Lev rett blant hedningene, så de som baktaler dere og kaller dere onde mennesker,
kan se deres gode gjerninger og prise Gud den dagen han kommer
(1 Pet 2,12).
Som forvaltere bør vi leve som vitner for den Gud vi tjener. Da bør vi ha en god
innflytelse på våre omgivelser.
Vår livshistorie må ikke være adskilt fra verden rundt oss. Vi har den forrett å la
dem som ikke kjenner det som vi har fått, få se en bedre livsstil. Forvaltning handler
om å ha det godt mens vi oppfyller Guds kall om å leve gudfryktig. Gud gir oss
evnen til å skille oss fra enhver annen livsstil på jorden (2 Kor 6,17), og det er noe
andre bør legge merke til og forhøre seg om. Derfor sies det: «Men hold Kristus hellig
som Herre i hjertet! Vær alltid klare til forsvar når noen krever dere til regnskap
for det håp dere eier.» (1 Pet 3,15).
Dette siste studiet vil se på de personlige fordelene, de åndelige følgene, de gode
resultatene, vår innflytelse og nøkkelen til tilfredshet i forvalterens liv, når vi husker
at det handler om at «Kristus er blant dere, håpet om herligheten!» (Kol 1,27).
Gudsfrykt er et stort emne. Guds folk lever et hellig liv (Tit 1,1), de blir som Kristus
med en hengivenhet og handlinger som gleder ham (Sal 4,3; Tit 2,12). Gudsfrykt er
bevis på sann religion og får løftet om evig liv. Ingen filosofi, rikdom, berømmelse,
makt eller «fin» herkomst lover det.
Les2 Tim 3,1–9. Hvilken advarsel er direkte knyttet til en trofast forvalters liv?
Jobs bok beskriver en plaget og ulykkelig manns sinn og handlinger. Den viser
hvordan et gudfryktig liv åpenbares, også gjennom lidelse. Den åpenbarer også hvor
inderlig Satan hater denne livsstilen. Selv Gud sa at det ikke fantes noen som Job
hva tro og livsstil angikk (Job 2,3).
«Det bodde en mann i landet Us. Job var navnet hans. Han var en from og
rettskaffen mann som fryktet Gud og unngikk alt ondt» (Job 1,1). Her har vi en mann
hvis tro ikke bare var ord og religiøse ritualer, selv om dette hørte med til hans liv
(Job 1,5). Hans gudsfrykt kunne ses av et gudfryktig liv, også under grusomme
prøvelser. Gudsfrykt er ikke fullkommenhet, men vi er et speil for det fullkomne der
vi befinner oss.
LesEsek 14,14. Hva sier teksten om disse mennenes vesen? Hva hadde de som
også vi bør ha?
Forvaltning er et uttrykk for et gudfryktig liv. Trofaste forvaltere virker ikke bare
gudfryktige. De er gudfryktige, og gudsfrykten ses av det de foretar seg med det
som Gud har betrodd dem. Deres tro ses ikke bare av det de gjør, men også av det de
ikke gjør.
«Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg
har» (Fil 4,11). Hvor må tilfredsheten komme fra hvis vi skal være tilfreds uansett
forhold?
Paulus forteller om en gruppe mennesker som «mener gudsfrykten er en vei
til vinning» (1 Tim 6,5). Finnes det noen bedre beskrivelse av visse av vår tids
TV-evangelister? De tjener seg rike på å fortelle lytterne at hvis de bare er trofaste,
og støtter deres virksomhet, vil også de bli rike? Dette likhetstegnet mellom rikdom
og trofasthet er bare ett tilfelle hvor materialismen opptrer i kristen forkledning.
Gudsfrykt har ingenting med rikdom å gjøre. I så fall måtte noen av verdens verste
mennesker regnes som gudfryktige, for de er også blant de rikeste. Nei, Paulus
sa at «gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning» (1 Tim 6,6). Gudsfrykt med
nøysomhet under alle forhold er den beste rikdom fordi Guds nåde er verdt langt
mer enn økonomisk vinning. Derfor bør vi slå oss til tåls med «mat og klær» (1 Tim
6,8). For uansett hvor mye vi har, vil det alltid være mer man kan få hvis det er slik
vi tenker.
«Tilfredshet under alle forhold er en stor kunst, et åndelig mysterium. Det må
læres, og læres som et mysterium. [...] Kristen tilfredshet er denne søte, indre, stille
og nådige innstillingen som uten forbehold gir seg inn under Guds kloke og faderlige
vilje under alle forhold [...] Det er en krukke med verdifull salve og full av trøst og
nyttig for urolige hjerter i vanskelige tider og situasjoner.» – Jeremiah Burroughs:
The Rare Jewel of Christian Contentment, side 1, 3.
Guds forvaltere lever etter mottoet: «Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke
til din egen innsikt!» (Ordsp 3,5).
Dette kan være lettere sagt enn gjort. Ofte kan vi tro på Gud og hans kjærlighet
og omsorg for oss, men likevel bekymre oss over noe vi står overfor. For iblant kan
fremtiden virke dyster.
Hvordan lærer forvaltere å stole på Gud? Ved å vandre i tro og følge Herrens
vilje i alt det vi gjør. Tillit er en sinnets aktivitet som ikke utarmes med bruken.
Tvert imot, jo mer vi stoler på Herren, desto større tillit får vi. Å leve som trofaste
forvaltere er en måte å vise vår tillit til Gud på. Tilliten er forvalterens grunnlag og
drivkraft, og den viser seg av det vi gjør.
«Stol på Herren av hele ditt hjerte.» Uttrykket «ditt hjerte» er billedlig tale i
Skriften. Det betyr at våre beslutninger stammer fra et indre moralsk selv som
betegner den vi er (Matt 22,37). Dette inkluderer vår karakter, våre motiver og intensjoner
– kjernen i vårt vesen.
Det er lettere å overlate det du ikke kan kontrollere til Gud. Slik sett har vi ikke
annet valg enn å stole på ham. Men ekte tillit «fra hjertet» viser seg når vi må ta en
beslutning om noe vi kan kontrollere, og når vår tillit til Gud får oss til å velge det
ene eller andre.
Apostlene illustrerer hva det vil si å stole på Gud av hele ens hjerte: «Av natur
var de like svake og hjelpeløse som dem som arbeider i dag, men de satte sin lit til
Herren. De var rike på et vis, men rikdommen besto av sinnets og sjelens dannelse.
Og dette kan alle ha som vil la Gud være den første og siste og den beste på alle
områder.» – Gospel Workers, side 25.
Det er sant at det er lettere å stole på Gud når det gjelder det du ikke kan kontrollere.
Men hva med ting du kan kontrollere? Hvilke beslutninger kan du bli nødt til
å ta der din tillit til Gud avgjør veien du velger?
«En gang var dere selv mørke, men nå – i Herren – er dere lys» (Ef 5,8). Paulus
beskriver hjertets forvandling som det andre ser: Når vi «vandrer i lyset» (1 Joh 1,7;
Jes 30,21), vil vårt daglige forvalterskap være et lys i en mørk verden.
Jesus sa: «Jeg er verdens lys» (Joh 8,12). Vi gjenspeiler Guds lys når vi viser
stabilitet i vår omgang med andre.
Hvordan stilles vår forvaltning til skue slik at det ærer Gud? Hvordan påvirker våre
handlinger andre? Matt 5,16; Tit 2,7; 1 Pet 2,11–12.
Forvaltning handler om å ta seg av det som tilhører Gud, men mer enn det. Vår
forvaltning er synlig for familien, samfunnet, verden og universet (1 Kor 4,9). Og
vår forvaltning i arbeidslivet viser også hva rikets prinsipper betyr for vårt liv. Slik
påvirker vi andre. Vi åpenbarer Kristus med en godhet og moral som skaperen vedkjenner
seg.
Vår arbeidsmoral må være i tråd med våre verdier. Kristen forvaltning viser seg
på arbeidsplassen. «Han lar din rettferd stige opp som lyset, din rett som høylys
dag» (Sal 37,6). Forvaltere skal ikke sette sin innflytelse «i kjelleren eller under et
kar» (Luk 11,33) i sitt yrke, men «på en holder, så den lyser for alle i huset» (Matt
5,14). Når du lever slik hjemme og på jobben, vil du øve en innflytelse på dem som
omgir deg.
«Alt i naturen har sitt arbeid å gjøre og sutrer ikke over sin posisjon. I åndelige
ting har hver mann og kvinne sin egen sfære og oppgave. Den avkastningen som
Gud forventer, vil stå i forhold til den kapital man er tilmålt av Kristi gave. [...] Nå er
det din tid og privilegium til [...] å vise en fast karakter som vil gi deg moralsk verdi.
Kristus har rett på din tjeneste. Overgi deg til ham av hele ditt hjerte.» – This Day
With God, side 243.
Hva sier din arbeidsmoral til dem du arbeider sammen med eller som ser deg i
hjemmet? Hva slags budskap sender du dem om din tro?
Vi er fremmede og pilegrimer på jorden, med himmelen – fullkommen, vakker og
fredelig – som vårt endemål (Hebr 11,13–14). Inntil da må vi leve her. Det kristne
verdensbildet, spesielt som det går frem i lys av den store konflikten, har ikke plass
til nøytrale mennesker. Vi lever enten for Gud eller for fienden. «Den som ikke er
med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer» (Matt 12,30).
Når han kommer tilbake, vil det vise seg hvilken side vi er på.
På et tidspunkt etter at Kristus kommer tilbake, vil de som sa at de fulgte ham, få
høre ett av to. Hva er det, og hva innebærer det?
Kristi ord «bra», er det beste en forvalter kan få høre. Å få Guds uforbeholdne anerkjennelse
for vårt forsøk på å forvalte det som er hans, ville gi oss ufattelig glede
over å ha gjort så godt vi kunne, samtidig som vi visste at frelsen ikke skyldes vårt
arbeid for Kristus, men det han har gjort for oss (se Rom 3,21; Rom 4,6).
En trofast forvalters liv avspeiler den tro han eller hun allerede har. Forsøket på
frelse ved gjerninger er et forsøk på å rettferdiggjøre seg for Gud (se Matt 7,21–22).
Matt 7,23 viser hvor håpløs slik selvrettferdighet er.
«Når de som følger Kristus, gir tilbake til Herren det som er hans eget, samler de
seg skatter som de vil motta når de får høre ordene: ‘Bra, du gode og tro tjener! […]
Kom inn til gleden hos din herre!’» – Alfa og Omega, bind 5, side 78 [DA 523].
Til syvende og sist er forvaltning et liv der de to største budene, kjærlighet til Gud
og kjærlighet til nesten, er motivasjonen og drivkraften i det man gjør.
Hvor godt avspeiler ditt liv og forvalterskap de to største budene?
«Kristus kom til vår verden for å åpenbare Guds kjærlighet. Hans etterfølgere skal
fortsette det arbeidet han begynte. La oss legge vinn på å hjelpe og styrke hverandre.
Ved å søke andres beste, finner man sann lykke. Mennesket motarbeider ikke seg
selv når det elsker Gud og sine medmennesker. Jo mer uselvisk vi er, desto lykkeligere
er vi, for vi oppfyller Guds hensikt med oss.» – Counsels on Stewardship, side
24, 25.
«Der hvor det er liv i en menighet, er det fremgang og vekst. Der er det også en
konstant vekselvirkning, man tar og gir, mottar og gir tilbake til Herren det som
hører ham til. Alle sanne troende får lys og velsignelser av Gud, og den troende gir
dette til andre i det arbeidet de utfører for Herren. Etter som de gir og de gir av det
de mottar, vokser evnen til å ta imot. Det blir plass til friske forsyninger av nåde
og sannhet. De får større lys, økt kunnskap. Kirkens liv og vekst avhenger av at vi
gir og tar imot på denne måten. De som mottar, men aldri gir, slutter snart å motta.
Hvis ikke sannheten strømmer fra dem til andre, mister de evnen til å ta imot. Vi
må gi de himmelske ting videre hvis vi skal motta nye velsignelser.» – Counsels on
Stewardship, side 36.
Spørsmål til drøftelse
Hvordan fører tillit til Herren til tilfredshet? Hva skal til for å stole på Gud av
hele ditt hjerte? 2 Kor 10,5. Hvorfor er det så lett å si «alt tjener til det gode
for dem som elsker Gud» (Rom 8,28), men så vanskelig å tro det? Altså: hvorfor
sier vi at vi stoler på Gud, og gjør det rent intellektuelt, men likevel er vi
redde for fremtiden?
Still dette spørsmålet og sammenlign svarene: Forklar forvaltning med 25 ord
eller mindre. Still så spørsmålet: «Bruk 25 ord eller mindre og forklar hvorfor
forvaltning er en viktig del av kristenlivet.
Les Matt 7,21–23 om igjen. Hva er det som foregår? Hvorfor sier de det de
gjør? Hva avslører ordene deres? Hvordan kan vi være sikre på at vi ikke faller
for det samme selvbedraget – til tross for at vi prøver å være gode forvaltere
og å leve i tro og lydighet?
Vi har lett for å tenke på kristen innflytelse som noe rent individuelt. Men
hvordan er det på menighetsnivå? Hvilken innflytelse har din menighet som
helhet i lokalsamfunnet?
Junior (28) og Stephanie Roberts (27) driver et cateringselskap i Kingston, hovedstaden i
Jamaica. De traff hverandre mens de arbeidet i et kjøtt- og alkoholselskap i Jamaica. Han var
kokk og spesialist på reker, hummer og annen sjømat, mens Stephanie var nestleder i vin- og
spritavdelingen.
For tre år siden ble Junior med i en bibelgruppe og ville ha med Stephanie også, men hun
ble ikke med før et år senere. Finner man dette i Bibelen? tenkte hun. En dag skjønte hun at hun
måtte velge. Det var ikke vanskelig. Hun elsket vin, men vin er ikke viktigere enn frelse.
De ble gift i september 2015 og døpt måneden etter. De mistet mange kunder. De beste
kundene vil ha fin sjømat og alkohol. Rett etter dåpen bestilte en kunde et bryllup til 7700 dollar.
Med sjømat og mottakelse 2. januar. En sabbat. De måtte si nei.
Et par måneder eksisterte de på nesten ingenting. Så skjedde noe overraskende. Slekt og venner
kom med mat uten at de hadde bedt om det. De sultet aldri. Ja, de hadde nok til å gi til andre!
Selskapet går bedre nå. Nå har de fått de kundene de vil ha, og inntjeningen er mer stabil. De
har flere kontorselskaper og små middager enn store selskaper. De arbeider søndag til torsdag og
setter ned tempoet på fredag så de får en fin overgang til sabbaten.
De føler at de har fått et mer helhetlig liv, og oppfordrer adventister til å være åpne om sin tro.
Junior har nettopp oppdaget at to av klassekameratene fra den videregående skolen var adventister.
De sa aldri hvorfor de gikk hjem tidlig på fredager. Junior synes at folk skal si fra oftere. Da
hadde han ikke måttet vente ti år på å høre om sabbaten.
Man skal aldri skamme seg over sin tro. La oss gi rundhåndet til offeret i dag, 13. sabbat, så
flere i Den interamerikanske divisjon kan få høre om Jesu snare komme.
Fremtidige prosjekter:
Den nordamerikanske divisjon 2. kvartal 2018.
New Life Center ved Holbrook SDA Indian School i Arizona, USA.