjør
og ikke kan? Hvorfor må alle troende mennesker forstå dette?
Paulus bruker uttrykket lov i vid forstand, slik samtiden forsto det. Den dag i dag vil
en jøde som hører ordet Torah (hebraisk for «lov»), først og fremst tenke på Guds
veiledning i Mosebøkene, men også hele GT. Moralloven, samt dens utdypning i
forskrifter og domsavsigelser, samt forskrifter for seremoniene, var en del av dette.
Derfor kan man si at loven er jødedommens system.
Å være under loven betyr å være under dens jurisdiksjon. Loven påpeker våre
mangler og skyld overfor Gud. Den kan ikke fjerne skylden. Men den kan få synderen
til å lete etter et botemiddel.
Vi leser Romerbrevet i vår tid, når jødenes lovverk ikke lenger er relevant. Da er
det særlig moralloven vi tenker på når vi taler om lov. Den kan ikke frelse oss, like
lite som jødedommens juridiske system kunne frelse jødene. Men lovens oppgave er
da heller ikke å frelse. Den skal vise oss Guds karakter så vi ser hvor vi svikter i å
avspeile hans godhet.
Og uansett lov – morallov, seremonilov, sivilrett eller alle sammen – så kan ikke
et menneske bli rettferdig i Guds øyne ved å holde den. Det var heller ikke meningen.
Nei, loven skulle avdekke våre mangler og føre oss til Kristus.
Loven kan ikke frelse oss, akkurat som symptomene på en sykdom ikke kan kurere
sykdommen. De påpeker behovet for helbredelse. Slik er det også med loven.
Hvor godt har du holdt loven? Hva burde svaret si deg? Kan man finne frelse ved
lovlydighet?
«Men nå er Guds rettferdighet, som loven og profetene vitner om, blitt åpenbart
uavhengig av loven» (). Hvordan skal dette forstås?
Denne nye rettferdigheten står i kontrast til lovens rettferdighet, som var den rettferdigheten
jødene kjente. Den nye rettferdigheten blir kalt «Guds rettferdighet». Den
kommer fra Gud, for Gud skaffer den til veie, og den er den eneste rettferdigheten
han vil godta.
Dette er den rettferdigheten Jesus levde ut i sitt liv da han var i menneskers kjøtt
og blod. Han tilbyr den til alle som vil ta imot i tro, ikke fordi de fortjener det, men
fordi de trenger det.
«Rettferdighet er lydighet mot loven. Loven forlanger rettferdighet. Dette er noe
synderen skylder loven, men han klarer ikke å fremskaffe det. Den eneste måten
han kan oppnå rettferdighet på, er ved tro. Ved tro kan han komme frem for Gud
med Kristi fortjeneste, og Herren tilregner synderen sin Sønns lydighet. Kristi
rettferdighet blir godtatt istedenfor menneskets nederlag, og Gud mottar, tilgir og
rettferdiggjør den som angrer og tror. Han behandler ham som om han var rettferdig
og elsker ham slik han elsker sin egen Sønn.» – På fast grunn, bind 1, side 364
[]. Hvordan kan du lære å tilegne deg denne sannheten? Se også .
Her er det tale om troen på Jesus Kristus. Sann kristentro er mer enn intellektuelt
samtykke, det er mer enn kjennskap til fakta om Kristi liv og død. Sann tro på Jesus
Kristus betyr at man tar imot ham som frelser, stedfortreder og Herre. Det er å velge
hans levesett. Det er tillit til ham, tillit til at vi ved tro kan leve mer i overensstemmelse
med hans bud.
Les og ha klart for deg det vi har sett om loven og hva den ikke kan utrette.
Hva sier Paulus? Hva vil det si at vi er frikjøpt i Jesus?
Hva betyr det å bli «kjent rettferdig», som teksten sier? Det greske ordet dikaioo er
oversatt «kjent rettferdig» og kan bety «gjøre rettferdig», «erklære rettferdig» eller
«betrakte som rettferdig». Ordet har den samme stammen som dikaiosune (rettferdighet)
og dikaioma (rettferdig krav). Det er altså nær sammenheng mellom «kjent
rettferdig» og «rettferdighet», en sammenheng som ikke er så lett å se i oversettelser.
Vi behøver å bli «kjent rettferdig» av Gud.
Før dette er man urettferdig, og da kan ikke Gud godta oss, men når man blir
kjent rettferdig, blir man betraktet som rettferdig, og Gud kan godta en.
Alt dette skjer ved Guds nåde. Nåde er gunstbevisning. Når syndere kommer til
Gud for å bli frelst, blir de kjent rettferdige ved en nådehandling. Det er en ufortjent
gunst. De troende erklæres rettferdig uten at det blir spurt om deres fortjeneste, uten
at de har noe annet krav på Gud enn sin egen hjelpeløshet. Man erklæres rettferdig
fordi man er frikjøpt i Kristus Jesus. Dette er noe han tilbyr oss som vår stedfortreder
og garantist.
Romerbrevet viser at å bli kjent rettferdig er noe som skjer på et visst tidspunkt.
Det ene øyeblikket står synderen utenfor, er urettferdig og ikke godtatt. I neste øyeblikk,
etter at man er erklært rettferdig, er man innenfor, akseptert og rettferdig.
De som er i Kristus, ser på «rettferdiggjørelsen» som en avsluttet handling. Den
fant sted da de overga seg til Kristus. «Da vi er rettferdiggjort» () er bokstavelig
talt «da vi har blitt rettferdiggjort».
Naturligvis kan man bli kjent rettferdig på nytt hvis man skulle falle fra og så
vende tilbake til Kristus. Og ser man på omvendelsen som en daglig erfaring, kan
man si at å bli erklært rettferdig, er noe som gjentar seg.
Hvorfor nøler folk med å ta imot frelsen når den er så god en nyhet? Hvordan er
det med deg: Hvorfor nøler du med å ta for deg av alt det Gud lover og tilbyr?
I utdyper Paulus frelsesbudskapet. Han bruker et ganske spesielt ord,
soningsstedet. Det greske ordet er hilasterion. I NT opptrer det bare her og i
. Slik ordet er benyttet i , beskriver det tilbudet om å bli kjent rettferdig
og frikjøpt i Kristus. Dette er oppfyllelsen av alt som soningsstedet i tempelet
sto for. I kraft av sin offerdød har Jesus blitt frelsesmiddelet. Han er den som bringer
til veie soning. Så det var Gud som gjorde det som skulle til for å frelse oss.
Teksten taler også om at Gud hadde «holdt tilbake straffen» for de synder som var
begått tidligere. Synden gjør at Gud ikke kan godta oss som vi er. Selv kan vi ikke
gjøre noe for å slette ut synden. Men i frelsesplanen har Gud åpnet for at syndene
kan tilgis ved troen på Kristi blod.
Det greske ordet for «holdt tilbake» er paresis og betyr bokstavelig talt «gå over»
eller «gå forbi». Dette betyr ikke at Gud er likegyldig med synd. Gud kan gå forbi
fortidens synder fordi Jesus betalte straffen for alle menneskers synd. Så alle som
«tror på hans blod», kan få sin synd «forbigått» fordi Kristus alt er død for dem
().
Les . Hva vil Paulus ha sagt her?
At mennesket kan få «[Guds] rettferdighet» og at vi får den, ikke ved gjerninger
eller egen fortjeneste, men ved troen på Jesus og hva han har gjort for oss.
På grunn av korset kan Gud kjenne synderen rettferdig og likevel fremstå som
rettferdig i universets øyne. Satan kan ikke anklage Gud for noe, for Gud har selv
gitt det størst tenkelige offer. Satan hadde sagt at Gud forlangte mer av menneskene
enn av seg selv. Korset avsanner påstanden.
Satan hadde trodd at Gud ville utslette verden da den syndet. I stedet sendte han
Jesus for å frelse den. Hva sier dette om Gud? Hvilke følger bør det få for oss at vi
vet hvordan Gud er? Hva vil du gjøre annerledes fordi du kjenner sannheten om
Gud?
«For vi hevder at mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger» ().
Vil det si at vi ikke behøver å holde loven fordi den ikke redder oss? Begrunn svaret.
Paulus talte til sin samtid (). Han omtalte loven i vid forstand, som hele
det jødiske system. En jøde som ikke tok imot Jesus som Messias, kunne ikke ha
et rett forhold til Gud, uansett hvor ivrig han etterlevde jødedommens religiøse
samfunnsorden.
Verset er konklusjonen på Paulus’ påstand om at troens lov utelukker alt selvskryt.
Blir man rettferdiggjort ved egne gjerninger, har man noe å skryte av. Men
når man blir rettferdiggjort fordi man tror på Jesus, får Gud æren, han som har kjent
synderen rettferdig.
Ellen White har et interessant svar på spørsmålet: Hva er rettferdiggjørelse ved
tro? «Det er et Guds verk som kullkaster menneskets storhet og gjør det for mennesket
som mennesket ikke kan utrette for seg selv.» – Testimonies to Ministers and
Gospel Workers, side 456.
Lovgjerninger kan ikke sone synd. Vi kan ikke fortjene rettferdiggjørelsen. Den
kan bare mottas ved troen på Kristi sonoffer. I så måte har lovgjerninger ingenting
med rettferdiggjørelsen å gjøre. Å bli rettferdiggjort uten gjerninger er å bli erklært
rettferdig uten at vi har gjort oss fortjent til rettferdiggjørelsen.
Men mange misbruker teksten. De sier at man bare trenger tro, og underslår
behovet for gjerninger og lydighet, også lydighet mot moralloven. Da misforstår de
Paulus. Både i Romerbrevet og andre steder legger han vekt på lydighet mot moralloven.
Slik Jesus, Jakob og Johannes også gjorde (; ; ;
). Dette er Paulus’ poeng: Lydighet mot loven er ikke det som gjør at vi blir
erklært rettferdige. Men den som er rettferdiggjort ved tro, holder Guds lov. Det er
bare slike som kan holde den. Et menneske som ikke er kjent rettferdig av Gud, kan
ikke oppfylle lovens krav.
Hvorfor er det så lett å bli revet med av tanken om at vi ikke behøver å bry oss om
å holde loven, siden den ikke kan frelse oss? Har du bortforklart synd ved å vise
til rettferdiggjørelsen ved tro? Hvorfor er dette en farlig tankegang? Men hvor
ville vi ha vært uten løftet om frelse, også når vi er fristet til å misbruke det?
Les «Kristi rettferdighet i loven», side 232–237; «Kom, let og finn!», side 329–
331; «Fullkommen lydighet ved Kristus», side 370–371 i På fast grunn, bind 1;
«Evangeliet – nøkkelen som åpner hemmeligheter» i Ord som lever (2006),
side 81–89 [].
«Selv om loven ikke kan ettergi synderens straff, men krever av synderen alt han
skylder den, har Kristus lovet full og hel tilgivelse til alle som angrer og vender om
og tror på hans nåde. De som angrer og tror, får Guds kjærlighet i rikt mål. Syndens
brennemerke i sjelen kan bare bli fjernet med blodet fra sonofferet. Intet mindre offer
kunne bli godtatt enn Kristi soning, han som er lik Faderen. Kristi gjerning – hans
liv, fornedrelse, død og midlertjeneste for fortapte mennesker – gjør loven stor og
herlig.» – På fast grunn, bind 1, side 368 [].
«Kristi karakter blir satt i stedet for din karakter. Gud tar imot deg som om du
aldri hadde syndet.» – Veien til Kristus, side 73–74 [].
«Når apostelen sier at vi blir rettferdiggjort ‘uten lovgjerninger’, dreier det seg
ikke om troens og nådens gjerninger. For den som gjør slike gjerninger, tror på at
han blir rettferdig ved å gjøre disse gjerningene. De troende gjør slike trosgjerninger,
men de søker å bli rettferdiggjort ved tro. Det som apostelen mener med
«lovgjerninger», er gjerninger som de selvrettferdige setter sin lit til, som om de ble
rettferdige ved å gjøre dem og dermed var rettferdige på grunn av sine gjerninger.
Med andre ord: Når de gjør det gode, søker de ikke rettferdighet, de vil bare skryte
av at de allerede har oppnådd rettferdighet med sine gjerninger.» – Martin Luther,
Commentary on Romans, side 80.
Forslag til samtale
Les ukens tekster og skriv et avsnitt om budskapet i dem med dine egne ord.
Snakk om det dere har skrevet.
Les Luther-sitatet ovenfor. Hvordan kan en slik sannhet ha satt ham i fyr og
flamme? Hvorfor må også vi forstå det han sa?
«Syvendedags-adventistene ser seg som reformasjonens arvinger og bygger
på Bibelens lære om rettferdiggjørelse av nåde ved tro alene, som gjenoppbyggere
og talerør for det apostoliske evangeliets fylde, klarhet og balanse.»
– Ivan T. Blazen: «Frelse» i Handbook of Seventh-day Adventist Theology
(Hagerstown, Md., 2000), side 307. Hvorfor tror vi dette om oss selv?
Tiåringen Murad gikk bort til læreren etter timen og
sa ”Jeg har en hemmelighet”. Læreren er adventist
og arbeider i et stengt land. Hun så forundret på ham.
Tårene rant da Murad fortalte: ”En dag på vei til
skolen så jeg en sky. Den lignet en mann som hang på
et kors. Jeg visste ikke hvem det var før du fortalte om
Jesus. Da husket jeg skyen.”
Læreren visste ikke hva hun skulle si. Hun forteller
barna om Jesus, men hun kan ikke si stort uten å få
problemer. ”Murad fortalte meg dette i fortrolighet fordi
foreldrene hans nekter ham å tro på Jesus.”
Hvordan kan evangeliet nå mennesker i land som dette? Guttens fortelling viser oss imidlertid
hvordan Gud kan opplyse mennesker også når hans navn ikke kan uttales.
Uvanlige fenomener, som skyer, er blant de tingene som kan nå mennesker med budskapet
om Jesus der det er vanskelig å drive forkynnelse. Mange har tatt imot frelsen i dette området.
Murads syn minner om Jesu ord: ”Dersom de tier, skal steinene rope.” Fariseerne ba Jesus om å
irettesette disiplene fordi de sa at han var Messias. Men da Jesus sa dette, erklærte han at steinene
ville rope ut at han ER Messias hvis disiplene ble hindret i å forkynne sannheten.
Og i vår tid roper skyene ut i deler av verden der døren er stengt for evangeliet. Da Murad så
skyen over huset der han bor, skjønte han at Jesus er vår korsfestede frelser. Og Murads lærer
var sikker på at Jesus forsøkte å nå gutten med skyene. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre med
det, men hun visste at hvis Jesus kan få skyene til å rope ut, da behøver ikke hun å bekymre seg.
”Det viktigste er at Gud fullfører det han har begynt,” sier hun. ”Han fullfører det som vi ikke kan
gjøre på egen hånd.”
Be om at folk må være åpne for Guds kjærlighet og ta imot den i land som er stengt. Dine
misjonsgaver bidrar til å nå mennesker også i disse delene av verden. Takk for at du gir.
Be for de kristne i stengte land i
Euro-Asia-divisjonen.
Be for dem som søker Gud, men
ikke vet hvordan de skal finne ham.
Be om at våre ledere i disse landene
må få visdom til å nå millioner
for Kristus under vanskelige forhold.