Unnslippe verdens vis 27. januar · Lekse 4

Introduksjon

Bakgrunnsstoff

Sal 119,11, Ef 6,18, Rom 8,5–6, Hebr 11,1–6, 1 Kong 3,14, Esek 36,26–27

Minnevers

Rikdom er til ingen nytte på vredens dag, men rettferd berger fra døden. […] Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet (Ordsp 11,4 og 28).

Satan mislyktes med Jesus, men han har overlistet alle andre. Han vil fortsette å gjøre det, med mindre vi kjemper iført Guds rustning og i hans kraft. Det er det eneste som gir oss frihet fra verdens forlokkelser.

Derfor må vi feste blikket på ham som gir oss alt. David så hva som virkelig betyr noe da han skrev: «Unge løver lider nød og sulter; men de som søker Herren, mangler aldri det som godt er» (Sal 34,11). Salomo innså at visdom og forstand er mer verdifullt enn sølv og gull (Ordsp 3,13–14). Sann lykke og en riktig livsførsel er en følge av å vende blikket bort fra det vi eier og betrakte den levende Kristus, han som eier oss.

Vår eneste håp om å unnslippe verdens dragning, er et levende og godt forhold til Jesus. Denne uken vil vi se på hva dette forholdet går ut på, og hvor viktig det er for vår åndelige fremgang at vi vet hvilken makt som skjuler seg bak verdens maske, og innser at Kristus er vår egentlige grunn til å leve.


Forholdet til Kristus Søndag 21. januar

Enten vi er rik eller fattig, kan kjærlighet til verdslige ting binde sjelen til verden i stedet for til Kristus. Kanskje har vi ikke mye av jordisk verdi. Men et sterkt ønske om å eie materielle ting, kan bli en stor forbannelse. Hvis den ikke kommer under Herrens kontroll, fører den oss bort fra frelsen. Dette vet Satan, og derfor bruker han kjærligheten til det materielle for å fange så mange som mulig i sitt garn.

Hvordan kan vi unngå det?

«La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden» (Kol 3,2). Hvordan gjør man det? (Se også Sal 119,11; Ef 6,18.)