Store og underfulle er dine gjerninger, Herre Gud, du Allmektige. Rettferdige
og sanne er dine veier, du konge over folkeslagene (Åp 15,3).
Mose og Lammets sang innledes med ordene i minneverset denne uken. Den synges
av dem «som hadde seiret over dyret og bildet av det og tallet som står for dyrets
navn» der de står på glasshavet i himmelen (Åp 15,2). Hvordan kan vi være blant
dem?
Et av tegnene på Guds sanne folk i de siste dager er at de forkynner den tredje
engelens budskap og advarer mot å ta dyrets merke. Det finnes ikke noen mer alvorlig
advarsel i hele Bibelen. Likevel finnes det mange forvirrende ideer om hva dette
merket er: en strekkode i pannen, et kredittkortnummer eller en biometrisk identifikasjon.
Vi bør ikke la oss overraske av at det spres forvirrende ideer i Babylon. For
navnet betyr jo «forvirring». Men Guds folk må forstå dette emnet for å kunne
forkynne den tredje engelens budskap med kraft. Denne uken vil vi prøve å forstå
bedre hva dyrets merke er og hvordan man unngår det – ved å motta Guds segl.
I gammeltestamentlig tid var det to ytre tegn som kjennetegnet Guds sanne folk. Et
av dem var omskjærelsen. Hvem var den første som fikk tegnet? 1 Mos 17,9–11.
Gud befalte Abraham og hans etterkommere å la seg omskjære som et tegn på frelsespakten.
Mennene skulle omskjæres på den åttende dag (3 Mos 12,3). Men ritualet
hadde en dypere betydning. Det skulle symbolisere behovet for hjertets «omskjærelse»
eller fornyelse (se 5 Mos 30,6). Derfor skriver Paulus: «Rett jøde er ikke den
som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. Jøde er
den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden
og ikke ved bokstaven. Han får ikke ros av mennesker, men av Gud» (Rom 2,28–29).
Tekster som 1 Kor 7,19; Gal 5,6 og Gal 6,15 viser at omskjærelsen er erstattet av
dåpen i nytestamentlig tid. Den symboliserer omvendelse, «en ny skapning», at man
dør fra synden og står opp til et nytt liv (se Rom 6,3–4). Det er derfor Paulus sier at
omskjærelsen ikke lenger er viktig, og at det er «tro som er virksom i kjærlighet» og
«å holde Guds bud» som virkelig betyr noe.
Legg merke til at sabbaten som tegn går helt tilbake til skapelsen (se også 1 Mos
2,2–3). Omskjærelsen begynte ikke før med Abraham. Jesus henviste til 1 Mos og sa:
«Sabbaten ble til for mennesket» (Mark 2,27). Den viser at vi tilhører Gud, i kraft av
skapelsen fordi han skapte oss, og i kraft av frelsen fordi han gjør oss rettferdige og
hellige. Så selv om Paulus sier at omskjærelsen ikke lenger er viktig, er det å holde
Guds bud, også sabbatsbudet, fortsatt viktig (se Hebr 4,9).
Hvordan avslører dine tanker og hensikter om du virkelig er omskåret på hjertet?
Les tekstene nedenfor. Hva lærer de om betydningen av å unngå «dyrets merke»?
Åp 13,17; Åp 14,9–10; Åp 16,2.
Drikke Guds vredes vin ublandet, straffes med de sju siste plager, og til slutt kastes i
ildsjøen. For en kontrast til dem som ikke ville ta dyrets merke og står på glasshavet
og synger Guds og Lammets pris!
Hva er dette merket som ingen burde ønske seg? Versene ovenfor forbinder det
med falsk tilbedelse. Og som vi så i en tidligere lekse ville den fjerde dyriske makten
i Dan 7, i sin senere fase (også fremstilt som havdyret i Åp 13) «bestemme seg for å
forandre tider og lover» (Dan 7,25). En lov som det bestemte seg for å forandre, var
sabbatsbudet, det fjerde budet – det eneste av de ti som omtaler tid og peker direkte
på at Gud laget «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende
dagen hvilte han» (2 Mos 20,11).
Den første engelens budskap peker tilbake til dette budet som den dyriske makten
forsøkte å forandre, og viser at bare Herren skal tilbes som skaper. Av de sju versene
i Åp 12–14 som omtaler tilbedelse, er dette (14,7) det eneste om sann tilbedelse.
De andre seks advarer mot falsk tilbedelse av dyret og hans bilde (Åp 13,4.8.12.15;
Åp 14,9.11). Rett etter den tredje engelens beskrivelse av skjebnen til de falske tilbederne,
er Guds sanne tilbedere beskrevet: «Her må de hellige ha utholdenhet, de som
holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12).
Forkynnelsen av disse tre budskapene deler menneskeheten i to grupper: de som
tilber skaperen ved å holde alle hans bud, også budet om den syvende dag som sabbat,
og de som tilber dyret og dets bilde. Denne falske tilbedelsen er et alternativ til å
tilbe skaperen ved å holde sabbatsbudet.
Tenk over sammenhengen mellom tilbedelse og lojalitet. Hvilke sider av tilbedelsen
er viktige for å vise vår lojalitet overfor Gud?
Et segl er som en signatur og brukes til å godkjenne et dokument. I eldre tider var
det et stempel presset på myk voks eller leire som viste ekthet eller eierskap, og eierens
autoritet fulgte med.
Guds segl er et tegn på Guds eierskap og vern om sitt folk. Paulus beskriver en
forsegling i forbindelse med omvendelsen, når man mottar Den hellige ånds gave.
Han kaller denne gaven et «pant» som alle troende får, en garanti for den fullendte
frelsen og fremtidige arv som de vil motta når Jesus kommer.
Åpenbaringen skildrer en annen forsegling like før Jesu annet komme. Dette siste
seglet gis til 144 000 når Den hellige ånd utgytes i senregnet. De har Guds navn (eller
signatur) skrevet i pannen. Den hellige ånds verk i deres liv gjør at de gjenspeiler
Guds karakter.
Sammenlign Guds segl med dyrets merke. Hvilke forskjeller er nevnt? Åp 7,3; Åp 14,9.
Guds sanne tilbedere mottar seglet, mens de som dyrker dyret, mottar merket. Seglet
gis bare i pannen. Dette peker på et bestemt valg om å tilbe Gud slik han har befalt.
Merket, derimot, får man enten i pannen eller i hånden. Dette betyr at folk kan tilbe
dyret av en av to grunner. Enten i sitt sinn fordi de er enige i det og tror at de virkelig
tilber Gud. Andre er ikke enige i det, men går med på det fordi de frykter konsekvensene
av å stå utenfor og ikke kunne kjøpe eller selge og til slutt bli drept (Åp 13,17; Åp 13,15).
«De som gjør felles sak med verden, blir formet av verden og forberedes for
dyrets merke. De som ikke stoler på seg selv, som ydmyker seg for Gud og renser sin
sjel ved å følge sannheten – de formes av himmelen og forberedes for Guds segl i
pannen.» – Testimonies for the Church, bind 5, side 216.
Hva er dette merket som vi må unngå? I en tidligere lekse så vi at det fjerde udyrets
annen fase (Dan 7), også skildret som sjødyret i Åp 13), «skal bestemme seg for å
forandre tider og lover» (Dan 7,25). Vi har sett at en lov som det ville forandre, var
forskriften om sabbaten, det fjerde bud, det eneste budet som peker direkte på Gud
som den som skapte «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende
dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mos
20,11).
Den første engelens budskap peker tilbake til det samme budet, det som den dyriske
makten forsøkte å forandre – og viser at vi bare skal tilbe Herren som skaper.
Og etter en advarsel om hva som vil skje med dem som tilber «dyret og dets bilde»
(Åp 14,9), får man se Guds trofaste folk i vers 12.
LesÅp 14,12. Med sammenhengen i mente: hvordan gjør denne skildringen av
Guds trofaste folk det lettere å forstå hvorfor sabbaten er så viktig i endetiden?
Teksten lyder: «Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud
og troen på Jesus» (Åp 14,12). Vi har sett at sabbatsbudet inngår i Guds lov som det
fjerde av budene. Sabbaten peker på Gud som skaper og den som alene skal tilbes.
Det er ikke så rart at mange ser spørsmålet om «dyrets merke» som direkte knyttet
til spørsmålet om søndagshelligholdelse, en falsk «sabbat» som Bibelen ikke påbyr, i
motsetning til å holde det fjerde budet, som er befalt i Bibelen.
Betyr det at de som tilber Gud på søndag, har dyrets merke nå? Nei. Ifølge Åp
13,15 vil de som nekter å delta i denne falske tilbedelsen av dyret, bli drept. Det vil
til slutt bli et spørsmål om liv eller død. Vi har naturligvis ikke kommet så langt
ennå, og dyrets merke vil ikke bli gitt før denne siste testen kommer. Derfor har
ingen fått dyrets merke ennå.
Guds bud. Troen på Jesus. Hvorfor er dette viktige sider ved hva det vil si å være
en sann kristen?
Vi har sett at sabbaten har vært et tegn på Guds sanne folk gjennom historien, fra
Adam og Eva og på Israels tid. Vi ser det også i kirken i NT hos Jesus og apostlene,
og som et kjennetegn på Guds siste folk som «holder seg til Guds bud og troen på
Jesus» (Åp 14,12).
Sabbaten står sentralt i de ti bud. Skaperen ga den som et tegn eller segl på sin
autoritet. Den identifiserer ham ved navn: Herren din Gud. Den sier hvilket rike
han hersker over: «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem». Den peker også
på grunnlaget for Guds myndighet: «For på seks dager laget Herren himmelen og
jorden, … men den sjuende dagen hvilte han.»
NT sier at Jesus er den som har skapt alt (Joh 1,1–3; Kol 1,16; Hebr 1,1–2). Det
var Jesus som skapte vår verden på seks dager og hvilte på den syvende dagen.
Derfor er det svært megetsigende at Jesus ropte: «Det er fullbrakt!» da han hang på
korset fredag ettermiddag (Joh 19,30). Han hvilte på sabbaten etter å ha fullført sitt
skaperverk, og han hvilte i graven på sabbaten etter at han hadde fullført frelsen ved
å dø i vårt sted. Så sabbaten er dobbelt velsignet, først ved skapelsen og deretter som
et symbol for frelsen. Det er derfor Hebreerbrevet sier at den som tror, ved å hvile på
sabbaten, viser at han får «hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine» (Hebr
4,10). Sabbaten er et perfekt symbol på det at vi ikke kan frelse oss selv, at frelsen fra
først til sist er Kristi verk, som er gjort mulig ved troen (se Hebr 12,2).
Hvis sabbaten symboliserer hvile fra våre gjerninger, hva betyr det da å holde
søndag, og hvordan passer dette inn i Babels natur?
«Straks Guds folk får seglet i pannen – og det er ikke et synlig segl eller merke, men
en befestelse i sannheten, både intellektuelt og åndelig, slik at de ikke kan rokkes
– straks Guds folk er forseglet og forberedt på rystelsen, kommer den. Ja, den har
allerede begynt: Guds straffedommer er nå over landet, … så vi kan vite hva som
kommer.» – The Faith I Live By, side 285.
«Sabbaten blir den store lojalitetsprøven, for det er nettopp dette sannhetspunktet
striden gjelder. Når folk blir satt på den avgjørende prøven, blir det trukket en grense
mellom dem som tjener Gud og dem som ikke gjør det. Feiringen av den falske
sabbaten i samsvar med landets lov, men i strid med det fjerde bud, vil være en
lojalitetserklæring til den makten som er i opposisjon til Gud, mens helligholdelsen
av den sanne sabbaten i lydighet mot Guds bud vil være en lojalitetserklæring til
skaperen. Mens den ene gruppen godtar tegnet på troskap mot jordiske makter,
og dermed tar «dyrets merke», velger den andre gruppen lojalitetstegnet på Guds
autoritet og får dermed ’Guds segl’.» – Alfa og Omega, bind 8, side 109–110 [GC
605].
Forslag til samtale
Hvordan kan vi vise andre sannheten om dyrets merke og Guds segl uten å
skape unødige konflikter? For eksempel: Hvorfor må vi understreke at ingen
har dyrets merke nå?
Hva er sammenhengen mellom sabbaten og beseglingen av Den hellige ånd?
Tenk på forestillingen ovenfor om beseglingen som «en grunnfestelse i sannheten,
både intellektuelt og åndelig» Hva vil det si?
Snakk om kjennetegnene på det åndelige Babylon, dets verdier og metoder.
Hvordan skiller de seg fra Guds rikes verdier? Hvordan kan noen av Babylons
verdier snike seg inn i vår kirke her og nå? Hvordan kan vi lære å se hva de er
og forsøke å håndtere dem, men på en kristen måte, som avspeiler Guds rikes
verdier?
En dag fikk Clifford Long et håndskrevet brev med
tilbud om bibelbrevkurs. Clifford og Cathy Long
hadde fundert på å finne en menighet å gå i. Men hvilken?
”Det var mye som ikke stemte,” sa Clifford. Men så
fikk han brevkurset. Han tok med brevene på jobb, han
arbeidet nattskift ved et kullkraftverk og hadde en del
dødtid.
”Jeg likte brevene, og arbeidet meg raskt gjennom
dem,” sa han. Han var særlig nysgjerrig på spørsmålet om sabbaten. Da han var barn, hadde faren
hans sådd tvil om søndagen. Det hadde han ikke glemt.
Da bibelstudiet tok opp sabbaten, begynte han å forstå, sa han. Han skjønte at Gud hadde innstiftet
sabbaten ved skapelsen og aldri forandret den. Men hvorfor holdt så mange kristne søndag?
Han tok det ene kurset etter det andre.
I 2015 ble kraftverket stengt. Clifford måtte pensjonere seg tidlig, men nå fikk han mer tid til å
studere Bibelen, og sabbatsproblemer på jobben fikk han ikke.
På denne tiden fikk Clifford og Cathy treffe kvinnen bak bibelstudiene, Delcie Knicely. De ble
gode venner, og i oktober 2015 inviterte Delcie dem til en møteserie hun holdt i adventistkirken i
Bluefield. De gikk hver kveld. Der fikk de vite at Den katolske kirke hadde innført søndag og at
mange protestanter godtok endringen. Mange gode kristne tilber Gud på søndag fordi det er en
tradisjon, selv om det er mot Guds lov.
Møteserien førte til at to personer ble døpt – Clifford og Cathy. Denne møteserien var en av 35
som ble holdt i Vest-Virginia etter at man fikk en del av offeret 13. sabbat i 2015.
Clifford er glad for møtene og tilbudet om bibelstudier. ”Jeg vet det var Gud som sendte det.
Jeg var på leting etter en menighet å gå i, og så kom brevet!”
Han vil også at andre skal ta bibelbrevkurset. ”Man lærer en hel masse,” sier han. ”Disse brevkursene
bør få høyere prioritet.”