Innrett dere ikke etter den nåværende verden, men la dere forvandle ved at
sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det
som er til glede for Gud, det fullkomne ().
Guds ord sier: «Innrett dere ikke etter den nåværende verden» (), men
materialismen tiltrekker med ønsket om rikdom og det vi tror penger kan gi oss.
Svært få er immune mot materialismen. Heller ikke vi.
Det er ikke galt å være rik eller arbeide seg frem så man kan forsørge seg selv og
sine. Men når jakten på penger blir altoppslukende, har vi gått i djevelens felle og
«innrettet oss etter den nåværende verden».
Verden lar oss tro at det gode liv kan fås for penger. Men pengene er en maske
som Satan gjemmer seg bak for å få oss over på sin side. Materialismen er ett av
Satans beste våpen mot oss. For de fleste av oss liker penger og det vi kan få for penger
her og nå? Tilfredsstillelse her og nå lokker, men våre dypeste behov blir ikke
tilfredsstilt.
Pengene er blitt denne verdens gud, og religionen kalles materialisme. En slik religion
tilbyr sikkerhet her og nå, men ingen varig sikkerhet.
Materialisme definerer vi slik: ønsket om rikdom og eiendeler blir viktigere enn
åndelige realiteter. Eiendelene kan ha verdi, men de må ikke eie oss: «Den som er
glad i penger, blir aldri mett på penger. Den som elsker rikdom, får aldri vinning
nok» (). Dette er problemet med å ønske seg ting her i verden: man får aldri
nok. Vi jobber mer og mer for mer og mer av det som ikke kan gjøre oss fornøyd.
Virkelig en felle!
Les . Hva sier teksten om det som faktisk betyr noe?
Les . Hva sier Jesus er viktigst?
Vi kan kanskje si det slik: Hvis penger, eller jaget etter penger, blir altoppslukende,
bør man se hva det koster. «Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden,
men taper sin sjel?» ().
«Da Kristus kom til jorden, var menneskeheten i ferd med å nå sitt lavmål. Selve
samfunnets fundament var undergravd. Livet var blitt falskt og kunstig. […] Overalt
i verden var religionene i ferd med å miste taket på menneskenes sjel og sinn. Folk
foraktet fabler og løgn og prøvde å drukne tanken og ty til vantro og materialisme.
De så bort fra evigheten og levde for øyeblikket.» – Education, side 74, 75.
Folk som tiltrekkes av vantro og materialisme og lever bare for øyeblikket? Virker
det kjent?
Hvem liker vel ikke å eie ting? Spørsmålet er: Hvordan kan vi vite om det vi eier,
også eier oss? Hvem bør eie oss, og hvordan kan vi forsikre oss om at han gjør
det?
Les . Hva er budskapet? Kan prinsippet gjelde den som ikke er rik?
Hvordan?
Både rik og fattig kan miste det virkelig viktige av syne og bli opptatt av det som er
flyktig og ikke verdt å ofre det evige liv for. Vi ville nok aldri bøye oss for en statue
av gull eller sølv og tilbe den. Men vi kan likevel komme til å tilbe gull og sølv.
Denne lignelsen taler til dem som bor der livet mest går ut på å skaffe seg ting.
Detaljhandlerne har gjort det til en kunstform av globale dimensjoner å få solgt sine
varer. Strategien går ut på å få oss til å tro at vi ikke kan bli riktig glade før vi eier
det de selger. Et selskap skapte et produkt, fikk oss til å tro at vi trengte det, og så
solgte de det til oss. Og det virket! Ikke engang troende mennesker er immune.
Les . Hvordan kan advarselen gjelde noen hver?
Hvilke eksempler har du på at opphoping av rikdom og materielle eiendeler økte
en persons åndelighet, hengivenhet for Gud og lengsel etter det åndelige? Del
svaret med gruppen din.
Reklamen har stor makt. Det brukes milliarder på å vise oss bilder av produkter.
Med bilder av vakre mennesker. Vi ser annonsen og ser oss selv, ikke bare som eier
av produktet, men som personene i annonsen.
Materialismen ville ikke være så effektiv hvis det ikke var for det sensuelle i reklamen.
Dette er reklamens beste kort, men det er en gift for dem som kjemper mot
materialismens farer.
Les . Hva står øyet for i kristen sammenheng? Hvordan skal vi reagere
på de lure bildene som frister oss til å kjøpe det vi ikke trenger?
Reklame som bruker sensualitet for å selge produkter, er et kraftig virkemiddel.
Forhandlerne selger sine varer ved å skape spenning i menneskesinnet. Opplevelsen
er ren fantasi, men det virker. Det kan virke mystisk og hensetter oss nesten i en
annen tilværelse. Det blir en falsk religion, som gir verken kunnskap eller åndelig
sannhet, men i øyeblikket er den så besnærende at vi gir etter for fristelsen. Vi vil ha
produktet, ja, vi fortjener det, så hvorfor ikke kjøpe det? Gud alene vet hvor mye vi
har brukt og vil bruke på ting annonsørene får oss til å tro at vi trenger.
«Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt
og blod» (). Når vi sier «kroppens begjær», tenker vi gjerne på det seksuelle,
men hva annet kan det også være?
«Ved den nåde jeg har fått, sier jeg til hver enkelt av dere: Tenk ikke for store tanker
om deg selv, men tenk sindig! Hver og en skal holde seg til det mål av tro som Gud
har gitt ham» ().
Gud sa: «Ditt hjerte ble hovmodig fordi du var vakker, du ødela din visdom og din
prakt» (). Lucifer lurte seg selv og trodde han var større enn han var. Da
han sa i sitt hjerte: «Jeg vil […] gjøre meg lik Den høyeste» (), avslørte han
sin egenkjærlighet og krevde noe han ikke hadde rett på. Selvbedrag og ærgjerrighet
var to av trekkene i Lucifers syndige hjerte.
Tekstene om Lucifers fall burde si oss at den første synd er narsissisme, en uhemmet
dragning til en selv, egenkjærlighet, forfengelighet. Hvilke egenskaper ved oss
er klarere pekepinner om selvbedrag enn dette?
Og likevel er disse egenskapene mer utbredt enn man skulle tro. Nebukadnesar
var arrogant og trodde han var større enn han var (). Fariseerne trodde
også på denne forførende fantasien (se ). Rikdom kan føre til det samme
bedraget.
Les . Hvilken fare advares det mot?
Paulus ber Timoteus passe seg for mange slags mennesker (), blant annet
de «pengegriske». Kjærligheten til penger gjør oss overmodig og selvopptatt. For
materialismen gir de rike en oppblåst følelse av egen betydning. Når man har mye
penger, er det lett å ha for høye tanker om seg selv. For nesten alle vil bli rike, men
bare noen få klarer det. Derfor kan de rike fort bli selvopptatte skrytepaver.
Les . Hvorfor strider materialismen og de holdningene den fremmer, mot
vårt ideal?
Mange mennesker elsker Gud. Deres identitet er ett med hans, og materielle ting kan
ikke rokke ved det.
Les ; ; og . Hva vil det si å høre Gud til, og hvor
er vår sanne identitet?
«Gud sier: Jeg er vintreet, dere er greinene. […] uten meg kan dere ingen ting gjøre»
(). Forbindelsen er direkte og god. «All sann lydighet kommer fra hjertet.
Det var en hjertesak for Kristus. Hvis vi samtykker, vil han identifisere seg med våre
tanker og mål. Han vil i en slik grad påvirke vårt sinn til samsvar med sin vilje, at
når vi lyder ham, følger vi bare våre egne impulser.» – Alfa og Omega, bind 5, side
219–220 [].
Men i materialismen blir våre eiendeler vår identitet. Vi blir summen av det vi
eier og kan kjøpe. Jakob advarer: «Gullet og sølvet ruster bort, og rusten skal vitne
mot dere og fortære kroppen deres som ild. Dere har brukt endetiden til å samle
skatter!» (). De samler og lagrer mange skatter. Og i disse skattene finner
mange sin identitet ().
Materialismen er en form for identitetsforvirring. For mange av oss smelter vår
identitet sammen med våre ting. Våre eiendeler blir vår Gud (). «Jeg er
ingenting uten tingene mine», som en rik person en gang sa. Det er trist når vi bare
kan kjennes på det vi eier. Det må være et overfladisk, flyktig og meningsløst liv,
iallfall hvis man kaller seg kristen. Er det Gud eller tingene som er vårt liv? Til slutt
blir det enten – eller.
«I dag får fienden sjeler på billigsalg. ‘Dere ble solgt uten betaling’, sier Skriften.
Den ene selger sjelen for andres ros, en annen for penger, en for å tilfredsstille kroppen,
en annen for tidsfordrivets skyld. Slike billigsalg er hverdagskost. Satan byr på
dem som er kjøpt med Kristi blod og får dem billig, enda det er betalt en uendelig
pris for å få satt dem fri.» – Testimonies for the Church, bind 5, side 133.
Satans mål er å kjøpe mennesker med materialismen, og overfladisk prakt appellerer
til nesten alle. Materialismen kan ikke snakke, men den kan alle språk. Den
kan kunsten å gi nytelse, den tilfredsstiller både rik og fattig og får dem til å si: «Jeg
har alt jeg trenger her og nå. Hvorfor bekymre seg for noe annet?» Materialismen
forviller oss. Den får folk til å satse på ting i stedet for Gud. Og motgiften? «Ikke
ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren over hærskarene» (). Materialismen kan ikke stå imot Den hellige ånd når vi overlater oss til Gud og
ved hans nåde sier nei til å la materialismen styre livet vårt.
Forslag til samtale
Hvordan kan alle, også de fattige, bli revet med av noen av de farene vi har
drøftet denne uken?
Noen sier: «Jeg er ikke ute etter penger. Penger betyr ikke noe for meg.» (De
har ofte rikelig fra før.) Som regel er dette visvas. Hvorfor? Man skal ha orden
på økonomien. Den spiller en rolle i vårt liv. Men hvordan kan vi få satt pengene
og behovet for penger i et riktig bibelsk perspektiv?
«Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og
hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der
verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler. For der
skatten din er, vil også hjertet ditt være» (). Les dette nøye. Slik
kan man beskytte seg mot materialismens farer.
En gruppe medlemmer møttes i en park i Mayaguez
en gang i måneden. Men så en sabbat måtte de
benytte et annet sted. Da de skulle spise, var det en som
så noen hjemløse på torget og ba dem bli med. Dermed
bestemte han seg for å komme og gi de hjemløse mat
hver sabbat. Han hadde med varm grøt, smørbrød, frukt
og juice hver sabbat i flere måneder. Så snakket han med
gruppeleder Raquel og ba henne komme. ”Jeg vil ikke
bare gi dem mat. De må få høre om Gud.”
Raquel ble med. Tidlig hver sabbat leste hun fra Bibelen
for 35 mennesker, og i 2017 tok hun over ansvaret
for måltidene. Nå kommer det 60-70 mennesker klokken
7 hver sabbat for å høre Guds ord og få frokost. De synger
og hører på mens en pastor taler i 20 minutter. Nå har en gruppe fullført bibelstudier, og 40 av
dem ble med til en adventistkirke og fikk diplom.
Raquel er forundret over at de fleste kommer klokken 7, selv om de vet at frokosten først
begynner 7.45. De vil høre Guds ord og synge. ”Det er fantastisk,” sier Raquel. ”Vi ler og gråter.
Noen har avgått ved døden siden vi begynte, og vi har sørget. Vi er som en familie.”
Mange av møtedeltakerne ringer til Raquel når de for eksempel er syke, og noen er ikke lenger
hjemløse. Medlemmer har hjulpet dem med innflytting og møblering.
Frokostprogrammet finansieres av gaver. En av elevene ved Antillean Adventist University
bor like ved og har en mor som arbeider for et stort selskap som har gitt ryggsekker med såpe,
tannpasta og håndklær på farsdag og morsdag.
I påsken organiserte de frivillige den første nattverdgudstjenesten der på torget. De lånte utstyr
fra kirken, og pastoren forklarte ritualet. Mange gråt da de vasket hverandres føtter. ”For dem var
det som om Gud vasket vekk syndene deres,” sa Raquel.
Et frø er sådd. ”Vi vet at frøet vokser, at de elsker Gud,” sier Raquel.
Flere av de frivillige er elever ved Antillean Adventist University, som får en del av offeret 13.
sabbat, til et innflytelsessenter. Takk for at du gir til misjonen.
Kristoffer Columbus oppdaget
Puerto Rico i 1493.
Maten er sterkt krydret, en blanding
av spansk, amerikansk, britisk
og afrikansk.
Landet har religionsfrihet. 70
prosent er katolikker, 25 prosent
protestanter.
Folketallet er 3,4 mill. Det er 310
adventistkirker og 32 875 medlemmer.