Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1).
I Rom 8 får vi Paulus’ svar på Rom 7. I dette kapitlet taler han om frustrasjon, nederlag
og fordømmelse. I Rom 8 er fordømmelsen borte og erstattes av frihet og seier i
Jesus Kristus.
I Rom 7 sa Paulus at den som ikke vil ta imot Jesus Kristus, må leve med elendigheten
som er beskrevet. Man blir syndens slave og kan ikke gjøre det man selv
vil. I Rom 8 sier han at Kristus Jesus tilbyr seg å fri oss fra synden og gi oss frihet til
å gjøre det gode vi vil gjøre, men som vårt kjøtt og blod ikke lar oss gjøre.
Denne friheten kostet uendelig mye, sier Paulus. Kristus, Guds Sønn, kom som
menneske. Bare slik kunne han være vårt eksempel og dø for oss som vår stedfortreder.
Han kom «i samme slags kjøtt og blod som syndige mennesker har» (Rom 8,3).
Dermed kunne lovens rettmessige krav bli oppfylt i oss (vers 8). Med andre ord:
Kristus oppfylte lovens krav og gjorde seier over synd mulig for dem som tror, ikke
som et middel til frelse, men som en følge av frelsen. Lydighet mot loven hadde ikke
vært et middel til frelse, og kan aldri være det. Dette var både Paulus’ og Luthers
budskap. Det må også være vårt budskap.
«Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus» (Rom 8,1). Hva
betyr «ingen fordømmelse»? Ingen fordømmelse for hva? Og hvorfor er dette stort?
«I Kristus» er en vanlig formulering i Paulus-brevene. Når et menneske er «i»
Kristus Jesus, har det tatt imot Jesus som frelser. Mennesket stoler helt og fullt på
ham og vil leve slik Jesus levde. Dette skaper en nærhet til ham.
«I Kristus Jesus» står som motsetningen til «i kjøtt og blod». Det er også en klar
kontrast til det som er omtalt i kapittel 7: Guds Ånd taler til en før man overgir seg
Kristus. Vi er syndens slaver, under dødens fordømmelse (Rom 7,11; Rom 7,13; Rom 7,24). Vi tjener
«syndens lov» (Rom 7,23; Rom 7,25), og har det riktig ille (Rom 7,24).
Men når mennesket overgir seg til Jesus, blir forholdet til Gud et annet. Før var
det fordømt som lovbryter. Nå står det som fullkomment i Guds øyne, som om det
aldri hadde syndet, for Jesu rettferdighet dekker mennesket helt og fullt. Det er ingen
fordømmelse, men ikke fordi personen er blitt feilfri, uten synd eller har gjort seg
fortjent til evig liv (langt derifra!). Det er fordi Jesu fullkomne livsregnskap står i
menneskets sted. Derfor er det ingen fordømmelse.
Men det er ikke alt.
Hva setter mennesket fri fra syndens slaveri? Rom 8,2.
«Åndens lov som gir liv» er Kristi plan for å frelse menneskeheten, i motsetning
til «syndens og dødens lov». Rom 7 beskriver sistnevnte som den loven som gjorde
synden til hersker, og som ender i død. Men Kristi lov gir liv og frihet.
«Hver den som nekter å overgi seg til Gud, er under en annen makts kontroll. Han
er ikke sin egen. Han kan snakke om frihet, men han er i det usleste slaveri. …
Mens han smigrer seg med at han bare retter seg etter sin egen dømmekraft, er
det mørkets fyrste han lyder. Kristus kom for å frigjøre menneskene fra de lenker
som bandt dem til trelldom under synden.» – Alfa og Omega, bind 5, side 28–29
[DA 466]. Er du slave, eller er du fri i Kristus? Hvordan vet du det?
«Loven» var nok god (seremoniloven, moralloven eller begge deler), men den kan
ikke gi oss det vi har mest bruk for: en frelsesvei bort fra den fordømmelse og død
som synden fører med seg. Til det trenger vi Jesus.
LesRom 8,3–4. Hva har Jesus gjort som loven ikke kan gjøre?
Gud skaffet til veie en løsning da han «sendte sin egen Sønn … i samme slags kjøtt
og blod som syndige mennesker har». Han «holdt dom over synden i oss». Kristus
ble menneske. Dette var et viktig skritt i frelsesplanen. Det er riktig å understreke
korsets betydning, men Kristi liv «i samme kjøtt og blod som syndige mennesker
har», er også viktig.
Etter det Gud gjorde da han sendte Kristus, kan vi nå oppfylle lovens rettmessige
krav: Vi kan gjøre det som loven krever av oss. «Under loven» (Rom 6,14) var ikke
dette mulig, men «i Kristus» er det mulig.
Det å holde loven er ikke det samme som å holde den så godt at vi kan gjøre oss
fortjent til frelsen. Det er umulig – og har alltid vært det. Det betyr bare at vi lever
det livet som Gud gjør det mulig for oss å leve. Det betyr et liv i lydighet, hvor mennesket
har «korsfestet sin onde natur med dens lidenskaper og lyster» (Gal 5,24), et
liv der vi avspeiler Kristi sinn.
«Leve» i Rom 8,4 er et uttrykk som betyr «å oppføre seg». Uttrykket kjøtt og blod
betegner den uomvendte, før eller etter syndserkjennelsen. Å leve i kjøtt og blod er å
være styrt av egoistiske lyster.
Men å leve slik Ånden vil, er å oppfylle lovens rettmessige krav. Dens krav kan
bare oppfylles ved Den hellige ånds hjelp. Bare i Kristus Jesus står det oss fritt å
gjøre det loven forlanger. Uten Kristus har vi ikke denne friheten. De som er slaver
under synden, kan ikke gjøre det gode som de vil gjøre (se Rom 7,15; Rom 7,18).
Hvor godt holder du loven? Lever du et liv der «lovens rettferdighet» blir oppfylt
uten at du tenker på at du skal fortjene frelse ved det du gjør? Hvis nei, hvorfor
ikke? Hvordan bortforklarer du din oppførsel?
«De som lever slik kjøttet vil, er bare opptatt av det som hører mennesker til. Men
de som lever slik Ånden vil, er opptatt av det som hører Ånden til. For det kjøttet vil,
er død, men det Ånden vil, er liv og fred» (Rom 8,5,6). Tenk over dette. Hva er hovedtanken?
Hva sier det deg om hvordan du lever livet ditt?
«Slik» brukes her i betydningen «ifølge» (gresk kata). Én gruppe er ute etter å
oppfylle sine naturlige lengsler, den andre gruppen trakter etter det som hører Ånden
til, å gjøre hans vilje. Siden det er sinnet som bestemmer våre handlinger, lever de to
gruppene forskjellige slags liv.
Å trakte etter det kjøttet vil, er egentlig å leve i fiendskap mot Gud. De som gjør
det, bryr seg ikke om Guds vilje. De kan til og med leve i åpent opprør mot ham og
fullstendig overse Guds lov.
Paulus sier at man ikke kan holde Guds lov uten Jesus. Han kommer ofte tilbake
til dette: Prøv så mye du vil, men uten Kristus kan du ikke holde loven.
Paulus var opptatt av å vise jødene at de trengte noe mer enn bare Toraen (loven).
Til tross for at Guds åpenbaring var gitt til dem, syndet de på samme vis som hedningene
(Rom 2). Dette burde si dem at de trengte Messias. Uten ham var de syndens
slaver, ute av stand til å unnslippe dens herredømme.
Dette var Paulus’ svar når jødene mente at det Gud hadde gitt dem i GT, var nok
til frelse. Han gikk med på at det de hadde gjort, var godt, men de måtte også ta imot
den Messias som var kommet.
Tenk over det siste døgnet. Levde du etter Ånden eller etter kjøtt og blod? Hva
sier dette om deg? Hvis det var etter kjøtt og blod: Hva må du gjøre annerledes,
og hvordan kan du det?
Her beskriver Paulus det valget man står overfor: Man må enten leve etter Ånden,
altså Den hellige ånd som vi er lovet, eller etter kjøtt og blod. Den ene veien fører
til evig liv, den andre til evig død. En tredje vei finnes ikke. Eller som Jesus selv
sa: «Den som ikke er med meg, er mot meg, og den som ikke samler med meg, han
sprer» (Matt 12,30). Klarere kan det vel ikke sies.
LesRom 8,9–14. Hva er løftet til dem som overgir seg til Kristus?
Livet under «kjøttet» stilles opp mot livet under «Ånden». Livet i Ånden styres av
Guds Ånd (Den hellige ånd). I dette kapitlet kalles han Kristi Ånd, kanskje fordi han
er Kristi representant, og gjennom ham lever Kristus i de troende (Rom 8,9–10).
Paulus kommer tilbake til et bilde han brukte i Rom 6,1–11. Billedlig talt dør «den
kroppen som er underlagt synden» (det legemet som tjente synden) i dåpen. «Vårt
gamle menneske ble korsfestet med ham» (Rom 6,6). Men som i dåpen er det ikke
bare en begravelse, men også en oppstandelse. Så den som er døpt, står opp til et nytt
liv. Man lar det gamle selvet dø. Det er noe vi må velge dag for dag, hele tiden. Gud
tar ikke fra oss friheten. Selv om det gamle, syndige menneske er borte, kan man
synde. Til kolosserne skrev Paulus: «La da det jordiske i dere dø: hor, urenhet, lidenskap
og ondt begjær, og grådighet, som ikke er annet enn avgudsdyrkelse» (Kol 3,5).
Vi må fortsatt kjempe mot synden, også etter omvendelsen. Forskjellen er at den
som Ånden bor i, kan seire ved Guds kraft. Og fordi mennesket er satt fri fra syndens
slaveri, er det forpliktet til aldri mer å tjene synden.
Tenk gjennom den kjensgjerning at Guds Ånd, som reiste Jesus fra de døde, er
den samme som bor i oss, hvis han får lov av oss. Tenk på den kraften vi har tilgang
på! Hvorfor benytter vi oss ikke av den slik vi burde?
Hva sier Paulus om det nye gudsforholdet vi har i Kristus? Rom 8,15. Hvilket håp gir
dette løftet oss? Hvordan kan det bli en realitet i vårt liv?
Det nye gudsforholdet beskrives som fritt for frykt. Slaver undertrykkes. De lever i
evig frykt for slaveeieren. De får ingenting igjen for sin lange tjeneste.
Slik er det ikke med dem som tar imot Jesus Kristus. For det første er tjenesten
frivillig. For det andre tjener de Gud uten frykt, for «den fullkomne kjærligheten
driver frykten ut» (1 Joh 4,18). For det tredje: Som Guds barn er de arvinger og kan
glede seg til noe stort.
«Slaveånden er at man prøver å leve etter en lovreligion: man prøver å oppfylle
lovens krav i egen kraft. Bare når vi kommer inn under pakten med Abraham, som
er nådens pakt ved troen på Kristus, har vi noe håp.» – SDA Bible Commentary,
bind 6, side 1077.
Hva gir oss grunn til å stole på at Gud har tatt oss til seg som sine barn? Rom 8,16.
Åndens vitnesbyrd i oss bekrefter at Gud har tatt imot oss. Man skal ikke stole blindt
på følelsene, men de som har fulgt lyset fra Guds ord så langt de forstår det, kan
høre en indre stemme som sier at de er Guds barn.
Ja, Rom 8,17 sier at vi er arvinger: Vi tilhører Guds familie, og som arvinger får
vi del i en stor arv. Dette har vi ikke gjort oss fortjent til. Det er noe vi får fordi vi
hører Gud til. Det er av nåde, en nåde vi har fått del i fordi Jesus døde for oss.
Hvor nært Gud lever du? Kjenner du ham, eller har du bare hørt om ham? Hva må
du gjøre for å kunne vandre mer sammen med din skaper og frelser? Hva hindrer
deg, og hvorfor?
«Frelsesplanen er ikke et tilbud om et liv fritt for lidelse og smerte på denne
siden av evigheten. Nei, den oppfordrer oss til å følge Kristus på hans vandring
i selvfornektelse og vanære. … Det er gjennom prøvelser og forfølgelse at Kristi
karakter gjenskapes og åpenbares i hans folk. … Når vi får del i Kristi lidelser,
vinner vi lærdom og disiplin som gjør at vi kan ta del i gleden i det hinsidige.»
– SDA Bible Commentary, bind 6, side 568, 569.
«Den lenken som strekker seg ned fra Guds trone, er lang nok til å nå de største
dyp. Kristus kan løfte selv de syndigste ut av fornedrelsens pøl og sette dem der de
vil bli gjenkjent som Guds barn, Kristi medarvinger til en udødelig arv.»
– Testimonies for the Church, bind 7, side 229.
«En som hele himmelen æret, kom til denne verden, tok menneskelig natur,
sto som menneskehetens hode og vitnet for de falne engler og innbyggerne i de
verdener som ikke er falt i synd, at ved den hjelp Gud har gitt, kan enhver vandre
på lydighetens vei og holde alle Guds bud … Frelseren har betalt løsepengene for
oss. Ingen behøver å være Satans slave. Kristus står foran oss som vår allmektige
hjelper.» – På fast grunn, bok 1, side 304–305 [1SM 309].
Forslag til samtale
Les sitatene fra fredagens avsnitt om igjen. Si noe om det håpet de kan gi en.
Og hvordan kan disse løftene om seier bli en realitet i livet? Hvorfor kommer
vi til kort sammenlignet med det vi kunne ha vært, når Kristus tilbyr så mye?
Hvordan kan du dag for dag ha sinnet rettet mot «det som hører Ånden til»?
(Rom 8,5). Hva vil det si? Hva er det Ånden vil? Hva er det du ser på, leser om
eller tenker på som gjør dette vanskelig?
Tenk gjennom det faktum at vi befinner oss på den ene av to sider i den store
konflikten, og at det ikke finnes noen middelvei. Hvilke følger får det? Hva
burde det få å si for vår livsførsel og våre valg, også i de «små» ting?
Toma er forretningsmann i Georgia. Han hadde
spart 15 000 dollar og ville kjøpe ny bil. Men noen
slektninger hadde det vanskelig. Han skaffet dem arbeid
i Nederland via en forretningskontakt og betalte for pass
og flybilletter. Så delte han pengene mellom dem.
”Hvordan kan vi få takket deg?” sa de. ”Det er et lån,
ingen gave. Arbeid og betal tilbake. Så kan jeg kjøpe den
bilen.”
Slektningene gjorde det godt i Nederland. Men de
nektet å betale gjelden. Dermed fløy Roman til Nederland
og fikk sin venn til å trekke dem i lønn, så han
kunne få pengene sine. Han fløy hjem med 15 000 i kontanter.
En dag var han på forretningsreise i Kiev, Ukraina. Han så noen barn leke i en park. En voksen
sa det var et arrangement for barna på stedet, i regi av adventistkirken på andre siden av gaten.
Mannen kalte seg pastor Roman.
Toma tenkte på sine slektninger og fortalte om hans gode gjerning som ble dårlig belønnet.
”Hva tror du? Lønner det seg å gjøre godt?”
Roman sa: ”Jeg tror du har glemt noe. Ga ikke slektningene Gud skylden for fattigdommen?”
”Hvordan visste du det?” sa Toma. ”Takket være Rom 3,4. Gud ga dem sjansen til et nytt liv
enda de ga ham skylden for fattigdommen. Og det andre du glemte er at de sløste bort pengene da
de kom hjem til Georgia, og er fattige igjen.”
”Nemlig! Hvordan vet du det?” spurte Toma. ”Fordi Ordsp 13,11 sier at ’uærlig vunnet rikdom
minker fort’.
”Det tredje du glemte,” sa pastor Roman, ”var at da du kom hjem etter skuffelsen i Nederland,
begynte virksomheten din å blomstre.” Toma var forundret og ba ham forklare.
Roman sa: ”Slektningene var fattige og anklaget Gud. Gud ga dem en sjanse så de ikke skal
kunne anklage ham på dommens dag. Guds Ånd talte til deg, og du kunne ikke la være å hjelpe.
Men de var uærlige og brukte anledningen dårlig. I dommen kan de ikke si at Gud ikke ga dem
en sjanse. Du skal også frem for Guds domstol og sier kanskje: ”Hvorfor var du god mot mine
slektninger og ikke meg.” Da sier Gud: ”Hva skylder jeg deg? Du fikk igjen pengene dine.”
Toma utbrøt: ”Og ikke bare det. Gud ga meg tre ganger så mye igjen!”
”Så er det verdt det å gjøre godt?” spurte Roman stille. ”Ja, absolutt,” svarte Toma.
Takk for at dere husker på pastorene og misjonsarbeidet deres når dere ber.
Ukraina er det største landet som
ligger bare i Europa. Folketall: 42,5
mill.
Landet er en av verdens største
korneksportører og har mye
industri.