For Gud kalte oss ikke til urenhet, men til et hellig liv (1 Tess 4,7).
Forvalteroppgaven er så dyp og bred at det er lett å gå seg vill i den store sammenhengen,
bli opptatt av uvesentligheter og overveldet av omfanget. Det er enkelt, men
også komplisert å være forvalter, og oppgaven kan lett misforstås. Men verken den
kristne eller kirken kan eksistere eller fungere uten den. Å være kristen er å være en
god forvalter.
«Det er verken en teori eller en filosofi, men et arbeidsprogram. Det er i sannhet
livets lov for den kristne. […] Det er nødvendig om vi skal forstå livet fullt ut, og
avgjørende for en sann og levende religiøs opplevelse. Det handler ikke bare om fornuftens
samtykke, det er en viljehandling og en definitiv og avgjørende transaksjon
som favner hele livet.» – LeRoy E. Froom: Stewardship in Its Larger Aspects (Mountain
View: Calif., 1929), side 5.
Hva er noen av hovedtrekkene hos en kristen forvalter? Denne uken vil vi se mer
på forvalteroppgavens betydning for kristenlivet. Og vi skal gjøre det med et bilde:
et vognhjul.
Jesus er den sentrale aktøren i hele Bibelen (Joh 5,39), og vi må se oss selv i forhold
til ham. Han betalte straffen for synd og er en «løsepenge for mange» (Mark 10,45).
Jesus har all makt i himmel og på jord (Matt 28,18), og alt er i hans hender (Joh
13,3). Hans navn er større enn noe annet, og en dag skal hvert kne bøye seg for ham
(Fil 2,9–11).
«Jesus er altets levende sentrum.» – Evangelism, side 186.
Kristus er forvalteroppdragets hjerte og vår kraftkilde. Takket være ham lever vi
et liv som er verdt å leve og viser at han er midtpunktet i tilværelsen. Paulus opplevde
mange prøvelser, men likevel levde han etter ett prinsipp, uansett hvor han var
eller hva som skjedde: «Å leve er for meg Kristus, og å dø er en vinning» (Fil 1,21).
Det er ikke sann forvaltning hvis Kristus ikke er navet i vårt liv (Gal 2,20). Han
er midtpunktet for «vårt salige håp» (Tit 2,13), og «han er før alt, og i ham blir alt
holdt sammen» (Kol 1,17). Slik hjulakselen er hjulets midtpunkt og bærer vekten av
vognen, slik er Kristus midtpunktet i forvalterens liv. En solid aksel gir stabilitet, så
hjulene kan rotere, og Jesus er det faste og stabile sentrum for vår eksistens (Hebr
13,8). Hans innflytelse bør påvirke alt vi tenker og gjør. Alle sider ved forvaltning
kretser om og finner sitt sentrum i Kristus.
«For uten meg kan dere ingen ting gjøre» (Joh 15,5). Forvaltningens sentrum er
ikke et hult tomrom, men den levende Kristi virkelighet, som former vårt sinn nå og
for evig.
Det er én ting å si at Jesus er sentrum i vårt liv, det er noe annet å leve slik.
Hvordan kan du vite at Jesus lever i deg, slik han har lovet han vil hvis han får
slippe til?
Man tenker som regel ikke på helligdommen i forbindelse med forvaltning. Likevel
er det en sammenheng, for helligdommen er så viktig for vårt trossystem, og forvaltning
er en del av troen. «En korrekt forståelse av Kristi verk i helligdommen i
himmelen er grunnlaget for vår tro.» – Evangelism, side 221. Det er viktig å forstå
forvaltningens rolle i lys av dette bibelske begrepet.
1 Kong 7,33 beskriver et vognhjul. Vi vil illustrere helligdomslæren som hjulnavet.
Navet er festet til akselen og gir hjulet mer stabilitet når det går rundt. Etter å ha
opplevd døden og oppstandelsen (2 Tim 1,10), er Kristus gjennom sin død grunnlaget
for hans arbeid i helligdommen (Hebr 6,19 og 20) og gir vår tro stabilitet. Og det er fra
helligdommen han gjør tjeneste på våre vegne her på jorden (se Hebr 8,1–2).
«Bibelsk adventisme står på prinsippet om sola Scriptura [Skriften alene] når den
bygger sin lære med helligdomstjenesten som utgangspunkt.» – Fernando Canale:
Secular Adventism? Exploring the Link Between Lifestyle and Salvation (Lima,
Peru, 2013), side 104, 105.
Helligdomslæren åpenbarer den store sannheten om å bli frelst og frikjøpt, som er
kjernen i all teologi. I helligdommen ser vi ikke bare at Kristus døde for oss, men
også hans tjeneste i helligdommen i himmelen. Og i Det aller helligste ser vi betydningen
av Guds lov og at den endelige dom er virkelig. Sentralt i det hele er løftet om
at vi er frikjøpt ved Jesu blod.
Forvaltningens rolle avspeiler et liv som er forankret i frelsens store sannhet, slik
det er åpenbart i helligdomslæren. Jo bedre vi forstår hva Kristus har gjort for oss
og hva han gjør i oss nå, desto nærmere kommer vi ham, hans tjeneste, hans misjon,
hans lære og hans mål for dem som lever ut prinsippene om forvaltning i sitt liv.
Les Hebr 4,14–16. Hvordan kan disse versene støtte oss i vår kamp mot synd og
selvopptatthet? Hvordan finner vi kraft og håp i løftet?
Helligdommen er sentral fordi den store sannheten om frelse blir så tydelig forklart.
Korsets betydning blir åpenbart. Og alle våre læresetninger må på en eller annen
måte forbindes med evangeliets løfte og frelsen. Som eikene i hjulet kommer de
andre læresetningene ut fra den store sannheten om frelsen i Kristus.
«Kristi offer som soning for synd er den store sannheten som alle andre sannheter
samler seg om. […] De som studerer frelserens vidunderlige offer, vokser i nåde og
kunnskap.» – The SDA Bible Commentary, bind 5, side 1137.
Hva mente Jesus da han kalte seg «sannheten» (Joh 14,6)? Sammenlign med Joh
17,17. Hva skal man gjøre med sannheten? 3 Joh 3.
Våre læresetninger påvirker hvem vi er og retningen vi går i. Doktriner er ikke bare
abstrakte teologiske ideer. All sann lære er forankret i Kristus, og bør på forskjellig
vis påvirke vårt liv. Man kan faktisk si at vår identitet er mer forankret i våre læresetninger
enn i noe annet. Vi henter våre læresetninger fra Bibelen, og det er de som
gjør oss til dem vi er som syvendedags-adventister.
Forvaltningens rolle er å leve lærens sannhet slik den er i Jesus, og gjøre det på
en måte som påvirker vår livskvalitet positivt. «Dere har hørt ham og fått opplæring
i ham ut fra den sannhet som er i Jesus. Lev da ikke som før, men legg av det gamle
mennesket som blir ødelagt av de forførende lystene. Bli nye i sjel og sinn! Kle dere
i det nye mennesket, som er skapt i Guds bilde til et liv i sann rettferd og hellighet»
(Ef 4,21–24).
I denne teksten ser vi hva det betyr ikke bare å kjenne sannheten, men å leve den.
Å være forvalter handler ikke bare om å tro doktriner, om de er aldri så sanne. Å
være forvalter er å la sannheten komme til syne i vårt liv og i samspillet med andre.
Bare to ganger har Gud advart verden om en kommende katastrofe: En gang med
Noah (1 Mos 6,13–18; Matt 24,37) og den andre med de tre englebudskapene (Åp
14,6–12). Budskapene trekker forhenget til side og avslører et unikt perspektiv på
fremtidige verdensbegivenheter. Vår forståelse av budskapene har modnet over tid,
men budskapet og oppdraget er fremdeles rettferdiggjørelse ved tro på Jesus, «den
tredje engelens budskap i sannhet». – Evangelism, side 190. Med andre ord: kjernen
i budskapet om sannheten for vår tid, det budskapet vi er blitt kalt til å forkynne for
verden, er Jesus og hans store offer for oss.
LesÅp 14,6–12. Hva er kjernen i disse budskapene? Hva sier de til verden? Hvilket
ansvar har vi stilt overfor disse budskapene, og hvor passer forvaltningstanken
inn?
Det er vårt oppdrag å legge frem sannheten om de tre englebudskapene som forberedelse
til Kristi gjenkomst. Folk må kunne ta en beslutning om evigheten.
Forvaltningens rolle er et misjonspartnerskap med Gud (2 Kor 5,20; 2 Kor 6,1–4).
«Syvendedags-adventistene er i særlig grad satt i verden som voktere og lysbærere.
De er betrodd den siste advarselen til en fortapt verden. Vidunderlig lys fra Guds
ord skinner på dem. Et arbeid av største betydning er gitt dem, nemlig å forkynne
den første, den annen og den tredje engels budskap. Ikke noen annen gjerning er så
viktig. De må ikke la noe annet fylle sinnet.» – Testimonies for the Church, bind 9,
side 19.
Hjulets felg er nær kontaktpunktet med bakken og representerer oppgaven til
de tre englebudskapene. Deres oppgave er å beskytte mot teologisk avvik og peke
på vårt ansvar under begivenhetene i den siste tid. Vi skal forvalte budskapet og
forkynne det for verden.
Når man tenker på begivenhetene i den siste tid, er det lett å bli opptatt av skjemaer
og datoer. De er ikke uviktige, men hvordan kan vi sørge for at Jesus og
hans offer for oss står i sentrum når vi forkynner budskapet for verden?
Kristus vil at vi skal leve et hellig liv. Hans eget liv illustrerer hva «hellighet» og
forvaltning er (Hebr 9,14). Vi bør leve vårt liv til glede for Gud, og det gjelder alt vi
er blitt betrodd. Forvaltning er et uttrykk for denne helligheten.
Sammenlign1 Pet 1,15–16 med Hebr 12,14. Hva betyr «være hellig» og «hellighet»? Hva har dette med forvaltning å gjøre?
Romerne oppdaget at et vognhjul holdt lenger hvis man la et bånd av jern rundt
felgen. Håndverkeren varmet opp metallet så det utvidet seg akkurat nok til å gli
over randen. Kaldt vann krympet det så det satt godt fast. Jernbåndet fikk kontakt
med veien når hjulet gikk rundt.
Jernbåndet på felgen kan stå for forvaltningen. Dette er sannhetens øyeblikk hvor
våre åndelige liv møter det praktiske liv. Det er her vår tro møter oppturer og nedturer
i livet, suksess og fiasko. Det er her vår tro blir virkelighet, for vi kommer ut for
litt av hvert i dagliglivet. Forvaltning er den ytre innpakningen av hvem vi er og hva
vi gjør. Det vitner om vår oppførsel og et liv med god orden. Våre daglige handlinger
som åpenbarer Kristus, er som jernet på hjulet som berører veien.
Handlingene er kraftige og må styres av vårt engasjement for Kristus. Vi skal leve
med denne forsikringen og løftet: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk» (Fil
4,13).
«En helliggjørelse av sjelen gjennom Den hellige ånds innflytelse er det samme
som å pode Kristi natur inn i et menneskeliv. Evangeliets religion er nemlig kort og
godt Kristus i livet, et levende og aktivt prinsipp. Det er Kristi nåde åpenbart i et
menneskes karakter og praktisk omsatt i gode handlinger. Evangeliets prinsipper
kan ikke løsrives fra noe område av det praktiske liv. Hver eneste fase av den kristne
erfaring og det kristne arbeid må bli en legemliggjørelse av Kristi liv.» – Ord som
lever (2006), side 280 [COL 384].
Tenk på din egen hverdag. Hva viser at Jesus bor i deg, arbeider i deg, gjør deg til
et nytt vesen? Hvilke valg må du ta for å se hans hellighet åpenbart i deg?
Iblant måtte vognhjulene få jernbeltet fikset fordi det ble strukket når metallet slo
mot veien. Det måtte mange slag og mye hamring på jernbåndet til for å få ordnet
det. Denne reparasjonen er et bilde på forvaltning som praktisk helliggjørelse. Det er
å ha Kristi sinn når man forholder seg til smått og stort i livet, også når prosessen er
vanskelig og gjør vondt. Enten det gjelder pengebruk, familieforhold eller jobb, for
å ha nevnt noen ting, så skal alt håndteres etter Kristi vilje. Noen ganger kan vi bare
lære denne leksen i motgang.
Det er ikke lett å tilbakestille jern. Det er heller ikke lett å fikse menneskesinnet.
Peter hadde vært overalt med Jesus, men han hadde ikke regnet med at Jesus
skulle si: «Jeg ba for deg at din tro ikke måtte svikte. Og når du en gang vender om,
da styrk dine brødre!» (Luk 22,32). Det var først lenge etterpå, etter at han hadde
fornektet Jesus, at Peters liv endret seg, men det krevde en vond og vanskelig opplevelse.
Hans forvalterskap ble nullstilt. Peter ble omvendt igjen, og livet tok en ny
retning, men ikke før han hadde opplevd noen harde slag.
Forslag til samtale
Hva har praktisk helliggjørelse å gjøre med Jesu ord om å «fornekte seg
selv og hver dag ta sitt kors opp» (Luk 9,23). Hva er korsfestet? (Gal 6,14).
Hvordan illustrerer dette helliggjørelsens prosess? Hvordan kan praktisk helliggjørelse
lære oss å tenke som Gud? (1 Kor 2,16).
Harde prøvelser kan lære oss viktige ting om kristenlivet hva det vil si å følge
Herren. Hva har vært din erfaring med dette? Hva kan vi lære av hverandres
opplevelser?
Tenk på andre sider ved vår tro, enten det er sabbaten, de dødes tilstand,
skapelsen, Jesu annet komme osv. Hva bør disse trospunktene ha å si for vår
livsførsel?
Mange elever fra University of Southern Caribbean
i Trinidad og Tobago selger bøker for å dekke
skolepengene. Jeg ble med en gruppe på ti som dro til
Canada.
Da jeg kom til Ponoka i Alberta, skulle jeg arbeide
sammen med en person fra Romania som kunne lite
engelsk. Vi tok hver vår side av gata en fredag da det
regnet.
Etter noen timer så jeg hvor frustrert han var. ”Trenger
du hjelp,” spurte jeg. Han ristet på hodet. Vi ba og fortsatte.
En stund senere slo en mann døra igjen foran rumeneren. Da jeg så hvor lei seg han ble, gikk
jeg bort til ham og sa: ”La oss ta neste dør sammen.” Vi ba og fortsatte.
Jeg banket på og ble møtt med ilter bjeffing. Ikke godt. En kvinne åpnet døren og så surt på
oss. Hunden fortsatte bjeffingen mens jeg tok frem helseboken Plants that Heal. Det slo meg at
hun ikke fulgte med på grunn av hunden, så jeg sa: ”Hva er galt, Scruffy?” [navnet betyr pjuskete].
”Hvordan kjenner du Scruffy?” sa hun. Jeg sa at jeg ikke kjente den.
Kvinnen ba oss inn og fortalte at det var navnet på den forrige hunden hennes. ”Han døde der
dere sto,” sa hun. Jeg beklaget hennes tap, og hun ville vite hvorfor vi var ute i regnet, så jeg tok
frem Veien til Kristus og fortalte om boken.
Da hun skulle til å spørre om prisen, kom mannen hennes. Jeg hilste: ”Jeg heter Shanelle, og
du?” ”John,” sa han. ”Nei, gi deg!” sa jeg. ”Hvorfor det,” sa kvinnen. ”Det er det faren min heter,”
sa jeg.
Kvinnen ga meg en klem og ville vite hvor jeg var fra. Da jeg sa Saint Lucia, gråt hun: ”Vi
skal til Saint Lucia i ferien,” sa hun og ba meg fortelle om øya, mens hun fant frem pungen. ”Du
må være en engel, er du ikke det?”
Jeg smilte og sa at jeg var bare Shanelle.
Kvinnen kjøpte begge bøkene og ba meg signere dem. Jeg tok med et bibelløfte også. Da vi
gikk, var rumeneren forbløffet: ”Hvordan klarte du dette, Shanelle,” sa han. ”Hun skulle til å jage
deg bort, men så kjøpte hun to bøker!”
Jeg ga ham pengene og sa: ”Det var Gud.”
Jeg var så glad for at vi banket på den døren. Målet for dagen var nådd. Jeg hadde kontaktet ett
menneske for Jesus.
Shanelle Octave studerer bokføring ved University of the Southern Carribean i Trinidad og
Tobago. En del av offeret 13. sabbat går til kirkebygg ved universitetet. Takk for at dere støtter
misjonen.
Tre av verdens fem sterkeste sorter
chilipepper kommer fra Trinidad:
Trinidad Moruga Scorpion, Douglah
og Trinidad Scorpion ”Butch T”.
Legen Joseph Lennox Pawan
oppdaget at vampyrflaggerrmus
overførte rabies til mennesker.