Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden. […]
Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet
(Ordsp 11,4 og 28).
Satan mislyktes med Jesus, men han har overlistet alle andre. Han vil fortsette å
gjøre det, med mindre vi kjemper iført Guds rustning og i hans kraft. Det er det
eneste som gir oss frihet fra verdens forlokkelser.
Derfor må vi feste blikket på ham som gir oss alt. David så hva som virkelig
betyr noe da han skrev: «Unge løver lider nød og sulter; men de som søker Herren,
mangler aldri det som godt er» (Sal 34,11). Salomo innså at visdom og forstand er
mer verdifullt enn sølv og gull (Ordsp 3,13–14). Sann lykke og en riktig livsførsel er
en følge av å vende blikket bort fra det vi eier og betrakte den levende Kristus, han
som eier oss.
Vår eneste håp om å unnslippe verdens dragning, er et levende og godt forhold til
Jesus. Denne uken vil vi se på hva dette forholdet går ut på, og hvor viktig det er for
vår åndelige fremgang at vi vet hvilken makt som skjuler seg bak verdens maske, og
innser at Kristus er vår egentlige grunn til å leve.
Enten vi er rik eller fattig, kan kjærlighet til verdslige ting binde sjelen til verden i
stedet for til Kristus. Kanskje har vi ikke mye av jordisk verdi. Men et sterkt ønske
om å eie materielle ting, kan bli en stor forbannelse. Hvis den ikke kommer under
Herrens kontroll, fører den oss bort fra frelsen. Dette vet Satan, og derfor bruker han
kjærligheten til det materielle for å fange så mange som mulig i sitt garn.
Hvordan kan vi unngå det?
«La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol
3,2). Hvordan gjør man det? (Se også Sal 119,11; Ef 6,18.)
Hvilke andre tekster taler om hva vi bør ha fokus på? (Se f.eks. Fil 4,8.)
Det eneste botemidlet mot verdslighet er hengivenhet til Kristus (Sal 34,1) i alle
livets opp- og nedturer. Moses «holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene
i Egypt» (Hebr 11,26). Kristus må ha førsteplassen hos oss. Kristus ønsker
engasjement ut fra overbevisning, ikke som et minste onde. Vi må altså være opptatt
av Kristus på grunn av hvem han er og hva han har gjort for oss, ikke på grunn av
fordeler som troen og forholdet til ham kan gi oss her og nå.
Vårt liv må være skjult i Jesus, og hans planer må være våre planer. Ekte engasjement
legger hånden på plogen uten at man «ser seg tilbake» (Luk 9,62). Med et slikt
engasjement løfter Jesus oss til vårt fulle potensial. Når vi overgir oss til ham, bryter
han verdens grep om vår sjel. Vi må være Kristus-sentrert, ikke ting-sentrert. Bare
det vil fylle tomrommet i vårt liv.
Tenk på en gang du fikk en gjenstand, noe du virkelig hadde ønsket deg. Hvor
lenge varte gleden og tilfredsstillelsen før den forsvant, og du var tilbake på
utgangspunktet?
Mer enn seks milliarder bibler er i omløp verden over, men hvor mange betrakter
den som den levende Guds ord? Hvor mange blir lest med et oppriktig sinn og ønsket
om å kjenne sannheten?
Et godt bibelstudium er et åndelig kompass, slik at vi kan navigere i en verden
full av falskhet og forvirring. Bibelen er et levende dokument fra Gud (Hebr 4,12) og
viser til sannheter som vi ikke finner andre steder. Bibelen er Kristi veikart i hverdagen.
Den styrker vårt intellekt og høyner sinnet.
LesJoh 5,39; Joh 14,6 og Joh 20,31. I evangeliene finner vi den sikreste informasjonen om
Jesus. Hva sier disse tekstene om ham og hvorfor han er så viktig for oss og alt vi
tror på?
Vi studerer Guds ord fordi det er sannhetens kilde. Jesus er sannheten, og i Bibelen
finner vi Jesus slik vi kan kjenne ham, for der er han åpenbart. I Guds ord lærer vi
om hvem Jesus er og hva han har gjort for oss. Vi blir glad i ham og overgir oss til
ham for all fremtid. Ved å følge Jesus og det han har sagt, kan vi bli fri for syndens
og verdens lenker. «Får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri.» (Joh 8,36).
LesRom 8,5–6. Hva blir vi advart mot, og hvordan kan studiet av Guds ord hjelpe
oss i kampen om vårt sinn?
Kjærligheten til verden, spesielt til ting, kan få oss bort fra Gud hvis vi ikke passer
oss. Derfor må vi holde oss til Ordet, for det peker på evige og åndelige realiteter
som er viktige for kristenlivet.
Kjærligheten til verdens ting løfter aldri sinnet mot det åndelige og moralske. Den
erstatter bibelske prinsipper med griskhet, selvopptatthet og begjær. Kjærligheten
bygger relasjoner og lærer oss betydningen av å gi oss selv til andre. Derimot handler
verdslighet om å skaffe seg ting, som er det motsatte av alt det Jesus står for.
«Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har
sendt, Jesus Kristus» (Joh 17,3). Det er ikke rart at troende ofte sier at troen handler
om et forhold til Gud. Hvis det å kjenne Gud, er «evig liv», da kan vi finne dette livet
i fellesskap med ham. Og kommunikasjon er naturligvis viktig for forholdet. I går så
vi at Gud kommuniserer med oss gjennom sitt Ord. Vi taler til ham gjennom bønn.
Bønn er viktig når vi skal sette fokus på himmelske ting i motsetning til ting her i
verden. For bønn minner oss om en høyere verden enn denne.
Men vær forsiktig, for noen ganger kan våre bønner bli uttrykk for selvopptatthet.
Derfor må vi be etter Guds vilje.
For mange år siden var det en sang med disse ordene: «Å, Herre, kan du ikke
kjøpe meg en Mercedes Benz?» Sangen var et angrep på materialismen hos dem som
bekjenner å tro på Gud. Vi må også passe på at vi søker Guds vilje når vi ber, ikke
bare vår egen. For når vi ber, gir vi oss inn under Gud og sier oss døde for verden.
LesHebr 11,1–6. Hva hører med i all bønn? Og hva vil det si å komme i tro og å be
i tro?
Hvis vi ber uten tro, er det overmot (Satans falske tro). «Bønn og tro hører nøye
sammen, og de må ses under ett. Troens bønn er en guddommelig vitenskap. Alle
som vil ha fremgang i livet, må forstå den. Kristus sier: ‘Alt dere ber om i bønnene
deres – tro at dere har fått det, og dere skal få det’ (Mark 11,24). Han gjør det klart at
vi må be etter Guds vilje. Vi må be om det han har lovet, og det vi får, må brukes til
å gjøre hans vilje. Når betingelsene er oppfylt, står løftet fast.» – Prayer, side 57.
Hva ber du om? Hva sier bønnene dine om hva du prioriterer? Hva burde du ellers
be om?
En av de fineste historiene i Bibelen handler om da Salomo ba Gud først og fremst
å gi ham «et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt.
For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?» (1 Kong 3,9).
Hva sa Gud som kunne ha spart Salomo for den ødeleggelsen som tingene hans
førte over ham? Hvorfor er dette så viktig for alle? 1 Kong 3,14; se også 1 Joh 5,3;
1 Pet 4,17.
Salomo hadde mye visdom, men i bibelsk forstand er visdom bare god informasjon
hvis man ikke lever etter den. Mange går tapt som har fått rikelig med informasjon
om Gud og hans vilje. Men Salomo fulgte ikke Guds vilje. Dermed gikk han bort fra
Herrens veier. Først senere i livet kom han til seg selv og skrev: «For Visdommen er
bedre enn perler, av alle skatter er ingen som hun» (Ordsp 8,11).
Visdom er anvendt kunnskap og forstand. Kunnskap er fakta, forstand er innsikt,
og visdom kommer når kunnskap og forstand anvendes i hverdagen. En vis forvalter
trenger ikke bare kunnskap og forstand, men også den erfaringen som kommer av å
omsette kunnskapen og forstanden i handling.
Salomos liv viser at selv de klokeste og mest forstandige kan bli revet med av
materialismens tomhet hvis de ikke lever etter den kunnskapen de har fått.
Sammenlign 1 Kor 3,19 og Ordsp 24,13–14. Hva er forskjellen mellom de to slags
visdom som omtales her? Snakk sammen om det på sabbaten.
Den store konflikten er reell: To sider kjemper om vår sjel. En drar oss til Kristus
(Joh 6,44) og en til verden (1 Joh 2,16). Den hellige ånd kan og vil dra oss i riktig
retning hvis vi gir oss inn under ham.
«Men når sannhetens Ånd kommer, skal han veilede dere til hele sannheten» (Joh
16,13; se også Joh 14,16). Den hellige ånd gir oss kraft til å leve etter prinsipper og
tro, ikke etter påfunn og følerier som har så stor makt i verden. En god forberedelse
for livet i himmelen er å leve under Den hellige ånds ledelse her i livet.
Paulus sier: «For deres tro skulle ikke bygge på menneskelig visdom, men på
Guds kraft» (1 Kor 2,5). Verden lokker ofte med materielle ting og drar oss bort fra
Herren. Men Den hellige ånds kraft drar oss mot Jesus hvis vi ikke stritter imot.
Skal vi få seier i kampen mot verden og dens dragning, må vi sette vår lit til en kraft
utenfor oss selv. Les Esek 36,26–27; Joh 14,26 og Ef 3,16–17. Hva vil Gud gjøre for å
gi oss åndelig seier når vi lar Den hellige ånd ta oss i besittelse?
«Det er gjennom falske teorier og tradisjoner at Satan får makt over sinnet. Ved å
vise menneskene til falske normer, misdanner han karakteren. Gjennom Skriften
taler Den hellige ånd og innprenter sannheten på sinnet. Slik avslører han villfarelse
og fordriver den fra sinnet. Det er ved sannhetens Ånd som virker gjennom Guds
ord, at Kristus vinner sitt utvalgte folk for seg selv.» – Alfa og Omega, bind 5, side
223 [DA 671].
Den hellige ånd forteller sannheten, og er den største gaven som Jesus kunne gi
som representant for guddommen på jorden etter sin himmelfart. Den hellige ånd
streber etter å gi oss kraft til å overvinne verdens fristelser og «sjarme».
Verden tiltrekker oss, ikke sant? Bare Den hellige ånd kan gi deg kraft til å motstå
verdens fristelser. Hva kan du gjøre her og nå som kan hjelpe deg å overgi
deg til ham?
En forvalter lever etter prinsippene plikt og kjærlighet. «Husk at plikten har en
tvillingsøster, kjærligheten. Sammen kan de utrette nesten hva det skal være, men
hver for seg kan ingen av dem gjøre noe godt.» – Testimonies for the Church, bind 4,
side 62. Plikt er kjærlighet i aksjon. Vi behøver bare å tenke på Kristi offer, så viser
kjærligheten oss vår plikt.
Det motsatte er verdens prinsipper: hat og opprør. Opprør kan være hat i aksjon.
Lucifer gjorde opprør mot Gud (Esek 28,16–17), og han gir seg ikke før han blir tilintetgjort.
Han erstattet kjærlighetens makt med kjærlighet til makten. Israels religiøse
ledere hatet Jesu makt og myndighet (Matt 22,29). Selv når de flyktet fra templet
eller trakk seg unna hans gjennomtrengende blikk, omvendte de seg ikke.
Forslag til samtale
Hva mer kan vi si om kjærlighet og plikt? Hva mener Ellen G. White når hun
kaller dem tvillinger og sier at den ene uten den andre ikke «evner noe godt»?
Hva er kjærlighet uten plikt, og hva er plikt uten kjærlighet? Hvorfor hører de
sammen?
Minneverset for denne uken lyder: «Rikdom er til ingen nytte på vredens dag,
men rettferd berger fra døden […] Den som stoler på sin rikdom, faller, de
rettferdige vokser fram som løvet» (Ordsp 11,4 og 28). Hvordan skal vi forstå
det? Hva sier det om rikdommen, og hva sier det ikke?
Hvordan kunne Salomo spore av til de grader? Let etter tekster i Forkynnerens
bok som viser hvor tomme og meningsløse verdslige ting er, også når vi har
mye, som Salomo. Hva har vi lært om bønn denne uken, og om bibelstudium
og et forhold til Kristus som kan holde oss åndelig på rett kjøl?
Hvordan kan folk som ikke har mange ting, likevel gå i den fellen Satan legger
for dem?
Hva svarte dere på onsdagens siste spørsmål om ulike slags visdom?
James og Louise var barndomsvenner i Belize. Som
voksne dro de til USA og arbeidet på hver sin kant.
Da pensjonstiden nærmet seg, flyttet de hjem til Belize
og ble kjent igjen. James ba med Louise ut, men hun
ville vite hva som var viktigst for ham. ”Gud,” svarte
han. ”Da kan vi ha kontakt,” sa hun.
Louise hadde hørt om sabbaten i USA, men det var
først da hun kom tilbake til Belize, startet hotelldrift og
begynte å studere Bibelen at hun tenkte noe særlig på
den. Hun lærte om tienden og begynte å praktisere den.
Hun avviste ugifte par som ville ha rom, og så studerte
hun hviledagsspørsmålet. Da hun ble sikker på sabbaten,
ble det et problem. Hoteller holdt jo åpent alle dager.
Hun følte ikke det var nok å legge bibler og Veien til
Kristus på alle rom.
James visste heller ikke hva han skulle gjøre. Men
han sa det var viktig å be og lytte etter Guds stemme. En gang hadde broren hans invitert ham på
kjøretur fra California til Belize. Men dagen før hadde han fortalt en venn at han hadde en dårlig
følelse med denne turen. ”Så skal du ikke dra,” sa vennen.
Men James hadde lovet å bli med og følte han måtte. Senere på kvelden nektet bilen å starte,
og han måtte taues til brorens hus. Likevel hørte han ikke på stemmen som sa: ”Ikke dra.”
På vei gjennom Mexico punkterte et hjul mens James kjørte. Bilen rullet rundt. James ble
alvorlig skadet i ansiktet og armene. Da de kom til Belize etter sykehusoppholdet, begynte han å
se dobbelt og måtte til USA for å bli operert.
Det ble et vendepunkt. ”Jeg kom tilbake til Gud og kirken,” sa han. ”Hadde jeg hørt på stemmen,
ville ikke ulykken ha skjedd.”
James og Louise skjønte at begge søkte Guds vilje og ville gifte seg. Men de måtte bli av med
hotellet. En dag fortalte Louise en forretningsforbindelse at hun ikke hadde hatt ferie på 20 år og
trengte en pause. Dagen etter ringte han og ville kjøpe hotellet.
De takker Gud for sabbaten. ”Det som skjedde med hotellet, var et stort mirakel,” sa Louise.