Kongen tok til orde og sa til Daniel: Sannelig, deres gud er gud over alle guder
og herre over alle konger. Han åpenbarer mysterier, siden du har greid å åpenbare
dette mysteriet ().
Herren hadde store planer for det gamle Israel. «Dere skal være et kongerike av prester
og et hellig folk for meg» (). Denne hellige nasjonen skulle være hans
vitnesbyrd for verden om at bare Jahve var Gud (se ; ). Dessverre levde
ikke nasjonen opp til sitt hellige kall. Til slutt ble den ført i fangenskap til Babylon.
Gud kunne bruke noen av jødene som sine vitner, til tross for det katastrofale
fangenskapet. Gjennom Daniel og hans tre medfanger ville han til en viss grad
oppnå det som han ikke fikk utrettet med Israel og Juda. Disse mennene var et slags
eksempel på hva Israel som nasjon skulle ha vært og gjort.
Ja, de levde langt fra de siste dager både i tid og sted. Men vi kan finne trekk og
egenskaper hos disse mennene som kan tjene som modeller for oss, et folk som ikke
bare lever i endetiden, men som er kalt til å være vitner om Gud for en verden som,
i likhet med hedningene ved hoffet i Babylon, ikke kjenner ham. Hva kan vi lære av
dem?
Den som er tro i smått, er også tro i stort, og den som er uredelig i smått, er også
uredelig i stort ().
Det er fort gjort å være «uredelig i smått». Problemet er ikke at det som er «smått»,
er så viktig. Det er det ikke. Det er derfor det er «smått». De fleste av oss vet av egen
eller andres erfaring at problemet er at det første kompromisset fører til det neste, og
så til stadig flere, til vi blir «uredelig i stort» også.
Med dette i bakhodet går vi til
Dan 1
og den første fortellingen om de fire judeernes
opplevelser i det babylonske fangenskapet.
Les . Hvordan er den holdningen som Daniel, Hananja, Mishael og Asarja
inntok et bilde på hva Israel burde ha vært for folkeslagene? Se også ;
.
Teksten sier ikke uttrykkelig at de var «ti ganger visere» enn alle andre ()
takket være kostholdet, men sammenhengen er tydelig nok. Kapitlet sier også at Gud
ga dem denne kunnskapen og visdommen. Herren var altså i stand til å arbeide med
dem på grunn av deres trofasthet mot ham når de nektet å spise Babylons urene mat.
De var lydige, og Gud velsignet deres lydighet. Ville ikke Gud ha gjort noe lignende
for det gamle Israel som et folk hvis de hadde fulgt Bibelens lære like flittig og
trofast som disse fire ungdommene? Selvsagt. Og vil han ikke også gjøre det for oss i
dag, i de siste dager, hvis vi er trofaste?
Siden vi har fått så mye lys og sannhet, må vi stille oss spørsmålet: Har vi vært
trofaste og lydige mot det vi har fått? Og hvordan kan hver enkelt av oss innta
standpunkter som gjør oss til mektige vitner for Gud?
har hjulpet utallige mennesker til å tro på Bibelens Gud. Det gir gode
fornuftsbeviser, ikke bare for Guds eksistens, men for hans forutviten. Kapitlets
åpenbaring om Guds forutviten beviser hans eksistens.
Les . Hvordan gir kapitlet et overbevisende bevis for Guds eksistens?
Hvordan er dagens Europa skildret i boken (). Hvordan kunne en som
levde for 26 århundrer siden, ha gitt en så nøyaktig beskrivelse av situasjonen uten
at Gud hadde vist ham det?
Daniel ga Gud hele æren for det som ble åpenbart for ham. Han kunne ha skrytt av
at hans velkjente visdom og forstand gjorde at han kjente kongens drøm og kunne
tolke den! Men Daniel visste bedre. De bønnene han og de andre ba (),
viste deres avhengighet av Gud. Ellers ville de ha omkommet sammen med resten av
vismennene.
Senere minnet Daniel kongen om at ingen av hans profesjonelle vismenn, åndemanere
eller trollmenn kunne fortelle drømmen. Men Gud i himmelen kan avsløre
mysterier fordi han er den eneste sanne Gud.
Med sin ydmykhet og avhengighet av Gud var Daniel i stand til å være et godt
vitne. Og hvis han viste ydmykhet den gang, burde vel vi være enda mer ydmyke i
dag? Vi har jo en åpenbaring av frelsesplanen som Daniel ikke forsto, og hvis noe
skulle kunne gjøre oss ydmyke, må det vel være Jesu offer på korset.
Hva burde korset lære oss om ydmykhet? Hva sier det, ikke bare om vår egen
syndighet, men også om vår avhengighet av Gud for å bli frelst? Tenk på hvor du
ville være uten korset. Hva kan du rose deg av, annet enn korset? Se .
Man har lenge vært klar over sammenhengen mellom Dan 3 (historien om de tre
hebreerne på Dura-sletta) og , med skildringen av forfølgelsen av Guds folk,
både i tidligere og i de siste tider.
Sammenlign med . Hva er likt i de to avsnittene?
Begge steder står spørsmålet om tilbedelse sentralt, påtvunget tilbedelse. Tidens
politiske maktapparat krever en tilbedelse som bare Herren har rett på.
Les . Hva kan historien lære oss, ikke bare om hva vi skal oppleve i
de siste dager, men også hvordan vi skal håndtere det som kommer?
Nebukadnesar var verdens mektigste leder. Han spottet dem og deres Gud: «Finnes
det da noen gud som kan berge dere fra min hånd?» Det fant han snart ut, for senere
sa han: «Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som har sendt sin
engel og berget sine tjenere. De satte sin lit til ham og trosset kongens befaling. De
våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen» ().
Da kongen så mirakelet, var han overbevist om at det var noe spesielt med den
Gud disse menneskene tilba.
Men tenk om de ikke var blitt fridd fra flammene. De visste jo at det var en mulighet
(). Hvorfor ville de likevel ha gjort rett i ikke å adlyde kongen, selv
om det betydde at de ville bli levende brent? Denne historien er et vitnesbyrd om
deres tro og vilje til å stå for sin overbevisning, koste hva det koste ville.
Hvordan kan vi være sikre på at vi vil være like trofaste som dem når spørsmålet
om tilbedelsen oppstår i de siste dager? Hva får oss til å tro at vi vil være trofaste
i noe så stort som den siste krisen, hvis vi ikke er trofaste i det som er «smått»?
sluttet med at Nebukadnesar erkjente den sanne Guds eksistens og makt.
Men kunnskap om Gud og hans myndighet er ikke det samme som å ha opplevd
den nye fødsel, som Jesus sa var avgjørende for frelse (se ). Mannen
Nebukadnesar var alt annet enn omvendt.
Les . Hva var hans problem? Se også ; ; .
Men kapitlet slutter med at Nebukadnesar forsto at all sann makt finnes i Gud, og
uten Gud er han ingenting.
«Den en gang stolte monarken var blitt et ydmykt Guds barn. Den tyranniske
herskeren ble en vis og medfølende konge. Han hadde trosset og foraktet himmelens
Gud, men nå anerkjente han Den høyestes makt og gjorde sitt beste for å fremme
respekt for Jahve og hans folks lykke. Han som er kongenes konge og herrenes
herre, hadde irettesatt Nebukadnesar. Kongen hadde endelig lært den leksen som
alle herskere må lære – at sann storhet består i sann godhet. Han aksepterte Jahve
som den levende Gud og sa: ‘Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens
konge. For alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som
er hovmodige i sin ferd.’» – Prophets and Kings, side 521.
Les . Hvilke sannheter om Gud ga Nebukadnesar også uttrykk for?
ender med at en hedning anerkjenner den «hebraiske» Guds autoritet, herredømme
og makt. Denne scenen er en forløper for det som skjedde i den første
menighet. Jøder vitnet, og Gud viste sin kraft. Da lærte hedningene sannheten om
Herren og begynte å forkynne den for verden.
Les . Når vi prøver å forestille oss begivenhetene i den siste tid, tenker vi
gjerne på dødsstraff, tilbedelse og forfølgelse. Hva sier Jesus om andre ting som
forbereder mennesker for endetiden?
1. Hva forteller om Daniels karakter? Hva kan disse versene lære oss om
hvordan vi blir oppfattet?
2. Hvilke paralleller i dette kapitlet knytter an til den siste tids begivenheter slik de
er skildret i Åpenbaringen? Se ; ; .
3. Tenk deg i Daniels sted i denne situasjonen. Hvilken begrunnelse eller hvilket
argument kunne han ha brukt for ikke å be? Altså: Hvordan kunne han ha rettferdiggjort
å ikke gjøre det han gjorde og dermed slippe å bli kastet i løvehulen?
4. Hvorfor tror du at Daniel fortsatte å be som han alltid hadde gjort, selv om det
ikke var nødvendig?
5. Hva sa kong Dareios () allerede før Daniel ble kastet i løvehulen som
viste at han kjente til hvor mektig Daniels Gud var? Hva sier han som avslører hva
Daniel har fortalt kongen om den Gud som han tilbad og tjente?
«Idet vi nærmer oss slutten på denne verdens historie, bør vi være spesielt
oppmerksomme på Daniels profetier, fordi de særlig angår vår tid. De må ses i
sammenheng med den siste boken i Det nye testamentet.
Satan har fått mange til å tro at det ikke er mulig å forstå de profetiske deler av
Daniels bok og Johannes’ åpenbaring. Men der er et klart løfte om en spesiell velsignelse
ved å studere disse profetiske bøkene. Om Daniels syner som gjaldt de siste
dager, ble det sagt at ingen av de ugudelige skulle skjønne noe. «Men de forstandige
skal forstå.» [] Med tanke på den åpenbaring som Kristus gav Johannes
som veiledning for Guds folk ned gjennom tidene, ble dette løftet gitt: «Salig er den
som leser ordene i denne profeti, og de som hører dem og tar vare på det som der står
skrevet. .» – Alfa og Omega, bind 3, side 285–6 [].
Vi pleier gjerne å lese Daniels bok i lys av nasjoners vekst og fall, dommen (; ; ) og Guds folks endelige befrielse i trengselstiden (). Men
denne uken så vi at boken også har eksempler på hva det vil si å være forberedt på
prøvelser og forfølgelse når de måtte komme. I den forstand har disse historiene
viktige budskaper til oss i de siste dager. Sant nok, det kan være godt å kjenne til
«dyrets merke» og «trengselstiden» og kommende forfølgelser. Men hvis vi ikke har
hatt den erfaringen med Gud som vi trenger, vil all denne kunnskapen bare fordømme
oss. Mer enn noe annet trenger vi den opplevelsen av å bli «født på ny» som
Daniel og de andre hadde.
Forslag til samtale
Les Daniels bønn i kapittel . Hvordan viser denne bønnen at Daniel
forsto hva nåde er og at Gud elsker oss og frir oss ut av sin egen nåde og ikke
på grunn av vår godhet eller fortjeneste? Hvorfor er det så viktig ikke bare å
forstå, men å oppleve dette?
Snakk sammen om de utfordringene som de tre hebreerne () og
Daniel () sto overfor da deres religiøse praksis ble truet av politiske
myndigheter. Hvilke likheter finner du i de to fortellingene? Hvilke forskjeller?
Og hva kan de si oss om hvordan vi kan være gode vitner ved å være trofaste?
Hva betyr det å være «født på ny»? Hvorfor sa Jesus at vi «må bli født på ny»?
().
Ebeye er en øy i Mikronesia der det var 12 000 innbyggere i 1980, da Adventistkirken påtok
seg å drive sykehuset der jeg var sykepleier. Min mann var øyas politimester, og vi var en
betydelig jordeier på øya.
Adventistkirken drev sykehuset i fire år. Oversykepleier Jerry Whitland ba min mann og meg
med på bibelstudier. Og min fetter Tommy Kilma, som var adventistpastor, ville starte kirke og
skole. Min mann og andre stammeledere lot ham bruke en av våre bygninger som skole. Det var
et gammelt dansested og bingolokale, og ble nå til barnehage og skole fra høsten 1980.
Før kirken kunne bruke skolen til møter, holdt vi gudstjenester hjemme hos oss. Vi fortsatte
med bibelstudier i tre år. Det ble en kamp. Jeg var fra et strengt hjem, og far ledet forsamlingen på
Namu når pastoren var borte. Men min mann og jeg ble døpt i 1983 og var de første adventistene
på Ebeye.
Far likte det ikke. En søndag jeg vasket klær, sa han: ”Hva er det med deg? Bryter du budet og
arbeider på søndag?” Jeg åpnet min bibel og leste for ham fra og . Etter det
sa han ikke et vondt ord om at jeg holdt sabbat. Han skiftet ikke mening, men han skjønte at jeg
hadde funnet sabbatens Herre.
Skolen på Ebeye vokste fort. I 1987 flyttet den til en større bygning, et tidligere varehus som
familien vår eide. Der ble pensumet utvidet til å dekke førskole til 12. klasse.
Folk har sagt at jeg alltid smiler. Jeg har hatt mine prøvelser, men når veien er stengt, åpner
Gud en ny. I 1987 måtte min mann flys til Hawaii til hastebehandling for lungeabscess. Det så
ikke lovende ut. Men vi ba, og min mann forlot sykehuset fem dager senere, i god helse. Han
døde i 2017, 67 år gammel.
Noen år senere fikk en av mine nevøer en sønn. Hodet vokste og vokste. Han måtte sendes til
Hawaii. Han hadde væske i hodet, sa legene.
Da flyet landet i Honolulu kl. 03, sa jeg: ”La oss be først”. Vi ba i flyet og igjen mens vi ventet
på sykehuset. Legen fant ingen væske. Hodet hadde normal størrelse igjen. Han var helbredet!
Jeg tror på bønnens makt. Gud får meg til å smile. Jeg gir ham alt, og han vil gi meg alt.
Nojab Lemari er pensjonert fra stillingen som oversøster ved sykehuset og en av støttene i menigheten i
Ebeye. En del av offeret 13. sabbat går til nødvendige utbedringer på den gamle skolen som hun og hennes
mann ga kirken i 1987.