På pannen hennes sto skrevet et navn med hemmelig mening: «Babylon den
store, mor til horene og til alt som er motbydelig på jorden» (Åp 17,5).
Åpenbaringen er full av bilder og uttrykk fra GT. For eksempel forekommer navnet
Babylon seks ganger i boken. Men dette handler ikke om Nebukadnesars gamle
kongerike. Det ble borte lenge før. Nei, Johannes benyttet GT-bilder for å uttrykke
en sannhet. I dette tilfellet beskriver Babylon – som hadde vært en politisk og
religiøs stormakt som undertrykte Guds folk – nå de veldige religiøse og politiske
kreftene som vil prøve å gjøre det samme i endetiden.
Noe lignende gjelder ordet Harmageddon, som bare forekommer i Åpenbaringen,
men kommer av en hebraisk frase som synes å bety «Megiddo-fjellet», en
henvisning til et sted i det gamle Israel. Det finnes mange spekulasjoner omkring
Harmageddon, og mange speider etter et massivt militært slag som skal finne sted i
Megiddo, nær verdens ende.
I denne uken vil vi se på Babylon og Harmageddon. Vi skal prøve å finne ut hva
Bibelen mener med disse bildene.
LesÅp 14,8; Åp 16,19; Åp 17,5; Åp 18,2.10.21, de seks versene om Babylon i Åpenbaringen.
Ha det GT sier om Babylon i bakhodet: Hva sier disse tekstene om Babylon slik det
fremstilles i endetidens begivenheter?
Man har sagt at Bibelen er fortellingen om to byer, Jerusalem og Babylon. Jerusalem
sto for Guds by og hans paktfolk gjennom hele Bibelen (Sal 102,22; Jes 52,9; Jes 65,19;
Åp 3,12), og Babylon har stått for undertrykkelse, vold, falsk religion og opprør mot
Gud.
Tenk for eksempel på Babelstårnet (1 Mos 11,9). Det hebraiske ordet for «Babel»
er det samme som for kongeriket «Babylon». I 1 Pet 5,13 sender Peter hilsener fra
kirken i «Babylon». Dette oppfattes vanligvis ikke som ruinene etter det gamle
kongeriket som ligger i dagens Irak, men fra Roma, som snart skulle undertrykke
kirken. Dette er interessant i lys av Åpenbaringen og Romas rolle i boken.
LesÅp 14,8 og Åp 18,3. Hva avslører disse versene om Babylons onde innflytelse på
verden og på Guds folk?
Det er ingen tvil om at den makten som Babylon representerer i Åpenbaringen, er
veldig fordervet, og har en negativ innflytelse på hele verden, mer eller mindre.
Uttrykket «vredens vin fra sitt horeri» (Åp 14,8) er en klar henvisning til falsk lære
og korrupsjon og resultatet av dette. Babylon er en ond makt som har spredt seg til
«alle folkeslag» (Åp 18,3). Derfor må alle passe på at ikke også de blir fordervet.
Se deg rundt i verden i dag: korrupsjon, forvirring, undertrykkelse. Hva burde
dette si oss om behovet for å være forankret i Jesus og i hans ord?
Babylons innflytelse har vært nedbrytende og vidtrekkende, men Åpenbaringen sier
at den skal ta slutt.
LesÅp 18,1–10. Hva sier disse versene om «Babylon den store»?
Den andre engelens budskap (Åp 14,8) om Babel gjentas her i Åp 18,2. Det er et
uttrykk for hvor korrupt denne institusjonen har blitt.
«Bibelen lærer at før Herrens komme vil Satan arbeide ’med stor makt og med
under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de
ikke ville elske sannheten så de kunne bli frelst.’ Derfor vil de tro ’en villfarelse som
gjør at de tror løgnen’ (2 Tess 2,9–11). Det er først når denne tilstanden er nådd og
foreningen av kirken med verden er fullført over hele kristenheten at Babels fall er
fullstendig. Forandringen skjer gradvis, og den fullstendige oppfyllelsen av Åp 14,8
ligger fremdeles i fremtiden.» – The Great Controversy, side 389, 390.
Bare Gud vet om den «fullstendige oppfyllelsen» har inntruffet. Men vi vet at
disse tekstene lærer at det åndelige Babylon en dag skal møte Guds dom over dens
store ondskap. «For syndene hennes har tårnet seg opp helt til himmelen, og Gud er
blitt minnet om all den uretten hun har gjort» (Åp 18,5). Dette uttrykket gjenspeiler
også det GT sier om det gamle Babylon (se Jer 51,9), og innebærer at dommens time
vil komme.
En kommende dom burde naturligvis ikke overraske noen. Det gamle Babylon sto
også under dom (se Dan 5). Skriften sier at alle en dag må svare for sine gjerninger,
også Babylon. Det er godt å vite at vi har en som taler vår sak i dommen (1 Joh 2,1;
Dan 7,22). Ellers ville det kanskje ikke gå så mye bedre med oss enn med Babylon.
Hvordan kan du finne trøst i løftet om at all den urett og ondskap som synes å gå
ustraffet nå, en dag skal få sin straff av Gud?
De fleste vet ikke stort om Åpenbaringen, men ett ord er innlemmet i populærkulturen:
Harmageddon (se Åp 16,16). Selv i en sekulær kultur betyr ordet en endelig
kamp hvor jordens skjebne henger i en tråd. Hollywood-filmen Armageddon handlet
om en gigantisk asteroide som kunne ødelegge jorden. Tanken om verdens ende er
ikke helt fremmed for verdslige mennesker, heller.
Mange ser kampen ved Harmageddon som en bokstavelig militær konflikt i
Midtøsten ved verdens ende. En versjon beskriver hvordan en 200 millioner mann
sterk hær fra Asia feier inn i Nord-Israel. Andre er opptatt av militære og politiske
konflikter i den delen av verden som de mener vil berede grunnen for det endelige
Harmageddon-slaget i Megiddo.
Men Bibelen tegner et annet bilde. Skriften skildrer Harmageddon som det endelige
klimaks, ikke mellom de uforlikte nasjoner, men mellom de to sidene i den
kosmiske konflikten. Kampen er religiøs, ikke økonomisk eller politisk, enda mange
økonomiske og politiske faktorer kan inngå i den.
LesÅp 16,12–16. Hva kan vi lære om Harmageddon her?
Legg merke til hvor mye symbolikk som er brukt. Ånder som frosker kommer ut av
dragens munn, den falske profets munn og dyrets munn (henvisninger til maktene i
Åp 13: den «falske profeten» her må være landdyret i Åp 13,11). Den store konflikten
ser vi også her: «demoniske ånder» (Åp 16,14) går til kamp «på Guds, Den allmektiges
store dag» (Åp 16,14). Uansett hvordan Harmageddon utspiller seg, blir det en
verdensomspennende konflikt mellom Kristi og Satans krefter. Dette er ikke noe
lokalt slag i Megiddo, like lite som Babylon i Åpenbaringen taler om hendelser i en
avkrok av våre dagers Irak.
Les Åp 16,15. Midt i alt dette oppmuntrer Jesus oss med evangeliet, både med
løftet om sitt komme og behovet av å være kledd i hans rettferdighet. Hvordan
hjelper dette oss å forstå hva slags åndelig kamp vi er innblandet i?
Hva er så dette Harmageddon-slaget? Navnet later til å bety «Megiddo-fjellet». Det
finnes ikke noe fjell i området som heter Megiddo. Men Karmelfjellet lå nærheten,
og forskere har oppfattet uttrykket Megiddo-fjellet som en henvisning til
Karmelfjellet.
Bibellesere har også sett på historien om Elia og Baal-profetene på Karmelfjellet
som et symbol, en type på det som skal utfolde seg i endens tid (Åp 13).
I går så vi at Åp 16,13, med sin henvisning til draken, dyret og den falske profeten,
viser tilbake til hendelser omtalt i Åp 13, den falske treenigheten som vi så i
den niende leksen.
Spørsmålsstillingen i Åp 13 begynner å nå et klimaks i vers 13 og 14, når det
andre dyret gjør overnaturlige ting og til og med lar «ild fra himmelen fare ned på
jorden, midt for øynene på folk» (Åp 13,13). Disse hendelsene fører da til den direkte
konfrontasjonen mellom Gud og Satan, mellom dem som tilber den sanne Gud og de
som dyrker «dyrets bilde» (Åp 13,14).
Les1 Kong 18,1–18. Hva skjer her som gjenspeiler noe av det som skal utfolde seg
i den siste tid, slik vi leser i Åpenbaringen?
På mange måter er det vi ser, en skildring av den store konflikten. Elia uttrykker
saken klart og tydelig: Folk har forlatt Guds lov og dyrker avguder (vers 18). Har
ikke dette alltid vært problemet, uansett hvordan denne ondskapen har blitt konkretisert
gjennom tidene? Vi tilber enten «ham som skapte himmelen og jorden,
hav og kilder» (Åp 14,7), eller vi tilber noe annet. Mange tilber dyret og dets bilde
i stedet for å tilbe Herren (Åp 13). Noen tredje vei finnes ikke. Vi er enten på Guds
side eller på Satans side. Så viktig er det som står på spill, både nå og i kampen
om Harmageddon, der forskjellen blir veldig tydelig, som vi skal se i historien om
Karmelfjellet.
Les1 Kong 18,18–40. Hva skjer, hvordan ender historien, og (uten å trekke parallellene
for langt) hvordan gjenspeiler denne historien det som skjer i stor skala når
den store konflikten topper seg i endetiden?
På Karmelfjellet sto kampen mellom Elia, Guds profet, og hundrevis av Baal-prester.
(Legg merke til at det onde er i overtall.) Det var en test på hvem som er den sanne
Gud: Han som skapte himmelen og jorden, eller Baal, en annen manifestasjon av
«draken» og et annet middel som han vil bedra verden med (Åp 12,9).
Prestene ba Baal om å sende ild for å brenne opp offeret deres. De ropte fra morgen
til middag. «Rop høyere! … Kanskje han sover» (1 Kong 18,27). Prestene hisset
seg opp. De skar seg med sverd til blodet rant. Slitne og medtatte ga de opp da det
ble kveld.
Elias offer ble dynket med vann tre ganger, og vannet rant i grøftene. Profeten ba
en enkel bønn til Gud, og ilden fra himmelen fortærte alt, også steinalteret og jorda
under. Den sanne Guds kraft i motsetning til Baal var ikke til å ta feil av.
LesÅp 16,13; Åp 19,20–21, og sammenlign disse tekstene med det som skjedde med
Baal-profetene. Hva ser vi?
En del er nok ukjent når det gjelder Harmageddon, men nå vet vi utfallet: Guds fiender
blir tilintetgjort, og Gud og hans hellige blir rettferdiggjort.
Les 1 Kor 15,1–2. Den umiddelbare sammenhengen er en annen enn
Harmageddon, men hva er Paulus’ poeng, og hvorfor er det så relevant for
oss i lys av fremtidens hendelser? Se også Åp 16,15, hvor sammenhengen er
Harmageddon. Hva sier disse tekstene oss når vi ser dem sammen?
«På flere steder i Harmageddon-fortellingens slag inntar de heslige skapningene og
de stygge hendelsene en tilbaketrukket rolle og vi får et glimt av en mer personlig
sannhet. En av dem er som sagt Åp 16,15: ’Se, jeg kommer som en tyv. Salig er
den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke må gå naken og vise sin skam.’
Dette verset står midt i det ene avsnittet i Bibelen som faktisk nevner Harmageddon.
Det minner om mange NT-tekster om personlig forberedelse for Jesu gjenkomst og
endetidsbegivenhetene.
En annen slik tekst er Åp 17,14: ’De skal føre krig mot Lammet. Men Lammet
skal seire over dem, for han er herrenes herre og kongenes konge – de som er med
ham, er kalte og utvalgte og trofaste’ (forfatterens oversettelse). Den store krigen
i endetiden samler en hær av mennesker. Deres mål er ikke først og fremst å tilintetgjøre
andre med våpen, men å være trofaste mot Guds kall og utvelgelse. Dette
er en annen slags kamp enn dem som nasjoner og opprørere fortsatt kjemper i dag.
Som jeg har sagt flere ganger: Slaget om Harmageddon er en kamp om sinnet. Det er
også en kamp om hjertet – et kall til inderlig troskap mot Lammet som ble drept (Åp 5,9.10.12; Åp 13,8).» – Jon Paulien: Armageddon at the Door (Hagerstown, Md., 2008),
side 193.
Forslag til samtale
Hvordan kan du hjelpe noen som tror at mange av hendelsene som er skildret
i Åpenbaringen, vil finne sted på de stedene som er nevnt? Hva kan hjelpe
dem å innse hvorfor dette er å misforstå teksten?
Vi har sett at Babylons innflytelse når hele verden. Hva er noen av Babels
læresetninger, og hvordan kan vi lære å forstå hva disse læresetningene er
og hvordan vi kan unngå dem?
Sitatet fra Ellen G. White på mandag sier: «Det er først når … foreningen av
kirken med verden er fullført over hele kristenheten at Babels fall er
fullstendig.» Tenk på uttrykket «foreningen av kirken med verden». Hva er advarselen
til oss?
David var en av de 28 guttene ved Holbrook Seventh-day Adventist Indian School. En kveld
ville han gå en måneskinnstur. Internatleder Pierre ble med. Han visste ikke annet om
17-åringen enn at han hadde tilhørt en gategjeng i hovedstaden Phoenix. Moren hadde sendt ham
til internatskolen fordi hun fryktet for hans liv.
De gikk tause sammen en stund i måneskinnet. De satte seg ved en kløft og snakket om nattehimmelen.
Plutselig sa David: ”Djevlene snakker til meg noen ganger. Iblant sier de jeg skal
skade noen eller gjøre ting jeg ikke har lyst til.”
”Hvorfor det?” spurte Pierre.
”Vet ikke, men det er verre her.” Pierre foreslo at de skulle be. Han bøyde hodet og ba. Så sa
han ”Jeg tror jeg vet hvorfor de er verre her?”
”Hvorfor da?” ville David vite. ”Fordi det bare var dem før. Men her har du kontakt med Jesus
og det gode. Djevelen liker ikke det.”
David tidde. Så sa han: ”Jeg forstår meg ikke på kirken. Det er så mye tvang. Dere må høre på
taler og gjøre ting.”
”Si meg hvordan det var i gjengen,” sa Pierre.
”Det var fantastisk! Vi var som en familie. Vi så ikke lederen, men han ga ordrer, og vi fulgte
dem. Vi var en familie.”
”Det forstår jeg,” sa Pierre og smilte. ”Dette er en kirke. Kirken er en familie. Men i stedet for
ondskap, gjør vi godt.”
David skjønte og begynte å gråte. Pierre hadde ikke trodd at han kunne gråte, men tårene rant.
”Gud vil ikke ha meg,” sa David. ”Det vet du ikke, du kjenner ham jo ikke,” sa Pierre.
”Men jeg har drept, og det har ingen av dere,” sa David.
Pierre fortalte David at Bibelen var full av mordere som Gud hadde tilgitt. ”Bibelen ville vært
en tynn bok uten morderne. Gud elsker dem også,” sa Pierre.
”Dessuten hender det at djevlene tar kontroll over meg, jeg rister, og fråden står om munnen.
Jeg kan ikke stoppe det,” sa David.
”Det er derfor vi er her på Holbrook,” sa Pierre. ”Gud er her, og Satan har ikke makten her.
Hvis du føler at noe ondt kommer, kan vi be for deg og kjempe sammen med deg.”
Pierre ba med David igjen. Så gikk de tilbake til internatet.
Pierre vet ikke om David har tatt imot Jesus. Han vendte tilbake til Phoenix og gatene. Men
Pierre er glad for at de fikk denne måneskinnsturen sammen.
”De 65 elevene kommer og går, kanskje er de ikke her i morgen. Men vi stoler på at Gud vil
velsigne de frøene vi sår.” En del av offeret 13. sabbat vil bidra til ny gymsal og kafeteria i det 72
år gamle anlegget. Takk for gavene.